Kommunal planstrategi for Hadsel kommune

Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2016-2019 Etter Plan- og bygningsloven (Pbl) 10-1 Vedtatt av kommunestyret den 29/9-2016

Innhold 1 - Hvorfor lage en planstrategi?... 4 2 - Hvordan og hvorfor planlegge?... 4 2.1 Hvordan?... 4 2.2 Hvorfor?... 4 3 - Utviklingstrekk... 5 3.1 Generelle trekk... 5 3.2 Bosetting- og befolkningsutvikling... 5 3.3 Folkehelse... 5 3.4 By -og tettstedsutvikling... 6 3.5 Transportsystem... 6 3.6 Energi... 6 3.7 Kompetanse... 7 4 Planbehov... 7 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel... 7 4.2 Kommuneplanens arealdel... 7 4.3 Nye planer i planstrategiperioden... 8 4.3.1 Strategisk næringsplan for Hadsel (kommunedelplan)... 8 4.3.2 Kommunedelplan for masseuttak... 8 4.3.3 Kommunedelplan for frivillighet... 8 4.4 Planer som skal erstatte tidligere planer... 9 4.4.1 Skolebruksplan for Hadsel (kommunedelplan) som erstatter kommunedelplan for skoleanlegg... 9 4.4.2 Plan for omsorgstjenesten i Hadsel strukturelle endringer (kommunedelplan) som erstatter plan for omsorgstjenester- fremtidig struktur 2013-2016... 9 4.4.3 Folkehelseplan for Hadsel kommune (kommunedelplan) som erstatter en rekke andre planer... 9 4.4.4 Overordnet beredskapsplan for Hadsel kommune... 9 4.4.5 Strategisk boligplan 2013-2017... 9 4.4.6 Kommunedelplan for vann (ny kommunedelplan)... 9 4.4.7 Kommunedelplan for avløp (ny kommunedelplan)... 10 4.4.8 Kommunedelplan for vei (ny kommunedelplan)... 10 4.5 Planer som går ut... 10 4.5.1 Barnehageplan (utgått 2006)... 10 Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2016 2019 Side 2

4.5.2 Kommunedelplan barnehageanlegg (utgått).... 10 4.5.3 Kompetanseplan - overordnet del... 10 4.5.4 Reguleringsplaner... 10 4.5.5 Landbruksplan... 10 5. Planoversikt... 11 5.1 Oversikt... 11 5.2 Rullering og revidering av planer... 11 Navn på dokument: Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2016-2020 Tiltakshaver: Hadsel kommune Lovpålagt: Ja, jf. plan- og bygningsloven 10-1 Ettersynsvedtak: Kommunestyrets vedtak i sak 47/2016 av 23/6-2016 Endelig vedtak i kommunestyret: Kommunestyrets vedtak i sak 77/2016 av 29/9-2016 Start kommunal saksbehandling: 11/4-2016, møte i arbeidsgruppa 30/5-2016 Styringsgruppe: Arbeidsgruppe: Saksbehandler: Formannskapet Hans Christian Haakonsen - prosjektleder/kommuneplanlegger Ola Morten Teigen - rådmann Tommy Løveng Hansen økonomisjef Marion Celius - Torbjørn Lappegaard - Mats André Aas teknisk sjef Kari-Ann Olsen Lind - kommuneplanlegger Hans Christian Haakonsen e-phorte saksnr.: 2016/708 Kommunal planstrategi revisjon 2016 Adresseinformasjon: Hadsel kommune, Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes e-post: postmottak@hadsel.kommune.no Tlf.: 76 16 40 00 Sandnes skole Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2016 2019 Side 3

1 - Hvorfor lage en planstrategi? Planstrategi er lovbestemt etter plan og bygningsloven 10-1. Loven sier at: Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Planstrategien er et viktig verktøy for å prioritere nødvendige planbehov i planperioden for ønsket samfunnsutvikling. Planstrategien bør være tydelig på utfordringene, men kritisk til planbehovet. Planstrategien skal ikke vedta nye mål og tiltak for kommunen, men peke ut hvilken retning utviklingen av kommunen skal gå i. 2 - Hvordan og hvorfor planlegge? 2.1 Hvordan? Planleggingen i Hadsel kommune skal kjennetegnes gjennom høy kvalitet: Planleggingen skal ta inn over seg lokale- og regionale utfordringer og søke å løse disse på en målrettet og bærekraftig måte Planleggingen skal gi resultater som betyr at kommunen og evt. samarbeidsparter må ha evne til å gjennomføre planene. Planer må ha gjennomføringsressurser på lik linje med at en bil må ha hjul Kommuneplanen vil ha en mer generell karaktér mens delplaner vil være mer handlingsorienterte og i sterkere grad være knyttet opp mot styringsdokumentet Planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig Planleggingen skal være godt forankret gjennom klare og gode planprosesser der medvirkning står sentralt Folkehelse og barn- og unges oppvekstsvilkår skal inngå som emne i all planlegging Planer skal utformes med tydelig og kortfattet innhold. Språket skal være enkelt slik at planinnholdet blir lett tilgjengelig og forståelig. Planleggingen skal bygge på et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til planens karaktér og dens konsekvenser for mennesker, samfunn og natur. 2.2 Hvorfor? Hadsel kommune ser på det som nødvendig, viktig og fornuftig å drive god planlegging for fremtiden for å sikre en målrettet og helhetlig forvaltning og utvikling av kommunen. Kommunen ønsker gjennom planleggingen å: påvirke framtiden i ønsket retning gjennom langsiktig tenkning og handling samordne mål og ressursinnsats i kommunen skape legitimitet, felles virkelighetsforståelse og størst mulig enighet om ulike saker gi muligheter til å skape debatt, engasjere og motivere få frem ulike gruppers innsikt gjennom deltakelse og medvirkning få forankret ulike tema i politisk og administrativ ledelse styrke samarbeidet mellom ulike faggrupper og etater Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2016 2019 Side 4

3 - Utviklingstrekk 3.1 Generelle trekk Kommunens største utfordring de neste 15-20 årene vil være befolknings-utviklingen og endringer i demografien. Per 1.1.2016 hadde Hadsel kommune 8 082 innbyggere. I henhold til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil Hadsel ha en svak økning av folketallet frem mot 2040 dersom man legger til grunn middels nasjonal vekst. Andelen eldre øker kraftig, og det vil være utfordrende å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft for å møte pleiebehovet. Dette gjelder ikke bare i Hadsel, men hele landet. Barnehagegruppen, dvs. de fra 0-5 år vil få en samlet nedgang fram mot 2040, men med en økning innenfor neste ca. 8-9 år. Skolegruppen, dvs. de fra 6-15 år vil oppleve en økning fra dagens nivå med om lag 100 barn fram mot 2030. Deretter ses en stabilisering og liten reduksjon i den siste 10-årsperioden. 3.2 Bosetting- og befolkningsutvikling Befolkningsutvikling er på mange måter en konsekvens av aktiviteter vi ikke styrer som konjunkturer i relevante sektorer/bransjer, mens det i kommuneplanperspektivet er mest interessant å se på de områder vi kan påvirke. Telemarksforskning har utformet en rapport der hovedfunnene tyder på at arbeidsplasser er det grunnleggende for å sikre innbyggervekst. For å sikre bosetting og positiv befolkningsutvikling, basert på forhold kommunen selv kan påvirke, er altså et aktivt næringsarbeid det sentrale. Dette kan skje i form av offensivt lobbyarbeid for å sikre tilførsel av statlige arbeidsplasser, arealregulering som gir tilgang på et variert utvalg næringsareal som er tilgjengelig ved behov(planreserve), og ved å være en aktiv partner for kommunens private næringsliv. Samtidig er omdømmebygging viktig, Hadsel kommune må anses som en attraktiv kommune å etablere eller utvide sin virksomhet i. Det er også viktig å se på bolyst som et mål for å beholde tilflyttere. Oppleves Hadsel som et trygt oppvekstmiljø for barn, at de kommunale tilbudene er jevnt gode, og at man trives i et aktivt miljø med gode kultur- og opplevelsestilbud vil det også øke sannsynligheten for at man ikke søker seg bort fra kommunen etter å ha flyttet til den. Om en større kommune kan ha flere tilbud, vil en mindre kommune være mer oversiktlig og kommunen vil i større grad kunne oppleves som nær og tilgjengelig for sine innbyggere. Motargumentet kan her være at det reelt sett er de største kommunene i Norge som vokser mest, men dette er mest sannsynlig trender vi som kommune ikke kan stanse. Vårt oppdrag i den sammenheng å motvirke trendene med å skape trygge oppvekstmiljø med attraktive arbeidsplasser 3.3 Folkehelse Kommunen har en plikt å holde en løpende oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvordan helsen fordeler seg. Opplysningene er fattet i egen helseoversikt. Med bakgrunn i denne skal kommunen legge opp til et folkehelsearbeid som fremmer befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. I oversikten er pekt på følgende områder som bør prioriteres i kommende planstrategiperiode: Sosial ulikhet i helse: Alle faktorer som påvirker helsa, og som er sosialt ulikt fordelt i befolkningen bidrar til å opprettholde sosiale ulikheter i helse. Sosiale ulikheter i helse vil si at det er systematiske helseforskjeller som følge inntekt og utdanningslengde. Hadsel kommune bør særskilt sette fokus på barns oppvekstsvilkår for å redusere fremtidige konsekvenser av uhelse. Tiltak kan f.eks. være å sikre at alle barn får lik tilgang til aktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt, tiltak for å redusere frafall videregående skole, etablere helsefremmende barnehager og skoler. Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2016 2019 Side 5

Levevaner og livsstil: Levevaner og livsstil har stor betydning for den enkeltes helse, bl.a. kosthold, fysisk aktivitet og røyking. Det kan se ut som at Hadsel har større utfordringer med overvekts-problematikk enn fylket og landet som helhet, vurdert etter resultat fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter (17 år). Helsestasjonen opplyser også at overvekt blant barn er et økende problem. Det er viktig at alle får kunnskap og hjelp til å etablere sunne levevaner. Psykisk helse: Andelen med psykiske sykdommer og lidelser i alderen 15-29 år er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tjenestene rapporterer om at ikke alle fanges opp av legetjenesten. F.eks. erfarer skolehelsetjenesten at psykiske plager er økende og da særlig blant jenter på videregående skole. Skolehelsetjenestens erfaring samsvarer med det som fremkommer i rapporten fra siste nasjonale ungdataundersøkelse om at andelen med ulike psykiske helseplager blant jentene har økt de siste årene. Kommunen har et viktig ansvar for å bidra til å fremme psykisk helse i befolkningen og særlig prioritere tidlig innsats. Befolkningssammensetningen og befolkningsprognose: Prognose for befolkningsframskriving viser en økende andel eldre og det må planlegges i forhold til dette. Dette vil sannsynligvis medføre økning i aldersrelaterte sykdommer, flere med kroniske og sammensatte helseproblemer. Dette medfører økt behov for helse- og omsorgstjenester. 3.4 By -og tettstedsutvikling By -og tettstedsutvikling skal være med på å gi mulighet for sosialt og fysisk utfoldelse, rikt kulturliv og samfunnsdeltakelse for alle befolkningsgrupper. Å legge til rette for barn, unge, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne er viktig for å sikre en bærekraftig utvikling. I by- og tettstedsutviklingen må det derfor legges opp til en god fysisk- og sosial planlegging, samt tilrettelegge for næringsliv slik at by- og tettstedene i størst mulig grad blir levende. 3.5 Transportsystem Et effektivt transportsystem er like viktig for eksisterende næringer som for nye, og Hadsel har her allerede en rekke fortrinn for framtidig næringsutvikling og verdiskapning. Stokmarknes er et transportknutepunkt, med gode forbindelser både i forhold til fylkesveikorridoren Fv82, hurtigruteanløp, til havn og til flyplass. Gode transportkorridorer som videreutvikles er avgjørende for en god utvikling av Hadsel-samfunnet, spesielt i forhold til sjømatindustrien og økningen i turismen. Det er et sterkt ønske om å videreutvikle Hadsel i et regionalt perspektiv. En fremtidig tunell under Hadselfjorden vil bidra til regionsforstørring ved at Vesterålen og Lofoten knyttes tettere sammen. Dette vil skape nye muligheter i forhold til næringsutvikling og fremtidige arbeidsplasser. Forlengelse av rullebanen på Stokmarknes lufthavn, Skagen vil også gi et positivt bidrag til den regionale utviklingen ved at man får en oppgradert flyplass som kan serve næringsliv og befolkning på en langt bedre måte. 3.6 Energi Kommunen spiller en viktig rolle i energiomleggingen og effektiviseringen av energibruk. Kommunen har ulike roller innenfor dette temaet. Kommunen er både politisk og kommersiell aktør, tjenesteyter, myndighetsutøver, innkjøper, eiendomsbesitter og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode bomiljøer for befolkningen. Kommunen har med virkemidler, som disse rollene medfører, mulighet til å bidra til å redusere utslipp av klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2016 2019 Side 6

3.7 Kompetanse I folkehelseindikatoren beskrives utdanningsnivået i Hadsel som lavt. For å kunne møte samfunnets krav til kompetanse må de unge bli stimulert og motivert til å utdanne seg til kompetente yrkesutøvere. Dette vil i neste omgang gi et konkurransefortrinn for det lokale næringsliv med hensyn til rekruttering av arbeidstakere. 4 Planbehov a) Kommunens planstruktur skal være enkel og behovsstyrt. Det skal hele tiden vurderes om nye planbehov kan løses i eksisterende planstruktur b) Eksisterende kommunedelplaner skal evalueres hver valgperiode, og det må etterstrebes om disse kan slås sammen med andre delplaner eller inngå som del av kommuneplanens samfunns- og arealdel 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2007-2017 ble vedtatt i kommunestyret 21/6-2007. Denne planen er kommunens overordnede styringsdokument og legger føringer for Hadsel kommunes utvikling frem til 2017. Erfaringene med samfunnsdelen har vært gode, og man bør derfor søke etter å videreutvikle denne med nødvendige oppdateringer og tillegg. I tillegg er planperioden i ferd med å løpe ut Det skal lages en overordnet retningslinje i samfunnsdelen som sier at overordnet arealplanlegging skal ta utgangspunkt i arealregnskap og realistiske vurderinger basert på fakta Det skal lagges felles planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Enkel revisjon foretas. 4.2 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel 2014-2026 ble vedtatt av kommunestyret 10/4-2014. Arealdelen tar inn over seg føringer gitt i samfunnsdelen og gir en overordnet føring på hvorledes arealene i kommunen skal disponeres, og hvilke bestemmelser som gjelder. Problemstillinger/ tiltak: o Det skal utformes overordnede retningslinjer for arealforvaltning og utbyggingsstruktur o Det skal lagges felles planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel o Noen arealer som er avsatt til tiltak har ligget i planen uten at noe har skjedd og uten at det er drivere bak plankartet bør derfor vaskes o Det er mangel på byggeklare næringsarealer, og arealreservene er dermed dårlige. En god del av de arealreservene man har fordrer store økonomiske uttellinger fordi de ikke er byggeklare/ regulerte o Regelverket må oppdateres, noen steder er de uklare, noen steder skjerpende i forhold til loven o Det er få- eller ingen bestemmelser knyttet til hensynssoner, faresoner, og båndleggingssoner. Dette gjør sonene verdiløse. Unntaket er rundt Stokmarknes lufthavn o Det er behov for avklaring rundt bebygde områder i LNFR-områder uten spredt boligbygging. Det må bli enklere å få lov til å sette opp tilbygg og garasjer til tomter fradelt til boliger o Planlegging i sjø og interkommunalt planarbeid. Behov for utarbeidelse av en regional kystsoneplan som tar for seg bruk og vern i strandsonen og i kystnære havområder. Arealplanen må ta høyde for at man kan koble seg mot slik interkommunal plan o Fortettingsprinsippet. Definere indre og ytre tettstedsgrenser for Sandnes, Stokmarknes og Melbu. Nye regulerte boligfelt bør i all hovedsak befinne Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2016 2019 Side 7

seg innenfor nevnte grenser. Det må fortsatt være åpning for at folk kan bo på bygdene hvis de ønsker det o Avsette arealformål for idrettsanlegg, viktige nærturområder og områder for barn og unges lek og læring o Viktige landbruksområder må kartlegges, fastsettes og vises i plankartet og det skal utformes dertil egnede planbestemmelser slik at nasjonal jordvernstrategi og regional jordvernplan ivaretas o Reindriftshensynet skal inkluderes i alt fremtidig arealplanarbeid Full revisjon foretas. 4.3 Nye planer i planstrategiperioden 4.3.1 Strategisk næringsplan for Hadsel (kommunedelplan) Det er ønskelig at kommunen satser mer offensivt i forhold til å få etablert nye arbeidsplasser og utvikle eksisterende. Dette er bakgrunnen for strategisk næringsplan for Hadsel kommune. Kommunen på sin side er reguleringsmyndighet, arealforvalter og disponerer midler til næringsutvikling (næringsfond) Næringslivet på sin side representerer arbeidsplasser, produksjon og tjenester Et tettere samarbeid mellom kommune og næringsliv vil øke sjansene våre for å lykkes Planen bør angi mål og retning for næringsutviklingsarbeidet, definere og prioriterer strategiske innsatsområder og tydeliggjør nødvendige strategiske grep som kommunen bør ta i samarbeid med næringslivet. Planen må være fokusert på gjennomføring og tilgjengelige ressurser for å lykkes Offentlig/privat partnerskapsavtaler bør aktivt brukes for å nå mål innenfor områder av felles interesse Planen må være slik konstruert at den kan virke i forhold til et næringsliv i stadige endringer/ utvikling. Landbruksplanen innarbeides i næringsplanen, og oppheves dermed som egen plan når næringsplanen vedtas. 4.3.2 Kommunedelplan for masseuttak Planbehovet er tidligere initiert gjennom forrige planstrategi. Planen må identifisere nye områder der det er mulig å etablere fremtidige masseuttak for å kunne dekke samfunnets behov for masser. I samme runde bør her også identifiseres områder der det kan tas ut masser til andre formål, f.eks. grafitt som benyttes bl.a. i elektronikkindustrien. Videre å avklare om identifiserte områder kan brukes i forhold til ulike interesser, f.eks. friluftsliv bo-områder etc. Planen vurderes inntatt i kommuneplanens arealdel, ved at mulige områder der det er realistisk å anlegge masseuttak inntas. 4.3.3 Kommunedelplan for frivillighet Frivillighet stiller stor og viktig rolle i Hadsel-samfunnet. For å styrke frivillighetens posisjon og status satses det på å lage en kommunedelplan for frivillighet. Planen bør blant annet fokusere på satsningsområder som samspill mellom kommunen og frivilligheten, nye frivillige initiativ, arenaer for frivillighet, rekruttering av frivillige, samt informasjon/kommunikasjon om frivillighet. Planen skal ha klare mål og tiltak. Når det gjelder helse, vil en særlig bemerke at det i dag og fremover eksisterer et betydelig behov for frivillig innsats på flere ulike områder. Dette gjennom tiltak som øker trivsel, aktivitet og deltakelse i Hadsel-samfunnet. Dette gjelder særlig tjenester til eldre, men også i forhold til andre grupper. Det er viktig å understreke at frivillige skal komplettere og ikke erstatte lovpålagte tjenester. Formålet er å berike brukernes liv, og supplere tjenestene fra det offentlige. Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2016 2019 Side 8

4.4 Planer som skal erstatte tidligere planer 4.4.1 Skolebruksplan for Hadsel (kommunedelplan) som erstatter kommunedelplan for skoleanlegg Planprosess i gang. Skolebruksplanen vil ha et bredere perspektiv enn planen for skoleanlegg. Ambisjonsnivå: Kommunen skal sikre et forsvarlig skoletilbud både økonomisk, faglig, pedagogisk og sosialt. 4.4.2 Plan for omsorgstjenesten i Hadsel strukturelle endringer (kommunedelplan) som erstatter plan for omsorgstjenester- fremtidig struktur 2013-2016 Planprosess i gang. Omsorgsplanen vil ha et bredere perspektiv enn planen den erstatter. Den må også lages slik at den kan møte fremtidens omsorgsutfordringer. Ambisjonsnivå: Kommunen skal sikre et forsvarlig og bærekraftig omsorgstilbud i Hadsel. 4.4.3 Folkehelseplan for Hadsel kommune (kommunedelplan) som erstatter en rekke andre planer Folkehelseplanen bør ha et bredt perspektiv slik at den i størst mulig grad er i tråd med folkehelsebegrepet. Den må også lages slik at den kan møte fremtidens folkehelseutfordringer. Må omfatte områder som er pekt på i helseoversikten: Utjevne sosiale ulikheter i folkehelse, påvirke levevaner for å motvirke livsstilproblematikk, styrke psykisk helse etc. Andre emner er også aktuelle. Ut fra områdene kan man utlede konkrete tiltak som f.eks. fysisk aktivitet, sosiale møtearenaer osv. Følgende planer innarbeides i folkehelseplanen: Eksisterende plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Eksisterende handlingsplan for folkehelsearbeidet Eksisterende kommunedelplan «Sammen om mestring» - plan for personer med behov for koordinerte og langvarige tjenester Plan for universell utforming (ikke laget) Eksisterende plan for psykisk helse og rusfeltet 2012-2015 4.4.4 Overordnet beredskapsplan for Hadsel kommune Beredskapsplanen ble vedtatt av kommunestyret i 2016. Denne omfavner områder som er omtalt i andre planer. Følgende planer er innarbeidet helt eller delvis i beredskapsplanen: Plan for kommunal kriseberedskap og ledelse, utgår som egen plan Beredskapsplan IKT, utgår som egen plan Plan for helsemessig og sosial beredskap, utgår som egen plan Smittevernsplan, utgår som egen plan, og inngår som fagplan i folkehelseplanen i tillegg til fagplan for pandemi. Beredskapsplan ved arbeidskonflikt/ streik, utgår som egen plan og er innarbeidet i overordnet beredskapsplan. 4.4.5 Strategisk boligplan 2013-2017 Boligplanen ble vedtatt av kommunestyret i 2014. Denne omfavner områder som er omtalt i andre planer. Følgende planer innarbeides helt eller delvis i boligplanen ved neste revisjon: Strategisk plan for bosetting av flykninger fra 2009. Dette er også i tråd med samarbeidsavtalen med IMDI. Boligsosial handlingsplan 2009-2013 4.4.6 Kommunedelplan for vann (ny kommunedelplan) Det er bevilget økonomi til ny kommunedelplan. Denne planen vil erstatte følgende planer: Hovedplan, vann Stokmarknes Hovedplan, vann for Melbu Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2016 2019 Side 9

Hovedplan, vann for øvrige områder 4.4.7 Kommunedelplan for avløp (ny kommunedelplan) Planen erstatter hovedplan for avløp fra 2003 4.4.8 Kommunedelplan for vei (ny kommunedelplan) Planen erstatter hovedplan for vei 4.5 Planer som går ut 4.5.1 Barnehageplan (utgått 2006) Intet skjedd i forhold til rullering. Skal oppheves. 4.5.2 Kommunedelplan barnehageanlegg (utgått). Intet skjedd i forhold til rullering. Skal oppheves. 4.5.3 Kompetanseplan - overordnet del Planen går ikke ut men gjøres om til en administrativ plan. 4.5.4 Reguleringsplaner Reguleringsplaner tas ut av planstrategien for ikke å gjøre den så omfattende. 4.5.5 Landbruksplan Oppheves når ny strategisk næringsplan vedtas. Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2016 2019 Side 10

5. Planoversikt 5.1 Oversikt Planens navn Lovpålagt? Kommentar Overordnede planer Kommunal planstrategi (ingen plan, men en strategi) Ja Revideres i hver valgperiode. Kommuneplanens samfunnsdel Ja Videreføres og revideres i planstrategiperioden. Kommuneplanens arealdel Ja Videreføres og revideres i planstrategiperioden. Økonomiplan og styringsdokument Ja Videreføres og revideres hvert år Overordnet beredskapsplan for Hadsel Ja Ny, og vedtatt plan som skal ta inn over seg en rekke andre planer Strategisk IKT-plan 2011-2015 Nei Videreføres og revideres i planstrategiperioden. Overordnet plan for HMS Nei Videreføres Kommunedelplaner Kommunedelplan, strategisk næringsplan Nei Ny plan Kommunedelplan for folkehelse Nei Ny plan som tar inn i seg en rekke andre planer Kommunedelplan for frivillighet Nei Ny plan Kommunedelplan, skolebruksplan for Hadsel (kommunedelplan) Nei Planarbeid igangsatt. Ny plan som erstatter kommunedelplan for skoleanlegg Kommunedelplan, strategisk boligplan. Nei Vedtatt. Ved neste revisjon tar den inn i seg strategisk plan for bosetting av flykninger og boligsosial handlingsplan. Kommunedelplan, klima- og energiplan Nei Videreføres og revideres i planstrategiperioden. Kommunedelplan, plan for den kulturelle skolesekken Ja, hvis søknad Videreføres og revideres i planstrategiperioden. 2012-2016 om midler Kommunedelplan, plan for omsorgstjenesten i Hadsel Nei Planen erstatter plan for omsorgstjenesten - fremtidig struktur 2013-2016 Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2011-2014 Ja, hvis søknad Videreføres om TS-midler Kommunedelplan for vann (ny kommunedelplan) Nei Ny plan. Erstatter Hovedplaner for vann, Stokmarknes, Melbu og øvrige områder Kommunedelplan for avløp (ny kommunedelplan) Nei Ny plan. Erstatter hovedplan for avløp Kommunedelplan for vei (ny kommunedelplan) Nei Ny plan. Erstatter hovedplan for vei. 5.2 Rullering og revidering av planer Planens navn 2016 2017 2018 2019 Kommunal planstrategi (ingen plan, men en strategi) Revisjon Revisjon Kommuneplanens samfunnsdel Revisjon Kommuneplanens arealdel Revisjon Økonomiplan og styringsdokument Rullering Rullering Rullering Rullering Overordnet beredskapsplan for Hadsel Vedtatt Rullering Strategisk IKT-plan 2011-2015 Revisjon Revisjon Overordnet plan for HMS Revisjon Kommunedelplan, strategisk næringsplan Ny Revisjon Kommunedelplan for folkehelse Ny Revisjon Kommunedelplan for frivillighet Ny Revisjon Kommunedelplan, skolebruksplan for Hadsel (kommunedelplan) Ny 1 Revisjon Kommunedelplan, strategisk boligplan. Revisjon Revisjon Kommunedelplan, klima- og energiplan Revisjon Kommunedelplan, plan for den kulturelle skolesekken 2012-2016 Rullering Rullering Kommunedelplan, plan for omsorgstjenesten i Hadsel Ny Rullering Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2011-2014 Revisjon Revisjon Kommunedelplan for vann (ny kommunedelplan) Ny Revisjon Kommunedelplan for avløp (ny kommunedelplan) Ny Revisjon Kommunedelplan for vei (ny kommunedelplan) Ny Revisjon Detaljerte fagplaner, virksomhetsplaner, reguleringsplaner og andre planer på lavere nivå er ikke medtatt. 1 Planleggingen vil foregå høsten 2016 og våren 2017. Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2016 2019 Side 11