Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv

Transkript

1 Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv Catrine Bangum, Ass. regiondirektør IMDi Øst

2 IMDis samfunnsoppdrag Fremme like muligheter og levekår i et mangfoldig samfunn. Styrke innvandreres og deres barns muligheter til å delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv. 2

3 Strategi: Mangfold er hverdagen Samarbeid med kommuner Samarbeid med sektormyndigheter Utvikling av IMDi som kompetansesenter

4 Samarbeid med kommunene Styrke kommunene i deres arbeid med bosetting og kvalifisering av flyktninger og familiegjenforente. Bistå kommunene i samfunnsplanlegging og utvikling av tjenester og forvaltning for en mangfoldig befolkning. IMDi lykkes når kommunene lykkes 4

5 Samarbeid med sektormyndigheter Bidra til å styrke tiltak og tjenester på andre sektorers områder og bidra til at tiltakene i de ulike sektorene spiller sammen mot bedre integrering Bidra til å fremme samarbeidet mellom statlige sektormyndigheter for bedret koordinert innsats overfor kommunene. 5

6 Hvorfor er samordning mellom statlige aktører viktig på integreringsfeltet? Tiltak og tjenester knyttet til bolig, kvalifisering og sysselsetting, helse, barn og unge og familien henger nært sammen og må spille sammen for å få til god integrering Flyktninger og innvandrere er overrepresentert i fattigdomsgruppa og i gruppa med dårlige levekår God integrering gir gode levekår 6

7 Bolig Bolig og boligsosiale tiltak er grunnpilaren i en god integrerings- og levekårspolitikk Bolig er arena for identitetsbygging, trygghet, stabilitet, ankerpunkt for deltaking i samfunnet Å bo trygt er et viktig utgangspunkt for å lykkes i utdanning og arbeid og gi gode oppvekst vilkår for barn 7

8 Bolig for velferd Strategien Bolig for velferd er viktig for å møte boligbehovene som økt innvandring medfører, både økt arbeidsinnvandring og økt antall flyktninger Personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant vanskeligstilte på boligmarkedet. Ifølge SSB var det i personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet av disse har innvandrerbakgrunn Årsskifte 2014/2015 var det ca 5000 bosettingsklare flyktninger i mottak. Trenger kommune og bolig Aktiv bruk av Husbankens virkemidler (startlån, tilskudd til utleieboliger etc. ) 8

9 Bolig for velferd - flyktninger Husbanken og IMDi skal sammen synliggjøre hvordan de boligsosiale virkemidlene og tilskuddsordningene kan støtte opp om kommunale strategier for å bosette flyktninger, både på kort og lang sikt Legge til rette for erfaringsutveksling mellom kommuner om framskaffelse av bolig til flyktninger Hvordan virkemidlene kan stimulerer til gode boligforhold for denne gruppa på lang sikt (ulike modeller for «fra leie til eie»). Kommunen bør etter kort tid legge en plan for å bidra til boligkarriere innen 3-5 år. I introprogrammet bør bolig og boligkarriere tas opp 9

10 Bolig for velferd - flyktninger Integreringstilskuddet skal dekke en rekke utgifter, også utgifter knyttet til bolig og tjenester knyttet til boligadministrasjon. Tilskuddet kan støtte opp under en langsiktig og helhetlig boligplanlegging for flyktninggruppa 10

11 Bolig for velferd Øke den samlede måloppnåelsen i velferdspolitikken gjennom en mer samordnet innsats overfor vanskeligstilte på boligmarkedet og gi et mer helhetlig bolig- og tjenestetilbud til brukerne. Samfunnsplanlegging, inkludert arealplanlegging, er et viktig virkemiddel for å hindre sosial ulikhet gjennom planlegging av boområder og gode bomiljø Samordning av tilskuddsordninger. IMDis kommunale utviklingsmidler kan sees i sammenheng med Husbanken sitt bostedssosiale kompetansetilskudd slik at kvalifiserings- og boligperspektivet sees i sammenheng. Prosjekt i Midt-Norge. 11

12 Bolig for velferd Ikke flere enkelttiltak og små prosjekter, men spre kunnskap for å fremme helhetlig innsats, planlegging og styring Staten som medspiller overfor kommunene 12

13 Samordning - utfordringer Kommunene opplever statlige styringssignaler innenfor de ulike sektorene som ofte er i motstrid med hverandre eller ikke bygger opp under hverandre Ulike etater forhold seg til ulike mål, resultatkrav og styringsparametere som ikke nødvendigvis trekker i samme retning Kommunene må forholde seg til ulike direktorat; ulike satsinger, avtaler og ha dialog med mange statlige aktører Mange ulike tilskuddsordninger som ikke sees i sammenheng, men som alle skal bygge opp under bedrede levekår 13

14 Samordning utfordringer Er det gode nok tilbakemeldinger fra kommunen til staten om hvor skoen trykker? Hvor er det behov for samordning? Hva er handlingsrommet til kommunene innenfor de statlige retningslinjer og styringssignaler man får? Hvordan kan statlige virkemidler støtte opp under det kommunale arbeidet/tjenestene? 14

15 Eksempler på statlig samordning: Bolig for velferd Områdesatsinger 0-24 samarbeidet Østfoldprosjektet 15

16 16 Eksempel Bolig for velferd - tiltaksplan 2015 Eksempel på tiltak: Integrere strategien i det enkelte direktorats arbeid Regional forankring Utvikle konkrete målsettinger for strategiperioden (resultatmål) Etablere læringsprosjekter (boligkarrierer for flyktninger) Samordning av statlige tilskudd fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, helsedirektoratet og Husbanken knyttet til oppfølging i bolig

17 Eksempel Groruddalssatsingen Groruddalssatsingen er det største samlede miljø- og levekårsløft i Norge Programområde 4 største program i satsingen med ca. 45 % av de totale bevilgningene: Levekår, skole, oppvekst, kultur og nærmiljø Gjensidig avhengighet mellom sektorene, tiltakene skal sees i sammenheng med hverandre, bygge opp under hverandre og være utformet slik at de bidrar positivt til hverandres måloppnåelse. Folkehelseinfo og utvikling av turstier Gratis kjernetid 17

18 Grorudalssatsingen Statlig koordineringsgruppe: Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Husbanken, NAV Oslo, Kommunal og moderniseringsdepartementet og IMDi (leder) Målet er økt koordinering av tiltak mellom statlige aktører, tiltak skal bygge opp under hverandre Sikre erfaringsutveksling mellom statlige aktører Bidra med felles kunnskapsutvikling 18

19 Grorudalssatsingen erfaringer Viktig med felles forståelse av hverandres mål, virkelighet og virkemiddel Tiltaksutvikling på tvers av sektorer krever gode rammer og rutiner for tverrfaglige diskusjoner. Gode tverrsektorielle forum og enighet om hvordan de skal brukes Felles satsingsforslag og felles kunnskapsutvikling Felles drøfting av innretningen av statlige midler og hvor de skal kanaliseres Koordineringsgruppen må ha et tydelig mandat 19

20 Groruddalssatsingen erfaringer Det ligger et innovasjonspotensial i arbeidsformen Områdesatsingar kan fungere som piloter i tjeneste og politikkutvikling Arbeidsmetoden har overføringsverdi til annet velferdspolitisk arbeid 20

21 0-24 samarbeid om økt gjennomføring i videregående skole Samarbeidsgruppe i regi av Utdanningsdirektoratet der sentrale direktorater deltar Felles oppdrag til alle direktoratene Jobber med felles mål, felles satsinger og styringssignaler etc. Gjennomgang av tiltak, behov for endringer og prioritering av disse Jobber sammen om fellestekst i tildelingsbrev til sentrale aktører 21

22 Bosettingsprosjektet hos fylkesmannen i Østfold 22 Fylkesmannen bidrar til økt bosetting Forutsetning for bosetting er bolig og god kvalifisering og integrering Prosjektorganisering; aktører fra mange sektorer Nettverk mellom alle kommuner Fylkesmannen har mange fora med kommunene, i disse fora kan de samordne deltakelse av ulike aktører (møter med rådmenn og ordførere, NAV ledere etc.) Samordning av tilskudd; Jobbsjansen, KUM, fattigdomsmidler fra fylkesmannen, boligsosiale midler fra Husbanken og AV dir midler til helhetlig oppfølging av familier med lavinntekt. Ser på felles vilkår, en kontaktperson, felles oppfølging? felles rapportering? Avtaler mellom flere statlige aktører (IMDi, NAV fylke og fylkesmannen)

23 Østfold Fylkesmannens som samordningsaktør; Statens øverste representant i fylke Har samordning i sitt mandat De har brede samarbeidsflater både mot kommuner og statlige aktører på regionalt plan De har legitimitet og kunnskap 23

24 Hva er viktig? Bevissthet om gjensidig avhengighet for å nå felles mål f.eks bedre levekår Forutsigbare rammer for samarbeidet; avklaring av ansvar, roller og oppgaver i samarbeidet Representanter må ha et klart mandat og god kommunikasjon med egen linjeorganisasjon forankring Felles fora for utvikling av felles virkelighetsoppfatning, mål, satsinger og rapporteringer, og fora for fag- og tjenesteutvikling 24