Hvordan drive lesestimulering?

Transkript

1 Hvordan drive lesestimulering? Prosjektet er utarbeidet av Hanne Dahll-Larssøn og Else Marie Nesse og er et samarbeidsprosjekt mellom Kristiansand folkebibliotek og Pedagogisk senter. ARTIKKEL SIST ENDRET: "To read or not to read that is the question" har forskerne Astrid Roe og Karin Taue satt som tittel på sitt kapittel i en rapport om resultater og trender fra PISA-prøvene fra (Roe og Taube 2012). I rapporten framgår det at nordiske 15-åringer bruker mindre tid på lesing på fritiden i 2009 enn de gjorde i Engasjement for lesing korrelerer i stor grad med høy leseskår på samme måte som lav leseskår i stor grad korrelerer med negative holdninger til lesing og lite tid brukt på lesing på fritiden. Flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og rapporterer at de leser kun hvis de må og bare for å hente den informasjonen de trenger. På bakgrunn av denne rapporten er det grunn til å arbeide for å øke elevenes engasjement for lesing. Et godt designet lesestimuleringsprosjekt kan være et effektivt middel i så måte. Dette eksempelet viser hvordan lærere sammen med bibliotekarer i Kristiansand kommune formidler nyere barne- og ungdomslitteratur til elever i grunnskolen for å øke elevenes leselyst og leseglede. I eksempelet fokuseres det spesielt på ungdomstrinnet, men prosjektet fungerer like godt på barnetrinnet. Gi lærerne kompetanse som litteraturformidlere Erfaringene fra lesestimuleringsprosjekt i grunnskolen viser at den gode og oppdaterte litteraturformidleren har stor betydning for barn og unges interesse for bøker og lesing. Bibliotekarer som presenterer bøker for elever, ser hvor stor betydning det har for elevenes valg av bøker og deres leseglede, men bibliotekarene møter bare en liten del av alle elevene. Lærerne derimot har mulighet for daglig Side 1 av 5

2 påvirkning. Lærere har ikke alltid kjennskap til nyere barne- og ungdomslitteratur og mangler tid og kompetanse til å sette seg inn i den. I dette prosjektet ville en derfor bygge opp et team med kompetente lærere som på lang sikt ville bli et viktig redskap i skolenes lesesatsing og bidra til at mange flere elever får nytte og glede av litteraturen. Kristiansand folkebibliotek og Pedagogisk senter tok kontakt med rektorer ved aktuelle skoler og ba dem om å komme med forslag til to kandidater fra sin skole som skulle skoleres til litteraturformidlere. Deretter ble det arrangert jevnlige møter med prosjektdeltagerne der nye bøker ble presentert og erfaringer om hvordan bøkene fungerte hos elevene ble utvekslet. I tillegg fikk lærerne tilbud om aktuelle kurs som kunne gi dem oversikt over ny litteratur for ungdom, som for eksempler IBBY Norge Barnebokforums høstkurs. Suksesskriterier for å utvikle gode litteraturformidlere Tre suksesskriterier i prosjektet var å gi lærerne tilgang til aktuell litteratur, tid til å lese og gode modeller for hvordan disse bøkene kan presenteres. Bibliotekarene fra folkebiblioteket plukket ut aktuelle nyere ungdomsbøker og noen populære bøker av eldre dato. Bokkassene ble jevnlig sendt til lærerne på deltagerskolene. Utvalget i kassene besto av alt fra bildebøker, lettleste bøker, gode høytlesningsbøker til tykke romaner for ungdom. Etter hvert ble det også utarbeidet litteraturlister som kunne brukes som innkjøpsforslag for skolebibliotekarene (se eksempel i vedlegg 1). Lærerne fikk valget mellom å lese ungdomsbøker i skoletida med betalt vikar eller lese på fritiden med timebetaling. De fleste valgte å lese i fritiden. De begrunnet det med at dette krevde minst ekstraarbeid. Antall betalte lesetimer ble avtalt fra semester til semester, inkludert ferielesing. De fikk godtgjørelse for ca. 20 timer pr. semester. Lærerne førte logg over hvor mange timer de leste. Bibliotekarenes erfaring med å notere fakta, innhold, tema og brukergruppe på hver leste bok, ble videreført ved at lærerne også fikk utdelt katalogkort og arkivbokser. Se vedlegg 2: Eksempel på lesekort. Gode modeller som litteraturformidler er viktig, og derfor fikk lærerne tilbud om å være med som observatører når bibliotekarene var ute og presenterte bøker på skolene. Dermed fikk de se hvordan dette fungerte og de fikk oppleve hvordan bibliotekarene forberedte hver presentasjon, blant annet ved at de valgte bøker ut fra brev fra elevene. Dette forklares nærmere under Lesestimuleringsprosjekt skritt for skritt til slutt i denne framstillingen. Etter hvert var de fleste lærerne modne for lesestimuleringsprosjekt på egen skole, og snart var flere med på å gjennomføre prosjekter på andre skoler. Ved gjennomføring av slike prosjekter fikk lærerne overtidsbetaling eller betalt vikar i det tidsrommet de var ute på andre skoler. Side 2 av 5

3 Gode lesestimuleringsprosjekt smitter! Det har blitt rapportert om stor leseaktivitet på de skolene som hadde lærere med i "Ordet går". Gode erfaringer med leseprosjekt har spredd seg til andre skoler i kommunen og bestillingene strømmer inn til biblioteket. "Ordet går" har blitt et begrep i Kristiansand kommune som omfatter alt som har med lesestimulering å gjøre. "Ordet går" er innarbeidet i mange skolers halvårs- og handlingsplaner. Sett fra folkebibliotekets ståsted har en stor gruppe elever og lærere i kommunen nå god kjennskap til den nyeste barne- og ungdomslitteraturen. Det blir lest utrolig mye og etterspørselen etter nyere litteratur er stor. I de periodene det foregår størst leseaktivitet kan mangelen på enkelttitler av nyere bøker faktisk være et problem, selv om vi kan ha 15 eksemplarer av en tittel. Dette er et gledelig luksusproblem! Kristiansand folkebibliotek har på sine hjemmesider en tjeneste kalt Megafon. Her kan alle logge seg inn og anmelde bøker de har lest og gi dem terningkast. Elevene som har deltatt i leseprosjekt har blitt oppfordret til å bruke denne tjenesten. Det har mange gjort. Flere hundre anmeldelser er kommet inn på denne måten. Skal det være mulig å fortsette dette arbeidet systematisk er det nødvendig at skoleledelsen ved den enkelte skole tilrettelegger og har forståelse for leseprosjektenes betydning for elevenes leseferdigheter. Lesestimuleringsprosjektet skritt for skritt Prosjektet starter med et forarbeid der lærer orienterer klassen kort om leseprosjektet, og motiverer ved å be elevene skrive brev til litteraturformidlerne. I brevene skrev de om hva slags hobby de har hva de har lest hva de har lyst til å lese (tema) Læreren sender gjerne med sine kommentarer slik at det kan tas hensyn til lesesvake og minoritetsspråklige elever ved utvalget titler velges ut fra brevene elevene skriver, helst tre eksemplarer av hver bok. En liste over bøkene med plass til elevenes egne kommentarer lages også. Når leseukene begynner, blir bøkene lånt ut på ansvarlig lærers kort med åtte ukers lånetid. To skoletimer brukes til orientering om bøkene. Litteraturformidleren gir et kort referat fra hver bok (handling, tema) og gir en liten smakebit fra boka i form av høytlesing. Elevene setter sine egne kommentarer på lista underveis. På slutten av siste time setter elevene opp tre ønsker og får en bok umiddelbart. Under leseukene står leseopplevelsen i fokus. Elevene leser minst én bok hver. De kan også ha hjemmelekse i bøkene de leser. Det leses både i norsktimene og i andre timer etter avtale med klassens Side 3 av 5

4 lærer. En bibliotekar var i en 9. klasse og presenterte bøker med utgangspunkt i elevbrev. Læreren hadde hvisket til henne at det var en elev, Kim, som hadde nektet å skrive brev. Han skulle fa... ikke lese! En av bøkene bibliotekaren fortalte om var Susan Hinton: Outsiderne. Etterpå skulle elevene velge bøker, og denne boka ble veldig populær. Selv om bibliotekaren hadde tre eksemplarer av boka, forsvant de ut med en gang. Men så fikk hun se han som tydeligvis var Kim. Han ville også ha den boka, men fikk ikke den (de måtte trekke lodd siden det var så mange som ville ha samme bok). Han satt bak og så ut som en tordensky. Hun gikk rett tilbake til biblioteket, fant et eksemplar til av boka, dro tilbake til skolen og leverte den til Kim. Da prosjektet var ferdig fikk hun igjen elevbrev, evalueringer fra elevene, og der skrev Kim: Det er den beste boka jeg har lest noen gang og jeg vil anbefale den til alle! Det nytter å formidle! Elevene kan ha lesejournal og skrive bokomtaler eller jobbe med dramatisering, omforming i nye sjangere, lage illustrasjoner til det de har lest o.l. Elevene oppfordres også til å bruke arbeidsmetoder fra Inn i teksten [1], som for eksempel: personskjema personlig tilnærming til litteratur meddiktning anbefale bøker (muntlig) for hverandre. Det er lov å spre gode rykter. Elevene kan også sende brev til fylkesbiblioteket om hvordan de opplevde leseprosjektet: Hvilke bøker de likte best, hva de ikke likte / hvilke opplevelser de hadde underveis og om dette var noe de kunne tenke seg å gjøre igjen. Fylkesbiblioteket er også interessert i en skriftlig evaluering av leseukene fra lærerne om hvilke bøker som ble mest lest, antall bøker/sider som ble lest og klassens opplevelse av leseprosjektet. "Jeg lærte at andre folk kan velge bøker for meg." Gutt på 8. trinn Når du leser bøker forbedrer du språket ditt. Jeg synes leseprosjekt bør innføres i alle ungdomsskoleklasser. Da får vi også litt variasjon på skolen, slik at det ikke bare er det kjedelige; å skrive og arbeide hele tiden. Gutt på 9.trinn Side 4 av 5

5 Jeg tenker av og til at nå skal jeg lese en bok, men så blir det ingenting av. Når derimot fikk vi de 2-3 neste norsktimene til å komme i gang, og da er det lettere å fortsette. Jeg synes også at det er godt å få ut følelsene sine når en leser bøker og vite at andre også gjør det. Gutt på 9. trinn Jeg har fått mange gode tips om hvilke ungdomsbøker jeg bør lese. Det har gjort det lettere å kunne anbefale bøker som passer for den enkelte elev. Hver gang jeg har lest en bok presenterer jeg den muntlig, i tillegg til at jeg skriver boktips på ukeplanen. Lærer på ungdomstrinnet. Fotnoter [1] Lillesvangstu m.fl Inn i teksten ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. Fant du det du lette etter? JA NEI ve-lesestimulering/ Side 5 av 5