Oppdrag kommunereform 16. April 2015 v/fylkesmann Lodve Solholm Eks: Ungdomspanelet i Møre og Romsdal på besøk hos statsråd Jan Tore Sanner
Felles kommunedag for Aukra og Midsund Tema Kommunereforma - kort status fram til i dag Framleis generalistkommunar? Ny oppgåver til kommunane vil Aukra og Midsund kunne verta tilstrekkeleg robust kommune? Litt info frå Fylkesmannen
Smøla KOMMUNEREFORMA kort status Oppsummert Stor politisk aktivitet Involvering av innbyggjarane Ungdomen blir teken med Fylkesmannen har gjeve tilskudd til alle kommunar Surnadal
ommunestyremøte på Tingvoll 12. feb. Møte i Averøy 23. mars Møte i Averøy 23. mrs Møte i Tenketanken 25. feb.
1964 Skole, skatt, sosial- trygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. Kvifor kommunereform? 2015 Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kommunereform- mål Gode og likeverdig tenester Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati 6 Trygg framtid for folk og natur
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Stortingets oppdrag til kommunene Fleirtallet understrekar at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar innan fristen våren 2016 Fleirtallet vil understreke at det er et utredningsansvar for alle kommuner Kommunen må leggje opp til ein prosess for å skape eigarskap og engasjement både politisk og internt hos sine arbeidstakarar Innbyggjarane skal høyrast anten gjennom folkeavrøysting, høringsmøter eller spørreunderundersøkinar Forankring skape innsikt og oversikt Trygg framtid for folk og natur
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Lokal milepælsplan i Møre og Romsdal Fase 1 Høst 2014 Oppstartsfase Fase 2 V-2015, H- 2015 Utgreiingsfase Fase 3 Vår 2016 Vedtaksfase Trygg framtid for folk og natur
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Status i Fase 1 35 kommunar har fatta vedtak om prosess fram til vedtak før 01.07. 2016 Skjønsmidlar: Kr. 200 000 kr.500 000 til dei tre størst bykommunane Regionråda skal bistå kommunane Skjønsmidlar: 1 mill til ROR og ORKide 2 mill til Sunnmøre regionråd Kontaktpersonar er på plass i alle kommunar Trygg framtid for folk og natur
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fase 2 - Utgreiingsfase Del 1: Våren 2015 (før valet) Kartlegging av kommunen sitt utfordringsbilete bruke ulike verktøy regionråda FM -FK Involvering av innbyggjarar Nabopratar Undervegsrapport frå kommunane 01.07.2015 Del 2: Hausten 2015 (Etter valet) Nytt K-styre i okt/nov. Folkevaltopplæring med ekstra fokus på kommunereforma KS i samarbeid m/fm Fortsette prosessen etter prosjektplan Trygg framtid for folk og natur
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fase 3 - Vedtaksfase I løpet av 1. tertial 2016 skal alle kommunestyre handsame ei sak om sammenslåing av kommunar Frist for innsending av vedtaket til FM: 1.7.2016 Hausten 2016: Fylkesmannen oppsummerar vedtaka frå 36 kommunar og sender over til KMD innan 31.12.2016 Trygg framtid for folk og natur
Generalistkommune Fordelar Einskapleg oppgåvefordeling bidreg til likeverdig lokalt sjølstyre Oversiktleg offentleg forvaltning Låge prosesskostnader Kan bidra til mindre sektorisering samanlikna med eit system med meir differensiering Enklare å utforme eit einskapleg overføringssystem og lovgrunnlag Ulempe/utfordringar Demografiske endringar og endring i oppgåver og krav Ujamn kvalitet på offentleg teneste som følge av store ulikeheiter i kompetanse og lokale ressursar Likeverd i tenester blir sett på prøve Låg kostnadseffektivitet pga dårleg utnytting av stordriftsfordelar Små kommunar kan bremse det kommunale ansvaret til større kommunar (dette vil auke over tid (jf større vekst i sentrale område)
Departementets vurdering Generalistkommunesystemet skal vere hovudmodellen for kommunesektoren Større bykommunar kan likevel få ansvaret for blant anna vidaregåande opplæring og kollektivtransport. Føresetnad: Storkommunen må vere i stand til å løyse oppgåva; kompetanse, kapasitet og utgjere eit geografisk funksjonelt område Liknande oppgåver i kommunane utafor storkommunen må kunne handterast på ein likeverdig måte
Delrapport fra ekspertutvalget Kriterier for god kommunestruktur Mars 2014 Delrapport 1 Sluttrapport
Kriterier for å ivareta oppgåveløysinga på ein god måte (Ekspertutvalet la til grunn i si utgreiing) 1. Tilstrekkeleg kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkeleg distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområde 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10.Lokal identitet
Ekspertutvalet 1. Kommunane bør ha minst 15 000 til 20 000 innbyggjarar for å sikre god oppgåveløysing 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområde 3. Staten bør redusera detaljstyringa og ordningar for politisk deltaking bør vidareutviklast for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer
Nye oppgåver til kommunane Meld. St. 14 (2014 2015) Melding til Stortinget Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Velferd Tannhelse Rehabilitering Basishjelpemiddel Forsøk DPS Barnevern Familievern Bustadtilskot Varig tilrettelagt arbeid Arbeids- og utdanningsreiser Finansiering pasienttransport Lokal utvikling Tilskot til frivillig sentralar Forenkling av utmarksforvaltning Lokal nærings- og samfunnsutvikling Motorferdsel Større handlingsrom plan og byggesaker Tilskot nærings- og miljøtiltak skogbruk Tilskot beite, jordbruk og verdsarv Konsesjonsbehandling småkraftverk Løyve til enkeltutslepp, forureiningslov Naturforvaltning Andre oppgåver Vigsel rett for borgelege vigsler Notarialforretningar Godkjenning svømmeanlegg Sivile politioppgåver
Nye oppgåver til kommunane vil Aukra og Midsund kunne verta ein tilstrekkeleg robust ny kommune? Ein må sjå på mange forhold, eks; Demografisk utvikling/endring Oppgåver og krav til kommunen er under stadig endring Er det nok kompetanse og kapasitet? Er den nye kommunen eit funksjonelt arbeidsutviklingsområde? Kva slags arbeidsplassdekning får den nye kommunen? Inn- og utpendling, eks. i 2013: Aukra 26,4 % og Midsund 15,3 % utpendling til Molde Kva med ungdom; eks: Vidaregåande skole Helsetilbod Planarbeid Fritidstilbod Strukturar i samferdsle i dag og i framtida Osv osv
Under 10.000 Over 10.000 Gj. snitt rangering 201 172 Tal på kommunar 270 114
Kva med oppgåver i ein ny kommune beståande av Aukra og Midsund? Innbyggartal pr. 1.1. 2014: Aukra: 3377 og Midsund 2036 SUM: 5413 Utgreiing i regi av ROR v/telemarksforskning Er det noko å hente på å slå dei 2 kommunane saman til ein ny kommune? Jf. kriterier ekspertutvalet la til grunn for at kommunane skal kunne ivareta sin rolle som tenesteytar, myndeutøvar, samfunnsutviklar og skape ein demokratisk arena.
Litt info frå Fylkesmannen Prosjektmedarbeidar ungdom Brosjyre, posters, informasjonsavis Verktykasse
Prosjektmedarbeidar kommunereform spesielt retta mot ungdom Solveig Buvik Kjem frå Molde Aktiv i Ungdomspanelet i Møre og Romsdal Studerer jus første året i Oslo 20 % stilling - foreløpig i 6 månadar Hovudoppgåve hjå FM: Ungdomsrådene i alle kommunar Sjå film: https://m.youtube.com/watch?v=_1grcdieebe
Brosjyre, posters og informasjonsavis
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Trygg framtid for folk og natur
Kvar står min kommune og region i dag? Korleis skape mest positiv og ønska samfunnsutvikling dei neste 30 til 50 åra? Korleis er det her eg bur?