Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Transkript

1 Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen

2 Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler, språk, ord og begreper Det utvikler evne til å lytte og å konsentrere seg om noe over tid Det gir en positiv holdning til bøker og litteratur Det gir estetisk glede Det gir kunnskap om fortellingens struktur Det er en modell for egen fortellerevne Det utvikler tankeevne, kreativitet og fantasi Det gir økt lese- og skrivekompetanse

3

4 Språklig bevissthet Lesing er en språkbasert ferdighet. Talespråk har et innhold vi snakker med hverandre og ordene betyr noe Talespråk har en form talespråk kan deles i mindre deler (språklyder), som man kan leke med Forskning viser at språklig bevissthet har nær sammenheng med senere leseferdighet Hvis elevene mestrer å dele det talte språket inn i språklyder, så vil de lettere beherske det alfabetiske skriftspråket Systematisk lek med språklig bevissthet, både på skolen og hjemme, er et velegnet middel for å fremme god leseog skriveutvikling Det fremmer også naturlig nok språkutvikling og ord/begrepsforståelse

5 Språkleker på skolen Lek er en naturlig og motiverende innfallsvinkel til læring Ved å la elevene leke seg til språklige ferdigheter, legger vi grunnlag for mestring i en trygg atmosfære Gjennom samhandling med andre deltar eleven aktivt med å gjenskape prosesser, slik at de etter hvert blir en del av eleven selv I lek med språk og språklyder, forbedres og styrkes skriftspråklige ferdigheter Ja takk, begge deler, sa Ole Brumm. I arbeid med hvordan barn lærer er det ikke snakk om enten eller men både og. De lærer på ulike måter og det er viktig å ta alle sanser i bruk! Aktiv deltagelse er viktig elevene må få tenke selv! Fokus på språklig bevissthet går som en rød tråd gjennom dagen

6 Fortsett det gode arbeidet hjemme! De fleste 5 6 åringer er nysgjerrige og undrer seg over hvordan tale kan skrives ned og hvordan skrift kan gjøres om til talt språk. De skriver navnet sitt og er stolte av det, men søker videre og oppdager flere symboler, flere ord å identifisere. Ta utgangspunkt i denne nysgjerrigheten og lek med språket i hverdagen. Et godt selvbilde og skryt/oppmuntring i forhold til det barnet får til, gir videre motivasjon for lek og undring. Bruk enhver anledning til å leke med språket det behøver ikke nødvendigvis være en isolert aktivitet.

7 Regler Det innholdsmessige er underlagt rim og rytme Her rettes oppmerksomhet mot lydmessige forhold fremfor innholdsmessige Etter hvert kan eleven leke med rim og rytme på egenhånd (for eksempel telleregler) De kan finne opp regler selv En gul knapp Virre virre vapp Du slapp! Ha det på badet Din gamle sjokolade Bestemor sa det Vi sees i kveld Din gamle karamell

8 Rim Rim er allerede implisitt presentert gjennom regler og kan med fordel brukes som et utgangspunkt, slik at barnet selv etter hvert fornemmer hva det vil si at ord rimer Regler og rim åpner for barnets språklige bevissthet mer generelt Dette skiftet fra å betrakte ord innholdsmessig til også å kunne utforske de lydmessige forholdene, er inngangsporten til leseutviklingen Rim kan lekes med på mange måter kun fantasien setter grenser. Øv på å høre rim og la barnet rime selv Barn rimer både med ordentlige ord og non ord, det er helt greit!

9 Setning, ord og stavelser Setning, ord og stavelse. Det er betegnelser som følger med inn i språkets oppbygning når lesestart står for døren. Disse sidene av språket må snakkes om og oppleves! En setning er en veldig liten historie som avsluttes med et punktum. Barnet kan i dialog med den voksne, skape sine egne setninger og skrive dem ned. Dette kan betraktes som en grunnleggende presentasjon av hva lesing er. På samme måte identifiseres ord og stavelser: hva er et ord? Hva er en stavelsesdel? Kan vi klappe hverandres navn? Kan vi klappe stavelsene både i lange og korte ord? (ord med en stavelse er ofte vanskelig)

10 Lydnivå Lytte og smake på ord og dessuten utforske relasjonen mellom lyder i talte ord og bokstaver i skrevne ord Det å rette oppmerksomhet mot enkelte lyder er nytt for mange barn på 1. trinn Det er aktivitetene på lydnivå som spesielt kan sees i sammenheng med senere leseferdigheter. Barn som mestrer språklig bevissthet på dette nivået, har enorme fordeler knyttet til leseutviklingen Barns samtidige skriftutfoldelse i lek, styrker i vesentlig grad utviklingen av denne analytiske tilnærmingen til talespråket

11 Lydnivå en praktisk og systematisk tilnærming Øv på å identifisere første lyd i enkle, talte ord (sol, måne, krokodille, viking) Øv på å identifisere samme lyd i ulike ord (is, bil, fyrverkeri) Øv på å danne ord med gitt begynnerlyd (kan vi finne ord på bokstavlyden i? Øv på å lydere sammen språklyder (s o l, b i l, l ø v e) Øv på å dele opp ord i språklyder (kan du si alle lydene i ordet ) Øv på å ta bort lyder fra ord. Hva blir igjen av ordet kost når vi tar bort k? (kost, løve, varm, flat) Øv på legge til lyder fra ord. Legg til p i inne, hva blir det da? (lås, vandre, løve) Øv på å bytte ut lyder i ord. Hvis jeg har ordet ris og bytter ut r med f, hva får jeg da? (ris/fis, nål/kål, pus/hus, låne/måne)

12 Hva handler det om? Det handler om å knytte språklig bevissthet sammen med skriftspråket Husk at lek med språklyder er en språklig aktivitet, det krever ikke at barnet vet hvordan bokstaven ser ut Etter hvert knyttes de likevel sammen barnet får arbeide med setninger, ord og lyder i talespråklig sammenheng og de får se skrevne bokstaver, ord og setninger Arbeid med språkleker holdes ikke borte fra bokstaver, ord og tekst. Alle steder der det er naturlig å koble skriftspråket til lek med språket, kan dette gjøres Det gjøres fordi det konkret viser barnet sammenhengen mellom tale- og skriftspråk. Det er et skriftspråklig prinsipp at hver lyd i talen har en bokstav som representerer den nevnte språklyden (etter hvert oppdager de at noen lyder settes sammen av flere bokstaver, som kjole, kino og sau, men det kommer senere) Gjennom lek med språkets form, er språklig bevissthet i fokus

13 Hvorfor er språklig bevissthet så viktig for den første leseutviklingen? I det første møtet med leseopplæringen, er det viktig å sikre at bokstavene blir anvendelige for lesing og skriving helt fra starten. Barn som har høy grad av bevissthet knyttet til lydene i språket når den formelle leseopplæringen er i startfasen, er ofte i stand til å anvende bokstavene de lærer til lesing og skriving ganske raskt. Språklig bevisste barn har altså soleklare fordeler når de skal lære å lese. Derfor vær bevisst på å leke i vei også med formsiden av språket. Et bevisst forhold til lek med språket, gir også klare fordeler knyttet til språket innholdsside. Det gir bedre språklige ferdigheter og utvikler ord- og begrepsforståelse på en god måte.

14 Lesing som grunnleggende ferdighet Lesing er den viktigste av alle grunnleggende ferdigheter i skolen Å kunne lese er et nødvendig grunnlag for læring i alle fag. Lesing er basis for læring, kommunikasjon og deltagelse Å kunne lese er en verdi i seg selv for opplevelse, engasjement og identifikasjon En av Bergensskolens viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli funksjonelle lesere Den oppgaven klarer vi ikke alene. Foreldrenes rolle som støttespillere og medhjelpere er helt nødvendig for at ditt barn skal bli en god leser

15 Den viktige leseleksen Å lære å lese er som å spille fotball den som vil bli god, må trene! Uten daglig engasjement og oppfølging hjemmefra, er det vanskelig å bli god til å lese Arbeid med lesing skal ikke være en pliktøvelse, men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen Minimum 15. minutter må settes av til leseleksen hver dag. De 15 minuttene er ikke inkludert annen lesing Skap gode rutiner. Da vet barnet hva som venter og dere kan ha en hyggelig stund. Velg et tidspunkt og et rolig sted som passer for både deg og barnet.

16 Lesing skal være en positiv opplevelse. Gi mye ros og oppmuntring. La barnet ditt oppleve mestring. Bruk gjerne et bokstavkart i arbeid med leseleksen. Studer bilder og overskrifter og la barnet ditt undre seg over hva teksten handler om. Vær en god rollemodell og les teksten for barnet ditt først. I begynnelsen bør barnet følge ordet med fingeren, blant annet for å innprente leseretning. Bruk gjerne bokmerke for å avgrense teksten. Det er viktig at barnet leser høyt for deg. Er teksten lang, kan dere veksle på å lese høyt eller lese sammen.

17 Hvis barnet står fast ved lesingen av et ord, husk å bruke bokstavenes lyd. Gi barnet ros hvis det retter egne feil. Det kan være lurt å be barnet om å finne bestemte ord i teksten. Ha bøker hjemme som dere kan lese sammen til felles hygge og opplevelse. Bruk biblioteket i nærmiljøet.

18 Gi rom for lesing hjemme! Foreldre kan gi leseglede! Vi kan vise barna at lesing er en aktivitet til glede og nytte: les og lytt til bøker, snakk sammen, fortell historier og lek med språk og bokstaver. Les logoer, følg en oppskrift, lag en handleliste. Finn bøker og tekster som barnet liker. Legg til rette for lesing og hjelp barnet ditt til å oppdage sine interessefelt/sine favoritter. Leseinnlæringen går lettere når barnet opplever at hjem og skole samarbeider mor et felles mål: å gjøre barna til trygge, gode og glade lesere!

19 Mer informasjon om lesing Finner dere i skrivet her og på skolens hjemmeside. En PP foreldrenes rolle i lesingen, som gir utvidet informasjon om hvordan dere foreldre kan være gode støttespillere og hjelpere. Jeg anbefaler at dere bruker tid på denne presentasjonen. Skrivet foreldrestøtte i lesingen gir en presentasjon av de tre viktige dimensjonene knyttet til lesing: avkoding, leseforståelse og leselyst. Det er også anbefalt at dere leser denne. På finner dere relevant informasjon om nye og aktuelle barnebøker.

20 Å mektige feer. Gi mitt barn i faddergave ikke bare helse og skjønnhet og rikdom og alt det der som dere pleier å komme stikkende med. Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte. For jeg vil så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd nøkkelen til eventyrlandet, hvor man kan finne de skjønneste av alle gleder. - Slik burde hver mamma tenke. (Astrid Lindgren)