Leseplan Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani
Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. I flere år har kompetanseheving, videreutdanning og skolering av ressurspersoner hatt en viktig rolle. Denne kompetansen skal nå nedfelles i forpliktende leseplaner for den enkelte skole samtidig som nye elementer tas inn i den videre satsingen. Praksisen i det enkeltes klasserom blir det sentrale fra teori til praksis Oppdraget: Utarbeide og følge opp forpliktende leseplaner som tar opp i seg tiltakene som skisseres under Tiltak som videreføres/videreutvikles - SOL (systematisk observasjon av lesing systematisk oppfølging av lesing) o som lærerens vurderingsverktøy for gode tilbakemeldinger (med fremovermeldinger) på elevers leseutvikling. o Som lærerens verktøy for god tilpasset opplæring i lesing som grunnleggende ferdighet - Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Systematisk opplæring og aktiv bruk av lese- og læringsstrategier i alle fag der man jobber med tekster - En systematisk og god begynnerlæring på 1. og 2. trinn - Et systematisk resultatarbeid fra kartleggingsprøvene på 1., 2., og 3. trinn, nasjonale leseprøver på 5., 8. og 9. trinn - Ressurslærer i lesing på hver skole med tydelig mandat - 2 obligatoriske fagmøter med faglig påfyll og erfaringsdeling hvert skoleår for ressurslærer. Nye tiltak - For tydelighet og struktur i undervisningen o gis det lesebestillinger (Kåre Kverndokken 2011) på alle trinn til sak- og prosatekster elever leser. Disse bestillingene følges opp. o Brukes læringssløyfa som modell i arbeid med tekster - For å øke motivasjon og leselyst blant alle elever i grunnskolen skal det på alle trinn arbeides med litteraturformidling, tilgjengelighet til litteratur og spesifikke leseprosjekter som gir elevene økt leselyst og nye leseerfaringer
Roller rolleavklaringer Oppvekstadministrasjonen Utarbeider grunnlagsdokument for satsingen. Presenterer dokumentet for enhetsledere og ressurspersoner Initiering Implementering Videreføring Følger opp og utvikler arbeidsplanen i grunnlagsdokumentet med tiltak og veiledning. Følger opp og utvikler arbeidsplanen i grunnlagsdokumentet med tiltak og veiledning Enhetsleder Presenterer satsingen for personalet/legger til rette for at satsingen presenteres for hele personalet Har ansvaret for at skolen følger aktivitetsplanen for satsingen Har ansvar for at skolens leseplan utvikles og blir et levende produkt som brukes og etterspørres i medarbeidersamtaler Ressurspersoner Har ansvar for deltakelse på samlinger og fagmøter. Har ansvar for å bidra til utvikling av leseplanen på enheten. Har ansvar for deltakelse på fagmøter. Har ansvar for å følge opp arbeidet med skolens leseplan Enhetspersonale Har ansvaret for at tiltak og kompetanseheving i satsingen brukes i praksis inn i klasserommet. Har ansvar for å følge egen skoles plan for lesing
Læringssløyfa brukt til tekstarbeid 1. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: Førsamtale om teksten (Bruke BISONblikket). Formidle målene for lesingen. Lese teksten (felles, to og to, selvstendig,.) 2. Elevene drøfter: Elevene samtaler om teksten med hverandre ut fra målsettingene som er satt. 3. Arbeid med oppgaver: Arbeide muntlig eller skriftlig (alene, to og to eller i grupper) med oppgaver til teksten. 4. Avsluttende oppsummering: Hva var målet med teksten? Hva handlet den om? Hvordan løste du/dere oppgavene? Sammendrag av hovedpunktene. 5. Trening lekser: Elevene jobber videre med nye/andre oppgaver til teksten hjemme. Bruk lesebestillinger (Les og.) 6. Retting av lekser: Oppfølging av bestillingen som er gitt (neste time/neste dag), muntlig eller skriftlig.
Lesebestilling oppdrag til tekstlesing. Fra Udir: Lærere bør gi spesifikke leseoppdrag til elevene I stedet for å snakke om leselekser, kan det være hensiktsmessig å snakke om lesebestillinger. Lærerne må være spesifikke i leseoppdragene de gir til elevene og unngå å gi rituelle og mekaniske lekser av typen les s. x-x i læreboka og gå på svarjakt, som ofte har en rett/galt dimensjon. Leselekser av denne typen åpner ikke i stor nok grad for kritisk lesing, tolking, refleksjon og vurdering av tekstens form og innhold (Løvland, 2011; Maagerø og Skjelbred, 2008; Kverndokken, 2012). En lesebestilling innebærer mer aktive elever og gir elevene ulike lesererfaringer. Dette kan i neste omgang øke mulighetene til en selvinitiert, intuitiv leseadferd (Kverndokken, 2012). Lesebestillinger kan gis på den måten at de inviterer leseren til å trene på alt fra leseflyt og avkoding til å gå i dialog med teksten følelsesmessig og intellektuelt. Les og
Tospråklærerne ambulerer og underviser på skolene i Skien og må derfor forholde seg til ulike leseplaner og trinn på de enkelte skolene. Det er til enhver tid skolen og kontaktlærer som har hovedansvaret for leseplanen for elevene. Tospråklærerne bistår i arbeidet og kan samarbeide tett med kontaktlærer, faglærere og lærer i særskilt norskopplæring. Leseplanen i SPT Tospråkavdelingen er lagt i tråd med den rollen tospråklærerne har. Det er forventninger om at alle lærerne i Tospråkavdelingen kan og bruker læringssløyfa og gir elevene lesebestillinger i tråd med innholdet i boka «101 måter å lese leseleksa på». Tospråklærerne overvåker egen oppfølging av planen ved i perioder å registrere eget arbeid i forholde til punkter planen tar opp. Begynneropplæringen 1.trinn 2.trinn Tospråklærere tar utgangspunkt i det som skjer i klassen, støtter opp om arbeidet som gjøres der. Ukeplan og samarbeid med kontaktlærer / lærer i særskilt norskopplæring danner grunnlaget for arbeidet. Hovedvekt på lese /skriveferdighet. Elever som er nyankomne til landet trenger annen tilnærming f. eks Les og lek metodikk. Mye er basert på muntlig aktivitet. Lærerne må møte elevene der de er faglig sett. Opplæringen foregår både inne i klassen og utenfor- enetimer eller i mindre grupper. Bistå i innskolingsfasen. Som over, men med et økt fokus på lesing. Bokstavinnlæring, avkoding og begrepsinnlæring. SOL (alle trinn) Høst Vår Systematisk soling ikke aktuelt for tospråklærerne Systematisk soling ikke aktuelt for tospråklærerne Oppdatering/Registreringsfrist i VOKAL Resultatarbeid Trinn Obligatoriske prøver/tester/kartlegginger Plan for oppfølging 1 Nasjonal kartleggingsprøve i lesing Tospråklærer er med i vurderingen av om elevene har tilstrekkelig norskferdigheter til å gjennomføre prøven. Plan for oppfølging er det kontaktlærer som legger, men tospråklærer deltar i arbeidet der det er aktuelt. 2 Nasjonal kartleggingsprøve i lesing 3 Nasjonal kartleggingsprøve i lesing 4 5 Nasjonal prøve i lesing 6 TOSP og andre aktuelle kartleggingsverktøy planlegges i samarbeid og gjennomføres av Ansvar/oppfølging Tospråklærer Det er aktuelt at tospråklærer går i gjennom tidligere eksempelprøver i forkant og selve prøven med eleven i etterkant. Legger alternativ opplæringsplan etter avtale med kontaktlærer hvis det viser seg at eleven trenger
7 TOSP, annet kartleggingsverktøy tospråklærer noe mer Lesing som grunnleggende ferdighet/systematisk arbeid med lese- og læringsstrategier Trinn Innføring og bruk av lese- og læringsstrategier (minimum) Fagområder (minimum) 1 Tospråklærerne må tilpasse undervisningen ut fra det nivået elevene er på Alle fag dette gir erfaring med ulike fagtekster og skjønnlitterære tekster. 2 3 4 5 6 uavhengig av klassetrinn. Tospråklærerne skal forholde seg til ulike leseplaner og trinn og må derfor ha god kjennskap til lese- og lærestrategier slik at den kunnskapen er parat når elevens planer krever det. Begrepsbeskrivelser innhold i begreper er sentralt i arbeidet. Tankekart, venndiagram, to-kolonne, storyboard, gjenfortelling, BISON blikk dvs. 7 (Bilder og bildetekster, Innledning, Siste avsnitt, Overskrifter, NB! ord som skiller seg ut) samt det å skumme, skanne og dybdelese. Lesebestillinger. Parallellkjøring av leseferdigheter og tekstforståelse. Tilgjengelighet til litteratur (bokkasser (utskiftingstakt), bibliotekbesøk, utlånsordninger) Dette tilrettelegges i stor grad på de enkelte skolene. For tospråklærernes del kommer følgende i tillegg: Tilgjengelighet til litteratur på morsmålet og oppgaver knyttet til det - litteratur kan bestilles på biblioteket. Rådgi elevene i å finne bøker i riktig vanskegrad. Salaby har morsmålsstoff likeledes nettsteder som «Tema morsmål» Aviser på nett (f.eks. Klar tale). Lydbøker Litteraturformidling (bokpresentasjoner, høytlesing, planlagte forfatterbesøk..) Trinn Tema Innhold
Les og lek, eventyr, tegneserier, tospråklige fortellinger. Bøker oversatt til norsk og vise versa Leseprosjekter Trinn Tema Innhold Tospråklærerne vil følge opp det som legges av leseprosjekter på den enkelte skole for elevene de underviser. De vil også kunne lage egne prosjekter i samarbeid med kontaktlærer/faglærer for de elevene der det er aktuelt Foreldreinvolvering/engasjement Trinn Ansvar/oppfølging alle Tospråklærernes rolle i arbeidet med lesing presenteres for foreldre i foreldresamtaler der det er anledning. Leseplanen ligger på SPTs nettsider under «Tospråkavdelingen» Delta på foreldresamtaler og bidra til formidling av leseplan og intensjon For øvrig: Litteratur på norsk, foresatte bør nødvendigvis ikke forstå, men lytting gir økt interesse og fremmer lesing hos elevene. Bøker som sendes med hjem på morsmålet foresatte leser for eleven Stimulere til bruk av biblioteket ved å gi informasjon om mulighetene som ligger der og viktigheten av lesing Tema morsmåls sider- info til foresatte Veilede om ukeplanene. Foreldrene hjelpe elevene med oversetting, begrepsavklaringer.