pfulfu1flru1nru1rmlfllrnlrnflwrj FZSeP t I I Sist oppdatert

Transkript

1 FZSeP t Sist oppdatert i I I * i E pfulfu1flru1nru1rmlfllrnlrnflwrj

2 Innhoklsfortegnelse R H Innledning i Begynneropplæringen og ((Den andre leseopplæringen» 2 Litt om Leselos og veiledet lesing 2 Begrepsavklaringer 3 Samarbeid med hjemmet 7 Lesing i alle fag 9 Trinn vis plan i I,

3 Leseplan for Eidsvåg skole Lesing er en kontinuerlig prosess. Leseferdighet utvikles ikke en gang for alle den må både holdes ved like og videreutvikles. På Eidsvåg skole har vi en rød tråd i leseopplæringen fra trinn. Leseplanen vår bygger på LKO6, Leselos, kartleggingsprøver, NP og «Sammen for kvalitet-læring». LKO6 påpeker at alle lærere er leselærere og har et ansvar for at elevene utvikler gode leseferdigheter i alle fag. Det sosialkonstruktivistiske læringssynet skal gjennomsyre all læring i skolen og dermed også leseopplæringen. Det innebærer at læringsarbeidet skjer på en måte der kunnskapen skapes av eleven selv i et sosialt fellesskap med andre mennesker. Det stiller krav til den enkeltes evne til kommunikasjon og til å refiektere over egen tenking og læring. Disse egenskapene er sentrale i leseopplæringen vår gjennom alle områdene i den trinnvise planen med mål for leseopplæringen; elevene trenger bevissthet om egen læring eleven må være «subjekt i egen læring». Leselos ligger til grunn for leseopplæringen på skolen vår. Læringsstrategiene og lesemålene for hvert trinn er derfor basert på de ulike områdene i leselosdraftet. Områdene er; målretting koding førforståelse ordforråd koding leseforståelse metakognisjon Til sammen utgjør disse områdene helheten i det som blir leseopplæringen vår. Områdene gjenspeiler teorier om leseutvikling, læreplanens kompetansemål, men også didaktiske erfaringer fra læreres undervisningspraksis. Derfor ser vi det som hensiktsmessig å bygge planen vår på disse områdene. De ulike lærestrategiene følger en naturlig utvikling gjennom de 7 årene og alle lærere har ansvar for at planen følges på alle trinn. I tillegg til mål for leseopplæringen, har hvert trinn også en plan for; lesestimulering vurdering for læring kartlegging tiltak i

4 fundamentet for den videre leseopplæringen og læring i alle fag. Elevene blir tidlig presentert for ulike måter å lese på. En god begynneropplæring legger lesekompetanse. ord, og forståelsen av koblingen mellom lyd og bokstav ( avkoding ) vil elevene kunne oppnå Gjennom ulike språkleker, nm og rytmer legges grunnlaget for å kunne lese. Ved utlytting av lydene i 2 arbeidet med veiledet lesing mellom liten gruppe og hel klasse. Tanken er at elevene skal klare lesearbeidet. lesebestillingen selv, men vi ønsker og oppfordrer selvsagt at foresatte engasjerer seg og deltar i fått øve seg på en tilsvarende bestilling på skolen, men da ofte med en annen tekst. Vi varierer Hver lesebestilling er gjennomgått sammen med lærer før den sendes hjem. Som oftest har elevene av lesebestillingene. gjort. Vi ønsker også at de skal vurdere sin egen måloppnåelse gjennom en egenvurdening på slutten mer reflekterte (metakognitive) lesere. Dette gjøres ved å stille ulike spørsmål til arbeidet som er Vi ønsker at elevene i etterkant av en tekst skal reflektere over valgene de har tatt, slik at de kan bli verktøy vi ønsker de skal bruke i møtet med all tekst. Det kan f.eks være å identifisere vanskelige ord selvstendig. Etter hvert vil elevene selv måtte lage sine egne lesebestillinger. forstår teksten. Målet er at elevene skal bli så fortrolig med disse strategiene at de tar dem i bruk Elevene får opplæring i ulike lese- og læringsstrategier gjennom hele året i alle fag. Dette er ulike og vite hvordan forklare disse, å notere nøkkelord til en tekst eller å vite hva en skal gjøre når en ikke bestilling er det knyttet et lesemål. Det sier noe om hva vi Øver oss på den uken, eller på den aktuelle og hjemme. Lesebestillinger er ulike leseoppdrag som skal leses på bestemte måter. Til hver Lesepermen som vi bruker fra og med 3.trinn, inneholder lesebestillingene vi jobber med på skolen bestillingen. Litt om Leselos og veiledet lesing fag, kunne lese ulike typer tekster og kunne anvende de ulike lese-og lærestrategiene på en god elevene over i det som vi kaller «den andre leseopplæringen». Da er fokuset på å lese for å lære i alle måte. I dette legger vi at elevene gradvis skal kunne utvikle større innsikt om sammenheng mellom Leseopplæringen fortsetter gjennom hele grunnskolen. Etter hvert som lesingen er automatisert, går egen innsats og egen læring; Hva gjorde jeg? Hva fungerte bra? Hvq kunne jeg gjort annerledes? utfordringene man kan møte på vei mot funksjonell leseferdighet. Derfor er det veldig viktig å ha god en god leseopplæring, men trygge kodingsferdigheter er likevel en forutsetning for å kunne glede seg over, lære av, tolke og vurdere en tekst. Sviktende kodingsferdigheter er en av de største Som nevnt tidligere bygger planen vår på områdene i leselosdraftet. Alle områdene er like viktige for utvikling og grundig oppfølging på dette området på alle trinn, ikke bare på trinn. Lesing handler om avkoding, forståelse og motivasjon. Begynneropplæringen og «den andre leseopplæringen»

5 Du må vite hva som er målet med lesingen Før: Lese faser: 3 Elevene på Eidsvåg skole får erfaring med alle disse lesemåtene i løpet av 1.-7.trinn. Letelesing Nærlesing Lineær lesing Stillelesing Opplevelseslesing Høytlesing lkke-lineær lesing Korlesing Skumlesing lære å velge lesemåte avhengig av om de skal; lese for å lære, lese for å oppleve eller lese for å gjøre: fremst om å erkjenne at det er forskjellige måter å lese på. Underveis i leseopplæringen skal elevene Å utvikle innsikt om ulike lesemåter og lære å koble disse til konkrete læringsmål, handler først og Lesemåter Prøv å gjengi/gjenskape innholdet i teksten Bruk nye ord i presentasjoner Still spørsmål fra teksten Tenk gjennom hvilke lesestrategier du har brukt og vurder om de var gode/riktige Etter: Vurdèr dine forkunnskaper og behold dem eller endre dem 0v på å lese med flyt Endre din lesemåte hvis du merker at det er behov for det 0v på å lese i samsvar med sjangeren til teksten Stopp opp ved og marker nye/ukjente ord i Ta bruk strategier for å lære nye ord Skriv nøkkelord som hj&per deg å huske teksten Underveis: Tenk gjennom og utnytt dine egne forkunnskaper (VØL) Velg lesemåte utfra formålet (nærlese, skum lese, letelese...) Orienter deg teksten i (BISON) Noen begrepsavkiaringer

6 i en arbeidsøkt sammen med elevene. Refleksjon og samarbeid elevene imellom er sentralt. utvikling for elevene. Læringsstrategiene skal være en naturlig del av det læringsarbeidet som foregår Vi som lærere må introdusere og modellere disse strategiene, som fremmer god læring og faglig nye situasjoner (Opp og LKO6 generell del). strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i 4 Læresamtalen er en styrt samtale der elevene får snakke om hva de har lært av å arbeide med for eksempel en tekst. Strategien stimulerer til refleksjon over egen læring og øver opp evnen til å lytte egen læring. Det skjer i en kort økt med selvstendig tenkning, deling med en lærevenn og tilslutt oppnå målet vårt med «aktive elever)). selvstendig refieksjon i tillegg til en trygg form for deling i et større fora. Læresamtale kan brukes ved introduksjon til et nytt tema, ved repetisjon og ved oppsummering. Den spiller en stor rolle for å deling i plenum. På denne måten sikrer vi at alle elevene har en «stemme», alle blir tvunget til og samtidig uttrykke seg. Allerede fra 1.klasse lærer elevene å reflektere rundt fagkunnskap og sin presisert dette i selve planen. Læresamtalen inngår i alle komponentene i leselos og lesemålene på alle trinn. Vi har derfor ikke Læresam tale: 4 4 I all undervisning på Eidsvåg skole, er læresamtalen sentral. Dette gjelder også i leseopplæringen. BO Tankekart BISON VØL Nøkkelord Strategier for hvordan man møter nye begreper i tekst Venn-diagram Kolonnenotat Ulike metoder for hvordan elevene skal lære seg å lese for å lære: Lese/lærestrategier

7 Ihe Leariting PLt seg selv. Denne modellen bruker vii alle fag, på alle trinn inkludert i leseopplæringen vår. Den hjelper lærerne til å strukturere undervisningen samtidig som den lærer elevene til å utfordre Læringsgropen er en måte å forklare til elevene hvorfor større utfordringer fører til forbedret læring. Alle elevene på Eidsvåg skole er kjent med «Læringsgropen». 5 leseopplæring med de ulike lesestrategiene og lesemåtene i alle fag. Dybdelæring er sentralt i leseopplæringen vår, helt fra innlæring av bokstaver og lyder, til videre av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang. Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltakelse i egne læringsprosesser, bruk analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse. som går på tvers av kunnskapsområder. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sine evner til å sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger Dybdelæring handler om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, metoder og Dybdelæring elever som trenger ekstra hjelp for å øke lesehastighet og forståelse. Repetert lesing brukes på alle trinn, både i hel klasse som generell lesetrening, og som tiltak for nådd et bestemt flytkriterium. tekst gjentatte ganger enten leses det et bestemt antall ganger eller så leses det inntil man har Repetert lesing er en teknikk der elevene leser en bokstav, et segment, et ord, en setning eller en Man gjennomfører repetert lesing hovedsakelig for å øke hastighet, nøyaktighet og forståelse. Repetert lesing Læringsgropen/The Learning Pit

8 fremovermelding. Eleven skal både oppnå en erkjennelse av hvor han/hun står, og hva som må til hverand re-vurdering. Eleven kan med fordel ta aktiv del i selve vurderingsprosessen, gjennom egenvurdering og Vurdering for læring innebærer at eleven i tillegg til tilbakemelding på sine arbeidet også får for å komme videre mot et definert mål. Vurdering for læring 6

9 Generelle tips: Forskning har vist at foreldrenes lesevaner får konsekvenser for barnas forhold til det å lese. første årene, og det er den regelmessige leseøkten som gir resultatet forhold i til Økt lesetempo og dermed økt leseglede og forståelse. 7 Still spørsmål fra teksten (gjerne i fleip eller fakta- versjon). Be barnet fortelle hva hun/han har lest. Snakk om måter å samle opplysninger på (tankekart, stikkord, tegne etc). Etter: forklaringer. Stopp opp ved ukjente og vanskelige ord: Hva kan dette ordet bety? Let i teksten etter Støtt lesingen ved behov: Les sammen i kor, annenhver linje/setning/avsnitt... Underveis: skal vi lete? Still spørsmål som: Hva slags opplysninger kan vi finne her? Hva er det lurt å se etter hvor Snakk om hva teksten handler om, kobl gjerne inn egne erfaringer med aktuelle tema: Kan Se på bilder og overskrifter sammen. Hva kan dette handle om? du huske den gangen vi...? Før lesing: skoleløpet. Ha bøker tilgjengelig hjemme. Ikke begrens barnet: All lesing er bra. Gå på biblioteket med barnet. Følg med på ukeplanen: Hvilken lesestrategi jobbes det med? Vis engasjement og interesse for lekser og lesing. Les høyt for barnet ditt La søsken lese for hverandre. Sett av tid til lesing daglig. Husk å engasjere deg i ditt barns leselekse gjennom hele selv om han/hun kan lese selv. Lesing er delt inn i tre faser; Her er noen tips til hvordan de ulike fasene: dere kan arbeide sammen i lesingen. før, underveis og etter Vi oppfordrer hjemmene til å lese med og for barna sine. Leseleksene er den viktigste leksen de Samarbeid med hjemmet

10 Kilder Lesesenteretistavanger Sammen for kvalitet læring, Plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen 2016/ /20 Læreplan verketfor Kunnskapsiøftet Grunnskolen 8

11 WpLR ETTINQ ( L J-] og ordnivå - har betlyggende kodings ferdigheter på og skriftlig bokstavsekvensnivå - bniker nye ord muntlig med flyt r markerer nye ord A bokstavnivå tar i bruk strategier for å lære nye ord / - leser uhke tekster - stopper opp ved og t1 ir LESING REFLEKSJON FØR, UNDER OG vwkemicfler - bruker METAKOGNV dette for å foreglipe innholdet mellom forrrr, innhold og språkilge - vwderer forholdet og erfaring bakgrunnskunnskap gjenskaper inrioldet sporsml engirog - henter fram egen - strukturetei. stiller teksten - oiienterei seg med lesingen - uttxykkei formålet fra formål og tekst - velger lesernter ut LESE

12 - Finne Lesing i alle fag Fag Å lese i... Teksttyper Norsk Ved å lese tekster ulike sjangre: Tekster fra nåtid og fortid skape mening et bredt utvalg sjangre - få - Forstå engasjere seg innsikt informasjon resonnementer forholde seg kritisk og selvstendig Matematikk Ved å lese tekster fra dagliglivet og yrkeslivet, samt matematikkfaglige Tekster fra dagliglivet og tekster: yrkeslivet, matematikkfaglige tekster, forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer sammensatte tekster som inneholder matematiske sortere informasjon uttrykk, grafer, diagram, analysere og vurdere form og innhold tabeller, symbol, formler og logiske resonnement sammenfatte informasjon fra ulike element i tekster lese forstå Engelsk Ved å lese ulike engelske tekster: Ulike engelskspråklige tekster av varierende forstå, reflektere og tilegne seg innsikt og kunnskap på lengde og kompleksitet tvers av kulturer og fagfelt forberede, utføre og bearbeide til forskjellige formål lese med flyt og forståelse utforske, drøfte og lære KRLE Ved å lese fortellinger og fagstoff: Fagstoff og fortellinger i tradisjonell og multimedial oppleve og forstå formidlingsform innhente informasjon tolke reflektere over forholde seg saklig og analytisk

13 - Vurdere Kunst & Ved å lese visuell kommunikasjon: Visuell kommunikasjon, - skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og argumenter digitale kilder - kunne - kunne - kunne implisitt informasjon identifisere, tolke og bruke informasjon Tekster med fagbegreper, symboler, figurer, tabeller, forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og regelverk, brosjyrer og vurdere kritisk konklusjoner hente, tolke og forstå informasjon symboler Kroppsøving Ved å lese fagspesifikke tekster: Fagspesifikke tekster, kart, bevisste valg og bortvalg av kilder gjøre målrettede informasjonssøk, vurdere kritisk og ta behandle og bruke informasjon utforske, tolke og refiektere tabeller, kart film, tegninger, grafer, Samfunnsfag Ved å lese faglige tekster: Faglige tekster, bilder, kritisk utfra formålet - Samle, sammenlikne og systematisere informasjon Kunne - Kunne - Kunne - informasjonsmateriell og granske varemerking, reklame, tolke refiektere andre sakprosatekster bruksanvisninger, Mat & helse Ved å lest faglige teksfer med stigende vanskelighetsgrad: Oppkrifter, komponere og refiektere konsentrere seg over tid tolke og forstå for notasjon symboler, tegn og former Musikk Ved å lese musikalske uttrykk og tekster: Musikalske uttrykk, tolke Kunne - Kunne - diagrammer tolke tegn og symboler arkitekttegninger, la seg inspirere til skapende arbeid håndverk bruksanvisninger, bruksanvisninger, Naturfag Ved å lese naturfaglige tek5ter: Bøker, aviser,

14 Måtretting Koding Førforståelse - Trekke Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon - Innføre - Øve Innføre i trinn - Bli bevisst formålet med lesingen forme bokstavene - Bli kjent med, og bruke BO - Orientere seg i tekst koble bokstavlyd og bokstav - Innføre enkelt tankekart lytte ut lyder i ord lyder sammen til ord stave ord etter diktat avkode og forstå ord - Ukens øveord (høyfrekvente ord) - Vise forståelse ved å knytte ord og bilder - Læresamtale - Øve på å forklare ord og begreper i tekst - Muntlig gjenfortelling fra lseiekse - Måloppnåelse på slutten av dagen tankekart - læringsgropen på å ta i bruk instruks til oppgaver

15 Lesestimulering Vurdering for læring Kartlegging Tiltak Øvegruppe ved behov Konkrete tips til hjem met Askiraski hjemme Askiraski i gruppe Øve på rimehistorier Smake på rare ord og lyder Bytte om på lyder i ord CD-ord Repetert lesing hjemme og i gruppe på skolen Innlæring av to bokstaver i uken Ukentlig tilpasset leselekse (hjerte-leksen) Bibliotekstime minst en gang pr måned Skjønnlitteratur i klasserommet Delta på felles leseaksjon november og mars Frost språkleker Høytlesing av lærer minst 3 ganger pr uke Besøk til offentlig bibliotek minst en gang pr semester Synliggjøring av bokstaver i klasserom met Repetert lesing Kommentar på lekser og underskrift fra hjemmet Egenvurdering Vurdering sammen med lærevenn Ulike metoder for oppsummering/vurdering av læring ved timens/dagens slutt Muntlig og skriftlig underveisvurdering fra lærer Kryssing i Leselos-skjema Bruk av læringsgropen Bokstavtest ved skolestart og før repetisjon av bokstavene (høst og vår) Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing UDIR (vår)

16 - Orientere - Ukens - Øve - Muntlig - Måloppnåelse - Visualisere 2.trinn Målretting Koding FØrforståelse - Øve på å kunne uttrykke formålet med lesingen seg i tekst Repetisjon av alle bokstavene Kunne oversette bokstavene til lyder og trekke disse sammen til ord vi kan kjenne igjen Bruke BO ViderefØre tankekart Innføre tenkeskriving - Kjenne igjen stavemønstre og hele ord Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon øveord (høyfrekvente ord) - Vise forståelse ved å knytte ord og bilder - Læresamtale - Øve - Lære på å forklare ord og begreper i tekst å bruke strategier for hvordan møte nye ord og begreper på å få med seg innholdet i setninger og avsnitt gjenfortelling fra leselekse gjengi innhold i tekst - Øve på slutten av dagen læringsgropen på bevisstgjøring av hvilke lærestrategier elevene kan/har lært - Videreføre tankekart - Øve på å stille spørsmål fra teksten

17 Lesestimulering Vurdering for læring Kartlegging Tiltak Øvegruppe ved behov Konkrete tips til hjem met Askiraski hjemme Askiraski i gruppe CD ord Repetert lesing hjemme og i gruppe på skolen Ukentlig tilpasset leselekse (hjerte-leksen) Bibliotekstime minst en gang pr måned Skjønnlitteratur i klasserom met Delta på felles leseaksjon november og mars Frost språkleker Høytlesing av lærer minst 3 ganger pr uke Besøk til offentlig bibliotek minst en gang pr semester Synliggjøring av bokstaver i klasse rommet Innføring av lesekvart Kommentar på lekser og underskrift fra hjemmet Egenvurdering Vurdering sammen med lærevenn Ulike metoder for oppsummering/vurderïng av læring ved timens/dagens slutt Muntlig og skriftlig underveisvurdering fra lærer Kryssing i Leselos-skjema Bruk av læringsgropen Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing UDIR (vår) Carlsten leseprøve (høst og vår) Repetert lesing

18 - Øve - Ukens - Mestre - Måloppnåelse - Bevisstgjøring - Visualisere 3.trinn Målretting Kod ing FØrforståelse Øve - Lære på å kunne uttrykke formålet med lesingen på å velge lesemåte ut fra formålet å velge bøker ut i fra egne forutsetninger(femfinger regel) - Øve på å øke lesehastighet både fonologisk og ortografisk ordiesing lese tilpasset tekst med flyt - Innføre - Videreføre - Innføre - Videreføre BISON tankekart VØL-skjema tenkeskriving Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon øverord (høyfrekvente ord) lese tekster for å oppleve - Læresamtale - Øve forklare sentrale ord og begreper i tekst mer på å bruke strategier for hvordan møte nye ord og begrepet - Innføre lese tekster for å lære fag gjenfortelle fra leselekse kolonnenotat stille spørsmål fra teksten på slutten av dagen av hvilke lærestrategier elevene kan/har lært læringsgropen tankekart - L-kolonnen i VØL skjemaet

19 Lesestimulering Vurdering for læring Kartlegging Tiltak Øvegruppe ved behov Konkrete tips til hjem met Askiraski hjemme Askiraski i gruppe Øve på høyfrekvente ord Lese uregelrette ord (ng, nk, diftonger osv) CD-ord Repetert lesing hjemme og i gruppe på skolen Frost språkleker Ukentlig tilpasset leselekse (hjerte-leksen) Bibliotekstime minst en gang pr måned Skjønnlitteratur i klasserom met Delta på felles leseaksjon november og mars Høytlesing av lærer minst 3 ganger pr uke Besøk til offentlig bibliotek minst en gang pr semester Signatur på lekser fra hjemmet Egenvurdering Vurdering sammen med lærevenn Ulike metoder for oppsummering/vurdering av læring ved timens/dagens slutt Muntlig og skriftlig underveisvurdering fra lærer Kryssing i Leselos-skjema Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing UDIR (vår) Carlsten leseprøve (høst og vår) Synliggjøring av bokstaver i klasserommet Bruk av læringsgropen Lesekvarthverdag Ukentlige lesebestillinger Repetert lesing

20 - Ukens - Vise - Innføre - Innføre - Måloppnåelse Innføre forberedelseslekser 4.trinn Målretting Koding FØrforståelse uttrykke formålet med lesingen lese med flyt og innlevelse BISON - Øve - Velge på å velge lesemåte ut fra formålet bøker ut i fra egne forutsetninger(femfinger regel) - Ha kode på bokstavnivå og utvikle trygge kodingsferdigheter på morfem-og bokstavsekvensnivå trygge kodingsferdigheter på ordnivå VØL-skjema tankekart tenkeskriving Ordforråd leseforståelse Metakognisjon øveord (høyfrekvente ord) forståelse ved å knytte ord og bilder - Læresamtale - Lese ordbilder og kjenne igjen de 250 mest høyfrekvente ord forklare ord i tekst bruke strategier for hvordan møte nye ord og begreper - Muntlig gjenfortelling fra leselekse leselogg kolonnenotat nøkkelord på slutten av dagen Bevisstgjøring av hvilke lærestrategier elevene kan/har lært Visualisere Iæringsgropen tankekart - L-kolonnen i VØL skjemaet

21 Lesestimulering Vurdering for læring Kartlegging Tiltak Ukentlig øvegruppe Konkrete tips til hjem met Askiraski hjemme Askiraski i gruppe Øve på høyfrekvente ord CD-ord Repetert lesing hjemme og i gruppe på skolen Frost språkleker Ukentlig tilpasset leselekse Bibliotekstime minst en gang pr måned Skjønnlitteratur i klasserommet Delta på felles leseaksjon november og mars Høytlesing av lærer minst 3 ganger pr uke Besøk til offentlig bibliotek minst en gang pr semester Lesekvart hver dag Ukentlige lesebestillinger Egenvurdering Vurdering sammen med lærevenn Ulike metoder for oppsummering/vurdering av læring ved timens/dagens slutt Muntlig og skriftlig underveisvurdering fra lærer Kryssing i Leselos-skjema Bruk av læringsgropen Carlsten leseprøve (høst og vår) Retest fra 3.trinn: Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing UDIR (vår) Lese i selvvalgt lesestoff hjemme Repetert lesing

22 - Velge - Innføre - Innføre - Lære - L-kolonnen - Ha - Innføre - Videreføre på slutten av dagen av hvilke lærestrategier elevene kan/har lært læringsgropen Måfretting Koding Førforståelse - Velge uttrykke formålet med lesingen (lese for å lære, oppleve og gjøre) lesemåte ut fra formål og tekst bøker ut i fra egne forutsetninger(femfinger regel) lese med flyt og innlevelse kode på bokstavnivå og utvikle trygge kodingsferdigheter på morfem-og bokstavsekvensnivå trygge kodingsferdigheter på ordnivå Bison VØL-skjema utvidet tankekart forberedelseslekser tenkeskriving Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon - Ukens øveord (høyfrekvente ord) gjengi innholdet i tekst - Læresamtale - Benytte strategier når man møter nye/vanskelige ord kolonnenotat nøkkelord - Måloppnåelse - Bevisstgjøring - Lære å ta i bruk nye begreper i egne tekster/fremføringer tankekart utvidet tankekart - Visualisere sammendrag (krympe teksten) å stille spørsmål til teksten (hvem, hva, hvor, når, hvordan, hvorfor) i VØL skjemaet - Innføre venn-diagram

23 Lesestimulering Vurdering for læring Kartlegging Tiltak Ukentlig øvegruppe Konkrete tips til hjem met Tilpassede oppgaver og uke planer Askiraski hjemme Askiraski i gruppe CDiord Systematisk arbeid og oppfølging av resultater på NP for eksempel intensivkurs (se skolens rutiner) Repetert lesing hjemme og i gruppe på skolen Bibliotekstime minst en gang pr måned Skjønnlitteratur i klasserom met Delta på felles leseaksjon november og mars Høytlesing av lærer minst 3 ganger pr uke Besøk til offentlig bibliotek minst en gang pr semester Egenvurdering Vurdering sammen med lærevenn Ulike metoder for oppsummering/vurdering av læring ved timens/dagens slutt Muntlig og skriftlig underveisvurdering fra lærer Kryssing i Leselos-skjema Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing Caristen (høst og vår) Nasjonale prøver (uke 42-44) Lesekvart hverdag Bruk av læringsgro pen Ukentlige lesebestillinger Lese i selvvalgt lesestoff hjemme

24 - Ha - 1-kolonnen 6Jrinn Mlretting Koding FØforståelse - Velge uttrykke formålet med lesingen (lese for å lære, oppleve og gjøre) lesemåte ut fra formål og tekst Velge bøker ut i fra egne forutsetninger(femfinger regel) lese med flyt og innlevelse kode på bokstavnivå og utvikle trygge kodingsferdigheter på morfem-og bokstavsekvensnivå trygge kodingsferdigheter på ordnivå Bison utvidet tankekart forberedelseslekser VØL-skjema Bruke tenkeskriving Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon - Benytte Ta strategier når man møter nye/vanskelige ord i bruk nye begreper i egne tekster/fremføringer gjengi innholdet tekst i kolonnenotat nøkkelord utvidet tankekart Læresamtale Måloppnåelse på slutten av dagen Bevisstgjøring av hvilke lærestrategier elevene kan/har lært skrive sammendrag (krympe teksten) Visualisere læringsgropen stille spørsmål til teksten (hvem, hva, hvor, når, hvordan, hvorfor) Venn-diagram - Innføring av utskriving av nøkelord i VØL skjemaet

25 Lesestimutering Vurdering for læring Kartlegging Tiltak. Bibliotekstime minst en gang pr Egenvurdering Obligatorisk Konkrete tips til hjemmet måned kartleggingsprøve i lesing Vurdering sammen med. Skjønnlitteratur i klasserommet lærevenn * Carlsten (høst og vår) Askiraski hjemme Delta på felles leseaksjon november og mars Ulike metoder for oppsummering/vurdering av Høytlesing av lærer minst 3 læring ved timens/dagens ganger pr uke slutt Askiraski i gruppe/klasse Tilpassede oppgaver og ukeplaner Repetert lesing hjemme og i Besøk til offentlig bibliotek Muntlig og skriftlig minst en gang pr semester underveisvurdering fra lærer gruppe på skolen CD ord Lesekvart hver dag Kryssing i Leselos-skjema Ukentlig øvegruppe Ukentlige lesebestillinger Bruk av læringsgropen Lese i selvvalgt lesestoff hjemme Delta på «Avis i skolen» Forfatterbesøk når det er mulig.

26 - Velge - Velge - Benytte - Ta - Ha - Innføring - L-kolonnen - Måloppnåelse - Bevisstgjøring - Visualisere Bruke tenkeskriving 7.trinn Målretting Kod ing FØrforståe(se uttrykke formålet med lesingen (lese for å lære, oppleve og gjøre) lesemåte ut fra formål og tekst bøker ut i fra egne forutsetninger Kunne lese med flyt og innlevelse Kunne kode på bokstavnivå og utvikle trygge kodingsferdigheter på morfem-og bokstavsekvensnivå trygge koding5ferdigheter på ordnivå Bruke Bison Bruke utvidet tankekart Bruke forberedelseslekser Bruke VØL-skjema Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon strategier når man møtet nye/vanskelige ord gjengi innholdet i tekst - Læresamtale i bruk nye begreper i egne tekster/fremføringer kolonnenotat på slutten av dagen npkkelord av hvilke ærestrategier elevene kan/har lært skrive sammendrag (krympe teksten) læringsgropen stille spørsmål til teksten (hvem, hva, hvor, når, hvordan, hvorfor) Venn-diagram - Arbeide med utskriving av nøkkelord av overskriftstankekart i VØL skjemaet

27 Lesestimulering Vurdering for læring Kartlegging Tiltak Konkrete tips til hjem met Askiraski hjemme Askiraski i gruppe/klasse Tilpassede oppgaver og ukeplaner Repetert lesing hjemme og i gruppe på skolen CDord lntowords Ukentlig Øvegruppe Bibliotekstime minst en gang pr måned SkjØnnlitteratur i klasserommet Delta på felles leseaksjon november og mars Høytlesing av lærer minst 3 ganger pr uke Besøk til offentlig bibliotek minst en gang pr semester Lesekvart hver dag Egenvurdering Vurdering sammen med lærevenn Ulike metoderfor oppsummering/vurdering av læring ved timens/dagens slutt Muntlig og skriftlig underveisvurdering fra lærer Underveisvurdering, bl.a. NP for 8. trinn Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing Carlsten (høst og vår) Ukentlige lesebestillinger Kryssing i Leselos-skjema Lese i selvvalgt lesestoff hjemme Bruk av læringsgropen Samtaler/analyse om litteratur Opplegg om forfatter og forfatterskap