Samarbeid gav ivrige lesere. NAFO Joron Pihl. Høgskolen i Oslo
|
|
- Ellinor Jacobsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samarbeid gav ivrige lesere NAFO Joron Pihl Høgskolen i Oslo
2 «Multiplisitet prosjektet» «Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap. Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena ( )» Et forskningsbasert skoleutviklingsprosjekt
3 Samarbeid mellom To lærerutdanningsinstitusjoner To skoler Et folkebibliotek Tverrprofesjonelt samarbeid
4 Disposisjon Utgangspunktet bakgrunn Teoretiske forutsetninger Tverrprofesjonelt samarbeid og intervensjoner Resultater
5 Utgangspunktet - bakgrunn Reproduksjon av sosial ulikhet (kjønn, sosial klasse, etnisitet) New Literacy Studies og Whole Language, «bokbad prosjekter» kan oppveie effekten av sosial bakgrunn. Innenfor bokbad prosjektet leser elever med lav sosioøkonomisk status og minoritetselever mye og presterer bedra enn høystatus elever som ikke leser (PISA, Roe, Elley).
6 «Tilpasset opplæring» 1. Differensiering av et gitt innhold (læreboka) 2. Et differensiert innhold litteratur/bibliotekressurser 3. Folkebiblioteket og skolebiblioteket er pr. definisjon en differensiert læringsarena. Ta den i bruk!
7 Litteraturbasert undervisning Rikt utvalg av interessevekkende skjønnlitteratur innenfor ulike sjangere og med varierende vanskegrad på skolen Lystlesing i klasserommet, på fritiden, skolebibliotek og folkebibliotek Rikt utvalg av skjønnlitteratur og faglitteratur i tverrfaglige temaundervisning temaundervisning Læreboka er et supplement
8 Inkludering Litteraturbasert undervisning på skolens undervisningsspråk inkluderer alle i et sosialt og pedagogisk fellesskap Innholdet, d.v.s. litteraturen er differensiert med hensyn sjangere, vanskegrad,
9 Skjønnlitteratur Kultur, kunst, språk Norsk og internasjonal Norsk språk Andre språk
10 Samfunnsmandatet Skoler og bibliotek har sammenfallende samfunnsmandat Lesing, litteratur, kulturformidling og IKT Demokratisk inkludering av alle Det legger til rette for samarbeid mellom lærere og bibliotekarer Bibliotekarer har en spesialkompetanse skolen trenger (litteraturkompetanse og IKT)
11 Forskningsbasert skoleutvikling Lystlesing Bokbad Bruk av biblioteket som læringsarena Et nytt profesjonsbegrep: tverrprofesjonelt samarbeid for å realisere skolens samfunnsmandat
12 Felles mål for lærere og bibliotekarer Litteraturbasert undervisning Lystlesing «Bokbad» i klasserommet og på biblioteket Bruk av biblioteket som læringsarena (skolebibliotek og folkebibliotek)
13 Ekspansiv læring
14 New Literacy Studies Lesing som sosial praksis Lesing fordi det er meningsfullt Lesing som kommunikasjon Kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT) (Engeström) Integrerer teori og praksis
15 Kulturhistorisk aktivitetsteori Læring og utvikling skjer ved hjelp av introduksjon av nye begreper og i praksis i forhold til bruk av kulturelle artefakter I skolen er læreboka og IKTsentral kulturell artefakt I biblioteket er biblioteksamlingen og IKT kulturell artefakt
16 Forskningsbasert skoleutvikling Forskere introduserer mye begreper og teori om arbeidet med lesing (litteraturbasert undervisning) Forskere introduserer nye begreper om tverrprofesjonelt samarbeid med forskere og bibliotekarer for å realisere skolens samfunnsmandat - Lærere og elevers bruk av kulturelle artefakter (litteratur, bibliotekressurser og felles planlegging med bibliotekarer) endrer profesjonell praksis
17 Forskningsbasert skoleutvikling Integrasjonen av ny teori og ny praksis bidrar til profesjonell utvikling når det gjelder arbeidet med lesing og tverrprofesjonelt samarbeid nye prioriteringer på skoleledernivå Institusjonelle forandringer f. eks. formalisering av samarbeid lærere og bibliotekarer, litteraturbasert undervisning på alle trinn, utvikling og bemanning av skolebibliotek
18 Norsk og flerspråklig litteratur Litteraturbasert undervisning på norsk Litteraturbasert undervisning på minoritetselevenes morsmål
19 Elleys studie: Minoritetsspråklige elever gjennomgår en rask språutvikling når De får lese et rikt utvalg av meningsfulle bøker fiksjon Integrering av lesing og skriving Lesopplevelser deles: lystlesing, lese for andre, bli lest for, fortelle selv, bli fortalt for, bearbeiding i ulike medier og sjangere
20 Elleys studie: Fokus på mening fremfor form
21 Prosjektskolene Trollskogen - utgangspunktet 77% flerspråklige elever - Område med lav sosioekonomisk status - Skolens skolebibliotek var i utgangspunktet bemannet 5 timer i uken - Bruk av skolebiblioteket var ikke integrert i undervisningen - Folkebiblioteket ble brukt på minimumsnivå - 4. trinn
22 Prosjektskolene Askeladden - utgangspunktet - 11 % minoritetsspråklige elever - Middelklasse område - Godt utbygget skolebibliotek - Bemannet med 20% stilling - 5. trinn
23 Prosjektorganisering Forskerteam tilknyttet lærerteamet på hvert trinn Prosjektgruppemøter Styringsgruppe Forskerintervensjoner Teamet på hver skole hver skole bestemmer hvordan de vil implementere intervensjoner
24 Bokbad Lærere og bilbiotekarer samarbeider om utvalg av bøker til trinnet Bibliotekarer formidler litteratur til lærere og elever Bokkasser i klasserommet Lystlesing på skolen Tverrfaglige temaer Lese forfatterskap
25 Pedagogiske metoder Se «sol» illustrasjonen
26
27 Figur 1. Andelen flerspråklige og norskspråklige elever på 4. trinn ved Trollskogen skole skoleåret 08/09 (%). N = 87.
28 Figur 2. Økning i antall bøker lest i gjennomsnitt per elev fra høsten 08 til våren B ø k e r Høsten 2008 Våren 2009 Høsten 2008 Våren 2009
29 Figur 6. Trollskogen - Gjennomsnittlig antall sider lest fordelt på kjønn skoleåret 08/09.
30 Etter ett år i prosjektet Elevene har blitt lystlesere. På fjerde trinn har klassene lest ca bøker dette skoleåret. Flertallet er minoritetsspråklige På femte trinn har klassene lest ca bøker dette skoleåret. Det tilsvarer ca. 20 bøker i snitt pr. elev ved hver skole.
31 Rektor v Trollskogen prioriterer skolebiblioteket. Pusser opp for kr. Bokinnkjøp for kr. Bemanner skolebiblioteket med 100% stilling
32 Trollskogen I løpet av 0809 og 0910 har elevene lest i gjennomsnitt 34 bøker hver 2500 sider hver Litteraturbasert undervisning på minoritetspråk, bokkafé med foreldrene Skolebiblioteket er integrert i undervisningen på alle trinn, folkebibl.
33 Askeladden Arbeidet tilsvarende som Trollskogen Spesielt prioritert litteraturbasert undervisning og digital publisering på wiki
34 Samarbeid og planer Integrert planene for undervisning på trinnet med plan for skolebiblioteket Folkebibliotekar undervisere i kildekritikk Folkebibliotekar og skolebibliotekar samarbeider om pedagogisk planlegging av litteratur som brukes i undervisningen Folkebibliotekar formidler skjønnlitteratur til lærere og elever
35 Resultater tverrprof. Samarb. Utvikling av en lesekultur Høy motivasjon for lesing Gutter og jenter leser like mye Minoritetsspråklige elever og norskspråklige elever leser like mye Skolebiblioteket brukes pedagogisk av alle klasser og folkebiblioteket brukes regelmessig av skoler og frivillig av elever
36 Læringsutbytte Tilgang til meningsfull litteratur og fritidslesing Øker elevenes lesemotivasjon Øker elevenes leseomfang Øker lesehastighet Øker leseforståelsen Gir elevene tilgang til kulturell og språklig kapital
37 Trollskogen Ca. 650 bøker lånes ut hver uke på et skole som har ca. 650 elever 68% besøker folkebibliotek filialen flere ganger i uken Ca. 90% besøker folkebibliotekfilialen minst en gang i uken
38 Sammenfatning Alle kan ikke være eksperter på alt Lærerprofesjonen bør samarbeide med andre profesjoner som har høy kompetanse som skolen trenger Samarbeid med forskere gir forskningsbasert skoleutvikling Samarbeid med bibliotekarer og folkebibliotek en viktig forutsetning for litteraturbasert undervisning
39 Skoleledelse Skoleledelsens støtte og prioritering er avgjørende for forskningsbasert skoleutvikling Viktig for utvikling av tverrprofesjonelt samarbeid Viktig for innlemming av skolebiblioteket i arbeidet med tilpasset opplæring Viktig for bemanning, opprusting og innkjøp til skolebibl. og videreutvikling av bokstammen
Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap
Sluttrapport Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena Joron Pihl Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Desember/2011 INNHOLD
DetaljerForord... 5 Har elevene i den norske skolen tilgang på gode skolebibliotek?... 6
Innhold Forord... 5 Har elevene i den norske skolen tilgang på gode skolebibliotek?... 6 Del 1 LITTERATURENS ROLLE FOR LÆRING OG LESEGLEDE... 15 Innledning... 17 Kapittel 1 Skolebiblioteket i framtidens
DetaljerForskning og samarbeid på tvers av profesjoner og fagfelt. - et viktig bidrag til å løse utfordringer i den komplekse storbyen?
Forskning og samarbeid på tvers av profesjoner og fagfelt - et viktig bidrag til å løse utfordringer i den komplekse storbyen? Presentasjon på storbylunsj av professor Joron Pihl og stipendiat Thomas Eri
DetaljerIFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST
IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å
DetaljerBiblioteket et godt sted å være, et godt sted å lære
Biblioteket et godt sted å være, et godt sted å lære BYAFOSSEN SKOLE, Steinkjer, Nord-Trøndelag (17) Av Mari-Anne Mørk Biblioteket på Byafossen skole skal være en plass som inspirerer til læring, og som
DetaljerBakgrunnsinformasjon
Byafossen skole Bakgrunnsinformasjon Byafossen skole er ny skole som åpnet i august 2011. Skolen har i dag et elevtall på 130. Skolebygget er designet for å drive en moderne skole, med tradisjonelle klasserom,
DetaljerStrategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune
Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2016-2019 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2016 2019 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for
DetaljerSkolebibliotekutvikling Gutter og lesing
Skolebibliotekutvikling Gutter og lesing Fagerholt skole 2011-2013 Et prosjekt i samarbeid med UiA Prosjektgruppe: Anita Kaland, Kirsti Myhre, Ole Kristian Strømme (vikar Annnette W. Gjerseth) Om skolen
DetaljerBærekraftige partnerskap mellom skole og folkebibliotek Kristin Skinstad van der Kooij, 2019
Bærekraftige partnerskap mellom skole og folkebibliotek Kristin Skinstad van der Kooij, 2019 Om bibliotekets skatter https://www.youtube.com/watch?v=gy4w1qw1l6w# 00:00 1:12, 13:52 15:47 Hvorfor partnerskap
DetaljerEt levende bibliotek i hjertet av skolen. Et godt sted å være et godt sted å lære
Byafossen skole Et levende bibliotek i hjertet av skolen. Et godt sted å være et godt sted å lære Mål Hovedmål/visjon: Målet med vårt prosjekt er at Byafossen skole gjennom pedagogisk bruk av skolebiblioteket
DetaljerGutter og interaktiv lesing
Gutter og interaktiv lesing Fagerholt skole, Kristiansand, Vestagder (1 7) Av Mari-Anne Mørk Fagerholt skole i Kristiansand har valgt Gutter og lesing som tittel på sitt ressursskoleprosjekt. Skolen hadde
DetaljerBibliotekarforbundet oversender herved sitt innspill til Opplæringslovutvalget.
14. desember 2018 Kunnskapsdepartementet v/sekretariatet for Opplæringslovutvalget BEHOV FOR SKJERPET LOVGIVNING FOR SKOLEBIBLIOTEK Bibliotekarforbundet oversender herved sitt innspill til Opplæringslovutvalget.
DetaljerLese fordi jeg har lyst
Lese fordi jeg har lyst HASLUM SKOLE, Bærum, Akershus (1 7 Av Mari-Anne Mørk Haslum skole har gitt sitt skolebibliotekprosjekt tittelen Lese fordi jeg har lyst. Hovedmålet for prosjektet er at elevene
DetaljerÅskollen skole. Virksomhetsplan 2008
Åskollen skole Virksomhetsplan 2008 Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf 32 04 53 30 - aaskollenskolen@drmkno wwwaskollendrammenkommuneno Drammensskolens visjon: Drammensskolen, Norges beste
DetaljerØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret
ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret 2016-2017 Visjon og pedagogisk plattform: Vår visjon: Alle skal med et trivelig sted Våre verdier bygger på RESPEKT o Vi følger trivselsreglene o Vi er høflige mot
DetaljerKommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning
Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag
DetaljerSystematisk og kollektivt arbeid med lesing over tid øker sannsynligheten for suksess!
Systematisk og kollektivt arbeid med lesing over tid øker sannsynligheten for suksess! Skoleledelse Lovverk Planer Forskning Oversettelse Praksis: Lesing på timeplanen! I system Kultur Struktur Ledelse
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerVirksomhetsplan for Berger skole 2012/2013
1 Virksomhetsplan for Berger skole 2012/2013 Visjon: Berger skole, et godt sted å være Pedagogisk mål: Elevene har god motivasjon og høye ambisjoner for læring 2 Generelt om skolen Berger skole er en 1
DetaljerGRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012
GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 Kunnskapsløftet 2006 Fem grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne
DetaljerStrategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014
Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for
DetaljerFlerspråklige elever i det ordinære klasserommet i barneskolen ressurser eller usynlige?
Flerspråklige elever i det ordinære klasserommet i barneskolen ressurser eller usynlige? Nafo 19.november 2018 Kirsten Palm Den norske konteksten Opplæringsloven 2.8 Elevenes morsmål utnyttes i liten grad
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
DetaljerDamsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)
Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:
DetaljerUndervisning og læring i flerkulturelle klasserom - Ressursorientering gjennom partnerskap med bibliotek og museum
10.04.2018 Undervisning og læring i flerkulturelle klasserom - Ressursorientering gjennom partnerskap med bibliotek og museum Kristin Skinstad van der Kooij Fakultet for lærerutdanning og internasjonale
DetaljerSkolebiblioteket. - arena og verktøy for læring. Bibliotekstrategi for de videregående skolene i Nord-Trøndelag (2011-2014)
Skolebiblioteket - arena og verktøy for læring Bibliotekstrategi for de videregående skolene i Nord-Trøndelag (2011-2014) innledning Skolebiblioteket arena og verktøy for læring Bibliotekstrategi for de
DetaljerLeseverksted i biblioteket
Leseverksted i biblioteket KANEBOGEN SKOLE, Harstad, Troms (1 7) Av Mari-Anne Mørk Med prosjektet Biblioteket som arena for utvikling av leselyst og leseferdighet i alle fag har Kanebogen skole hatt som
DetaljerHandlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»
Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen
DetaljerÅskollen skole. Virksomhetsplan 2010
Åskollen skole Virksomhetsplan 2010 Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf 32 04 53 30 - aaskollenskolen@drmkno wwwaskollendrammenkommuneno Drammensskolens visjon: Drammensskolen, Norges beste
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10
Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerSKOLEBIBLIOTEK Stavanger,
SKOLEBIBLIOTEK Stavanger, 20.09.18 VEIEN TIL LESING GÅR GJENNOM SKOLEBIBLIOTEKET! Skolebiblioteket speiler skolens satsing på lesing! LESING PÅ TIMEPLANEN SPANGEREID SKOLE, LINDESNES KOMMUNE Systematisk
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et
DetaljerIMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE
IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE «Først i rekka» Heve kvaliteten i arbeid med språk, lesing og skriving. INNLEDNING: Språkløyper er en nasjonal strategi og et helhetlig løft som
DetaljerMonika Saggar. Utviklingen av et skolebibliotek i en flerkulturell kontekst. Masteroppgave. Master i flerkulturell og internasjonal utdanning
Monika Saggar Utviklingen av et skolebibliotek i en flerkulturell kontekst Masteroppgave Master i flerkulturell og internasjonal utdanning (Mai 2011) 1 SAMMENDRAG Tema for denne avhandlingen er utvikling
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Rødtvet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Rødtvet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerSAK er språkkommune fra høsten 2017
SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å
DetaljerJeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.
1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere
DetaljerForslag til studieår GLU 5-10 per
Forslag til 1.-5. studieår GLU 5-10 per 28.08.2016 Semester Fag/temauke Profesjonstemaer/Praksis Grunnleggende ferdigheter FOU Digital kompetanse Estetiske arbeidsformer 10. Masteroppgave 30 Skolen som
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim
TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2016 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...
DetaljerInvolvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid
Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerTospråklig assistanse i barnehagen
Tospråklig assistanse i barnehagen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) www.hioa.no/nafo marit.gjervan@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Senteret ble opprettet
DetaljerKvalitetsutvikling 2010. Handlingsplan 2010
Skole: Spjelkavik barneskole Kvalitetsutvikling 2010 Handlingsplan 2010 Satsingsområde 1: Elevvurdering for tilpasset opplæring Målsetting: I Utvikle vurderingssystem som fremmer tilpasset opplæring II
DetaljerParadokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09
Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske
DetaljerGod opplæring for alle
God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater
DetaljerHvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran
Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling
Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
DetaljerSkolebiblioteket. - arena og verktøy for læring. Bibliotekstrategi for de videregående skolene i Nord-Trøndelag ( )
Skolebiblioteket - arena og verktøy for læring Bibliotekstrategi for de videregående skolene i Nord-Trøndelag (2011-2014) Skolebiblioteket arena og verktøy for læring Bibliotekstrategi for de videregående
DetaljerÅ arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.
Kringlebotn skoles helhetlige leseplan 2013-2014 Kringlebotn skole har hatt lesing som satsingsområde over mange år, og har utarbeidet skolens leseplan som viser metoder for hvordan leseopplæring og lesestimulering
DetaljerSkolebilde skoleåret 2013 2014
Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Fredheim Elever 2011 121 2012 125 2013 123 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerErfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerPraksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser
Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.
DetaljerLast ned Kompetent skoleledelse. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kompetent skoleledelse Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kompetent skoleledelse Last ned ISBN: 9788251924863 Antall sider: 208 Format: PDF Filstørrelse:15.14 Mb Kravet til skoleledelse har sannsynligvis aldri vært så sterkt som i dag, og meningene om
DetaljerForeldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1
DetaljerLekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Veitvet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Veitvet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerParadokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl
Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet
DetaljerAktivt inkluderende eller passivt ekskluderende utfordringer i det tverrfaglige samarbeidet
Aktivt inkluderende eller passivt ekskluderende utfordringer i det tverrfaglige samarbeidet. SLT seminar 10.-11. januar 2017 Tema: Felles ansvar og tverrfaglig samordning for utsatte barn og unge Ved Mimi
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
DetaljerPlan for veiledet praksis
Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerPlan for språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2014 PLAN FOR SPRÅKUTVIKLINGEN MUNTLIG OG SKRIFTLIG
PLAN FOR SPRÅKUTVIKLINGEN MUNTLIG OG SKRIFTLIG Tynset barneskole 2014 Forord Språkplanen, lokale læreplaner for fagene, kompetansemålene i læreplanen og grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene i læreplanen
DetaljerÅskollen skole. Virksomhetsplan 2009
Åskollen skole Virksomhetsplan 2009 Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf 32 04 53 30 - aaskollenskolen@drmkno wwwaskollendrammenkommuneno Drammensskolens visjon: Drammensskolen, Norges beste
DetaljerHvordan drive lesestimulering?
Hvordan drive lesestimulering? Prosjektet er utarbeidet av Hanne Dahll-Larssøn og Else Marie Nesse og er et samarbeidsprosjekt mellom Kristiansand folkebibliotek og Pedagogisk senter. ARTIKKEL SIST ENDRET:
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I NORSK
MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
DetaljerDamsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider
Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015
DetaljerSpråkløyper. et løft for språk, lesing og skriving
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen styrkes Sammenheng mellom
DetaljerDina Dalaaker STL+ konferansen, Drammen 5.mai
Dina Dalaaker STL+ konferansen, Drammen 5.mai Skolers erfaringer med bruk av IKT i lese-og skriveopplæring 32 skoler i 23 kommuner i Norge. En Rambøll-rapport på oppdrag av Senter for IKT i utdanningen
DetaljerKultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl
Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med
DetaljerTilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole
Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14
VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Rødtvet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerForslag til studieår GLU 5-10 per
Forslag til 1.-5. studieår GLU 5-10 per 11.08.2016 Semester Fag/temauke Profesjonstemaer/Praksis Grunnleggende ferdigheter FOU Digital kompetanse Estetiske arbeidsformer 10. Masteroppgave 30 Skolen som
DetaljerBrevskriving og dømmekraft: Flora folkebibliotek og Krokane skule
Brevskriving og dømmekraft: Flora folkebibliotek og Krokane skule Sogn og Fjordane fylkesbibliotek: Delprosjektet er integrert i Flora kommune sin årlege leseaksjon med mål om å vekkje leselyst. Skulebibliotekar/lærar
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
Detaljer"Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø"
Haugerud skole "Fundamentet for bedre læringsresultater og vellykket integrering er et godt læringsmiljø" Fra visjon til virkelighet. Utfordringer Lav deltagelse fra foresatte Skolen har dårlig omdømme
DetaljerSAKSFRAMLEGG SAK: DRIFT AV SKOLEBIBLIOTEK, PILOTPROSJEKT VED URA SKOLE
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter
DetaljerBedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet
Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og
DetaljerDette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylkeskommune.
28.5.2018 Til Dei vidaregåande skolane Handlingsplan for skolebiblioteka - høyringsutkast Dette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2015-16
VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:
DetaljerDel I Lesing en sammensatt kompetanse
Innhold 5 Innhold Forord.... 9 Innledning.... 11 Lesingens rolle... 11 Tid for videre leseopplæring... 12 Leseopplæring alle læreres ansvar... 14 Bokas oppbygning... 18 Del I Lesing en sammensatt kompetanse
DetaljerHva gjør vi i norskfaget på GFU?
Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som
DetaljerHva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerLæremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)
Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn
DetaljerMål med skolen (Meld. St /13) Forberede elevene til å bli aktive samfunnsmennesker i det 21. århundre
Mål med skolen (Meld. St. 20 2012/13) Forberede elevene til å bli aktive samfunnsmennesker i det 21. århundre Elevens arbeidsmiljø Trivselsplan; inkludering Tipsplakater; påminnelser #Metoo; språkbruk
DetaljerLese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011
LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE ØLU VISJON: Å LESE FOR Å LÆRE MÅL: Elevene ved Ajer ungdomsskole skal få de muligheter og den støtte den enkelte elev trenger, for å utvikle: Leseglede
DetaljerGutt og minoritetsspråklig, en faglig ulempe i Osloskolen?
Gutt og minoritetsspråklig, en faglig ulempe i Osloskolen? En komparativ studie av skriftlige ferdigheter, holdninger, lese- og skrivepraksiser hos elever med minoritetsbakgrunn i en 6. klasse. Bakgrunn
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Manglerud skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Manglerud skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerForslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per
Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per 28.08.2016 Semester Fag/temauker Profesjonstemaer/ Praksis 10 Masteroppgave 30 stp Skolen som system - i endring og utvikling Den forskende grunnskolelæreren Lokalt
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
Detaljer