Innhold: Innføring og utvikling av læringsstrategier.

Transkript

1

2 Innhold: Side 3-4: Side 4-5: Side 6: Side 7-12: Side 12-13: Side 13-14: Side 14-16: Side 16-17: Side 17-18: Side Forord Plan Alfabet trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn Innføring og utvikling av læringsstrategier. 2

3 Forord: Elevene kommer med klare forventninger til det å begynne på skolen. Ved å starte lese - og skriveopplæringen med en gang, ivaretas barnas iboende interesse og motivasjon for å lære. Elevene må bli møtt på deres ståsted og foresatte må få veiledning i forhold til deres rolle i opplæringen. Læring skal ta utgangspunkt i et konstruktivistisk og sosialkonstruktivistisk læringssyn, som innebærer at læring skjer i elevens hode ved aktiv deltaking og at ny læring bygger på etablert kunnskap. Dette læringsyn legger vekt på helheten og at læring skjer i fellesskap og i samhandling med andre. Å beherske lesekunsten er viktig for å klare seg i dagens samfunn og grunnleggende for læring i alle fag i skolen. En rekke nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at leseferdigheten til norske elever ikke er på det nivå man skulle ønske. Det er også dokumentert at norske barn, spesielt gutter, leser mindre enn de gjør i land det er naturlig å sammenligne seg med. I kunnskapsløftet er lesing definert som en grunnleggende ferdighet som skal integreres i alle fag. Norskfaget er blitt styrket. Ulsetskogen skole utarbeider derfor en helhetlig leseopplæringsplan som konkretiserer de mål og ferdigheter som er forventet på hvert trinn. Målet er å gjøre det lettere for lærere på en rask måte å få oversikt over hva som er forventet/ hva som skal gjennomgås på hvert trinn og i noen tilfeller på hvilken måte. Vi vil sikre oss at vi på vår skole har felles forståelse av lese-/skriveopplæringen. Planen skal være et faglig styringsredskap for personalet og ledelsen ved Ulsetskogen skole. Den skal danne grunnlag for kvalitetsutviklingen i skolen. Planen må være dynamisk for å fange stadige endringer i det moderne samfunnet. Planen må omfatte kartlegging av elever og finne dem som trenger ekstra støtte i opplæringen. Den må også inneholde oversikt over hvilke forpliktende tester som til enhver tid skal gjennomføres på ulike klassetrinn ved skolen. 3

4 Foreldresamarbeid: Alle foreldre må få en kort innføring i prinsippene for lese - og skriveopplæringen og tekstskaping på PC (kreativ skriving) på det første foreldremøtet. Skolen må gi konkrete råd og tips til hva foresatte kan arbeide med hjemme. Det må også informeres om skolens forventninger til samarbeid. Planen skal si noe om: Skape engasjement og ambisjoner for lesingen. Utvikle språklige ferdigheter. Ivareta og utvikle elevenes kodingsferdigheter. Undervise i leseforståelse. Kartlegge og vurdere. Hvordan: Skape engasjement og ambisjoner for lesingen. 1. Foreldremedvirkning. 2. Lese "overalt". Daglig lesestund (høyt). 3. Tilpasset tekst/ interessefelt. 4. Bibliotekbesøk/ læringssenter/ klassebibliotek med gode rutiner. 5. Motivere/ holdning ift. lesing. Lesekort/ logg/ kontrakt/ bokanmeldelse. 6. Sang, tekst og drama. 7. Lese for hverandre. Lese tekster på ulike måter også med veiledning. Utvikle språklige ferdigheter 1. Kjennskap om språk og begreper. 2. Lese for hverandre, stillelesing, veiledet lesing og delta i leseprosjekt. Undervise medelever. Bruke sjekkliste og holde foredrag. 3. Individuelt tilpasset leselekse. 4. Klassebibliotek. 5. Ordkjeder, luketekst og høyfrekvente ord satt i system. 4

5 Ivareta og utvikle elevenes kodingsferdigheter 1. Lyd og bokstav i rekkefølge etter fast program og på sitt nivå + AskiRaski og "repetert lesing". 2. Språklig bevissthet: Språkleker og sansemotorisk arbeid. 3. Sjangerkunnskap: Fagbøker og annen litteratur. Undervise i leseforståelse 1. Ulike leseteknikker og strategier. 2. Helordslesing, bildeord, ordbilder og skjermtekst. 3. Leserytme og innholdsforståelse. Kartlegging 1. Interne kartleggingsprøver: høst og vår v/ kontaktlærer. 2. Kommunale kartleggingsprøver: Vår (1., 2., 3. og 7. trinn). 3. Sikre system og oppfølging. 4. Nasjonale prøver. Vurdering 1. Vurdering av leseferdighet og forståelse etter kartleggingsprøvenes kriterier. 2. Observasjon og vurdering kontinuerlig. 3. Lesing med tilbakemelding. Indikatorskjema til hjelp i skolen sine lesestimuleringsprosjekt. 4. Høytlesing i par og fremlegging av fagtekst i plenum med tilbakemelding. 5. Nivåvurdering. 6. Både individrelatert og målrelatert vurdering. 7. Elevvurdering. 8. Lærervurdering. 9. Få kunnskap om tilrettelegging for å tilpasse lærestoffet. Ved Ulsetskogen skole har vi valgt å bruke følgende skrift. 5

6 Løkkeskrift er prioritert. Elever med spesielle behov kan bruke den skriften som dem passer best. 6

7 Følgende påstander er verd å merke seg: Jo mer du leser for barnet, dess mer vil barnet lese på egenhånd. Barn som er blitt lest for, lærer å uttrykke seg på en bedre måte. Barn som er blitt lest mye for, har lettere for å lære seg språk. Barn får et bedre grunnlag for å skrive fordi bøkene gir skrivemodeller. LOKAL LÆREPLAN I NORSK - LESING trinn Kompetansemål etter 2. tr. Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer Uttrykke egne følelser og meninger Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer Samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst Lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing Samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger 1. trinn (nedbrutte mål) Leke med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. Vise egne følelser. Lære å si sine meninger. Fortelle om opplevelser og erfaringer. Samtale om og gi eks. på stemmebruk. Lytte til andre i samtale og ved høytlesing. Samtale om personer i eventyr og fortellinger. Kopioriginal: 7

8 BLINK-LESING PÅ ULSETSKOGEN SKOLE. Veien fra bokstavgjenkjenning til funksjonell leser. Følgende påstander er verd å merke seg: Jo mer du leser for barnet, dess mer vil barnet lese på egenhånd. Barn som er blitt lest for, lærer å uttrykke seg på en bedre måte. Barn som er blitt lest mye for, har lettere for å lære seg språk. Barn får et bedre grunnlag for å skrive fordi bøkene gir skrivemodeller. Mål: Skape engasjement og ambisjoner for lesing. Hvorfor blink-lesing? Gir elevene tilpasset lesetrening og leselekse. Gir elevene gode lesevaner. Gir elevene økt leseflyt og leseforståelse. Gir elevene motivasjon og mestringsfølelse. Hva er blinklesing? Leseopplæring med progresjon utfra den enkelte elevs ståsted. Blinklesing forutsetter samarbeid hjem skole. Leseopplæring fra elevene starter med å bli lest høyt for hjemme, til enkle lesekort og videre til lettleste bøker med veiledning. Hva er lesekort? Lesekort er en kombinasjon av bokstav, bilde og ord. Lesekort brukes til innlæring og automatisering av bokstav/ lyd og høyfrekvente ord. Lesekortene har ulik vanskegrad. Lesekort er motiverende for videre lesing. 8

9 Hva er lettlesthefter og lettlestbøker? Lettleste hefter og bøker er veien videre fra lesekort. Lettleste hefter og bøker finnes med både små og store bokstaver. Lettleste hefter og bøker har et tilpasset språk med repetisjoner av høyfrekvente ord. Lettleste hefter og bøker gir økt mestringsfølelse og leseglede. Samarbeid hjem/ skole: Det viktig at elevene får lese litt hver dag. Det er skolens ansvar å veilede og nivåtilpasse lesestoffet til hver enkelt elev. Elevene får lesetid på skolen hver dag. Det er viktig at foresatte aktivt støtter og følger opp elevens lesing med trening hjemme. Tips til foresatte: Sett av tid til lesing med barnet hver dag. Husk å gi ros og oppmuntring. La lesestunden bli en positiv opplevelse. Bruk bildene og overskriftene som utgangspunkt for samtale og lesing. Repeter det barnet har øvd inn på skolen. 9

10 Når elevene er ferdig med 1. trinn, er målet at de skal ha lært følgende: Koble lyd og bokstav. Kjenne alle lydene. Kunne alle bokstavene i alfabetet (store og små). Kunne skrive de store bokstavene. Kunne riktig lese/ skriveretning. Lese/ gjøre seg kjent med enkle tekster/ bøker. Tekstskaping på PC. Metoder: Rim, rytme, regler og språkleker. Språklig bevissthet (Frost). Lytte ut fremlyd, innlyd og utlyd. Lydmetode som hovedmetode. Trekke sammen lyder til ord. Stavelser, ordstammer, morfemer og lydrette ord. Ordbilder. Daglig lesetrening med tilpasset leselekse hver dag. Veiledet lesing. Medlesing. Parlesing. Høyfrekvente ord. Aktiv bruk av biblioteket. Delta i leseaksjoner. VØSLE( se vedlegg) Tankekart( se vedlegg) Tester og kartlegging til bruk i på 1. trinn: Leseklar? Kartlegging av språklig bevissthet. ( Ivar Topstad) Kartlegging av leseferdighet (Udir/ lesesenteret.) Underveisvurdering (for eksempel ukentlige målprøver.) Nivåvurdering. Faglig oppfølging av elever som har lav måloppnåelse: Lesekurs. Foreldresamarbeid. 10

11 Kompetansemål etter 2. tr. Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer Uttrykke egne følelser og meninger Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer Samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst Lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing Samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Når elevene er ferdig med 2.trinn, er målet at de skal ha lært følgende: Kunne skille vokaler og konsonanter. Diftonger og komplekse grafemer. Vite hva en setning er. Arbeide med ordkjeder og sammensatte ord. Kunne lese en sammenhengende tekst. Skal kunne både avkode og forstå innholdet. Faktalesing og nøkkelord. Lesehastighet min. 25 ord pr. minutt. Kunne løkkebokstavene. Metoder: Luketekst. Tankekart. VØSLE ( se vedlegg) BISON ( se vedlegg) Nøkkelord. Nivådelt leselekse hver dag. Ukens ord. Drill inn de 100 mest brukte ord (høyfrekvente). Aktiv bruk av biblioteket. Lese hjemme i selvvalgt bok 15 min. pr. dag. Veiledet lesing, parlesing og medlesing av tilpassete tekster. (Husk femfingerregelen). Lese på tid. (Repetert lesing). Skjermtekst. Diktat, gjenfortelling og drama. Sangtekster. Delta i leseaksjoner i høsthalvåret. Tester og kartlegging til bruk på 2. trinn. Høst: Kåre Johnsen orddiktat. C. T. Carlsten leseprøve - setningsdiktat. Vår: Kåre Johnsen orddiktat. 11

12 C. T. Carlsten leseprøve - setningsdiktat. Kartlegging av leseferdighet (Udir/ lesesenteret.) Underveisvurdering (for eksempel ukentlige målprøver.) Nivåvurdering. Faglig oppfølging av elever som har lav måloppnåelse: Lesekurs. Foreldresamarbeid. LOKAL LÆREPLAN I NORSK LESING trinn Kompetansemål Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler Fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder 3. trinn (nedbrutte mål) Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner. Gjengi, forklare, gi og ta imot beskjeder. Forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre Begrunne egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TVprogrammer Snakke om hvordan språk kan krenke andre. Framføre tekster for medelever framføre tekster for medelever Gi utrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer. Når elevene er ferdig med 3.trinn, er målet at de skal ha lært følgende: Lese min. 50 ord i minuttet. Lese en tekst med god intonasjon og flyt. Lese en fagtekst og ha forståelse av hva som står der. Lese og forstå en instruksjon. Kunne lese høyt for andre, for eksempel for yngre elever, medelever eller småsøsken. Kunne lese "mellom linjene" ut i fra kontekst. Kunne reflektere over enkel tekst. Kunne lese skjermtekst. AskiRaski. Bruke en funksjonell løkkeskrift. Eleven skal kunne anvende parate ordbilder av høyfrekvente ikke-lydrette ord. 12

13 Metoder: Bevisstgjøring av strategier for avkoding av lange og vanskelige ord. Hurtig avoding av ikke-lydrette høyfrekvente ord. Lese på tid. (Repetert lesing). Luketekst. Tankekart og styrkenotat. VØSLE, BISON og Venn - diagram. ( Se vedlegg.) Nøkkelord Nivådelt leselekse hver dag. Ukens ord. Aktiv bruk av biblioteket. Lese i selvvalgt bok 15 min. pr. dag. Veiledet lesing, parlesing og medlesing av tilpassete tekster. (Husk femfingerregelen). Skjermtekst. Diktat, gjenfortelling og drama. Sangtekster. Bruke pedagogiske spill og programvare til å forstå instruksjoner. Delta i leseaksjoner. Tester og kartlegging til bruk på 3.trinn. Høst: Kåre Johnsen orddiktat. C. T. Carlsten leseprøve - setningsdiktat. Vår: Kåre Johnsen orddiktat. C. T. Carlsten leseprøve - setningsdiktat. Underveisvurdering (for eksempel ukentlige målprøver.) Obligatorisk kartleggingsprøve (læringssenteret.) Nivåvurdering. Faglig oppfølging av elever som har lav måloppnåelse: Lesekurs. Foreldresamarbeid. Kompetansemål etter 4. trinn. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler Fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder Forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre Begrunne egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer Framføre tekster for medelever 13

14 Når elevene er ferdig med 4.trinn, er målet at de skal ha lært følgende: Lese min. 60 ord i minuttet. Kunne ta i bruk sin førforståelse i møte med en tekst. Tilpasse lesestrategier etter behov. Kunne hente informasjon fra ulike medier. Kunne bruke skolebiblioteket/ læringssenter på en målrettet måte. Kunne skrive en kort bokanmeldelse. Kunne legge frem prosjektarbeid for medelever. Lese tekster på ulike måter. Lese og kunne formidle dikt/ eventyr og sangtekster gjennom dramatisering og fremføring. Metoder: Lese " overalt". Daglig lesestund. Daglig leselekse. Øvetekst og fritidslesing. Repetert lesing. Veiledet lesing, parlesing og medlesing. Bibliotekbesøk. Delta i leseaksjoner. AskiRaski og skjermtekst. Elevvurdering (egenvurdering). VØSLE, BISON, Venn-diagram, Rollekort, kolonnenotat og tankekart. ( se vedlegg) Tester og kartlegging til bruk på 4.trinn. Høst: Kåre Johnsen orddiktat. C. T. Carlsten leseprøve - setningsdiktat. Vår: Kåre Johnsen orddiktat. C. T. Carlsten leseprøve - setningsdiktat. Underveisvurdering (for eksempel ukentlige målprøver.) Nivåvurdering. Faglig oppfølging av elever som har lav måloppnåelse: Lesekurs. Foreldresamarbeid. LOKAL LÆREPLAN I NORSK LESING trinn Kompetansemål Opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner 5. trinn Bli kjent med ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner 14

15 Lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres Drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold Gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer Presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres Få kjennskap til hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster Gi en respons på andres muntlige framføringer Presentere et fagstoff muntlig Når elevene er ferdig med 5.trinn, er målet at de skal ha lært følgende: Lese min. 80 ord i minuttet. Skal kunne tilpasse ulike lesestrategier etter behov. Skal kunne skumlese for å finne fakta i en tekst. Skal kunne lese med god rytme og leseforståelse. Videreutvikle og styrke allerede innlærte ferdigheter innenfor lesing. Kunne lese for yngre elever. Lese aviser og presentere nyheter for klassen. Kunne gjøre nytte av oppskrifter. Skal kunne reflektere over tekster. Skal kunne delta i responsgrupper. Metoder: Hente informasjon fra ulike medier med muntlig videreformidling. Skjermtekst med kildekritikk. Bruke varierte strategier i arbeid med fagtekst og skjønnlitterære tekster. Stillelesing og høytlesing. Lese for hverandre. Muntlig fremføring av tekster. Førlesing, tekstlesingsfasen og etterarbeidsfasen. Lese tekst hver dag. Repetert lesing og veiledet lesing. Bokanmeldelse og forfatterbesøk. Leselystprosjekt. VØSLE, BISON, Venn-diagram, Rollekort, kolonnenotat og tankekart. ( se vedlegg) 15

16 Tester og kartlegging til bruk på 5.trinn. Høst: Kåre Johnsen orddiktat. C. T. Carlsten leseprøve - setningsdiktat. Vår: Kåre Johnsen orddiktat. C. T. Carlsten leseprøve - setningsdiktat. Nasjonale prøver. Underveisvurdering (for eksempel ukentlige målprøver.) Nivåvurdering. Faglig oppfølging av elever som har lav måloppnåelse: Lesekurs. Foreldresamarbeid. 6. trinn Øve seg på å være i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres Reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster Gi en vurdering av andres muntlige framføringer Presentere et fagstoff muntlig med hjelpemidler Når elevene er ferdig med 6.trinn, er målet at de skal ha lært følgende: Lese min. 100 ord i minuttet. Skrive leselogg. Mestre å lese ulike sjangre for hverandre. Lese en avis og kunne videreformidle innholdet. Kunne forstå oppskrifter, bruksanvisninger og lignende. Delta i responsgrupper og kunne lytte til andre. Legge frem prosjektarbeid med bruk av IKT. Høytlesing, dikt og drama som fremføres. Metoder: Hente informasjon fra ulike medier med muntlig videreformidling. Skjermtekst med kildekritikk. Bruke varierte strategier i arbeid med fagtekst og skjønnlitterære tekster. 16

17 VØSLE, BISON, Venn-diagram, Rollekort, kolonnenotat og tankekart. ( se vedlegg) Stillelesing og høytlesing. Lese for hverandre. Muntlig fremføring av tekster. Førlesing, tekstlesingsfasen og etterarbeidsfasen. Lese tekst hver dag. Repetert lesing og veiledet lesing. Bokanmeldelse og forfatterbesøk. Tester og kartlegging til bruk på 6.trinn. Høst: Kåre Johnsen orddiktat. C. T. Carlsten leseprøve - setningsdiktat. Vår: Kåre Johnsen orddiktat. C. T. Carlsten leseprøve - setningsdiktat. Underveisvurdering (for eksempel ukentlige målprøver.) Nivåvurdering. Faglig oppfølging av elever som har lav måloppnåelse: Lesekurs. Foreldresamarbeid. Kompetansemål etter 7. trinn. Opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner Lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres Drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold Gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer Presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler Når elevene er ferdig med 7.trinn, er målet at de skal ha lært følgende: Lese min. 120 ord i minuttet. Presentere stoff med/ uten hjelpemidler med mottakerbevissthet. Begrunne egne meninger, samt å være kritisk til egne og andres meninger. Kunne opptre i ulike språkroller. Det samiske alfabetet. Å kunne lese tekster på bokmål/ nynorsk og nordiske språk. 17

18 Kunne drøfte skjønnliterære tekster, ha forståelse for språkets form og innhold utfra egne erfaringer. Kunne arbeide med filosofiske tekster Kunne lese en avis og redegjøre for det som de har lest. Metoder: Hente informasjon fra ulike medier med muntlig og skriftlig videreformidling. Skjermtekst med kildekritikk. Reklametekster og mottakerbevissthet. Bruke varierte strategier i arbeid med fagtekst og skjønnlitterære tekster. Egne og andres tekster. VØSLE, BISON, Venn-diagram, Rollekort, kolonnenotat og tankekart. ( se vedlegg) Stillelesing og høytlesing. Lese for hverandre. Lyttetrening. Muntlig fremføring av tekster. Førlesing, tekstlesingsfasen og etterarbeidsfasen. Lese hver dag. Nærlesing, skumlesing, punktlesing og opplevelseslesing. Bokanmeldelse og forfatterbesøk. Studieteknikk for eksempel bruk av nøkkelord og tankekart. Ordsmie. Tester og kartlegging til bruk på 7.trinn. Høst: Kåre Johnsen orddiktat. C. T. Carlsten stillelesingsprøve - setningsdiktat. Vår: Kåre Johnsen orddiktat. C. T. Carlsten leseprøve - setningsdiktat. Nasjonal kartleggingsprøve. Kartlegging av leseferdighet (Udir/ lesesenteret.) Underveisvurdering (for eksempel ukentlige målprøver.) Nivåvurdering. Faglig oppfølging av elever som har lav måloppnåelse: Lesekurs. Foreldresamarbeid. 18

19 19

20 Venndiagram: Synliggjør det som er likt og det som er ulikt på følgende måte: Ulikheter likheter Ulikheter Vøsle: Vøsle er en forkortelse av: Dette tror jeg at jeg Vet om et emne fra før Dette Ønsker jeg å lære mer om (f.eks. prosjektarbeid) Slik vil jeg lære Dette har jeg Lært Evaluere resultat/ læringsutbytte Vet Ønsker å lære Slik vil jeg lære Har Lært Evaluere Tankekart: Lag så mange stråler som du har bruk for. Troll De tre bukkene Bruse Elv Geitebukker Tankekart er en måte å organisere kunnskap på slik at den lagres lettere i langtidsminnet. 20

21 Kolonnenotat: Lag så mange kolonner som du har bruk for. Rev Kjennetegn Mat Levesett - Rødbrun pels Mus Hi - - BISON: BILDER OG TEKST. Studer alle bilder, illustrasjoner, tabeller og skjemaer, også bildetekstene. INNLEDNING Husk at innledningen er viktig. SISTE AVSNITT Siste svsnitt er også viktig. (oppsummering) OVERSKRIFTER Husk overskriften er viktig også kapitteloverskrifter. NB! ORD SOM SKILLER SEG UT. Ord som skiller seg ut med skrifttyper er viktige. Rollekort: Åpne "rollekort" for å finne/ se kortene. Rollekort er en god hjelp til å få til strukturerte gruppesamtaler om lest stoff i lesesirkler. Lesesirkelen organiseres ved å gi elevene klare oppgaver både mens de leser og under samtalen de gjennomfører i etterkant. Oppgavene kan gis muntlig, skrives på tavlen eller på egne rollekort. Rollekort 21