Leseplan for Rå skole
|
|
- Emilie Gulbrandsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Leseplan for Rå skole Rå skole aug 2013
2 Innledning MÅL FOR LESING STRATEGISK LESER Overordnede mål for lesing ved Rå skole er: Alle elever skal bli funksjonelle lesere Elever som allerede er funksjonelle lesere eller i løpet av ungdomsskolen blir, skal bli strategiske lesere Alle lærere ved Rå skole har ansvar for den enkelte elevs leseutvikling. Kjennetegn på en strategisk leser: Er en funksjonell leser Kan bruke sin referanseramme bevisst i forhold til nye tekster. Gjør bevisste valg i bruk av lesestrategier i lys av formål med lesingen sin FUNKSJONELL LESER Kan forklare sine valg Kan metakommunisere rundt egen lesing Kjennetegn på en funksjonell leser: Vet hvorfor han leser, orienterer seg i teksten, velger lesemåte og forståelsesstrategi og vurderer måloppnåelse (mål). Synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/ justerer egne antagelser (førforståelse) Avkoder bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger (koding) Ser etter ukjente ord, lærer og bruker dem (ordforråd) strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper og vurderer tekst (leseforståelse) reflekterer over egen forståelse og over egne strategivalg (metakognisjon) 2
3 Lesing i kunnskapsløftet NORSK SAMFUNNSFAG Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og kunne være deltaker i samfunnet. MATEMATIKK Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. ENGELSK Å kunne lese i samfunnsfag inneber å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variert informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. NATURFAG Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. RLE Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. Å kunne lese i engelsk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer at en kan lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. 3
4 Lesing i kunnskapsløftet FREMMEDSPRÅK MUSIKK Å kunne lese i fremmedspråk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer å forstå, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster, og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet i det nye språket vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. KUNST & HÅNDVERK Å kunne lese i musikk dreier seg om å kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Evne til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesing. Gjennom lytting, musisering og tolkning av musikalske uttrykk og symboler gir musikkfaget viktige bidrag til dette. Lesing av tekster vil være av betydning som grunnlag både for ens egen komponering og som en kilde til refleksjon. Å kunne lese i kunst og håndverk dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Visuell kommunikasjon gjennomsyrer faget og bidrar til utvikling av tekstforståelse. For å nyttiggjøre seg informasjon og unngå å bli lurt av visuell retorikk er det viktig å kunne lese og forstå ulike tekstuttrykk. Tolkning av diagrammer og andre visuelle representasjoner, som for eksempel bruksanvisninger og arkitekttegninger, danner grunnlag for viktige beslutninger MAT & HELSE Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon frå oppskrifter, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekstar, og vurdere dette kritisk ut frå føremålet med faget. 4
5 Lesing som aktivitet MESTRING LESEPROSJEKT For å lykkes med lesingen er det viktig for alle elever å oppleve mestring på det nivået de befinner seg på. Mestring fører til motivasjon og gode leseopplevelser fremmer leseutviklingen til den enkelte elev. Derfor skal Rå skole legge til rette for at elevene møter litteratur i ulike aktiviteter ved skolen. BIBILIOTEK a) Alle klasser skal ha minimum to bibliotekbesøk i året. Enten ved å besøke et offentlig bibliotek, eller ved å besøke skolens bibliotek. b) Det skal være forfatterbesøk en gang i året. c) Skolebiblioteket må ha et bredt utvalg av bøker i alle sjangre, tidsskrift og tegneserier. Alle lærerne ved skolen har et ansvar for å se til at dette skjer. a) Det skal være ett skjønnlitterært leseprosjekt hvert år b) Det skal være ett faglitterært leseprosjekt hvert år. c) Begge disse leseprosjektene skal ha faglige mål, og skal få eleven til å strekke seg mot bedre kompetanse. LESEAKSJONER a) Alle elever ved Rå skole skal ha minimum to leseaksjoner i året. b) En av disse skal være txt-leseaksjon som er felles for hele skolen c) Det andre skal styres av norsklærer, og ha som mål at eleven skal lese for lesingens del. Eleven skal lese et selvvalgt verk av større volum, men veiledes til å holde seg innenfor eget nivå. 5
6 Å utvikle språklig kompetanse Språklig kompetanse er det emnet i K06 som sterkest viser til forholdet mellom de grunnleggende ferdighetene: å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig, og å kunne uttrykke seg muntlig. Denne delen av leseplanen søker å sette fokus på hvor viktig utvikling av språklig kompetanse er for den enkelte elev, og sikre at dette blir gjort ved Rå skole. Å UTVIKLE SKRIFTLIG KOMPETANSE Å UTVIKLE ORDFORRÅD Elevene skal bruke fagspråk. Faglærer er ansvarlig for nye faguttrykk i sitt fag og for samarbeid for å utvikle elevenes ordforråd over faggrenser. Alle nye fagord og andre viktige ord og begrep skal arbeides med muntlig/skriftlig ved hjelp av ulike læringsstrategier. Elevene skal møte ulike sjangre. Fagspesifikke sjangre er faglærer sitt ansvar. Faglærer og elever skal ha oversikt/liste over ulike aktuelle sjangre i faget. Elevene og lærerne skal bruke de nye ordene i ulike sammenhenger, for eksempel i det daglige, i muntlig og skriftlig arbeid og i presentasjoner Elevene skal jevnlig bruke læringsstrategier som redskap for å skrive seg til innsikt og kunnskap i alle fag. Oversikt over læringsstrategier finnes bakerst i leseplanen. Elevene skal jevnlig arbeide med å utvikle evnen til refleksjon gjennom skriving i alle fag. Å UTVIKLE MUNTLIG KOMPETANSE Elevene skal hver uke bruke læresamtalen som en måte å arbeide inn nytt lærestoff og fremme refleksjon. Elevene skal jevnlig bruke læresamtalen i grupper og par. Elevene skal ha individuelle framføringer minst fire ganger hvert halvår. Læreren skal jevnlig modellere muntlig fortelling og formidling Elevene skal gi muntlige tilbakemeldinger til medelevene sine presentasjoner, minimum to ganger i halvåret. 6
7 Å kode om Å kode om er å klare å gjøre en kobling mellom lyd og tegn. Videre er det å se bokstavsekvenser, hele ord, meningsbærende enheter, setninger, avsnitt, større tekststykker, hel tekst og sjanger. klasse) Kartleggingsprøver i høsten 10. klasse. Leselos Alle elever skal ha et skjema som kartlegger utviklingen i lesing. MESTRING Dette skjemaet skal faglærerne samarbeide om, slik at bildet av elevens lesekompetanse blir komplett. Veiledet lesing på alle trinn er et ansvar for alle lærere og faglærere. Kontaktlærer har ansvar for at dette arbeidet blir gjort. Elevene skal kunne lese, skrive og forstå de fleste ordene de møter i tekstene. Elevene skal i det daglige arbeidet vise at de mestrer ulike ordlesingsstrategier PEDAGOGISKE TILTAK Elevene skal kontinuerlig arbeide med ordlesing og ordkunnskap i alle fag og på alle trinn. Elevene skal vise at de mestrer ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner med utgangspunkt i ulike tekster. De elevene som ikke har forventet kompetanse på kartleggingstestene og nasjonale prøver skal utgreies videre av spesialpedagog. Faglærerne skal ha ekstra fokus på denne elevens leseutvikling. Elevene skal få tilbud om et tiukers lesekurs HVORDAN SIKRE UTVIKLING Dersom den videre utgreiing viser behov for ekstra ressurser skal dette settes inn for å få eleven nærmere forventet kompetanse. Kontaktlærer/norsklærer har et ekstra ansvar for å tilse at elevene kan kode om skikkelig, og eventuelt sette i gang tiltak rette mot den enkelte elev i samarbeid med spesialpedagog og avdelingsleder. Nasjonale prøver (8. og 9. trinn) Kartleggingsprøver (ved oppstart i 8. 7
8 Å lese med forståelse Lesing krever egenaktivitet, og derfor er det viktig at vi lærer elevene å være aktive før, under og etter lesing. Vi må lære dem å lese strategisk da vi vet at elever som bruker ulike lesestrategier når de leser, lærer mer og utnytter kunnskapen sin på en mer effektiv måte. Skal elevene bli funksjonelle lesere som forstår og bruker det de leser, er det nødvendig at de leser mye, at de leser varierte tekster, på ulike måter og med ulike formål. For å møte leseutfordringene fra ulike tekster, bøker, aviser, blader eller internett, er det viktig at elevene lærer seg å lese kritisk og strategisk slik at de raskt klarer å vurdere om og på hvilken måte de kan utnytte teksten foran seg. Å lese strategisk er å bruke bevisste framgangsmåter for å oppnå bedre læringsprestasjoner. En lesestrategi kan være alt fra å lese og lære et nytt ord til å organisere og reflektere rundt innholdet i en tekst. I K06 står det at en elev på tiende trinn skal kunne bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa. Eleven skal også kunne tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster. For å nå disse målene må arbeidet starte på åttende trinn LÆRINGSSTRATEGIER strategiene i perioder, slik at eleven ser anvendelsen på tvers av faggrenser Elevene skal jevnlig få trening i å analysere og vurdere form og innhold i tekst. METAKOGNISJON Elevene skal i det daglige få trening i og tid til å reflektere over det de leser og over hvordan de kan lære. Elevene skal daglig jobbe med strategier som kan hjelpe dem når de står fast eller ikke forstår. Elevene skal jevnlig samtale om hvordan de lærer. OBSERVASJON OG TILTAK Elevene skal observeres i løpet av skoledagen gjennom det daglige arbeidet. Kartleggingsverktøyet Leselos skal brukes. Lærere på 8. trinn skal kartlegge hvilke læringsstrategier elevene har med seg fra barneskolen. Nasjonale prøver på 8. og 9. trinn Kartleggingsprøver gjennom skoleløpet. Leseaksjoner på klassenivå Skriv ned mest mulig informasjon i leselosskjema ved starten av 8. trinn. Repetere/videreføre strategier som er innøvd på barnetrinnet. Lesekurs Andre tiltak? Alle fag skal ha fokus på de samme lærings- 8
9 Aktivitetsplan 8. trinn Ak vitet Tidspunkt Ansvar/Fag Bibliotekbesøk Høst/vår Norsk Forfa erbesøk Vårsemesteret Trinn Leseprosjekt Skjønnli eratur/fagli eratur Høst/vår Se es på trinn, organiseres av faglærere Txt-leseaksjon Tidlig høst Norsk Leselystaksjon Vårsemesteret Norsk Nasjonal prøve i lesing Tidlig høst Kontaktlærer/trinn Kartlegging av leseferdighet August Kontaktlærer/trinn Fylle inn leselosskjema September Revideres gjennom året Kontaktlærer Kartlegge elevenes kompetanse i lesestrategier Tidlig høst Faglærere 9
10 Aktivitetsplan 9. trinn Ak vitet Tidspunkt Ansvar/Fag Bibliotekbesøk Høst/vår Norsk Forfa erbesøk Høstsemesteret Trinn Leseprosjekt Skjønnli eratur/fagli eratur Høst/vår Se es på trinn, organiseres av faglærere Txt-leseaksjon Tidlig høst Norsk Leselystaksjon Vårsemesteret Norsk Nasjonal prøve i lesing Tidlig høst Kontaktlærer/trinn Revidere/fylle inn leselosskjema September Kontaktlærer Revideres gjennom året 10
11 Aktivitetsplan 10. trinn Ak vitet Tidspunkt Ansvar/Fag Bibliotekbesøk Høst/vår Norsk Forfa erbesøk Høstsemesteret Trinn Leseprosjekt Skjønnli eratur/fagli eratur Høst/vår Se es på trinn, organiseres av faglærere Txt-leseaksjon Tidlig høst Norsk Leselystaksjon Vårsemesteret Norsk Kartleggingsprøve av elevenes leseferdighet Tidlig høst Kontaktlærer/trinn Revidere/fylle inn leselosskjema September Kontaktlærer Revideres gjennom året 11
12 Læringsstrategier Læringsstrategier er avgjørende for god læring og faglig utvikling. Målet med opplæringen i læringsstrategier er at den enkelte elev skal ha et repertoar av strategier som han kan velge i for å finne den strategien som passer best de mål han setter seg og de oppgaver han har. Strategiene må trenes opp pver tid, gjentas mange ganger, og øves samtidig med at en lærer fagstoff. TANKEKART VENNDIAGRAM Et venndiagram er et verktøy for visuell sammenligning av for eksempel et tekstinnhold. Enkelt forklart er det to (eller flere) sirkler som overlapper hverandre, der man fyller inn stikkord i midten for å vise hva som er felles og i de ytre feltene for å få fram det som er ulikt. Et venndiagram egner seg dermed utmerket som en etterlesningsaktivitet for strukturering av det leste. Tankekart er en metode som går ut på å skrive et ord eller begrep i midten av et ark og derette skrive ord som dukker opp rundt på arket. 1) Sett ordet eller begrepet du vil undersøke i midten. 2) Bruk arket på langs. 3) Bruk aktive ord, ikke skriv setninger 4) Bruk tegninger, selv enkle og primitive for å aktivisere mer av sansene 5) Bruk farger, for enten å kode forskjellige deler av informasjonen eller som et dekorativt element for å gjøre siden finere å se på. 6) Bruk trykte bokstaver, både fordi det øker sjansene for at teksten er leselig når man vender tilbake til kartet etter en tid, og fordi hjernen leser trykte bokstaver annerledes enn løkkeskrift. BISON-blikk BISON-blikk er en læringsstrategi som kan brukes for å få oversikt over nytt fagstoff i en lærebok eller andre skriftlige kilder. Man arbeider med lærestoffet i denne rekkefølgen: B for Bilder og Bildetekster I for Innledning eller Ingress S for Sammendrag eller Siste avsnitt O for Overskrifter N for Nye ord eller NB-ord (som er spesielle ord å legge merke til i teksten) Når man har brukt BISON-blikket, har man dannet seg en oversikt over stoffet og kan deretter gå dypere inn i teksten. 12
13 STYRKENOTAT Styrkenotat er en læringsstrategi man kan bruke for å få oversikt og struktur over et kunnskapsområde. Strategien er egnet til å skille mellom overordnede og underordnede begreper. Styrkenotat kan brukes i fortsettelsen av læresamtale og tankekart, men kan også brukes som en selvstendig strategi. Styrke 1 er hovedidé, mens styrke 2 og 3 er detaljer, der styrke 3 er underordnet styrke 2. Eksempel: Styrke 1: Dyr Styrke 2: Hund Styrke 3: Labrador Styrke 3: Schäfer Styrke 3: Puddel Styrke 2: Katt Styrke 2: Ku Det er viktig med lærerstyrt veiledning ved innføring av styrkenotat som læringsstrategi. Når det arbeides med fagtekster og elevene skal lage styrkenotat, kan det være en fordel at elevene starter med læresamtale og at denne skal munne ut i et styrkenotat, eventuelt tankekart først. Både tankekart og styrkenotat er en måte å visualisere overordnet og underordnet nivå. Tokolonnenotat 13
LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole.
LESING TILTAKSPLAN Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 3 Pedagogisk programvare Side 5 Hva sier kunnskapsløftet om lesing Side 6 Lesehjul
DetaljerHaukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland
Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerTeksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere.
God leseopplæring for lærere på ungdomstrinnet I dette dokumentet presenterer vi hva forskning sier om elevers lesekompetanse og leseundervisning i norsk skole. Du kan også lese om hva lesing som grunnleggende
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011
ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerLeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande
LeseLOS i Halden kommune NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande Leseveileder Leseveileder ble ansatt mai 2010 Skolepolitisk plattform med satsningsområder Ansatt for å finne et felles verktøy for kartlegging
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD
ÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD LÆRERVERK: ZEPPELIN 6 FORFATTERE: DAGNY HOLM OG BJØRG GILLEBERG LØKKEN FORLAG: ASCHEHOUG MÅLENE ER FRA
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,
DetaljerLeseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli
Leseplan Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Læringssløyfa brukt til tekstarbeid 1. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: Førsamtale om
DetaljerOppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole
Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1 Å lese - en basis for livslang læring Vi på Olsvik skole tror at eleven
DetaljerLær deg å lære. Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole
Lær deg å lære Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole 1 I dette heftet finnes en oversikt over en del av læringsstrategiene som brukes på Sædalen skole. Læringsstrategier handler enkelt
DetaljerÅ arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.
Kringlebotn skoles helhetlige leseplan 2013-2014 Kringlebotn skole har hatt lesing som satsingsområde over mange år, og har utarbeidet skolens leseplan som viser metoder for hvordan leseopplæring og lesestimulering
DetaljerGENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN
GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN Planen er dynamisk den skal være synlig og forpliktende for alle som jobber med lese- og skriveopplæringen ved vår skole. Kunnskapsløftet I kunnskapsløftet
Detaljer«Forstår du det du leser?»
«Forstår du det du leser?» www.bibleexplained.com Leseopplæringsplan for Danielsen Barne- og Ungdomsskule Versjon 1.0, november 2011 1 Innhold 1. Grunnlag for planen 2. Lesing i alle fag 3. Kjennetegn
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN
ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerFYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande
FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39
DetaljerMANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK
MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
DetaljerLese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011
LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE ØLU VISJON: Å LESE FOR Å LÆRE MÅL: Elevene ved Ajer ungdomsskole skal få de muligheter og den støtte den enkelte elev trenger, for å utvikle: Leseglede
DetaljerLeseplan for Lyshovden oppveksttun
Leseplan for Lyshovden oppveksttun Du lurer kanskje på hva det er som ligge og vrir seg på arket? Disse små svarte krypene? Du lurer kanskje på hva som kryper og kravler over papiret? Det er ikke maur,
DetaljerFag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38
Fag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38 Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Delmål Aktivitet for å oppnå målet Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der
DetaljerLæreplan i fordypning i norsk
Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og
DetaljerLeseplan Mathopen skole trinn
Leseplan Mathopen skole 1. - 4.trinn Innledning Lesing handler om avkoding, forståelse og motivasjon. Leseutvikling skjer etter spiralprinsippet. Elevenes ferdighetsnivå påvirkes av alt hjem og skole gjør
DetaljerNorsk 5. kl
Antall timer pr uke: 5,5 timer Lærere: Marianne Fjose og Eva Ternstein Læreverk: Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto 5A Elevbok, Gyldendal undervisning Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto
DetaljerSkulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema
DetaljerVisjon, verdier, elevsyn og læringssyn
Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.
DetaljerÅrsplan i norsk 7. trinn
Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og
DetaljerRessurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14
Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Anne Håland 04.09.14 lesesenteret.no Plan for alle tre samlingene 1.samling Lesing som grunnleggende ferdighet 2. samling Lesing
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerGjøre nødvendige endringer i planene.
Et foredrag av: Vivian Christoffersen Hilde Sagedal Paulsen 2 1 Negative holdninger: Ø Elever, lærere, foreldre Ø vanskelige prøver Ø prøveformen Ø Tidkrevende Dårlige resultater Ø Hva er grunnen? Ø Osloskolene
DetaljerNY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN
! NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN Helhetlig leseplan for Ny Krohnborg skole skole Innledning Lesing er en grunnleggende ferdighet som er helt avgjørende for å kunne delta i samfunnet. For å sikre
Detaljer«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,
Detaljerlesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra
DetaljerÅrsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug
Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerLæringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal
DetaljerLeseplan for Hundvåg skole
Leseplan for Hundvåg skole INNHOLD: INNHOLD 2 FORORD 3 Å KUNNE LESE SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET 4 DETALJPLANLEGGING AV EN LÆRINGSØKT 5 LESESTRATEGIER 6 LÆRINGSSTRATEGIER 6 LESEPLANER FOR TRINN 11-17 Leseplan
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerÅrsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerLesing i mat og helse
Lesing i mat og helse Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon
DetaljerFra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK
Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid
DetaljerVurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst
Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Searching 8 Searching 9 Read and Write NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget består av to hovedområder: Utforsking av
DetaljerUke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk
Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne
DetaljerNår. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst
Når Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Oppgåver i, Searching 10, https://www.learnenglishfeelgood.com/ + anna ad hoc NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget
DetaljerLÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,
DetaljerFor lærere på 1. til 7. trinn
Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole For lærere på 1. til 7. trinn Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. 1 Forord Elever
DetaljerÅrsplan Norsk
Årsplan Norsk 2019 2020 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere:Hege Almås, Eli Aareskjold og Mia Skjøld-Lorang Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold ##Sje oppse Forord... 11 Kapittel 1 Grunnleggende ferdigheter i alle fag... 13 Karianne Skovholt LK06 en literacy-reform... 14 Literacy... 15 Digital literacy, multiliteracies og kritisk literacy...
DetaljerHelhetlig leseplan Hordvik skole
Helhetlig leseplan Hordvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1 Å lese - en basis for livslang læring Elevene kommer med klare forventninger til det å begynne på skolen.
Detaljer02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn
02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere
DetaljerLæreplan i morsmål for språklige minoriteter
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående
DetaljerRegning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder
Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST
DetaljerLesing i matematikk. Anne-Mari Jensen Novemberkonferansen, Trondheim
Lesing i matematikk Anne-Mari Jensen Novemberkonferansen, Trondheim 28.-29.11. 2017 1 Matematikktekster Hva sier læreplanen? Å lære å lese Å lese for å lære Oppsummering: fra forskning 2 Matematikktekster
DetaljerHALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE
HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Tonje Svendsen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva
DetaljerLokal læreplan. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten. Karl Johans Minne skole. Grunnleggende ferdigheter
Lokal læreplan Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten Uke Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Tema Grunnleggende ferdigheter Arbeidsmetode,
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016
ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerTreårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros
Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere
DetaljerÅrsplan i Norsk 4.trinn
Årsplan i Norsk 4.trinn Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Tema August september Tema: Dikt, fakta, spill Repetisjon: Stor bokstav og punktum.
Detaljer5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1
1 5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen presentere et
DetaljerFagplan i norsk 6. trinn
Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,
DetaljerNærlese. lekser. skriftlig språk. Jeg vet hva sammensatte tekster er.
Lesekurs sammensatte tekster Bli kjent i lærebøkene Uke gi eksempler på noen likheter Jeg kan finne fram i bøkene ved å Nærlese Vurdering av og forskjeller mellom muntlig og bruke innholdsoversikt og Lete-lese
DetaljerHvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.
Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. «Forståelse skapes i samspill med tekst, situasjon og leser» Om læringsstrategier og lesestrategier Begrepene læringsstrategier
DetaljerLeseplan for Klepp kommune
Leseplan for Klepp kommune Overordna mål: Elevar i skulen i Klepp skal utvikla god lesedugleik. Dette inneber leseopplæring i alle fag og på alle steg. Dette er eit ansvar for alle leiarar og lærarar i
DetaljerVeiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn
Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing
DetaljerSOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerÅrsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017
Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017 Læreverk: Zeppelin Språkbok (blå), Zeppelin lesebok (gul), Leseforståelsehefter, Modelltekster fra Skriv så blekket spruter. Uke Tema Kompetansemål: Læringsmål: Innhold
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster
DetaljerFaglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon
Fag: Norsk Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17 Period e Kompetansemål 1+2 lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Grunnlegge
DetaljerNorsk 10. trinn , Haraldsvang skole
Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,
DetaljerHALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016
HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen.
DetaljerSKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN
SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig
DetaljerLes for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016
TILTAKSPLAN FOR UTVIKLING AV LESEKOMPETANSE VED GALTERUD SKOLE Lesing er en grunnleggende ferdighet som ifølge LK06 skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed posisjonert som leselærere
DetaljerKrødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen
DetaljerÅrsplan i Norsk 4.trinn
Årsplan i Norsk 4.trinn 2016-2017 Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Tema August september Tema: Dikt, fakta, spill Repetisjon: Stor bokstav
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014
ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike
DetaljerLeseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad
Leseplan Ungdomsskole Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Kunst og håndverk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs
HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerLokal læreplan. Lærebok. Læringsstrategi Lesestrategier Haien, strukturkart, styrkenotat Modellere BO (BISON) Modellere VØL Fokusord (Ordbank) RAV
Lokal læreplan Lærebok: Antall uker 6 uker Tema: 1 Skolestart Lesestrategier Haien, strukturkart, styrkenotat Modellere BO (BISON) Modellere VØL Fokusord (Ordbank) RAV Lærebok. Annet lærestoff. Zeppelin
DetaljerMuntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering
Årsplan i norsk 7.trinn (2017-2018) Uke Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering 34-37 på bokmål og
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerLeseplan. Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani
Leseplan Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. I flere år har kompetanseheving,
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerUKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING Ansvar Samtale om. lærere måloppnåelse. Gjøre ferdig tegnsetting komma.
HALVÅRSPLAN VÅREN 2017 TRINN: 5. FAG: NORSK UKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING Ansvar Uke 1 Venn- diagram Kopi fra «Salto». Samtale om lærere måloppnåelse. Gjøre ferdig tegnsetting komma.
Detaljer