Melkas innhold av fytoøstrogener påvirkes av engdriftsmåte og produksjonssystem

Like dokumenter
Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Driftsmåte og engalder påvirker melkekvaliteten

Sammenhengen mellom ugrasfrøbank og framspiring

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Såtid og såmengde i høsthvete betydning av varmesum etter etablering om høsten

Hvordan påvirker driftssystemet kvalitet på melk og kjøtt?

Rapport nr. 309/45 ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Metabolisme, fôrinntak, fordøyelse og vekst hos laksepostsmolt i syklisk hypoksi

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen

DEL 1 Uten hjelpemidler

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite

Redusert antall eteplasser til sau

Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak

metabolism of phytoestrogens in dairy cows effect of botanical composition of silages

Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2

2 Symboler i matematikken

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Innvirkning av beite på kjøtt og melkekvalitet

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

MJØLKEKVALITET RELATERT TIL FÔRING

GROVFÔR OG FEITTSYRESAMANSETJINGA I MJØLK OG STORFEKJØTT

Eksamen våren 2018 Løsninger

Oppgave 1 Diagrammet nedenfor viser hvordan karakteren var fordelt på en norskprøve.

DEL 1 Uten hjelpemidler

Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling?

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130

Fag: Matematikk 1T-Y for yrkesfag for elever og privatisterr. Eksamensdato: 16. januar 2012

CURRICULUM VITAE July 2008

Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013

DEL 1 Uten hjelpemidler

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

1 Tallregning og algebra

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

Innledning og problemstilling

Profilrapport. Ella Explorer. 2 desember 2008 KONFIDENSIELT

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

DELPRØVE 2 (35 poeng)

Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje

1 k 2 + 1, k= 5. i=1. i = k + 6 eller k = i 6. m+6. (i 6) i=1

Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 20-24/9

Hvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon?

9 Potenser. Logaritmer

Bioforsk Økologisk. Atle Wibe Forskningssjef

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

En aktiv NY fluorformel i Norge

NORSK SCHNAUZER BOUVIER KLUBB S HELSE- OG GEMYTTUNDERSØKELSE 2004

Grov flistalle til sau og storfe

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk

Nitrogenfrigjøring og gjødslingsrespons av utvalgte avfallsstoffer fra storsamfunnet brukt som gjødsel til korn

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b)

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

Eksamen høsten 2015 Løsninger

x 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n,

Sluttrapport for: Økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge. Side: 1

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner

Delrapport: Dokumentasjon av tilvekst og kvalitet hos oppfôret villtorsk

KAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen

Opportunities for animal experiments at the Animal Production Experimental Centre Ås gård, NMBU

Terminprøve Matematikk Påbygging høsten 2014

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

Årsprøve trinn Del 2

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO

Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

Økologisk produsert mat Er den sunnere?

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

UNIVERSITETET I OSLO

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

DEL 1 Uten hjelpemidler

Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Nøtterøy videregående skole

R1 kapittel 7 Sannsynlighet. Kapitteltest. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Del 1 Uten hjelpemidler. Løsninger til oppgavene i boka

Transkript:

Melks innhold v fytoøstrogener påvirkes v engdriftsmåte og produksjonssystem STEFFEN ADLER 1,2, ANNIKA HÖJER 3, KARI MARIE NJÅSTAD 4, STIG PURUP 5, JENS HANSEN- MØLLER 5,6, ERLING THUEN 2, ANNE-MAJ GUSTAVSSON 3, KJELL MARTINSSON 3 OG HÅVARD STEINSHAMN 1 1 Bioforsk, 2 Institutt for husdyr- og kvkulturvitenskp, Universitetet for miljø- og iovitenskp, 3 Institutionen för norrländsk jordruksvetenskp, Sveriges lntruksuniversitet, 4 TINE SA, 5 Institut for husdyrvidensk, Arhus universitet, 6 Cheminov A/S, Dnmrk Fytoøstrogener kn h østrogen eller ntiøstrogen effekt Fytoøstrogener er østrogenlignende forindelser som forekommer i plnter, og hos melkekyr overføres en liten ndel fr fôr til melk. Fytoøstrogener deles inn i isoflvoner (formononetin, didzein, iochnin A, genistein, prunetin), lignner (secoisolriciresinol, mtiresinol) og coumestner (coumestrol). I fordøyelsesknlen hos melkekyr omdnnes formononetin og didzein i stor grd til equol, og secoisolriciresinol og mtiresinol til enterolctone og enterodiol. I fôrrsjoner til melkekyr er grovfôret vnligvis hovedkilden til fytoøstrogener, men fôring med krftfôr som inneholder soy kn gi høyt opptk v didzein og genistein (Třináctý et l., 29). Grovfôrets innhold v fytoøstrogener påvirkes v lnt nnet otnisk smmensetning og plntenes utviklingstrinn (Sivesind og Seguin, 25; Steinshmn et l., 28). Hos su kn fôring med kløver med høyt innhold v isoflvoner føre til fruktrhetsprolemer (Adms, 1998), mens negtive effekter er mindre vnlig hos storfe. Hos mennesker kn høyt opptk v fytoøstrogener h positiv effekt mot ulike former for kreft, hjerte- og krsykdommer og osteoporose (Thm et l., 1998). Gjennomførte studier Effekten v engdriftsmåte og produksjonssystem på innholdet v fytoøstrogener i melk le undersøkt i en gårdsstudie og 4 fôringsforsøk. I gårdsstudien le 14 økologiske gårder i Midt- Norge med kortvrig eng (mksimum 4 år) eller lngvrig eng (eldre enn 4 år) pret med konvensjonelle gårder med hensyn til engdriftsmåte. Melkeprøver le hentet fr gårdstnkene 7 gnger i løpet v 2 år (Adler og Steinshmn, 29). I et eiteforsøk le kortvrig økologisk eng med rødkløver smmenlignet med lngvrig økologisk eng med otnisk llsidig smmensetning (Adler et l., 29). I et fôringsforsøk med surfôr le økologisk eng med tiriltunge eller rødkløver smmenlignet. Tiriltungeeng le høstet 2 gnger mens rødkløvereng le høstet 2 eller 3 gnger (Höjer et l., 212). I et nnet fôringsforsøk med surfôr le kortvrig økologisk eng med rødkløver og lngvrig økologisk eng med otnisk llsidig smmensetning smmenlignet, egge le høstet 3 gnger (Höjer et l., 212). I et stoffskifteforsøk le surfôr fr kortvrig økologisk eng med rødkløver, lngvrig økologisk eng med otnisk llsidig smmensetning, konvensjonell eng med flerårig rigrs og konvensjonell eng med timotei smmenlignet (Steinshmn et l., 211). Fôringsforsøkene le gjennomført på Ås med unntk v forsøket med tiriltunge og rødkløver som le gjennomført i Umeå, Sverige. Fytoøstrogener le nlysert ved væskekromtogrfimssespektroskopi/mssespektroskopi på institut for husdyrvidensk ved Arhus Universitet, Dnmrk. Resultt gårdsstudie Økologisk produsert melk fr gårder med kortvrig eng som inneholdt i gjennomsnitt 17% rødkløver hdde høyere innhold v equol og enterolctone enn melk fr de ndre driftssystemene (tell 1). Innholdet vr høyere i innefôringsperiodene (oktoer til pril) enn i

Husdyrforsøksmøtet 213 eiteperiodene. For enterolctone le det ikke funnet forskjeller i innefôringsperiodene, men i eiteperiodene g kortvrig økologisk eng høyere innhold enn kortvrig konvensjonell eng. Tell 1. Innhold v equol og enterolctone i tnkmelk fr gårdsstudien i Midt-Norge Økologisk Konvensjonelt Fytoøstrogener, mg/kg melk Kortvrig eng Lngvrig eng Kortvrig eng Lngvrig eng Innefôring1 34 76 67 43 Equol Beiteperiode 116 56 25 15 Innefôring 63 51 5 48 Enterolctone Beiteperiode 139 112 78 83 1 Oktoer til pril SEM 29.6 19.1 12.3 31.6 Fytoøstrogener i grovfôr I fôringsforsøkene hdde grovfôr som inneholdt rødkløver et høyt innhold v isoflvoner, spesielt formononetin og iochnin A, mens innholdet v lignner økte med ndelen v grs i grovfôret (figur 1). Grovfôr som inneholdt hvitkløver eller tiriltunge hdde lvere konsentrsjoner v formononetin og didzein enn grovfôr som inneholdt rødkløver. 2 18 6 y = 14.486x + 114.17 R² =.94 5 Sum lignner, mg/kg ts Sum isoflvoner, mg/kg ts 7 4 3 2 1 2 4 Rødkløver, g/kg ts 6 y =.184x - 3.6943 R² =.39 16 14 12 1 8 6 4 2 2 4 6 Grs, g/kg ts 8 1 Figur 1. Korrelsjoner mellom rødkløver og sum isoflvoner og grs og sum lignner i grovfôr fr fôringsforsøkene. Fytoøstrogener i melk Grovfôr med høyt innhold v rødkløver g høyt innhold v equol i melk i lle forsøk, men nivåene vrierte (figur 2). Melks innhold v enterolctone vr høyere når surfôr fr tiriltungeeng eller lngvrig eng smmenlignet med rødkløvereng le fôret. I eiteforsøket g kortvrig eng høyere innhold v enterolctone i melk enn lngvrig eng (figur 3). Innholdet v formononetin, didzein, equol, iochnin A og genistein vr høyere ved eiting v kortvrig eng enn ved de ndre grovfôrslgene. Innholdet v summen v formonontein, didzein og equol i melk økte med opptket v formonontein og didzein, men overføringsgrden vr lvere ved høyt opptk (figur 4). Antll slåtter hdde ingen effekt på innholdet v fytoøstrogener i melk. Omsetning v fytoøstrogener i melkekyr I stoffskifteforsøket le isoflvonene i stor grd (84-93%) omdnnet i vomm, og i gjennomsnitt le 26% v isoflvonene i ldmgen skilt ut med gjødsel. Isoflvonene formononetin og didzein le omdnnet til equol og ndre ukjente stoffer. Lignnene le også i stor grd omdnnet i vomm, men en c 1 gnger større strøm v lignner i ldmgeknlen enn ttt opp med fôret tyder på t fôret inneholdt ndre lignner, enn 373

16 14 12 1 8 6 4 2 x y Enterolctone, µg/kg melk Equol, µg/kg melk Husdyrforsøksmøtet 213 25 2 15 1 x 5 y Figur 2. Effekt v surfôr fr ulike engtyper (høstet 2 eller 3 gnger) på melks innhold v equol og enterolctone i 2 fôringsforsøk (, eller x, y; P <,5). 1199 µg/kg Fytoøstrogener, µg/kg melk 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Kortvrig eite Lngvrig eite Figur 3. Effekt v kortvrig eller lngvrig økologisk eite på innhold v fytoøstrogener i melk (, eller x, y; P <,5). mtiresinol og secoisolriciresinol, som også le omdnnet til enterodiol og enterolctone. Fytoøstrogenene le i hovedsk skilt ut med gjødsel og i mindre grd med melk, for utskilling med urin g målemetoden usikre verdier. Diskusjon Høyt opptk v formononetin og didzein forklrer høyt innhold v equol i melk. Rødkløver er knyttet til høyt opptk v formononetin og didzein som oservert i ndre studier (Steinshmn et l., 28; Mustonen et l., 29). Forklringen for det lvere innholdet v equol i sommermelk enn vintermelk i gårdsstudien kn være t eitene inneholdt en liten ndel rødkløver (-1%). Økningen v lignner i sommermelk kn skyldes høyere grovfôropptk på eite enn ved fôring med surfôr og t den otniske smmensetningen i eite vr forskjellig fr surfôr. I gårdsstudien kn høyere innhold v soy i det konvensjonelle krftfôret h økt opptket v didzein og genistein (Třináctý et l., 29) som kn forklre t innholdet v equol i melk fr konvensjonelle gårder i innefôringsperiodene ikke vr 374

Husdyrforsøksmøtet 213 4 FDE i melk, mg/d 35 3 y =.6x +.4545 R² =.67 25 2 15 1 5 1 2 3 4 Opptk v FDE, mg/d 5 Figur 4. Korrelsjonen mellom dglig opptk og utskillelse i melk v summen v formononetin, didzein og equol (FDE) i 3 fôringsforsøk med surfôr (hvit: for grovfôr med høyt innhold v rødkløver; svrt: nnet grovfôr; middel for forsøksehndlinger). forskjellig fr gårder med lngvrig økologisk eng som inneholdt i gjennomsnitt 9% rødkløver. Det vil være nødvendig å estemme grovfôrets innehold v ndre lignner enn de som le nlysert for å kunne forstå omsetningen v lignner i melkekus fordøyelse. Mer forskning er nødvendig for å kunne si noe om innholdet v equol i melk produsert på rødkløver er høyt nok å kunne gi helseeffekter. Konklusjoner Engdriftsmåte som gir høyt innhold v rødkløver i grovfôret gir høyt innhold v equol i melk, som kn h positive helseeffekter. Produksjonssystem hdde mindre etydning i denne studien. Fôringsforsøkene vr del v forskningsprosjektet PhytoMilk finnsiert gjennom den trnsnsjonle ordningen "CORE ORGANIC Funding Body Network" (NFR 18468/I1). Refernser Adms, N. R. 1998. Clover phyto-oestrogens in sheep in Western Austrli. Pure Appl. Chem. 7:1855-1862. Adler, S., Dhl, A. V., Steinshmn, H., Ve, A. H., Thuen, E., Grmo, T. og Jensen, S. K. 29. Effekt v rødkløvereite eller otnisk llsidig eite på kvlitetsegenskper hos melk i økologisk drift. Husdyrforsøksmøtet 29:345-348. Adler, S. og Steinshmn, H. 29. Melkekvlitet i ulike driftssystem. Bioforsk-konfernsen29. Fokus 4(2):21211. Höjer, A., Adler, S., Purup, S., Hnsen-Møller, J., Mrtinsson, K., Steinshmn, H. og Gustvsson, A.-M. 212. Effects of feeding diry cows different legume-grss silges on milk phytoestrogen concentrtion. J. Diry Sci. 95:4526-454. Mustonen, E. A., Tuori, M., Sstmoinen, I., Tponen, J., Wähälä, K., Sloniemi, H. og Vnhtlo, A. 29. Equol in milk of diry cows is derived from forge legumes such s red clover. Britt. J. Nutr. 12:1552-1556. Sivesind, E. og Seguin, P. 25. Effects of the environment, cultivr, mturity, nd preservtion method on red clover isoflvone concentrtion. J. Agric. Food Chem. 53:6397-642. Steinshmn, H., Adler, S., Njåstd, K. M., Thuen, E. og Hnsen-Møller, J. 211. Omsetjing v plnteøstrogen hos mjølkeku - effekt v otnisk smnsetjing v surfôret. Husdyrforsøksmøtet 211:45-48. 375

Steinshmn, H., Purup, S., Thuen, E. og Hnsen-Møller, J. 28. Effects of clover-grss silges nd concentrte supplementtion on the content of phytoestrogens in diry cow milk. J. Diry Sci. 91:2715-2725. Thm, D. M., Grdner, C. D. og Hskell, W. L. 1998. Potentil helth enefits of dietry phytoestrogens: A review of the clinicl, epidemiologicl, nd mechnistic evidence. J. Clin. Endocrinol. Met. 83:2223-2235. Třináctý, J., Křížová, L., Schulzová, V., Hjšlová, J. og Hnuš, O. 29. The effect of feeding soyen-derived phytoestogens on their concentrtion in plsm nd milk of lctting diry cows. Arch. Anim. Nutr. 63:219-229.