NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN

Transkript

1 ! NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN

2 Helhetlig leseplan for Ny Krohnborg skole skole Innledning Lesing er en grunnleggende ferdighet som er helt avgjørende for å kunne delta i samfunnet. For å sikre at elevene går ut av Ny Krohnborg skole som funksjonelle lesere, er det viktig å jobbe målrettet og strukturert med leseopplæringen. Leseopplæringen skal gjennomsyre alle fag og alle ti årene på skolen. L= A*F*M Hva kjennetegner den funksjonelle leser? Denne lesergruppen har sikre og automatiserte avkodingsferdigheter og et adekvat ordforråd. De er aktive både før, under og etter lesing. De vet hvorfor og hvordan de leser. De vet når de forstår, og hva de kan gjøre når forståelsen bryter sammen. De er metakognitive. Det vil si at de har styring og kontroll over egen lesing, så vel som egen forståelse. Lesesenteret! Opplæringen vår styres av Kunnskapsløftet (K-06). Her trekkes lesing fram som en av de fem grunnleggende ferdighetene som skal gjennomsyre alle fag og områder i skolen. Å kunne lese i de forskjellige fag, er knyttet til ulike kompetansemål etter klassetrinn. Lesing er en grunnleggende ferdighet (K-06). Opplæringen ved skolen vår styres også av Bergen kommune sine retningslinjer. Bergen Kommunes standarder for lesing: Leseopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som viser: Mål fra K-06. Visjon for bergensskolen: Kompetanse for alle i mulighetens skole. Sammenhenger mellom kunnskaper om lesing og skolens metodevalg. Oversikt over materiell og organisasjonsformer som støtter skolens metodevalg. Skolens system for vurdering av elevenes lesekompetanse. Rutiner for kartlegging av elevenes leseferdighet og tilpasse tiltak som settes inn for ulike elevgrupper. Strategi for sikring, utvikling og deling av lærerkompetanse. Planen viser hvordan elevenes lesekompetanse blir ivaretatt i alle fag. 2

3 Leseopplæringen skal gi elevene opplevelse av mestring, og motivere den enkelte til å sette nye mål for egen leseutvikling. Våre elever skal oppleve leseglede, og i samsvar med egne forutsetninger bli gode lesere på sitt nivå. Vi leser for å lære, gjøre og oppleve. Vi ønsker å ha et tett samarbeid mellom ulike trinn, for eksempel gjennom fadder-lesing. Alle lærere er leselærere. Lesing er en viktig del i alle fag og kanskje det viktigste redskapet til eleven videre. På skolen vår vil vi arbeide for å heve kompetansen på lesing. Vi vil 1. Arbeide med Leselos i plenum og avdelingsvis. 2. Arbeid med leseplanen i faggrupper på tvers av trinn. 3. Ha fokus på bruk av lese- og læringsstrategier under skolevandring. Ny Krohnborg er en Leselos-skole. Vi bruker læringsstrategier fra Leselos, og har fokus på mål, førforståelse, koding, ordforråd, leseforståelse og metakognisjon både før, under og etter leseopplæringen. Leselos-draftet er styrende for vår lese-opplæring. De seks ulike komponentene i draftet er derfor gjennomgående punkter i leseplanen for hvert trinn. reflekterer over egen forståelse, reflektere over egne strategivalg strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper, vurderer) Før Under Etter vet hvorfor, orienterer seg i tekst, velger lesemåte, velger fortåelsesstrategi, vurderer måloppnåelse synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/justerer egne antagelser ser etter ukjente ord, lærer/bruker dem bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger Ny Krohnborg skole har en høy andel minoritetsspråklige elever. Arbeid med ordforråd og førforståelse blir derfor vektlagt i ekstra stor grad i opplæringen hos oss. Planen videre tar for seg de ulike sidene av leseopplæringen, hvilke ferdigheter vi vil utvikle og hvordan vi kan gjøre dette. Kompetansemål fra kunnskapsløftet er utgangspunkt for innholdet. Dette er en forpliktende plan for å sikre våre elever en god og strukturert leseutvikling. 3

4 1.trinn Målretting: Førforståelse: Koding: Ordforråd: Bevisstgjøre elevene i sammenhengen mellom bokstav og lyd. Snakke om målet for lesing og hvordan man skal jobbe for å nå målet. La elevene øve på å orientere seg i tekst gjennom å se på bilder og gjette hva det handler om, og tenke gjennom hva de kan om emnet fra før. Innføre tankekart som læringsstrategi. Bygge opp språklig bevissthet gjennom ulike språkleker og oppgave i forhold til rim, rytme og stavelser. Bokstavopplæring og leseopplæring. Metoder: Trylling av bokstaver, en ny bokstav i uken. Lære både store og små bokstaver samtidig. Samtale om bokstaver og lytting av lyder. Visuelt, auditivt og kinestetisk arbeid med bokstaver. Syntetiske og analytiske lesemetoder, både i lesing på skolen og lekser. «Happenings» i forhold til ukens bokstav. Individuelt tilpassede leselekser. Gjennom modellering lære elevene å stoppe opp ved nye ord. Arbeide med begreper i all felles lesing. Ukens øveord på tavle / vegg med utgangspunkt i tverrfaglig tema. Øve på å lese ordbilder og forstå begrepsinnholdet. Jobbe med de mest vanlige høyfrekvente ordene. Leseforståelse: Arbeide for at elevene skal forstå både fagtekster og skjønnlitterære tekster. Samtale om tekster og gjenskape tekst i skuespill, skrive bøker, male og tegne. Innføre tankekart som læringsstrategi. Metakognisjon: Samtale med elevene om leseutviklingen. Hva synes de er lett / vanskelig? Hvordan kan vi jobbe for å komme videre i lesingen? Arbeidsmetode for alle de seks punktene i Leselos: Veiledet lesing. Gjennomføres både i små nivådelte grupper, gjerne i sammenheng med stasjonsundervisning, og i hel klasse. Materiell: Sim Sala Bim- småbøker, Elle Melle, fagbøkene Cumulus, Grunntall og Vi i verden. Mengdelesing: Bli lest for høyt hver dag, både på skolen i samlingstund og i spisetid og hjemme. Arbeid med foreldre for å stimulere til høytlesing, gjerne på eget morsmål. Kartlegging/tiltak: Kartleggingsprøve i lesing om våren. Ulike småtester i bokstavkunnskap, for eksempel fra læreverket Elle Melle 1. Lese-aksjon for alle hver november eller februar. Foreldresamarbeid /Ut av skolen: Oppfordre foreldre til å lese for barna hver dag. Veilede foreldre i hvordan de skal følge opp leseleksene. Lesing som eget punkt på foreldremøtet. Bibliotek-besøk ca en gang i måneden. Alle elevene får eget lånekort. Teaterbesøk minst en gang i året. 4

5 2.trinn Målretting: Førforståelse: Koding: Ordforråd: Bevisstgjøre elevene på formålet med lesing, at vi leser for å lære, gjøre eller oppleve noe. Modellere for elevene at vi har ulike måter å lese på avhengig av formål. Arbeide med å lese bilder og tekst sammen i fellesskap. Bygge opp språklig bevissthet gjennom arbeid med rim, rytme, og kjenne igjen enkle sjangere som fagtekst, eventyr, dikt og logg-tekst. Lære kolonne-notat (VeSkA)som læringstrategi. Bokstavopplæring og leseopplæring. Repetere bokstavene fra 1.trinn. Lære både store og små bokstaver, med fokus på de små i all lesing. Samtale om bokstaver og lytting av lyder. Arbeide med å kunne lese ordbildene av de 100 mest høyfrekvente ordene i norsk. Individuelt tilpassede leselekser; metode- Hjertelesing. Leselekser hver dag. Elevene blir hørt i lesing i grupper eller individuelt på skolen hver dag. Tilbakemelding til og fra foreldre en gang i uken i «hjerteboka» (loggbok til lesing). Arbeide for å få elevene til å stoppe opp ved ukjente ord når de leser selv, og modellere dette ved begrepsavklaring i felles lesing. Ukens øveord på tavle / vegg med utgangspunkt i tverrfaglig tema. Arbeide med å kunne lese ordbildene av de 100 mest høyfrekvente ordene i norsk. Leseforståelse: Arbeide med både fagtekster og skjønnlitterære tekster. Samtale om tekster både felles og i grupper, og kunne strukturere og gjengi innhold. Gjenskape lest tekst gjennom skuespill, skrive bøker, male og tegne. Innføre kolonnenotat som læringsstrategi. Metakognisjon: Samtale med elevene om leseutvikling. Hva er lett / vanskelig? Ukentlig samtale lærer-elev i forbindelse med høring av «hjerte-leksen». Arbeidsmetode for Leselos: Veiledet lesing. Gjennomføres i hel klasse, individuelt og i små nivådelte grupper, gjerne i sammenheng med stasjonsundervisning. Materiell: Sim Sala Bimsmåbøker, leseboken Elle Melle, samt fagbøkene Cumulus, Grunntall og Vi i verden. Mengdelesing: Bli lest for / høre lydbøker på skolen hver dag. Leselekser hver dag. Låne bøker på bibliotek og oppfordre til lesing hjemme. Stille-lesing på skolen siste halvår. Kartlegging/tiltak: Kartleggingsprøve i lesing i april. Ulike småtester i løpet av året, i bokstavkunnskap, orddiktater og lesehastighet (for eksempel Carlstens, Elle Melle sine tester, eller egne tester). Tiltak for de som ikke er trygg på avkoding/ kan alle bokstavene etter nyttår: Lesekurs. Leseaksjon hver november eller februar. Foreldresamarbeid /Ut av skolen: Veiledning av foreldre i lesing og læringsstrategier på foreldremøtet og utviklingssamtalene. Ukentlig dialog skole / hjem gjennom «hjerteboka». Bibliotek-besøk ca en gang i måneden. Alle elevene får eget lånekort. Teaterbesøk minst en gang i året. 5

6 3.trinn Målretting: Førforståelse: Koding: Ordforråd: Elevene skal lære om ulike lesemåter (nærlesing, skumlesing, letelesing, stillelesing, korlesing, høytlesing, opplevelselesing) og få trening å velge lesemåte ut fra formål med lesingen. Elevene skal orientere seg i tekst gjennom å se på bilder, overskrift, tekst til bilder, og samtale om hva de kan fra før. Repetere tankekart og kolonnenotat som læringsstrategi. Arbeide for at elevene skal ha trygge kodingsferdigheter på bokstav og morfemnivå. De skal kjenne mye brukte ordbilder, blant annet de 100 mest høyfrekvente ordene i norsk. I møte med nye ord, skal de øves i å bruke det alfabetiske prinsippet på en effektiv måte. De skal kjenne diftongene, og varianter av j-lyden. Arbeide med dobbel / enkel konsonant og tegnsetting. Lære aktuelle rettskrivingsregler. Leselekser hver dag. Tilbakemelding til og fra foreldre en gang i uken i «hjerteboka» (loggbok til lesing for foreldre/lærer). Trene på å stoppe opp ved og markere nye og ukjente ord. Begrepsforklaring i fellesskap, og arbeide med bestemte ord gjennom metoder som ukens / dagens øveord, ordbank og lignende. Bruke kolonnenotat i arbeidet med å utvide ordforrådet. Øve på å bruke ulike strategier (spørre andre, bruke ordbok, søke på internett og lignende), og trene på å bruke nye ord i presentasjoner. Leseforståelse: Arbeide for at elevene skal forstå både fagtekster og skjønnlitterære tekster. Elevene skal samtale om tekster og stille spørsmål til tekst. Repetere og videreføre læringsstrategiene tankekart og kolonnenotat. Innføre leselogg som læringsstrategi. Elevene skal kunne gjenskape tekst i gjenfortellinger, diktskriving, læresamtale, tegneserier, dramatisering, formingsaktiviteter og lignende. Metakognisjon: Samtale med elevene om leseutviklingen. Bevisstgjøre elevene på hvilke læringsstrategier de kan og hvordan de kan brukes for å utvikle seg som leser. Arbeidsmetode for alle de seks punktene i Leselos: Veiledet lesing. Gjennomføres både i nivådelte grupper og i hel klasse. Metodene i Leselos er nærmere beskrevet i Leselos-permen. Materiell: Ord for alt (lesebok og språkbøker), fagbøkene Cumulus, Grunntall og Vi i verden. Mengdelesing: Høytlesing på skolen hver dag. Oppfordre foreldre til høytlesing, gjerne på eget morsmål. Stillelesing på skole, og stimulere til egen lesing hjemme. Leseaksjon. Kartlegging/tiltak: Kartleggingsprøve i lesing om våren. Småtester, for eksempel ukeslutt, med orddiktater, spørsmål til lest tekst og lignende. Lese-aksjon hver nov. eller februar. Foreldresamarbeid /Ut av skolen: Veilede foreldre i hvordan de skal følge opp leseleksene. Lesing som eget punkt på foreldremøtet. Bibliotek-besøk ca en gang i måneden. Alle elevene har eget lånekort. Teaterbesøk minst en gang i året. 6

7 4.trinn Målretting: Førforståelse: Koding: Ordforråd: Elevene kan velge lesemåte (nærlesing, skumlesing, letelesing, stillelesing, korlesing, høytlesing, opplevelselesing) ut fra formål med lesing, og kan endre lesemåte ved behov. Arbeide med å lese bilder og tekst sammen i fellesskap. Bygge opp språklig bevissthet gjennom arbeid med rim, rytme, og kjenne igjen enkle sjangere som fagtekst, eventyr, dikt og logg-tekst. Lære kolonne-notat (VeSkA)som læringstrategi. Arbeide for at elevene skal ha trygge kodingsferdigheter på bokstav og morfemnivå. De må lære å identifisere høyfrekvente bokstavsekvenser, dele ord i stavelser og / eller morfemer. For eksempel skal de kjenne lese- og skrivemåten til ord med skj-, sk, sj / kj, ki, ky / -ang /-ing. Lære rettskrivingsregler. Lese med flyt. Forventet lesehastighet er 100 ord i minuttet. Forvente at elevene stopper opp og markerer ukjente og nye ord. Kunne bruke ulike strategier (spørre andre, bruke ordbok, søke på internett og lignende) for å lære nye ord. Begrepsforklaring i fellesskap, og arbeide med bestemte ord gjennom metoder som ukens / dagens øveord, ordbank og lignende. Elevene skal kunne bruke kolonnenotat, og det anbefales å bruke og Ord3F (se side 50 i Leselos-permen), i arbeidet med å utvide ordforrådet. Det forventes at elevene kan bruke nye ord i faglige presentasjoner. Leseforståelse: Arbeide for at elevene skal forstå både fagtekster og skjønnlitterære tekster. Elevene skal samtale om tekster og stille spørsmål til tekst. Repetere og videreføre læringsstrategiene tankekart, kolonnenotat og leselogg. Innføre nøkkelord og begrepskart som læringsstrategi. Elevene skal kunne gjenskape tekst i gjenfortellinger, diktskriving, læresamtale, tegneserier, dramatisering, formingsaktiviteter og lignende. Metakognisjon: Samtale med elevene om leseutvikling. Støtte eleven i å kontrollere egen leseforståelse, ved å reflektere over strategivalg. Arbeidsmetode for alle de seks punktene i Leselos: Veiledet lesing. Gjennomføres både i nivådelte grupper og i hel klasse. Metodene i Leselos er nærmere beskrevet i Leselos-permen. Materiell: Ord for alt (lesebok og språkbøker), fagbøkene Cumulus, Grunntall og Vi i verden. Mengdelesing: Høytlesing på skolen hver dag. Oppfordre foreldre til høytlesing, gjerne på eget morsmål. Stillelesing på skole, og stimulere til egen lesing hjemme. Leseaksjon. Kartlegging/tiltak: Småtester, med ord-diktater, spørsmål til lest tekst og lignende. Carlstens lesetest høst og vår. Lesekurs for elever i kritisk sone. Lese-aksjon hver nov. eller febr. Foreldresamarbeid /Ut av skolen: Veilede foreldre i hvordan de skal følge opp leseleksene. Lesing som eget punkt på foreldremøtet. Bibliotek-besøk ca en gang i måneden. Alle elevene har eget lånekort. Teaterbesøk minst en gang i året. 7

8 5.trinn Målretting: Elevene skal kunne uttrykke formålet med lesingen, samt velge lesemåte ut fra formålet. Skal kunne endre lesemåte etter teksttype (faglitteratur/skjønnlitteratur). Skal kunne skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing. Førforståelse: Elevene skal kunne orientere seg i teksten, og utnytte egne forkunnskaper for å foregripe innholdet. Elevene skal også kunne vurdere (opprettholde eller endre) egne antagelser. Koding: Elevene skal ha trygge kodingsferdigheter på bokstavnivå, og trygge kodingsferdigheter på bokstav-sekvensnivå, og morfemnivå, dvs ordnivå.. Elevene skal kunne lese med flyt. Skal kunne rettskrivningsregler for dobbel konsonant m.fl. Leselekser i ulike fag daglig. Kunne lese i samsvar med særtrekk ved ulike sjangre Ordforråd: Elevene skal oppdage nye ord, benytte strategier for å lære betydningen av dem (spørre, søke i ordbøker/på nettet e.l), og bruke de nye ordene i passende sammenhenger. Se side 49 i Leselos. Anbefales bruk av ord3f, se s.50 i Leselos Leseforståelse: Tankekart, VØL-skjema, begrepskart, nøkkelord og leselogg videreføres. BISON innføres. Videre skal elevene kunne strukturere informasjon fra teksten, stille spørsmål fra teksten og gjengi innhold i teksten. Metakognisjon: Samtale med elevene om leseutviklingen. Hva synes de er lett / vanskelig? Hvordan kan vi jobbe for å komme videre i lesingen? Hva er det lurt at elevene selv gjør for å forstå? Fokus på skillet faglitteratur/skjønnlitteratur, og konsekvenser det har for lesemåte. «Jeg kan» - lister og egenvurderingsskjema/spørsmål for å bevisstgjøre elever i forhold til hva de kan/ikke kan. Arbeidsmetode for alle de seks punktene står nærmere beskrevet i Leselos-permen. Hovedarbeidsmetode: Veiledet lesing. Gjennomføres i skjevdelte grupper eller i hel klasse. Materiell: Lærebøkene i alle fag. Mengdelesing: Leseaksjon gjennomføres i på 5.trinn, samt lesing av skjønnlitteratur fra bibliotek en til to ganger i uken. Valgfri leselekse i perioder, f.eks 30 min. Kartlegging/tiltak: Nasjonale prøver, ukentlige målprøver, leselos-observasjon og Carlstens. Lesekurs for elever som er under kritisk grense. Foreldresamarbeid /Ut av skolen: Foreldre informeres om bruk av læringsstrategier på foreldremøte og på utviklingssamtaler, for å sette dem i stand til å hjelpe elevene med tekster hjemme. Forfatterbesøk, teater. 8

9 6.trinn Målretting: Førforståelse: Koding: Ordforråd: Elevene skal kunne uttrykke formålet med lesingen, samt velge lesemåte ut fra formålet. Skal kunne endre lesemåte etter teksttype (faglitteratur/skjønnlitteratur). Skal kunne skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing. Skal kunne velge forståelsesstrategi. Elevene skal kunne orientere seg i teksten, og utnytte egne forkunnskaper for å foregripe innholdet. Elevene skal også kunne vurdere (opprettholde eller endre) egne antagelser, og synliggjøre dem. Elevene skal ha trygge kodingsferdigheter på bokstavnivå, og trygge kodingsferdigheter på bokstav-sekvensnivå, og morfemnivå, dvs. ordnivå.. Leselekser i ulike fag daglig. Elevene skal kunne lese med flyt, kunne de fleste rettskrivningsregler, og nærme seg å skrive grammatisk riktig. Kunne lese i samsvar med særtrekk ved ulike sjangre. Elevene skal oppdage nye ord, benytte strategier for å lære betydningen av dem (spørre, søke i ordbøker/på nettet e.l), og bruke de nye ordene i passende sammenhenger. Se side 49 i Leselos. Anbefales bruk av ord3f, se s.50 i Leselos. Leseforståelse: Tankekart, VØL-skjema, begrepskart, nøkkelord, leselogg og BISON videreføres. Videre skal elevene kunne strukturere informasjon fra teksten, stille spørsmål fra teksten og gjengi innhold i teksten, og gjenskape den. Metakognisjon: Samtale med elevene om leseutviklingen. Elevene må settes i stand til selv å reflektere over lesestrategier. Kunne identifisere faglitteratur/skjønnlitteratur, og hva vite hva skillet gjør for valg av lesestrategi. Hva kan de selv gjøre for å forstå mer? Hvilke strategier skal de velge for å forstå teksten? «Jeg kan» - lister og egenvurderingsskjema/spørsmål for å bevisstgjøre elever i forhold til hva de kan/ikke kan. Arbeidsmetode for alle de seks punktene står nærmere beskrevet i Leselos-permen. Hovedarbeidsmetode: Veiledet lesing. Gjennomføres i skjevdelte grupper eller i hel klasse. Materiell: Lærebøkene i alle fag. Mengdelesing: Leseaksjon gjennomføres i på 6.trinn, samt lesing av skjønnlitteratur fra bibliotek en til to ganger i uken. Valgfri leselekse i perioder, f.eks 30 min. Kartlegging/tiltak: Ukentlige målprøver, leselos-observasjon og Carlstens. Lesekurs for elever som er under kritisk grense. Foreldresamarbeid /Ut av skolen: Foreldre informeres på nytt om bruk av læringsstrategier på foreldremøte og på utviklingssamtaler, for å sette dem i stand til å hjelpe elevene med tekster hjemme. Forfatterbesøk, teater. 9

10 7.trinn Målretting: Førforståelse: Koding: Ordforråd: Elevene skal kunne uttrykke formålet med lesingen, samt velge lesemåte ut fra formålet. Skal kunne endre lesemåte etter teksttype (faglitteratur/skjønnlitteratur). Skal kunne skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing. Skal kunne velge forståelsesstrategi, og vurdere måloppnåelse. Elevene skal kunne orientere seg i teksten, og utnytte egne forkunnskaper for å foregripe innholdet. Elevene skal også kunne vurdere (opprettholde eller endre) egne antagelser. Elevene skal ha trygge kodingsferdigheter på bokstavnivå, og trygge kodingsferdigheter på bokstav-sekvensnivå, og morfemnivå, dvs. ordnivå. Tilpassede leselekser i ulike fag daglig. Elevene skal kunne lese med flyt, kunne de fleste rettskrivningsregler, og skrive grammatisk riktig. Kunne lese i samsvar med særtrekk ved ulike sjangre. Elevene skal oppdage nye ord, benytte strategier for å lære betydningen av dem (spørre, søke i ordbøker/på nettet e.l), og bruke de nye ordene i passende sammenhenger. Se side 49 i Leselos. Anbefales bruk av ord3f, se s.50 i Leselos. Også bruk av flerkolonnenotat, «nyordskjema». Leseforståelse: Tankekart, VØL-skjema, begrepskart, nøkkelord, leselogg og BISON videreføres. SAM innføres. Bruke lesestrategier tilpasset hensikten med lesingen. Videre skal elevene kunne strukturere informasjon fra teksten, stille spørsmål fra teksten, gjengi innhold i teksten og tolke den. Metakognisjon: Samtale med elevene om leseutviklingen. Elevene må settes i stand til selv å reflektere over lesestrategier. Kunne identifisere faglitteratur/ skjønnlitteratur, og hva vite hva skillet gjør for valg av lesestrategi. Hva kan de selv gjøre for å forstå mer? Hvilke strategier skal de velge for å forstå teksten? «Jeg kan» - lister og egenvurderingsskjema/spørsmål for å bevisstgjøre elever i forhold til hva de kan/ikke kan. Arbeidsmetode for alle de seks punktene står nærmere beskrevet i Leselos-permen. Hovedarbeidsmetode: Veiledet lesing. Gjennomføres i skjevdelte grupper eller i hel klasse. Materiell: Lærebøkene i alle fag. Tekster på internett og ulike pedagiske programmer. Mengdelesing: Leseaksjon gjennomføres i på 5.trinn, samt lesing av skjønnlitteratur fra bibliotek en til to ganger i uken. Valgfri leselekse i perioder, f.eks 30 min. Kartlegging/tiltak: Ukentlige målprøver, leselos-observasjon og Carlstens. Lesekurs for elever som er under kritisk grense. Foreldresamarbeid /Ut av skolen: Foreldre informeres om bruk av læringsstrategier på foreldremøte og på utviklingssamtaler, for å sette dem i stand til å hjelpe elevene med tekster hjemme. Forfatterbesøk, teater. 10

11 8-10.trinn Målretting: Førforståelse: Koding: Ordforråd: Elevene skal kunne uttrykke formålet med lesingen, samt velge lesemåte ut fra formålet. Skal kunne endre lesemåte etter teksttype (faglitteratur/skjønnlitteratur). Skal kunne skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing. Skal kunne velge forståelsesstrategi, og vurdere måloppnåelse. Elevene skal kunne orientere seg i teksten, og utnytte egne forkunnskaper for å foregripe innholdet. Elevene skal også kunne vurdere (opprettholde eller endre) egne antagelser. Elevene skal ha trygge kodingsferdigheter på bokstavnivå, og trygge kodingsferdigheter på bokstav-sekvensnivå, og morfemnivå, dvs. ordnivå. Tilpassede leselekser i ulike fag daglig. Elevene skal kunne lese med flyt, kunne de fleste rettskrivningsregler, og skrive grammatisk riktig. Kunne lese i samsvar med særtrekk ved ulike sjangre. Elevene skal oppdage nye ord, benytte strategier for å lære betydningen av dem (spørre, søke i ordbøker/på nettet e.l), og bruke de nye ordene i passende sammenhenger. Se side 49 i Leselos. Anbefales bruk av ord3f, se s.50 i Leselos. Også bruk av flerkolonnenotat, «nyordskjema». Leseforståelse: Tankekart, VØL-skjema, begrepskart, nøkkelord, leselogg og BISON videreføres. SAM innføres. Bruke lesestrategier tilpasset hensikten med lesingen. Videre skal elevene kunne strukturere informasjon fra teksten, stille spørsmål fra teksten, gjengi innhold i teksten og tolke den. Metakognisjon: Samtale med elevene om leseutviklingen. Elevene må settes i stand til selv å reflektere over lesestrategier. Kunne identifisere faglitteratur/ skjønnlitteratur, og hva vite hva skillet gjør for valg av lesestrategi. Hva kan de selv gjøre for å forstå mer? Hvilke strategier skal de velge for å forstå teksten? «Jeg kan» - lister og egenvurderingsskjema/spørsmål for å bevisstgjøre elever i forhold til hva de kan/ikke kan. Arbeidsmetode for alle de seks punktene står nærmere beskrevet i Leselos-permen. Hovedarbeidsmetode: Veiledet lesing. Gjennomføres i skjevdelte grupper eller i hel klasse. Materiell: Lærebøkene i alle fag. Tekster på internett og ulike pedagiske programmer. Mengdelesing: Lesing av skjønnlitteratur fra bibliotek en til to ganger i uken. Valgfri leselekse i perioder, f.eks 30 min. Kartlegging/tiltak: Ukentlige målprøver, leselos-observasjon og Carlstens. Lesekurs for elever som er under kritisk grense. Nasjonale prøver i 8. og 9. trinn. Foreldresamarbeid /Ut av skolen: Foreldre informeres om bruk av læringsstrategier på foreldremøte og på utviklingssamtaler, for å sette dem i stand til å hjelpe elevene med tekster hjemme. Forfatterbesøk, teater. 11

12 Vedlegg - Leseplan for Ny Krohnborg skole 8. trinn Vedlegget følger skolens helhetlige leseplan og benyttes i samband med denne Norsk Matematikk Engelsk Naturfag Samfunnsfag/RLE 2. fremmedspråk Praktisk/estetiske Lære hva som er viktig FUE lesing og bruke dette aktivt i undervisningen. Lære å bruke VØL- skjema og bruke det aktivt i undervisningen. Nøkkelord og tokolonnenotat Lese en skjønnlitterær bok Bruke og bli kjent på skolebiblioteket Besøke hoved- biblioteket. Sjangerlære/ sjangerb evissthet. Lære å bruke ordbok. Veiledet lesing av eksempeloppgaver. Veiledet lesing av innføringsoppgav er lære å lese med BISON blikk, få oversikt veiledet lesing av eksempeloppgav er Bevisstgjøre elevene på hvilke type tekst vi til en hver tid jobber med Tankekart lese skjønnlitterær tekst bruke biblioteket, minst to ganger Sjangerlære Strategier i forhold til å lære nye ord Innlesing av tekster på data Lese multimodale tekster lære å skrive rapport lære å lese fagtekst med BISON blikk Læresamtale Bilde til minne Tokolonnenotat Veiledet lesing av sammensatte tekster Lese tabeller Læresamtale Tokolonnenotat Lese tabeller Læresamtale lære å lese med BISON blikk, få oversikt veiledet lesing av eksempeloppgav er lære å bruke ordbok Strategier i forhold til å lære nye ord Innlesing av tekster på data Kunst og håndverk lese bilder lese arkitekttegninger lese instruksjoner lese byggetegninger Mat og helse Lære å lese oppskrifter benevning, måleenheter Musikk Kroppsøving

13 Vedlegg - Leseplan for Ny Krohnborg skole 9. trinn Norsk Matematikk Engelsk Naturfag Samfunnsfag/RLE 2. fremmedspråk Praktisk/estetiske Videreføre lesetrategier fra 8. trinn. Tankekart Disposisjon Lese noveller, lære sjangertrekk. Skrive noveller. Sjangerlære: leserinnlegg, debattinnlegg og fagartikkel: skriving etter modell. Lese tabeller og grafer veiledet lesing av eksempeloppgav er Lese skjønnlitteratur på engelsk Lese og skrive leserinnlegg/ fagtekst Læresamtale/ muntlig bruk av språket Innlesing av tekster på data. Lære å bruke hensiktsmessige læringsstrategier Lese fagartikler som modell for egen skriving. Læresamtale Veiledet lesing av sammensatte tekster Lese og skrive debattinnlegg og leserinnlegg. Formidle skriftlig og muntlig egne synspunkt. Læresamtale Strategier i forhold til å lære nye ord Innlesing av tekster på data Kunst og håndverk lese bilder lese arkitekttegninger lese instruksjoner lese byggetegninger Mat og helse Musikk Kroppsøving

14 Vedlegg - Leseplan for Ny Krohnborg skole 10. trinn Leselos Norsk Matematikk Engelsk Naturfag Samfunnsfag/RLE 2. fremmedspråk Praktisk/estetiske Bevisstgjøre elevene på lesestrategiene de har lært. Kunne velge hensiktsmessige lesestrategier. Forberede muntlig eksamen: skumlese, punktlese og nærlese fagstoff. Lage disposisjon og skrive nøkkelord. Muntlig presentasjon av fagstoff. Lese skjønnlitterære og sakpregede tekster. Lese tabeller og grafer veiledet lesing av eksempeloppgav er Lese fagstoff, skumlese, punktlese, nærlese. Lage disposisjon for muntlig presentasjon. Lese skjønnlitteratur på engelsk Lese og skrive leserinnlegg/ fagtekst Læresamtale/ muntlig bruk av språket Innlesing av tekster på data. Læresamtale Hjelpe elevene til å velge hensiktsmessige lesestrategier i forhold til fagstoff og bruksområde. Lese og skrive en artikkel med faglig innhold Repetere lesestrategier i arbeid med fagtekster. Dybdelesing av fagstoff som skal presenteres muntlig ved hjelp av stikkord. Lese og skrive debattinnlegg og leserinnlegg. Kunne bruke lesestrategier som er introdusert på 8. og 9. trinn. Lese fagstoff som skal presenteres til muntlig eksamen. Innlesing av tekster på data. Lære å bruke ordbok. Kunst og håndverk Mat og helse Lære å lese oppskrifter benevning, måleenheter Musikk Kroppsøving