Bruk av transportmodeller i langsiktig planlegging

Bruk av transportmodeller i langsiktig planlegging Arne Stølan Jernbaneverket, Plan og utvikling Seminar om transportanalyser, 11.-12. april 2012

Hvorfor bruke transportmodeller? 1. Felles tilnærming til ulike prosjekter Begrenset rom for å utøve prosjektkjærlighet. Ikke alle liker det. 2. Vitenskapelig tilnærming Modellverktøy er basert på kjente teorier. Dette gir (en slags) trygghet og (en slags) transparens. 3. Håndtering av nettverkseffekter I et komplekst byområde er slike effekter vanskelige å håndtere intuitivt også for fagfolk

En modell er alltid en forenkling av virkeligheten Modell Hva er modellen best egnet til å gi svar på? Hvilke forenklinger må vi være særlig observante på?

Noen obs-punkter En modell er alltid basert på gårsdagens reisevaner RTM er basert på RVU 2001, NTM er basert på RVU 1997/98 Stedlige og kulturelle forhold kan bli visket ut i modellen (gjennomsnittsmodellens forbannelse) Kan avdekkes gjennom en verifisering mot telledata - hvis slike finnes Forhold blir konservert på dagens nivå Typisk nyttefunksjon: a 0 + (a tid *X tid ) + (a kostnad *X kostnad ) + dummyvariable Konserveres: Alt som ikke er med i variablene (er med, men konservert lik 2001) Forbausende få ganger blir det utarbeidet en kravspec for å klargjøre hva det er mulig å bruke verktøyet til ( Det er uansett det beste vi har )

Samspill mellom modellbruk og oppgave

Tre måter å bruke en modell på 1. Som fasit Resultatene aksepteres uten å bli drøftet. Det er uakseptabelt å korrigere resultatene. Vi diskuterte om vi skulle stole på modellen eller ikke. Til slutt vedtok vi å stole på den 2. Som rubberstamp Man plukker ut de resultatene som bekrefter eget ståsted, og retter all oppmerksomhet mot disse resultatene. 3. Som samtalepartner Gjør det mulig å finne ut av ting. Kan kreve at man må endre egne vurderinger ut fra ny kunnskap. Krever en iterativ tilnærming.

Framdriftsplan Modellen som fasit Modellen som rubberstamp Modellen som samtalepartner Revisjon av scenarioene Tid til modning og refleksjon? Mandat Arbeidsplan Bemanning Situasjon Scenarioer Transportanalyse Samf.øk analyse Rapport x2-3 Hvorfor beregnes dette? Hvorfor beregnes dette? Feil i modellen? Feil i modellene? Scenarioene leverer ikke? Scenarioene leverer ikke? x2? Å programmere inn riktig modellbruk er en viktig oppgave for prosjektleder. Obs: Feil modell (eller feil modellbruk) blir fort en tidstyv!

Plansituasjon bør påvirke modellbruk Enighet Mål Uenighet Enighet Virkemidler Uenighet Fritt etter Christensen et al

Plansituasjon bør påvirke modellbruk Enighet Mål Uenighet Virkemidler Enighet A Beregning B Forhandling Uenighet C Læring D Rydde i kaos Å komme til situasjon A er målet. Kanskje innretter vi oss litt for tidlig som om vi allerede er i situasjon A? Fritt etter Christensen et al

Modellbruk gir økt innsikt

Trafikk er som vann! Stenger vi ett sted, så dukker trafikken uansett bare opp igjen andre steder

Ta veksten kollektivt Å ta veksten kollektivt betyr at kollektivsystemet må ta alle nye bilreiser Kollektivsystemet klarer ikke det Det skjønner jo alle Bilvekst: 40 Bil: 100 Kollektiv: 20

Ta veksten kollektivt Å ta veksten kollektivt betyr at kollektivsystemet må ta alle nye bilreiser Kollektivsystemet klarer ikke det Det skjønner jo alle Hva er galt i dette resonnementet? Bil: 100 Bilvekst: 40 Kollektiv: 20

(Oslopakke 3 ga 30 prosent høyere takster i bomringen + et nytt betalingssnitt i vest)

Hva skjer når vi regulerer biltrafikken? Modellberegning av Lokalt forslag til Oslopakke 3: Antall bilreiser over betalingssnittene reduseres med 80.000 (- 7 %) per døgn i forhold til Referanse. Hvor sier modellen at det blir av disse? Oppmerksomhet: Ta veksten kollektivt Vekst kollektivt over betalingssnitt; 22 000 Vekst g/s over betalingssnitt; 1 000 Nye reisemål med bil; 21 000 Beregnet hovedvirkning: Mindre bilbruk og nye reisemål Bilturer som ikke lenger utføres; 36 000

Å ta veksten kollektivt Å ta veksten kollektivt betyr at kollektivsystemet må ta alle nye bilreiser Kollektivsystemet klarer ikke det Det skjønner jo alle Bil: 100 Hva er galt i dette resonnementet? Bilvekst: 40 Kollektiv: 20 Modellberegningene viser at Transportetterspørselen er ikke konstant : Noen bilreiser forsvinner : Noen bilreiser finner nye reisemål : Noen overføres til gang/sykkel : Noen overføres til kollektiv Under en tredel av bilreisene overføres til kollektivtransport Dette er viktig, da det også betyr at utfordringen er mer overkommelig enn det som alle skjønner

Den fordamper også! Trafikk er som vann!

Modellforsøk Oslo-området Hva skal til for å unngå biltrafikkvekst i Oslo og Akershus de neste 20 år?

Modellforsøk Oslo-området Vegutbyggingen fryses på nivå Referanse O3 (fullføring av Bjørvika og Økern) Kollektivtilbudet styrkes kraftig ( kast rutetabellen ) Parkering: Kostnader ved arbeidsplassparkering pålegges bruker, 50% økt parkeringsmotstand ellers Maksimalhastigheten på vegnettet settes til 60 km/t Det innføres flere betalingssnitt (tettere snitt, større område), med makspris 50 kr en veg = Klimapris

-5 % 15 % 14 % 21 % 26 % 32 % 30 % Resultater Trafikkarbeid døgn 2028 (kjtkm) Prosentvis endring fra dagens situasajon Ikke mulig å oppnå vesentlige endringer uten å regulere biltrafikken Referanse Parkering Hastighet Kollektiv Klimapris Alle Tiltak Alt kons

-5 % 15 % 14 % 21 % 26 % 32 % 30 % Resultater Oj: Reduksjon også fordi flere velger en kortere veg, dvs lokalvegene Trafikkarbeid døgn 2028 (kjtkm) Prosentvis endring fra dagens situasajon Ikke mulig å oppnå vesentlige endringer uten å regulere biltrafikken Referanse Parkering Hastighet Kollektiv Klimapris Alle Tiltak Alt kons Samspill: Hvis parkeringskostnad overføres til bruker, oppnås lite ved også å tidsdifferensiere trafikantbetalingen.

Modellbruk i et svært langsiktig tidsperspektiv

Utfordring: Skissere hvilke transportbehov som kan forventes i Oslo-området på svært lang sikt (2060) Kan lastes ned fra www.ntp.dep.no

Hva tenkte de i 1960 om framtiden? Massebilismen? Kvinners yrkesdeltakelse? Oljevirksomheten? Globaliseringen? Innvandringen? Klimaspørsmålet? Mobiltelefonen? Pc og internett? Terrorfrykt? Hva vil dukke opp de neste 50 år?

Fire tilnærmingsmåter til 50 års perspektivet 1. Framskrivinger Kan vi stole på fortiden? 2. Lytte til ekspertisen Hva kan vi bruke? 4. Gode eksempler Hva kan vi lære av andre? Karlsruhe: Trikker og kombibaner tvers gjennom byen med bedre punktlighet enn jernbanens stamlinjer også i rush! 3. Scenarier Hva kan skje? Få fram flere situasjoner Nyskapende Stat Marked Tradisjonell Nasjonal orientering Individualisme Internasjonal orientering Foto: Gustav Nielsen Kollektivisme

Hvilken hjelp fikk vi fra NTPs grunnprognose? Ingen utvikling av transportsystemet etter 2013. Kollektivsystemet betjener ikke nye utbyggingsområder. Alle bompenger er tatt vekk. Alle veger er køfrie. Vår vurdering: Dette er ikke en trendframskriving, men et trendbrudd!

Noen forventede utviklingstrekk (i tillegg til vekst) Befolkningen blir eldre og rikere Urbaniseringen fortsetter og forsterkes Økt samspill mellom byene Økt segregering, nye substrukturer En strammere politikk for å begrense bilbruk i by Dyrere energi, særlig fossilt brennstoff Mer satsing på kollektiv og gang/sykkel

Hvordan fanger modellene opp dette? Befolkningen blir eldre og rikere Ganske bra. Arbeids- og tjenestereisene vokser med 27%, mens innkjøps- og fritidsreisene vokser med ca 50%. Kvalitetskrav? Urbaniseringen fortsetter Utvikling siste 5 år videreføres. Forsterket utvikling ikke med. Økt samspill mellom byene Neppe veldig bra, men bilholdsvekst gir lengre reiser. Økt segregering, nye substrukturer Neppe med i det hele tatt. En strammere politikk for å begrense bilbruk i by Ikke med. Køfri situasjon stimulerer bil. Dagens bompenger tas bort. Dyrere energi, særlig fossilt brennstoff Usikkert. Dyrere energi gir effektivisering/redusert forbruk. Vridning i etterspørsel i retning lavutslipp er ikke med. Mer satsing på kollektiv og gang/sykkel Nei. Kvalitet i tilbud utenom pris/tid fryses på 2001 nivå. Kollektivtilbudet utvikles kun mhp kapasitet, ikke struktur.

Hvorfor vi var skeptiske til å kun bruke modell Modellene konserverer Modellene gjengir dagens reisevaner*, og vil i begrenset grad fange opp hvordan nye holdninger og rammevilkår på 50 års sikt påvirker transportatferden. Nye modellparametre vil kreves for å kunne gjengi ny atferd. Hvordan estimere disse? (LOL) For snevert perspektiv i modellene Modellene fokuserer på tid og kostnader. Andre forhold konserveres på dagens nivå, implisitt i modellens parametere. I et langsiktig perspektiv må vi være åpne for at også andre forhold vil endres. Modellene stjeler tid Modellene som brukes krever omfattende og detaljert input. I et 50-års perspektiv er det et spørsmål om det overhode er mulig å framskaffe slike inndata, og hva verdien av å forbruke arbeidsinnsatsen på dette er, framfor å bruke innsatsen på andre tilnærmingsmåter. Konklusjon: Et langsiktig perspektiv kan ikke kun modellberegnes * Regional transportmodell (reiser under 100 km) er estimert på grunnlag av nasjonal reisevaneundersøkelse fra 2001. Nasjonal transportmodell (reiser over 100 km) er estimert på grunnlag av nasjonal reisevaneundersøkelse fra 1997/1998.

Håndtering av Arealbruk Gående og syklende Kvalitetsfaktorer kollektiv

Arealbruk Utfordring: Hvorfor klarer vi ikke å lage flere, tilpassede arealbruksprognoser? Mulige forklaringer : Vi mangler kunnskap? : Modellene er for datahungrige? : Vi liker best å avgrense oss til å arbeide innenfor modellen?

Gang/sykkel Reisevaneundersøkelser fra 2005 og 2009: Gange har vært like viktig for å redusere bilandelen som kollektiv. 100 % 80 % 60 % 40 % 9 % 11 % 21 % 25 % Etterprøving? Kollektiv Hvor godt klarer TRAMOD By å fange opp dette? 43 % 35 % 69 % 68 % Hvis dårlig er svaret, så er hvorfor Gang/sykkel også nyttig å vite ift videre bruk av modellen. Bil 20 % 35 % 39 % 21 % 20 % 0 % 2005 2009 2005 2009 Oslo Oslos omegn RTM23+ (forløper til TRAMOD By) Bare 20-25 prosent av gang/sykkelturene modelleres. Og de som modelleres er alt for lange. Hørt Det er kjtkm som er det viktige, ikke antall bilreiser Det er aldri tenkt at modellen skulle klare dette Utfordring Beregninger må fange opp alle sentrale mål. RTM23+ sviktet, gjør TRAMOD By også det? Hva må gjøres utenfor modellene? Hvordan?

27,7 % 29,2 % 30,0 % 32,1 % 33,8 % Kvalitetsfaktorer i kollektivtrafikken KVU Oslopakke 3: Forsøksvis kalkulasjon av endringer i fire faktorer De fire faktorene Redusert forsinkelse/bedret punktlighet Endring i trengselsforhold/sitteplasstilgang Bane som erstatning for buss Oppgradering av holdeplasser Metode (Urbanet Analyse) Endring i kvalitative forhold uttrykkes som endring i generaliserte reisekostnader, med utgangspunkt i tidsverdiundersøkelser Utfordring 50 % Opprinnelig Korrigert Utvikle en kultur for også å jobbe utenfor modellen, og utvikle metoder og verktøy som kan benyttes (ikke pøse alle ressurser inn i modellene) 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Referanse Lokalt forslag m Bom Alternativt konsept

Oppmerksomhet og engasjement

Framstille situasjoner som alle er enige om at ingen ønsker Hvilken vegutbygging må til hvis det ikke skal være kø i 2030? Hva oppnås? En felles plattform for videre arbeid.

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Trigge deltakernes konkurranseinstinkt Case: Klimastrategi Statens vegvesen Region øst (2009) Hva oppnås? Et engasjement ift å forklare hva som gir forskjeller (innsikt) Sammenligning av vegtrafikkindekser 170 160 150 140 130 120 110 100 90 Østfold Akershus Hedmark Hele landet Oppland Oslo Figur 3.1 Klimagassutslipp fra vegtrafikken i Region øst, per kommune og per bosatt i 2006 Sammenligning av klimagassutslipp fra vegtrafikken

OG: Passe på at de får noe som er nytt og interessant

Oppsummering 1. Tenk gjennom modellens relevans for oppgaven, lag en kravspec for analysen, og finn ut av den sammen med modellkompetansen. Vurder kompenserende tiltak. 2. Sørg for en iterativ prosess som gjør det mulig å lære av modellen, og ta konsekvenser av læringen (nye scenarioer) 3. Sammenhold modellresultater med empiri (TØI, Prosam, ) Nøst opp det du ikke forstår eller aksepterer. Ikke vær redd for å stille naive spørsmål. 4. Bruk resultatene riktig, tenk gjennom utsagnskraft (aggreger) 5. Jobb mer med før- og etteranalyser 6. Ikke bli slått ut av modellens størrelse og kompleksitet. Tenk faktisk ytelse. Iskaldt!

Går det an å fange fisk med den?

Takk for oppmerksomheten! arne.stolan@jbv.no