Byrådssak 379/14 Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2013-2014 LRS ESARK-2237-201300678-157 Hva saken gjelder: Bystyret i Bergen har vedtatt at det årlig skal legges frem kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen. Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2013-2014 er den sjette meldingen som legges fram, og gir informasjon om tilstand og status for barnehagesektoren i Bergen barnehageåret 2013-2014. Årets kvalitetsmelding oppsummerer status for de valgte satsingsområdene for barnehagene og andre områder der det arbeides med økt kvalitet i barnehage, barnehagens ansatte, tilsyn i barnehagesektoren samt på barnehageplasser. Sammen for kvalitet er ikke bare titler på planer 1 men en strategi for hvordan Bergen kommune skal møte alle de ca 45 000 barna som hver dag går til en barnehage eller skole med sine evner og forventninger. Sammen for kvalitet er også en ambisjon om en sektor som arbeider sammen og som i større grad er bevisste på at alle - politikere, administrasjon og ansatte må dra i samme retning for å oppnå de visjonene vi har for vår sektor. For de kommunale barnehagene er visjonen «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn». I en slik barnehage skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i barnets egne forutsetninger og interesser. «Sammen for kvalitet» - Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016 ble vedtatt av bystyret høsten 2012 (B-sak 321/12) og peker ut hovedretningen for sektoren for perioden. De tre valgte satsingsområdene for barnehagene i Bergen er språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse og det er utarbeidet kvalitetsstandarder i forhold til det enkelte satsingsområde. Barnehage og skole har ulike mandat og læringskulturer, men begge har et felles mål om å stimulere barns lyst til å lære. Det er et mål at barnehagebarna vil møte barnehagens satsinger og fagområder igjen i skolens fag. Samtidig skal barnehagen beholde sin egenart hvor barns lyst til å lære skal stimuleres gjennom lek. I løpet av perioden 2013-2016 vil de ulike satsingsområdene bli vektlagt ulikt over tid. Målet er at alle barnehagene skal ha jobbet med satsingsområdene i løpet av perioden. For at personalet skal kunne møte barnet i sin språkutvikling og med undring rundt det matematiske området må personalet heve sin kompetanse innenfor satsningsområdene. Hvordan personalet møter barnet i hverdagen og viser det respekt og annerkjennelse er grunnleggende viktig for barnets læring på alle områder. Bevissthet og kompetanse om pedagogisk relasjonskompetanse ligger derfor til grunn for satsnings på de andre områdene. Det utarbeides kompetanseplaner for personalet som konkretiserer tiltak og aktivitet innenfor satsingsområdene det enkelte år, og aktivitetsplan over de kompetansegivende tiltak for 2014 følger denne saken som trykt vedlegg. Barnehage har ikke de samme målbare resultater for kvalitet som skole, og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er klar på at barnehagen ikke skal vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier. Kvalitetsmålene for satsingsområdene er derfor mer rettet mot arbeidsprosesser for å nå mål, såkalt prosesskvalitet, heller enn de faktiske resultatene. Siden prosesskvalitet er mer kvalitativ av 1 Sammen for kvalitet skole, Sammen for kvalitet barnehage, Sammen for kvalitet spesialpedagogisk plan 1
natur er det ikke mulig å tallfeste kvalitetsmålene. Fortellinger, mer enn tellinger, er derfor viktig for å vise et mangfold av dokumentasjon, og i kvalitetsmelding barnehage er det tatt inn en rekke slike hverdagshistorier fra barnehagene. Bergen kommune vil at kvalitetsutviklingsplanens satsingsområder skal være førende for en felles retning i både kommunale og private barnehager. I 2013 ble det innledet samarbeid og inngått en intensjonsavtale mellom Bergen kommune, de seks største private barnehageeierne som til sammen har 76 barnehager i Bergen (Kidsa barnehager, Espira, Studentsamskipnaden i Bergen, Akasia, Kanvas og Helse Bergen) samt Private barnehagers Landsforbund (PBL), som representerer eierne av enkeltstående barnehager. Samarbeidet skal ivareta den nasjonale kvalitetssatsingen for barnehagesektoren, Bergen kommune sin Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016 - «Sammen for kvalitet» og private barnehagers mål for kvalitetsutvikling. Intensjonsavtalen innebærer samarbeid om tiltak som felles kompetanseutviklingstiltak for privat og kommunal sektor, avtale om bruk av felles brukerundersøkelse og avtale om bruk av barnehagebasert kompetansekartlegging. En er kommet godt i gang og byrådet ser svært positivt på det samarbeidet avtalen legger til rette for. Det er likevel en utfordring og en mer omfattende og tidkrevende prosess å implementere en kulturendring enn å få i stand en strukturendring. Samarbeidet gjennom intensjonsavtalen fordrer at alle parter bidrar med tid og ressurser. Byrådet vil også peke på at det er en utfordring å realisere full bydelsvis barnehagedekning, særlig i sentrumsnære bydeler. Samtidig har andre bydeler overkapasitet. Nye befolkningsprognoser fra SSB viser at antall 1-5 åringer i Bergen kommune i 2018 bør nedjusteres med ca.1000 barn. Byrådet legger opp til en mer differensiert utbyggingspolitikk i årene framover, noe som kan bety økt kommunal utbygging i pressområder og nedleggelse av overskuddskapasitet. En er i tillegg i gang med å utrede en bybarnehagestandard for barnehager i sentrumsnære bydeler med særlige utfordringer knyttet til uteareal og parkering. Arbeidet med å rullere barnehagebruksplanen er forsert, og en tar sikte på å legge fram en barnehagebruksplan allerede i 2015. I planen vil en se på den framtidige barnehagestrukturen i Bergen og hvordan tilbudet kan vris slik at søkere får plass der de ønsker. Det er også aktuelt å se på opptakssystemet mht. prioriterte grupper. I tillegg vil alle planlagte tiltak bli gjennomgått grundig med tanke på behov. For å sikre at barn får et godt tilrettelagt språkmiljø i barnehagen, kan det bli nødvendig å regulere andel minoritetsspråklige barn i den enkelte barnehage, slik at denne ikke overskrider 70 %. Byrådet foreslår at det i perioden 2015-2017 igangsettes et pilotprosjekt på koordinert opptak til barnehageplass i de tre kommunale barnehagene Ny-Krohnborg, Søre Skogvei og Solheimslien barnehager i Årstad bydel, som alle har en høy andel minoritetsspråklige barn. Vedtektene til de tre barnehagene endres i tråd med skissert pilotprosjekt. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyrets oppgaver og enekompetanse vedtatt av Bergen bystyre i møte 240111, sak 21-11 3.2 Vedtak i politiske enkeltsaker. Enkeltsaker som innebærer prinsipielle politiske avveiinger. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2013-2014 til orientering og slutter seg til de skisserte tiltakene i saken. 2. I perioden 2015-2017 igangsettes et pilotprosjekt med koordinert opptak til barnehageplass i de tre kommunale barnehagene Ny-Krohnborg, Søre Skogvei og Solheimslien barnehager i Årstad bydel. 2
3. Vedtektene til de tre barnehagene endres i tråd med skissert pilotprosjekt. Dato: 18. november 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder for Charlotte Spurkeland byråd for barnehage og skole byråd Helge Stormoen Vedlegg: Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2013-2014 Aktivitetsplan for 2014 Særutskrift fra drøftingsmøte med organisasjonene 12.11.2014. 3
Saksutredning Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen gir informasjon om tilstand og status for barnehagesektoren barnehageåret 2013/2014. «Sammen for kvalitet» - Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016, som ble vedtatt av bystyret høsten 2012 (B-sak 321/12), peker ut hovedretningen for sektoren for perioden. De tre valgte satsingsområdene for barnehagene i Bergen er språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Det er et mål at barnehagebarna vil møte barnehagens satsinger og fagområder igjen i skolens fag. Samtidig skal barnehagen beholde sin egenart hvor barns lyst til å lære skal stimuleres gjennom lek. Statlig kvalitetsutvikling og styring Barnehagesektoren har gjennomgått store endringer i senere årene. Etter en periode med stort fokus på vekst og utbygging, som innfrielse av barnehageretten, har kunnskapsdepartementet signalisert at en nå retter særlig innsats mot kvalitet og innhold i barnehagen gjennom en rekke nasjonale styringssignal. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver skal revideres, og det ble i 2013 nedsatt en egen rammeplangruppe som har lagt fram utkast til en modell over barnehagen som helhetlig pedagogisk arena. Kunnskapsdepartementet har vedtatt å utsette revideringa av rammeplanen for barnehagen for å samkjøre arbeidet med en gjennomgang av barnehageloven, og ny rammeplan er planlagt ferdig i 2016. Høsten 2013 ble de første studentene tatt opp etter den nye rammeplanen for barnehagelærerutdanningen. I den nye utdanningen er pedagogikk ikke lenger et eget fag, men inngår i alle kunnskapsområdene. Tanken er at dette vil bidra til helhet og sammenheng i utdanningen og til å styrke koplingen til praksisfeltet. Kunnskapsdepartementet har nå satt i gang arbeidet med å evaluere den nye barnehagelærerutdanningen. Arbeidsgruppen ledes av en av lederne i byrådsavdeling for barnehage og skole, og gruppen har nylig levert den første rapporten fra dette arbeidet. Fra desember 2013 ble det mulig å ta ut rapporter på en rekke tilgjengelige indikatorer og statistikk på barnehageområdet, via den nye nasjonale barnehageportalen som er opprettet. I statistikkportalen vil man ikke ha inngang til enkeltbarnehager, men aggregert statistikk etter tema som for eksempel barn og personale. I det neste trinnet skal det utvikles et nytt innhold og skreddersydd design rettet mot foreldre. Sammen for kvalitet Kvalitetsutviklingsplanen for barnehagene i Bergen 2013-2016 har tittelen «Sammen for kvalitet». Det er ikke kun en tittel, men en hovedstrategi som synliggjør at planen skal forplikte hele organisasjonen; fra byråd og politikere, barnehageadministrasjon, støttefunksjoner, styrere, ledelse og inn i den enkelte barnehage. For å oppnå visjonen for de kommunale barnehagene; «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn» må alle forplikte seg til å dra i samme retning. I en kvalitetsutviklingsprosess som skal bety noe, kan ingen velge seg inn eller ut slå prosessen av og på ingen kan satse «litt» og utviklingsarbeidet kan heller ikke avgrenses fra «alt det andre». Alle må forplikte seg, alle betyr alle, noe som vil kreve det som finnes av kompetanse og kapasitet i private og kommunale barnehager. Samarbeid med private barnehageaktører Byrådet vil at kvalitetsutviklingsplanens satsingsområder skal være førende for en felles retning i både kommunale og private barnehager, og på den måten legge til rette for en helhet i læringsløpet for alle barnehagebarn i Bergen. Uansett eier og eierform er det barnas behov og perspektiver som skal stå i sentrum. Bergen kommune har lang tradisjon på å tilby kompetanseheving overfor de private barnehagene. I 2013 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Bergen kommune, de seks store private barnehageaktørene Kidsa barnehager, Espira, Studentsamskipnaden i Bergen, Akasia, Kanvas, Helse Bergen med sine til sammen 76 barnehager samt Private barnehagers Landsforbund, som representerer eierne av enkeltstående barnehager som vil si at bortimot hele den private sektor i Bergen er representert i dette samarbeidet. Samarbeidet skal ivareta den nasjonale kvalitetssatsingen for barnehagesektoren, Bergen 4
kommune sin Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016 - «Sammen for kvalitet» og private barnehagers mål for kvalitetsutvikling. Intensjonsavtalen innebærer en annen form for samarbeid enn tidligere og fordrer at alle parter partene er gjensidig og likeverdig forpliktet, og at partene bidrar økonomisk, både til å administrere og gjennomføre kvalitetssatsingen. Gjennom avtalen har en blitt enige om å samarbeide om tiltak som felles kompetanseutviklingstiltak for privat og kommunal sektor, avtale om bruk av felles brukerundersøkelse og avtale om bruk av barnehagebasert kompetansekartlegging. Som en oppfølging av intensjonsavtalen er det høsten 2014 startet opp arbeid med en strategi for felles kompetanseutviklingstiltak for hele barnehagesektoren i Bergen, der første steg på veien blir en kartlegging av dagens kompetansetiltak og kurstilbud hos de store eierne. Ut fra dette skal det utarbeides ulike modeller for organisering av felles kompetanseutviklingstiltak knyttet til de fire tematiske satsingsområdene i strategien «Kompetanse for framtidens barnehage 2014 2020» fra Kunnskapsdepartementet Det er en utfordring og en mer omfattende og tidkrevende prosess å implementere en kulturendring enn å få i stand en strukturendring. Byrådet ser likevel optimistisk på samarbeidet gjennom intensjonsavtalen og ser det som en viktig milepæl at Bergen kommune og de private barnehageaktørene har blitt enige om å gjennomføre en felles web-basert brukerundersøkelse for hele barnehagesektoren i Bergen våren 2015. I oktober/november 2014 lyses brukerundersøkelsen ut i databasen for offentlige anskaffelser (DOFFIN), og samtidig sendes det ut informasjonsskriv med status på arbeidet med brukerundersøkelsen til alle de private barnehageeierne. De valgte satsingsområdene for de kommunale barnehagene «Språk som basiskompetanse» og «Matematisk kompetanse» med pedagogisk virkemiddel «Pedagogisk relasjonskompetanse» er knyttet opp til rammeplanen, og tilsvarer også grunnskoleområdets satsing på grunnleggende ferdigheter. Byrådet legger vekt på å skape større helhet og sammenheng i læringsløpet for alle barn. Byrådet vil videre fortsette å arbeide systematisk for at personalet skal få økt kompetanse på feltet. Barn og foreldre skal møte de samme satsingsområder og gjenkjennelige strategier i barnehage og skole, og ved overgangen mellom skoleslagene. I et helhetlig læringsløp er gode overganger viktig, og forutsetter faglig solid dokumentasjon, utviklet dialog og samhandling mellom nivåene samt en felles begrepsforståelse hos profesjonsutøverne. Bergen kommune har høy kompetanse og stor faglighet på dette området og det er utarbeidet Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Bergen kommune. Planen er et felles arbeidsredskap for barnehagepersonalet, SFO-ansatte og lærerne i småskolen, og legger rammene for overgangen mellom «angivende» barnehage og «mottakende» skole. Byrådsavdeling for barnehage og skole arrangerer årlig to-dagers samling med felles kompetanseheving for pedagoger som arbeider med barn i alderen 4-8 år på tvers av barnehage og skole. Denne samlingen blir kalt «4-8 års kurs» og inneholder parallellsesjoner innen felles fagområder for barnehage og skole, som sosial kompetanse, psykososialt læringsmiljø, lesing, realfag og digital læring. Det er stor etterspørsel etter å delta på disse kursene. Høsten 2014 deltok 300 deltakere fra barnehager, skoler og fagsentre. Det er 120 ansatte fordelt 23 private og 36 kommunale barnehager og for første gang er alle private barnehager invitert til å delta. Alle skoler og barnehager inviteres også til felles nettverksmøter i den enkelte bydel, som er et dialogmøte med fokus på deling av hverandres pedagogikk, og der barnehage og skole reflekterer over en felles strategi og tema for å sikre sammenheng og overgang for alle barn i Bergen kommune. I forbindelse med politisk behandling av kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2012/2013 var en av byrådets ambisjoner at også de private barnehagene gjennom intensjonsavtalen forplikter seg til å delta på de bydelsvise treffene, og de private barnehagene inviteres og oppfordres til å delta i de felles, bydelsvise nettverksmøtene. Høsten 2014 deltok 67 kommunale barnehager, 56 private barnehager og 65 skoler på nettverksmøtene. 5
Samtidig har Bergen kommune sin egen satsing på ledelse, der både pedagogiske ledere og styrere trekkes med. Målet er å få gode, velfungerende lederteam og modellen bygger på og tar utgangspunkt i gode erfaringer fra den lederopplæringen som har vært innenfor skole gjennom flere år. Både barnehageog skolesektoren sitt lederutviklingsprogram henter inspirasjon fra Michael Fullans 2 forskning og erfaringer. Mange av hans strategiske prinsipper vil være velkjente og gjenfinnes allerede i byrådets etablerte strategiske prinsipper for kvalitetsutvikling. Fullan samler dette i sju strategiske prinsipper; Alle kan lære, noen få nøkkeltall, sterk ledelse/holde seg til budskapet, kollektiv kapasitet, målrettede strategier, intelligent ansvarliggjørelse og alle betyr alle. Det vises ellers til Kvalitetsmelding 2013 tilstand og strategiske prinsipper for bergensskolen (B-sak 280/14) som ser på Bergen kommunes strategier i lys av Fullans strategiske prinsipper. Språk som basiskompetanse Tilbakemeldingen fra kommunale barnehager viser at alle bruker TRAS (observasjon av språk i daglig samspill) som en oppfølging av barns språkutvikling. TRAS er både et verktøy og et praktisk hjelpemiddel. For barn med flerspråklig bakgrunn benyttes «Språkpermen», som er utarbeidet fra «Lær meg norsk før skolestart. For at skolen skal kunne følge opp barn som kan være sårbare i forhold til leseog skriveopplæringen, rapporterer de kommunale barnehagene til skolen (i samarbeid med foreldrene) på barn som ikke følger forventet språkutvikling, Det arrangeres kurs for skolene slik at de er kjent med TRAS og Språkpermen og legger til rette for en god skolestart for det enkelte barn. Matematisk kompetanse For å arbeide med satstingsområdet matematiske kompetanse, fikk barnehagelærerne i de kommunale barnehagene i 2014 tilbud om en kursrekke i matematisk kompetanse. Det var Høyskolen i Bergen som sto ansvarlig for faglig innhold. 100 barnehagelærere fra 32 barnehager deltok på 5 samlinger. Deltakerne fikk veiledning underveis og inspirasjon gjennom erfaringsdeling og utarbeidet et felles inspirasjonshefte med ideer til matematikkaktiviteter som avslutning på kursrekken. Et tilsvarende kurs for 100 nye deltakere vil bli gjennomført høsten 2014. Denne kursrekken vil også bli tilbudt barnehagelærere fra private barnehager. Kvalitetsoppfølgingen høsten 2015 vil ta opp og etterspørre det pedagogiske arbeidet med matematisk kompetanse og læringsmiljø i de kommunale barnehagene. Pedagogisk relasjonskompetanse Å arbeide med barnesyn og læringssyn er et langsiktig arbeid som krever stadig vedlikehold og videreutvikling. Pedagogisk relasjonskompetanse handler om å være i stand til å «møte barnet der det er» i sin utvikling. De fleste barnehagene har over en lengre periode arbeidet aktivt med å integrere de kommunale verdiene; varme, ser barnet og inkluderende. Mange har også deltatt i kompetanseutvikling i sensitiviseringsprogram som International Child Development Program (ICDP). Bergen kommune har i løpet av 2013 2014 sertifisert ytterligere 18 veiledere i basisvarianten av programmet. Det er nå tilsammen 34 kommunale barnehager som har sertifiserte veiledere i ICDP. Pedagogisk relasjonskompetanse er ellers et uttalt satsingsområde i 2015 og 2016. Barnehageplasser Bergen kommune har oppfylt barnehageretten årlig siden den ble innført i 2009. Ved hovedopptaket 2014 var det også flere barn som fikk tilbud om plass nærmere bosted enn tidligere år. Det er likevel en utfordring å realisere full bydelsvis barnehagedekning, særlig i sentrumsnære bydeler, samtidig som andre bydeler har overkapasitet. Nye befolkningsprognoser fra SSB viser at antall 1-5 åringer i Bergen kommune i 2018 bør nedjusteres med ca.1000 barn. Byrådet vil i større grad enn tidligere praktisere en mer differensiert utbyggingspolitikk i årene framover, noe som kan bety økt kommunal utbygging i pressområder og nedleggelse av overskuddskapasitet. Arbeidet med å rullere barnehagebruksplanen er forsert, og en tar sikte på å legge den fram en rullert plan allerede i 2015. I planen vil en se på den framtidige barnehagestrukturen i Bergen, vurdere strukturtiltak i bydeler med overkapasitet og hvordan 2 Fullan, Michael (2014): Å dra i samme retning. Et skolesystem som virker. Kommuneforlaget 6
tilbudet kan vris slik at søkerne får barnehageplass der en ønsker plass. Parallelt med rulleringen av barnehagebruksplanen er det også aktuelt å vurdere opptakssystem mht. prioriterte grupper. I tillegg vil alle planlagte tiltak bli gjennomgått grundig med tanke på behov. For å få rett til kommunalt tilskudd må private utbyggere etablere plassene i forhold til den framdriftsplanen som settes. Byrådet har også igangsatt å utrede en bybarnehagestandard for barnehager i sentrumsnære bydeler med særlige utfordringer knyttet til uteareal og parkering, som vil kreve samarbeid med andre avdelinger. En bybarnehagestandard vil foreslå at det gis dispensasjon for gjeldende parkeringsbestemmelser og manglende uteareal dersom det kan dokumenteres at dette kompenseres på andre måter eller gitt at visse vilkår er oppfylt. Koordinert opptak For å sikre at barn får et godt tilrettelagt språkmiljø i barnehagen, kan det bli nødvendig å regulere andel minoritetsspråklige barn i den enkelte barnehage. Andelen bør ikke overskride 70 %. Byrådet foreslår at det i perioden 2015-2017 igangsettes et pilotprosjekt på koordinert opptak til barnehageplass i de tre kommunale barnehagene Ny-Krohnborg, Søre Skogvei og Solheimslien barnehager i Årstad bydel, som alle har en høy andel minoritetsspråklige barn. Vedtektene til de tre barnehagene endres i tråd med skissert pilotprosjekt. Gratis kjernetid i barnehage Prosjektet ble startet opp i 2011. Tilbudet om 20 timer gratis kjernetid i barnehage per uke ble fra 2011 gitt alle barn bosatt i skolekretsene Slettebakken, Ny-Krohnborg og Fridalen i Årstad bydel, også familier med høy inntekt. Som er en del av den nye regjeringsplattformen er det nå gjort endringer i ordningen fra høsten 2014. Prosjektet skal behovsprøves og rette seg mot barn i familier med lav inntekt. Tilbudet om gratis kjernetid går nå til alle foreldre i Årstad bydel - med barn mellom ett og seks år - som har en samlet inntekt på under fire G (folketrygdens grunnbeløp). Med den nye ordningen i gratis kjernetid følger en aktivitetsplikt for foreldre. Gratis kjernetid har flere formål, som å forberede barn på skolestart, medvirke til sosialisering, rekruttere minoritetsspråklige barn til barnehage samt å bedre norskkunnskap hos barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Tilsyn Gjennom ulike metoder for tilsyn skal Bergen kommune som tilsynsmyndighet påse at barnehagesektoren drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Det utføres årlig elektronisk tilsyn med samtlige barnehager, i tillegg gjennomføres forhåndsmeldte tematilsyn samt inspeksjonstilsyn. Det foretas også et omfattende systemtilsyn basert på KOSTRA-rapportering pr 15.12.13, og det er en gledelig utvikling at det i dette tilsynet var betydelig færre avvik i forhold til for lav pedagogisk bemanning enn året før. I 2012 fikk 54 barnehager avvik på dette området, i 2013 fikk 16 barnehager pålegg om retting for å ha for lav pedagogdekning i forhold til norm for pedagogisk bemanning fra utdanningsdirektoratet. Menn i barnehage Den lave tilsetting av mannlige ansatte i barnehagesektoren er en utvikling som går i motsatt retning av samfunnets ambisjoner om minst 20 prosent andel menn blant barnehageansatte. I 2013 var andel mann i barnehage i Bergen kommune 11,5 %; en liten oppgang fra året før. Nettverket/arbeidsgruppen Menn i barnehage (MiB) blant ansatte i kommunal og private barnehager har som målsetning å sette menn i barnehage på dagsorden, drive erfaringsdeling og være veiviser for yrket. Det er vedtatt å innføre moderat kvotering av menn til alle stillinger i de kommunale barnehagene fra 2014, og aktiv rekruttering av menn blir fra 2014 etterspurt i oppfølgingen av enhetslederne i barnehagene og gjennom de årlige lederavtalene. Ungdomsskoleelever som lekeressurs er et prosjekt i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland, med mål om å gi ungdomsskolegutter innføring i og kjennskap til barnehageyrket gjennom å arbeide i barnehager etter skoletid i en periode under veiledning av en ansatt i barnehagen. Prosjektet er en praktisk tilnærming 7
til yrket og er svært populært. I første runde var det åtte private barnehageeiere som søkte; fem av disse ble tildelt prosjektmidler. Prosjektet videreføres i inneværende barnehageår 2014/2015, og det er kommet inn til sammen 19 søknader fra private og kommunale barnehager. Dette viser at interessen for prosjektet er økende og interessant for barnehagene å drive. Nærvær Sykefraværet er en faktor som innvirker på stabiliteten i barnehagen og kan redusere kvaliteten på barnehagetilbudet. Bergen kommune har store utfordringer knyttet til et høyt sykefravær i barnehagesektoren. Langtidsfraværet utgjør mer enn halvparten av det samlete fraværet. Fra 2012 til 2013 viste sykefraværet i barnehagene i Bergen en marginal nedgang fra 12,2 % til 11,8 %, men tallet er likevel høyt. Bergen kommune samarbeider tett med NAV arbeidslivssenter, og har etablert et prosjekt kallt «Tett på» i barnehagene i Arna og Åsane bydeler. 8