Lesestimulering hvorfor og hvordan?

Transkript

1 Lesestimulering hvorfor og hvordan? 3. trinnslærere med elever i Stavangerprosjektet 10. og 12. september 2013 Trude Hoel,

2 Hvordan fremmer vi leselysten på best mulig måte For ulike lesere? Med ulike typer tekster? ulike lesekompetanser I ulike fag lesing som grunnleggende ferdighet Både i skolen og på fritiden?

3 Leselystens plass i skolen Lesing = avkoding x forståelse Lesing = avkoding x forståelse x motivasjon eller Lesing = avkoding x forståelse x motivasjon x metakognisjon

4 Hva er lesestimulering? Alt det arbeidet lærere, skolebibliotekar og foreldre legger ned i å gi elevene lyst til å lese og å vekke elevenes nysgjerrighet og interesse. Har fått større plass i skolen de siste årene fordi forskning viser at det finnes positive sammenhenger mellom leselyst og leseferdigheter. Lesing i skolebiblioteket, Trude Hoel 4

5 Sammenhenger mellom lyst og ferdigheter PISA (2009): Den store forskjellen i leseprestasjoner går mellom de som oppgir at de aldri leser for egen fornøyelses skyld og de andre. Matteuseffekten To read or not to read that s the question (Roe & Taube, 2011)

6 Om rettigheter for leserne (Pennac, 1992) Leselysten kan ikke tvinges: Fordrer frivillighet og tar utgangspunkt i den enkelte elevens motivasjon for å lese. Retten til å lese om igjen gir trygghet og bekreftelse Retten til å la seg påvirke trender i litteraturvalg, elevenes favoritter er ikke alltid sammenfallende med voksnes tanker om hva som er bra og rett valg av lesestoff

7 Litteraturformidling Å være en aktiv rollemodell Den lille samtalen om lesing Å anbefale en tekst Å skape forventninger Bokprat

8 Hva er god litteratur eller godt lesestoff? ikke alltid overensstemmelse mellom hva elevene syns er bra bøker og hva voksne syns er bra bøker for elevene skille mellom litterær og moralsk kvalitet ved litteratur ingen enkle svar Fremmer eller hemmer klassikerne leselysten? 8

9 Bokvalg til lesestimulering vanlig å bruke ny litteratur som tar opp tema som er aktuelle og populære blant dagens barn og unge litteratur som bruker et språk som leserne kan kjenne seg igjen i Trenden endres også innen barne- og ungdomslitteraturen! 9

10 Høytlesing Felles kulturelle referanser felles leseopplevelser gir elevene gode lesemodeller, glede ved selve lesestunden, etablerer vaner Tekster som egner seg avsnitt med en slik lengde at de passer bra for en høytlesingsøkt bygd på en spenningskurve som trekker tilhørerne fra høytlesingsøkt til høytlesingsøkt formidleren den som skal lese høyt liker teksten selv, og dermed gir en engasjert og ektefølt presentasjon av den

11 Småbøker Mestringsopplevelser i tillegg til gode leseopplevelser Kriterier: Språket bør ikke være for avansert (for eksempel lange og komplekse setninger) Lange ord med konsonantkombinasjoner gjør teksten vanskeligere, derfor bør ikke teksten ha mange og lange ord per side Fordel med tydelig bokstav-lyd-forbindelse. Bør ha oversiktelig tematikk og persongalleri. Tematikken og elevens bakgrunnskunnskaper kan enten lette eller vanskeliggjøre lesingen. Oversikt over småbøker på Det finnes også annen litteratur enn småbøker som egner seg bra for elever som har eller som står i fare for å utvikle lesevansker. For noen elever kan nettopp det å fullføre en tekst med bokkvaliteter i innbinding, papirkvalitet og tykkelse øke mestringsopplevelsen.

12 Mengdelesing Automatisering Etablere vaner Øke ordforrådet

13 Repetert lesing

14 Serielitteratur Frittstående bøker i serie (mye penger å tjene for forlagene): Serien er ikke en kvalitetsgaranti, men noen elever blir hekta på for eksempel Leseløvene. Noen ganger skikkelige perler, men layouten egentlig det eneste fellestrekket. Serier av bøker i sammenheng: elevene blir hekta lokale trender innbyrdes konkurrering

15 Sett lesingen inn i en meningsfull kontekst Skjønnlitteratur for å etablere forforståelse i ulike fag Leselekser rettet mot en konkret mottaker, foreldrenes engasjement i og interesse for elevenes leselekse er av stor betydning Forventningsoppbygging, etablering av fokus

16 Leseprosjekt tidsavgrenset periode bøker og lesing markeres ut over det vanlige avsluttes gjerne med markering drives fram av synlige mål og belønninger kvantitative mål Perlejakten ()

17 Pluss og minus ved leseprosjekt vitaliserer i skolens lesesatsing skaper oppmerksomhet, glød og engasjement kreativitet, hurtig framdrift og mye glede gi elevene nødvendig leseerfaring, mengdelesing lar elevene befeste ferdighetene sine skaper ikke automatisk og nødvendigvis vedvarende leseinteresse/lyst noen opplever forventningen om mengden av leste tekster som en belastning elever som sliter kan gå glipp av belønning og de kan markere seg negativt velger velkjente og enkle bøker målet er ikke lenger lesing

18 Tilgang til aktuell litteratur Skolebibliotekaren kan hjelpe til med å komme i gang med lesingen, å etablere en personlig forbindelse til teksten og skape et behov for flere leseopplevelser har mulighet til å orientere seg mot det som elevene opplever som aktuelt - populærkulturen og det alle snakker om løsrevet fra kanon og «det skolske»

19 Å etablere en kultur for lesing Holde fram lesing som sosial praksis Sosiale praksiser er situasjoner som virker inn på handlingsmønstrene våre; situasjoner som vi erfarer gjentatte ganger og som vi internaliserer i vårt eget handlingsrepertoar. Legge til rette for leseaktiviteter Legge merke til og verdsette leseaktiviteter Modellere bruk av skriftspråket for elevene La elevene etablere en leseridentitet: Jeg er en leser! 19

20 Vi har ulike måter å lese tekster på, avhengig av teksten og hva som er målet med lesingen lesing av skjønnlitteratur fagtekstlesing lesing av digitale tekster Skumlese, letelese, lese for å forstå osv. For mange er det ikke vanlig å reflektere over egen lesing! 20

21 Skjønnlitteratur lesing av en selvvalgt tekst presentasjon av personlige synspunkter hvor leserne knytter teksten an til eget liv høytlesing av utdrag som elevene syns er viktige og meningsfulle pålagt tekst analytisk prosedyre en litteraturvitenskaplig terminologi Leselyst Spesialisert lesemåte

22 Den litterære samtalen (Skardhamar, 2002) Identifikasjonsspørsmål Band mellom litteraturen og leseren - Refleksjonsspørsmål - Skal få leseren til å reflektere over innhold og språk - Overføringsspørsmål - Relatere lesingen til eget liv Åpne spørsmål, lukka spørsmål, kontrollspørsmål

23 Mamma, hvorfor liker jeg å lese bøker? Mamma: Det finnes ikke ett rett svar på det spørsmålet. Hva tenker du selv, da? Hva er det du liker med kveldslesingen vår for eksempel? Tale: Jeg liker at du leser med innlevelse. Mamma: TakkJ Betyr det at du liker å leve deg inn i det som skjer i boka? Ja, jeg liker når det er spennende og litt skummelt, og jeg liker godt når det er løye og vi ler og ler! Og så blir jeg inspirert av bøkene. Husker du da jeg leste om regnbuealvene? Jeg skreiv om alver og tegnet alver hele tida. Og så liker jeg bøker som kan forklare meg om kroppen. Det er så mye inni som vi ikke ser utenpå