Regionalt fagnettverk. Den første lese- og skriveopplæringa Norsk trinn

Transkript

1 Regionalt fagnettverk Den første lese- og skriveopplæringa Norsk trinn

2 Dagsorden Oppstart og presentasjon Gjennomgang av mellomliggjande arbeid Høgtlesing og bruk av småbøker Oppsummering og presentasjon av mellomliggjande arbeid - Side 2 -

3 Gjennomgang av mellomliggjande arbeid Rask bokstavprogresjon Skriftspråkstimulerande leik Lesesamtale med føresette Refleksjonsspørsmål: - Kva mellomliggjande arbeid gjorde du? - Kva gjekk bra? Kvifor? - Kva vil du gjera annleis neste gong? Kvifor? - Side 3 -

4 Rask bokstavprogresjon Erfaringar frå lærarar: Knekk ofte lesekoden raskare Leser vanskelegare bøker Lærarane kan identifisera kva elevar som treng hjelp tidlegare Leseforskarane seier: Elevane møter kvar bokstav mange gonger, og ein kan arbeide mykje med alle bokstavane over tid Tilgang til fleire bokstavar, gjer at elevane kan lesa og skriva fleire ord tidleg. Dette gir meir motivasjon og meir lesetrening Tydelegare få auge på kven som slit med bokstavane, dermed kan læraren tilpassa leseopplæring til den einskilde elev i større grad DysleksiNorge og forskarar Obs obs språkleg medvit Formen på språket, språkleikar med lytteøvingar rim og regler, klappe stavingar Barn som strevar med lesing treng tydeleg instruksjon og konkret attendemelding Nok repetisjon undervegs Læraren forklarar tydeleg korleis ein lærer å lese Bokstav-lyd-samanheng - Side 4 -

5 Fem spørsmål til leselæraren Kva er språkleg medvit? Kvifor er fonologisk medvit så viktig for utviklinga av lesedugleik? Kva bokstav-lyd-samanhengar er lettare å lære enn andre og kven er vanskelegare? Kva ulike måtar kan me nytta for å kartlegge barna sin dugleik innan lesing og staving? Kva seier forskninga om korleis eg som lærar kan hjelpa dei elevane som strever? Linda Larsen, forskar ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo - Side 5 -

6 Kva er småbøker? Småbøker er hefte / korte bøker som blir brukte til lesestimulering heilt frå den første lese- og skriveopplæringa til lenger opp i trinna. Dei fleste største norske forlaga har laga sett med nivåinndelte småbøker, og dei finst som regel både på bokmål og nynorsk. Lesesenteret har laga oversikt over småbøker som finst på marknaden: Sorterte i nivå med stigande vanskegrad og tekstmengde Sorterte etter tema, med nivå knytte til kvart tema Oversikta finst både på bokmål og nynorsk Ragnhild Ås ragnhild.as@hvl.no 6

7 Ragnhild Ås 7

8 - Side 8 -

9 Korleis vurdera bøkene opp mot elevens behov (1) Du som lærar må setja deg inn i kva nivåinndelinga inneber i den serien med småbøker de brukar. Viktig: Talet på ord i ei småbok fortel ikkje alt om vanskegraden. Relevante spørsmål å stilla i tillegg: Ordlengde: Er det samansette ord, korte ord, lange ord? Repetisjon: Er det mange nye ord, eller er det ord som blir repeterte fleire gonger? Høgfrekvente ord?: Er det stort sett høgfrekvente ord eller ord som eleven ikkje har møtt så ofte? Konkrete/abstrakte ord?: Er det konkrete ord frå kvardagen til eleven eller abstrakte ord? Uregelrette eller lydrette ord?: Er det flest uregelrette eller lydrette ord? I tillegg kan det vera lurt å sjå på teiknsetjinga: Er det mange komma, utropsteikn, spørsmålsteikn, hermeteikn? Ragnhild Ås ragnhild.as@hvl.no 9

10 Korleis vurdera bøkene opp mot elevens behov (2) Som lesestimulering: fokus på repetert lesing og det å lesa flest mogleg bøker, kan drepa leselysta Du må vurdera ei småbok på lik linje med ei anna bok! Med andre ord: ha teft for kva ein god tekst er for den einskilde eleven! Kva leseinteresser har eleven? Kva leseferdigheiter har eleven? Dei som slit med lesinga, må særleg få lesa tekstar som fengjer dei, og ikkje berre veldig enkle tekstar med berre lydrette ord. Jamfør Lesesenteret: «Vanskar med lesing om å velja tekstar»: Lettlese er ikkje alltid like fengjande Å forenkla kan vera eit problem Ragnhild Ås 10

11 Nokre kritiske innspel om småbøker (frå Lesesenteret): Ein ulempe med mange av desse tekstane er at dei blir innhaldsfattige. Når det er få ord, og nesten alle orda skal vera vanlege, blir det gjerne lite materiale for å skapa assosiasjonar og innleving i den som les. Ord som ein ikkje nyttar så ofte - og gjerne rare ord - fungerer gjerne som innhaldsknaggar og som springbrett for nye tolkingar. Litt enkelt og upresist kan me seia at alle gode tekstar inneheld mindre kjende ord. Rett og slett fordi det vanlege ikkje er det som fenger mest. Mange tekstar som har ein intensjon om å invitera inn i skrifta, får ofte utilsikta ein "teflon-effekt" i lesaren: det er lite som festar seg i minnet eller fenger interessa gjennom å oppdaga noko i tekst som ein ikkje oppdager andre stader. Frå Ragnhild Ås ragnhild.as@hvl.no 11

12 Nokre kritiske innspel om småbøker (frå Linn T. Sunne: «Lett å lese lett å skrive?»): Ragnhild Ås 12

13 Men heldigvis Småbøkene ser ut til å bli betre og betre til dømes ved at innhaldet ser ut til å få større fokus: Forfattarar blir hyra inn for å skriva (både i Leseland og Saltos bokhylle) Fleire humoristiske, skumle, spennande historier og då blir det viktig korleis ein som lærar utnyttar dette potensialet! Ragnhild Ås ragnhild.as@hvl.no 13

14 14

15 15

16 Gruppearbeid Intro: Runde i gruppa: Kva lettlesbøker / bokseriar har me på vår skule? Reflekssjonsspørsmål: 1) Kva erfaringar har de gjort dykk med lettlesbøker? - Kva lettlesbøker har synt seg å vera bra? Kvifor? - Kva lettlesbøker fungerer ikkje så godt? Kvifor? - Kva bøker passar for kva elev? Korleis få til tilpassa leseopplæring? Stikkord: Kven skal lesa boka, ferdigheiter og interesser Gjentaking av ord Tema Regelrette og uregelrette ord Omgrep og tekststruktur Illustrasjonar 2) Korleis arbeida med leseforståinga som integrert del av leseopplæringa? 16

17 Mellomliggjande arbeid Lesestimulering og leseoppleving - Korleis få bokprosjekt som fengjer elevane og skapar leselyst? - Stikkord: den gode litterære samtalen, høgtlesingsboka som alltid treff, aktivitetar som utdjupar og forsterkar bokopplevinga 17