Samarbeid gav ivrige lesere. NAFO Joron Pihl. Høgskolen i Oslo

Like dokumenter
Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap

Forord... 5 Har elevene i den norske skolen tilgang på gode skolebibliotek?... 6

Forskning og samarbeid på tvers av profesjoner og fagfelt. - et viktig bidrag til å løse utfordringer i den komplekse storbyen?

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST

Biblioteket et godt sted å være, et godt sted å lære

Bakgrunnsinformasjon

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune

Skolebibliotekutvikling Gutter og lesing

Bærekraftige partnerskap mellom skole og folkebibliotek Kristin Skinstad van der Kooij, 2019

Et levende bibliotek i hjertet av skolen. Et godt sted å være et godt sted å lære

Gutter og interaktiv lesing

Bibliotekarforbundet oversender herved sitt innspill til Opplæringslovutvalget.

Lese fordi jeg har lyst

Åskollen skole. Virksomhetsplan 2008

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Systematisk og kollektivt arbeid med lesing over tid øker sannsynligheten for suksess!

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Virksomhetsplan for Berger skole 2012/2013

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune

Flerspråklige elever i det ordinære klasserommet i barneskolen ressurser eller usynlige?

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Undervisning og læring i flerkulturelle klasserom - Ressursorientering gjennom partnerskap med bibliotek og museum

Skolebiblioteket. - arena og verktøy for læring. Bibliotekstrategi for de videregående skolene i Nord-Trøndelag ( )

Leseverksted i biblioteket

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Åskollen skole. Virksomhetsplan 2010

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

SKOLEBIBLIOTEK Stavanger,

Studieplan 2017/2018

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

Monika Saggar. Utviklingen av et skolebibliotek i en flerkulturell kontekst. Masteroppgave. Master i flerkulturell og internasjonal utdanning

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Rødtvet skole

SAK er språkkommune fra høsten 2017

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Forslag til studieår GLU 5-10 per

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Tospråklig assistanse i barnehagen

Kvalitetsutvikling Handlingsplan 2010

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

God opplæring for alle

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Kollektiv kompetanseutvikling

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

Skolebiblioteket. - arena og verktøy for læring. Bibliotekstrategi for de videregående skolene i Nord-Trøndelag ( )

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

Skolebilde skoleåret

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Hvorfor satse på lesing?

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Last ned Kompetent skoleledelse. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kompetent skoleledelse Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl

Lekser. Oslo 7. mai Sigrun Aamodt

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Veitvet skole

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Aktivt inkluderende eller passivt ekskluderende utfordringer i det tverrfaglige samarbeidet

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for veiledet praksis

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Plan for språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2014 PLAN FOR SPRÅKUTVIKLINGEN MUNTLIG OG SKRIFTLIG

Åskollen skole. Virksomhetsplan 2009

Hvordan drive lesestimulering?

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

Dina Dalaaker STL+ konferansen, Drammen 5.mai

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole

Forslag til studieår GLU 5-10 per

Brevskriving og dømmekraft: Flora folkebibliotek og Krokane skule

Løpsmark skole Utviklingsplan

"Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø"

SAKSFRAMLEGG SAK: DRIFT AV SKOLEBIBLIOTEK, PILOTPROSJEKT VED URA SKOLE

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Dette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

VIRKSOMHETSPLAN

Del I Lesing en sammensatt kompetanse

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Forskning om digitalisering - en innledning

En forskningsbasert modell

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Mål med skolen (Meld. St /13) Forberede elevene til å bli aktive samfunnsmennesker i det 21. århundre

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

Gutt og minoritetsspråklig, en faglig ulempe i Osloskolen?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Manglerud skole

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Transkript:

Samarbeid gav ivrige lesere NAFO 9.5.2011 Joron Pihl Høgskolen i Oslo

«Multiplisitet prosjektet» «Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap. Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena (2007-2011)» Et forskningsbasert skoleutviklingsprosjekt

Samarbeid mellom To lærerutdanningsinstitusjoner To skoler Et folkebibliotek Tverrprofesjonelt samarbeid

Disposisjon Utgangspunktet bakgrunn Teoretiske forutsetninger Tverrprofesjonelt samarbeid og intervensjoner Resultater

Utgangspunktet - bakgrunn Reproduksjon av sosial ulikhet (kjønn, sosial klasse, etnisitet) New Literacy Studies og Whole Language, «bokbad prosjekter» kan oppveie effekten av sosial bakgrunn. Innenfor bokbad prosjektet leser elever med lav sosioøkonomisk status og minoritetselever mye og presterer bedra enn høystatus elever som ikke leser (PISA, Roe, Elley).

«Tilpasset opplæring» 1. Differensiering av et gitt innhold (læreboka) 2. Et differensiert innhold litteratur/bibliotekressurser 3. Folkebiblioteket og skolebiblioteket er pr. definisjon en differensiert læringsarena. Ta den i bruk!

Litteraturbasert undervisning Rikt utvalg av interessevekkende skjønnlitteratur innenfor ulike sjangere og med varierende vanskegrad på skolen Lystlesing i klasserommet, på fritiden, skolebibliotek og folkebibliotek Rikt utvalg av skjønnlitteratur og faglitteratur i tverrfaglige temaundervisning temaundervisning Læreboka er et supplement

Inkludering Litteraturbasert undervisning på skolens undervisningsspråk inkluderer alle i et sosialt og pedagogisk fellesskap Innholdet, d.v.s. litteraturen er differensiert med hensyn sjangere, vanskegrad,

Skjønnlitteratur Kultur, kunst, språk Norsk og internasjonal Norsk språk Andre språk

Samfunnsmandatet Skoler og bibliotek har sammenfallende samfunnsmandat Lesing, litteratur, kulturformidling og IKT Demokratisk inkludering av alle Det legger til rette for samarbeid mellom lærere og bibliotekarer Bibliotekarer har en spesialkompetanse skolen trenger (litteraturkompetanse og IKT)

Forskningsbasert skoleutvikling Lystlesing Bokbad Bruk av biblioteket som læringsarena Et nytt profesjonsbegrep: tverrprofesjonelt samarbeid for å realisere skolens samfunnsmandat

Felles mål for lærere og bibliotekarer Litteraturbasert undervisning Lystlesing «Bokbad» i klasserommet og på biblioteket Bruk av biblioteket som læringsarena (skolebibliotek og folkebibliotek)

Ekspansiv læring

New Literacy Studies Lesing som sosial praksis Lesing fordi det er meningsfullt Lesing som kommunikasjon Kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT) (Engeström) Integrerer teori og praksis

Kulturhistorisk aktivitetsteori Læring og utvikling skjer ved hjelp av introduksjon av nye begreper og i praksis i forhold til bruk av kulturelle artefakter I skolen er læreboka og IKTsentral kulturell artefakt I biblioteket er biblioteksamlingen og IKT kulturell artefakt

Forskningsbasert skoleutvikling Forskere introduserer mye begreper og teori om arbeidet med lesing (litteraturbasert undervisning) Forskere introduserer nye begreper om tverrprofesjonelt samarbeid med forskere og bibliotekarer for å realisere skolens samfunnsmandat - Lærere og elevers bruk av kulturelle artefakter (litteratur, bibliotekressurser og felles planlegging med bibliotekarer) endrer profesjonell praksis

Forskningsbasert skoleutvikling Integrasjonen av ny teori og ny praksis bidrar til profesjonell utvikling når det gjelder arbeidet med lesing og tverrprofesjonelt samarbeid nye prioriteringer på skoleledernivå Institusjonelle forandringer f. eks. formalisering av samarbeid lærere og bibliotekarer, litteraturbasert undervisning på alle trinn, utvikling og bemanning av skolebibliotek

Norsk og flerspråklig litteratur Litteraturbasert undervisning på norsk Litteraturbasert undervisning på minoritetselevenes morsmål

Elleys studie: Minoritetsspråklige elever gjennomgår en rask språutvikling når De får lese et rikt utvalg av meningsfulle bøker fiksjon Integrering av lesing og skriving Lesopplevelser deles: lystlesing, lese for andre, bli lest for, fortelle selv, bli fortalt for, bearbeiding i ulike medier og sjangere

Elleys studie: Fokus på mening fremfor form

Prosjektskolene Trollskogen - utgangspunktet 77% flerspråklige elever - Område med lav sosioekonomisk status - Skolens skolebibliotek var i utgangspunktet bemannet 5 timer i uken - Bruk av skolebiblioteket var ikke integrert i undervisningen - Folkebiblioteket ble brukt på minimumsnivå - 4. trinn

Prosjektskolene Askeladden - utgangspunktet - 11 % minoritetsspråklige elever - Middelklasse område - Godt utbygget skolebibliotek - Bemannet med 20% stilling - 5. trinn

Prosjektorganisering Forskerteam tilknyttet lærerteamet på hvert trinn Prosjektgruppemøter Styringsgruppe Forskerintervensjoner Teamet på hver skole hver skole bestemmer hvordan de vil implementere intervensjoner

Bokbad Lærere og bilbiotekarer samarbeider om utvalg av bøker til trinnet Bibliotekarer formidler litteratur til lærere og elever Bokkasser i klasserommet Lystlesing på skolen Tverrfaglige temaer Lese forfatterskap

Pedagogiske metoder Se «sol» illustrasjonen

Figur 1. Andelen flerspråklige og norskspråklige elever på 4. trinn ved Trollskogen skole skoleåret 08/09 (%). N = 87.

Figur 2. Økning i antall bøker lest i gjennomsnitt per elev fra høsten 08 til våren 09. 16 14 14 B ø k e r 12 10 8 6 4 2 4 0 Høsten 2008 Våren 2009 Høsten 2008 Våren 2009

Figur 6. Trollskogen - Gjennomsnittlig antall sider lest fordelt på kjønn skoleåret 08/09.

Etter ett år i prosjektet Elevene har blitt lystlesere. På fjerde trinn har klassene lest ca. 1700 bøker dette skoleåret. Flertallet er minoritetsspråklige På femte trinn har klassene lest ca. 1100 bøker dette skoleåret. Det tilsvarer ca. 20 bøker i snitt pr. elev ved hver skole.

Rektor v Trollskogen prioriterer skolebiblioteket. Pusser opp for 100.000 kr. Bokinnkjøp for 70.000 kr. Bemanner skolebiblioteket med 100% stilling

Trollskogen I løpet av 0809 og 0910 har elevene lest i gjennomsnitt 34 bøker hver 2500 sider hver Litteraturbasert undervisning på minoritetspråk, bokkafé med foreldrene Skolebiblioteket er integrert i undervisningen på alle trinn, folkebibl.

Askeladden Arbeidet tilsvarende som Trollskogen Spesielt prioritert litteraturbasert undervisning og digital publisering på wiki

Samarbeid og planer Integrert planene for undervisning på trinnet med plan for skolebiblioteket Folkebibliotekar undervisere i kildekritikk Folkebibliotekar og skolebibliotekar samarbeider om pedagogisk planlegging av litteratur som brukes i undervisningen Folkebibliotekar formidler skjønnlitteratur til lærere og elever

Resultater tverrprof. Samarb. Utvikling av en lesekultur Høy motivasjon for lesing Gutter og jenter leser like mye Minoritetsspråklige elever og norskspråklige elever leser like mye Skolebiblioteket brukes pedagogisk av alle klasser og folkebiblioteket brukes regelmessig av skoler og frivillig av elever

Læringsutbytte Tilgang til meningsfull litteratur og fritidslesing Øker elevenes lesemotivasjon Øker elevenes leseomfang Øker lesehastighet Øker leseforståelsen Gir elevene tilgang til kulturell og språklig kapital

Trollskogen Ca. 650 bøker lånes ut hver uke på et skole som har ca. 650 elever 68% besøker folkebibliotek filialen flere ganger i uken Ca. 90% besøker folkebibliotekfilialen minst en gang i uken

Sammenfatning Alle kan ikke være eksperter på alt Lærerprofesjonen bør samarbeide med andre profesjoner som har høy kompetanse som skolen trenger Samarbeid med forskere gir forskningsbasert skoleutvikling Samarbeid med bibliotekarer og folkebibliotek en viktig forutsetning for litteraturbasert undervisning

Skoleledelse Skoleledelsens støtte og prioritering er avgjørende for forskningsbasert skoleutvikling Viktig for utvikling av tverrprofesjonelt samarbeid Viktig for innlemming av skolebiblioteket i arbeidet med tilpasset opplæring Viktig for bemanning, opprusting og innkjøp til skolebibl. og videreutvikling av bokstammen