Undervisning og læring i flerkulturelle klasserom - Ressursorientering gjennom partnerskap med bibliotek og museum

Transkript

1 Undervisning og læring i flerkulturelle klasserom - Ressursorientering gjennom partnerskap med bibliotek og museum Kristin Skinstad van der Kooij Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

2 Ulike bakgrunner gir ulike læringsforutsetninger hos elevene, noe som både vil utfordre læreren og åpne for spennende læringsmuligheter. Kultur forstås i vid forstand: menneskers lærte mestringsgrunnlag. - kultur og kunnskap knyttet sammen, som «to sider av samme sak» (Hoëm og Beck 2010). - Elevenes kunnskaper og måter å lære på formes i samspill mellom individene og de kulturelle gruppene som elevene vokser opp i (Gutierrez og Rogoff 2003, Hoëm og Beck 2010). Det har lenge vært kjent at skolen virker ulikt i forhold til elever med ulike bakgrunner HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

3 Ulikheter i skolen Systematiske forskjeller mellom elevers lesekompetanse Bakgrunnsvariabler: sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn, språklig og etnisk bakgrunn Overrepresentasjon av minoritetselever i spesialundervisning Bruken av spesialundervisning økt med Kunnskapsløftet Segregert undervisning har tendens til å virke negativt på bade læring og trivsel (Pihl, 2010) Hvordan kan undervisningen bli mer tilpasset og sosialt utjevnende? Fritidslesing kan oppveie for sosioøkonomisk bakgrunn (Hvistendal & Roe, PISAdata, Krashen et al, PIRLS-data) Tilgang til litteratur kan skolen gjøre noe med i samarbeid med bibliotekene Litteraturbasert undervisning

4 Lev Vygotsky 1929 Nasjonens (eller samfunnets) minoriteter sentrale spørsmål, forskning og utvikling «Imidlertid baseres det pedologiske arbeidet med disse barna delvis på tradisjonelle metoder som ble utarbeidet gjennom oppdragelse og opplæring, og delvis baseres det på feil forutsetning. Den innebærer at et barn som har minoritetsbakgrunn hovedsakelig sammenliknes med russiske barn som er majoriteten.» «testenes og standardenes ubrukelighet. En hel rekke undersøkelser ble foretatt med den naive tanken at det er tilstrekkelig å bruke allmennpedologiske tester og standarder. Man utsatte dermed minoritetsbarn for undersøkelser for å få tak i deres særegenheter ved å sammenligne de med russiske barn som vi har mer kunnskap om.» HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

5 Anton Hoëm 1960-tallet, Samer, skole, samfunn fra, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

6 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

7 Joron Pihl 2000-tallet Bruk av tester standardisert for majoritetsbefolkningen selekterer minoritetsspråklige barn til segregert spesialundervisning på feil grunnlag Overrepresentasjon av etniske minoritetselever I segregert spesialundervisning HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

8 Ny rapport 2018: Nordahl m fl: Inkluderende fellesskap for barn og unge Ekskluderende pedagogisk system Lav kompetanse hos mange som underviser elever med behov for tilrettelegging Tilrettelegging kommer sent Individbasert rettighetsorientering: mye tid på vurderinger og enkeltvedtak, kompetansen brukes her isteden for i arbeid med elevene Mange med behov får ikke tilrettelegging Foreslår desentralisering, kompetent personale, inkluderende undervisning, tilretelegging der barna er, avskaffe sakkyndig vurdering, tverrfaglig veiledningstjeneste HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

9 Hvor rettes blikket når resultatene ikke er som forventet? Mot elevene vansker Mot skolens innhold og arbeidsmåter? Hvordan tilpasses undervisning? Ulikt innhold for ulike elever? Undervisning der læringen tar utgangspunkt i elevens interesser, behov, kunnskaper? Får alle elever muligheter til å bruke sine ressurser I læringsarbeidet på skolen? HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

10 Ressurser Elevenes sosiokulturelle ressurser Elevens kunnskaper Elevens interesser og behov for kunnskap Familienes kunnskaper Språklige ressurser Nærmiljøenes ressurser Kilder til kunnskap i nærmiljøet Institusjoner som deler mandate med skolen bibliotek, museum Utjevning gjennom tilgang til ressurser, som vi vet utgjør en forskjell Men ikke overdrive hvem ER du i forhold til hva GJØR du, hva KAN du, hvor VIL du? HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

11 Om bibliotekets skatter 13:52 15:

12 Leseglede uten litteratur og skolebibliotek? «En storstilt utbygging av landets skolebibliotek er en forutsetning for utvikling av leseglede og språklig og kulturell kompetanse blant alle barn og unge i skolen.» - «lesing av gode historier og annen skjønnlitteratur er en hovedkilde til utvikling av leseglede blant barn og unge og til utvikling av språklig og kulturell kompetanse, som er et av norskplanens hovedmål.» - «Gode skolebibliotek er like viktige for utvikling av læring i grunnskolen som universitetsbibliotek er på høyere nivå.»

13 Partnerskap Samarbeid på tvers av institusjoner som deler mandate Samarbeid på tvers av profesjoner Varig og forankret i ledelsen Formaliseres NB! Her kan dere spille en nøkkelrolle! Ta stilling til hvordan tilgjengelige ressurser best kan brukes for å fremme barn og unges læring HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

14 Hvordan gir partnerskap med biblioteket tilpasset opplæring? Differensiert innhold til ulike elever Desire and becoming: Deleuze and Guattari Tilpasset interesser barn leser når de finner noe interessant, meningsskaping for det enkelte barn og sammen med andre Motivasjon for lesing og skriving drives av kommunikasjonsbehov, sosialt fenomen Litterasitet er ikke et nøytralt sett av ferdigheter, men utarter seg ulikt i ulike sammenhenger. I skolen har skolekunnskapen forrang. Tilpasset forutsetninger, men uten å nivåinndele Muligheter for resultatlikhet Læring i heterogene fellesskap

15 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

16 Avisartikkel om Spangereid HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

17 TBJZWENDT&Q=EQUITY+PICTURE&SIMID= &SELECTEDINDEX=2&AJAXHIST=0

18 Tverrprofesjonelt samarbeid Samarbeid mellom to profesjoner som deler mandat og har ulike tilnærminger og tradisjoner Kulturformidling Inkludering av hele befolkningen Utvikling av myndige medborgere, som deltar etter ønsker og behov Heterogen befolkning behov for differensiert innhold Dette har folkebiblioteket Bibliotekarer har kompetanse på litteraturformidling Stiller ikke krav til ferdigheter og forutsetninger, ikke vurdering, bruker i fokus Liminal space (Dressmann), lavintensiv læringsarena (Audunson), back-stage (Rafse) Lærere jobber målrettet mot kompetansemål Utvikling gjennom motsetninger

19 Partnerskap mellom lærere og bibliotekarer Innebærer langsiktighet Formalisert samarbeid Forankring i ledelsen Samarbeid om planlegging, gjennomføring, videre utvikling Likeverdighet Profesjonell integritet, spesialisert kompetanse Ressurser

20 Pedagogiske metoder for litteraturbasert undervisning Kjente metoder for lærere: Høytlesing Parlesing Leseprosjekt i gruppe Leselogg Valg av bok og lesing Gjenfortelling Skriving på wiki (blogg) Skriving og lesing av vers og dikt Teaterbesøk Bibliotek, bokprat og lån Bilder Egne dramatiseringer Forfatterbesøk Lytting til lydbøker Temaarbeid Filmer PC-arbeid Eventyr og fortellinger Objektet for undervisningen: Skjønnlitteratur

21 Arbeidsmåter i prosjektet Tematiske prosjektuker Undervisning i kildekritikk, informasjonskompetanse, nettvett Minibibliotekarer Bokblogg, publisering av digitale tekster, utvikling av responskompetanse Lesegrupper, selvvalgte bøker Bokkafé Kontrakt og planer for samarbeid, forankring i institusjonenes ledelse

22 Eksempler fra andre prosjekter Lesegrupper i ungdoms- og videregående skole ledet av skolebibliotekarer Skyggegrupper til nasjonal bokpris Utenom klasseundervisningen Bladede grupper Valg av bøker ut fra liste Fokus på hva de likte best med tekstes, ikke tekstanalyse Mindre hierarkisk relasjon Ofte elev-elev i små grupper uten voksen Skapte et alternativ til klasserommet

23 Book flood prosjekt (Listiga räven) Startet i førskolegruppe med presentasjon av skjønnlitteratur for barn som første introduksjon til leseopplæringen, ikke lesebøker Meningsskaping i fokus, ikke avkoding Lystlesing Bader i bøker, mye å velge i Skjønnlitteratur er vesentlig: ikke bare avkoding, men også trekke mening ut av teksten og bruk av tekst, kommunikasjon Lav sosioøkonomisk status, over gjennomsnittlig leseferdigheter

24 Nettverk av skole- og folkebibliotek 1 folkebibliotekfilial (sambruk med ungdomsskolebibliotek), 5 skolebibliotek, 2 førskolebibliotek Team: 4 bibliotekarer, 1 bibliotekassistent, 1 skolebibliotekar fast på 1 skole 1 bibliotekar jobber bare på folkebiblioteket, de 3 andre deler tiden mellom folkebiblioteket, skole- og førskolebibliotekene. Lærere har hovedansvar for skolebibliotekene En enhet: ressurser og bemanning Kontinuerlig utvikling av samarbeidet hindrer isolasjon av lærerbibliotekarene Pooling av ressurser Outreach : kontakter blivende foreldre, bokgavekort, samtalegrupper Følger opp spesielle interesser med informasjon og kontakt Resesirkler i idrettsklubber og ridehus Bibliotekaren medvirker på skogstur Flyktninger: bibliotekarene oppsøker mottak og tar med seg bøker, særlig enslig mindreårige Bokbagger med flerspråklig litteratur til hjemlån Flerspråklige bøker på hylla, med minimum1 bruker

25 Resultater muntlig kommunikasjon skriftlig kommunikasjon språk, litteratur og kultur Økt lesing uavhengig av bakgrunn Økt leseengasjement Økt bruk av biblioteket Bedrede resultater på leseprøve Skriving på wiki for et publikum kommunikasjonsbehov resulterte i skriving 4. trinn på skole med majoritet av lavinntekts, minoritetsfamilier: Leste gjennomsnittlig 15 bøker i løpet av skoleåret 97% svarte at de liker å lese 88% svarte at de leste hver dag eller flere ganger i uka 90% svarte at de besøkte folkebiblioteksfilialen minst en gang i uka, 68% mer enn dette Sosiale aktiviteter: sammen på biblioteket, anbefaler bøker til hverandre

26 Resultater kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling» - Tilgang til kunnskap som ikke er tilgjengelig i eget nærmiljø, ikke mulig å erfare selv - Ideer om hva som kunne vært, tanker om egen framtid, andre liv «Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier.» - Kommunikasjonsbehov ga skrivelyst og leselyst - Lesing og bibliotekbruk som sosiale aktiviteter bidro til utvikling av en lesekultur - Økt kompetanse i bruk av biblioteket «rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar.» - Snakket og skrev om litteraturen som de leste og som de hadde valgt selv «I løpet av opplæringen skal de lese skjønnlitteratur og sakprosa, utvikle evnen til kritisk tenkning og få perspektiv på teksthistorien.» - Kritisk tenkning utviklet gjennom perspektiver som de fikk tilgang til gjennom litteraturen Naturfag: forskerspiren Samfunnsfag: utforskeren

27 Interkulturell historieundervisning i samarbeid med museer Kunnskapsformidling Demokratimandat Ulike historier, ulike stemmer Få meningsfylt forhold til historie, som ikke er egne besteforeldres historie Delta i samtaler og forhandlinger om historiefortelling Mange fortellinger om fortiden multiperspektivitet HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

28 Eksempel: Teacmem Teaching Historical Memories in an Intercultural Perspective Utgangspunkt i elevens første møte med historie hvilke fortellinger kjenner de fra før? Hvordan blir historien fortalt I en utstilling? Sammenlikn med egen fortelling Hvordan burde den blitt fortalt? Dette fungerer best når ulike kunnskaper og perspektiver er representert I klasserommet Hjemmekunnskap er en ressurs HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

29 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

30 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

31 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

32 Referanser Pihl, Joron;Carlsten, Tone Cecilie;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Why Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century?. Pihl, Joron Kooij, Kristin Skinstad van der Carlsten, Tone Cecilie (Red.), Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century. Kapittel 1. s Sense Publishers. Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der;carlsten, Tone Cecilie (2017). Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century. ISBN: s. Sense Publishers. Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der (2016). Desire and becoming - Multilingual Pupils' Reading Experiences. Rothbauer, Paulette Skjerdingstad, Kjell Ivar McKechnie, Lynne (E.F.) Oterholm, Knut (Red.), Plotting the reading experience. Theory/practice/politics. 19. s Wilfrid Laurier University Press. Kooij, K. S. van der (2014). Flerkulturell pedagogikk. I Wittek, L. & Stray, J. H. (red.) Pedagogikk en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kooij, Kristin Skinstad van der;pihl, Joron (2012). Læring i heterogene klasser - nivådeling eller integrerte læringsfellesskap?. Båtnes, Per Inge Egden, Sissel (Red.), Flerkulturell forståelse i praksis. Kapittel 12. s Gyldendal Akademisk. Kooij, Kristin Skinstad van der;pihl, Joron (2009). Voices from the field: negotiating literacy education in a multicultural setting. Holmarsdottir, Halla Bjørk O'Dowd, Mina (Red.), Nordic Voices: Teaching and Researching Comparativeand International Education in the Nordic Countries. Kapittel 10. s Sense Publishers. Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Leseglede og partnerskap med bibliotekarer. Utdanningsforskning. Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Etterlyser mer bruk av skolebibliotekene i undervisningen. Forskning.no. Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Leseglede og partnerskap med bibliotekarer. Pihl, Joron;Carlsten, Tone Cecilie;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Skolebibliotek = leseglede. Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Skolebibliotek - behov for nye partnerskap. Bok og bibliotek. Pihl, Joron;Carlsten, Tone Cecilie;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Skolebibliotek = leseglede. Vil vi at barna skal bli glade i å lese? Gi dem et skikkelig skolebibliotek. Bibliotekaren (Oslo)