Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Like dokumenter
Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur på Nordmøre

Regionrådets arbeid med kommunereformen

Samlet vurdering av ulike strukturalternativer. Storkommunealternativet, Lyngenfjordmodellen og Status quo-alternativet

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Kommunereformen og Sunndal kommune

Kommunereformen - retningsvalg for Kristiansund

Agenda møte

Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereformen og Rauma kommune

Kommunereform Personalseminar

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunereformen og Fræna kommune

Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereformen og Vestnes kommune

Kommunereformen og Tingvoll kommune

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 08:00-00:00

Kommunestruktur i Molde-regionen

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

Kommunestruktur i Molde-regionen

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Kriterier for god kommunestruktur

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 51/

Kommunereformen og Nesset kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide formannskap 16/ Eide kommunestyre 16/

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Kriterierfor god kommunestruktur

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Skal vi slå oss sammen?

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Kommunestruktur i Molderegionen

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Attraktiv hovedstad i Nord

Kommunestrukturer på Helgeland

Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015

Kriterier for god kommunestruktur

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

Kommunestrukturer på Helgeland. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf

Kommunereformprosessen Innherred

Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø.

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

Kommunestruktur på Nordmøre

1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN

Intensjonsavtale om Romsdalsalternativet

Utredningstjenester kommunereformen. Hamar Løten Stange Ringsaker. Kortversjon

KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester

Kommunestrukturer på Helgeland

Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?

Kommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

Folkemøte kommunereform

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Eide kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER

Ny kommune Rauma og Vestnes - Romsdal kommune

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

Lavangen og kommunereformen

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Kommunestruktur på Nordmøre

Gratangen og kommunereformen

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Oppsummerende notat

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

DISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Vågan kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. TF-notat nr. 11/2016. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager

Nye Molde kommune. Hvordan jobber vi for å sikre lokaldemokratiet? Nye Molde kommune

Prosjektplan for kommunereformen

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Østre Agder Verktøykasse

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Gruppedialog/refleksjon

Kommunestruktur i Lister

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Møte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016

Kommunereformen og Averøy

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Transkript:

Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016

Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/ Sunndal Innbyggertall (01.01.14) 71 457 3 001 7 171 10 172 Befolkningsutvikling over tid (2000 2014) Forventet befolkningsvekst (2040) 68 165 71 968 Nedgang Nedgang Nedgang Positiv 2 884 7 260 10 144 Nye Nesset/ Sunndal kommune ville hatt en samlet befolkning på 10 172 innbygger per 01.01.14. Det er lavere enn innbyggertallet ekspertutvalget mener en kommune minst bør ha for å ha tilstrekkelig kapasitet til arealplanlegging og en robust kommunal samfunnsavdeling (15 000 20 000 innbyggere) Det er forventet at innbyggertallet vil gå noe ned mot 2040 * Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes, Sunndal

Kapasitet og kompetanse arbeidsplassutvikling Nesset Sunndal 2004 2013 Endring 2004 2013 Endring i kommunene* 1 225 916-309 3813 3750-63 i næringslivet** 810 500-310 2861 2649-212 Både Sunndal og Nesset har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i kommunene I Nesset har over 25% av arbeidsplassene i kommunen de siste 10 årene blitt borte, mens Sunndal har en nedgang på under 2%. For Sunndal og Nesset har nedgangen i antall arbeidsplasser i næringslivet vært høyere enn den totale nedgangen når vi ser på både offentlige og private arbeidsplasser * Antall samlede arbeidsplasser (både offentlige og private) ** Arbeidsplasser knyttet til næringslivet

Funksjonelle samfunnsutviklingsområder - pendling Sunndal er en av kommunene med minst utpendling. Her jobber 86,8 % av arbeidstakerne i kommunen. Nesset har 49,1 % utpendling, derav 20,9 % til Molde og 11,5 % til Sunndal Kun 0,9% fra Sunndal pendler til Nesset, dette henger sammen med tilgangen på arbeidsplasser i Nesset kontra Sunndal.

Samfunnsutvikling oppsummert i Nesset og Sunndal Kriterium Vurdering Poeng Befolkningsgrunnlag Per i dag 10 172 innbyggere. Noe forventet nedgang mot 2040. 10 / 20 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Reiseavstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Nesset vil få bedre kapasitet og mindre sårbarhet, for begge kommuner blir det større fagmiljø. Ikke del av samme bo- og arbeidsmarked, men det er en del pendling fra Nesset til Sunndal. Sunndalsøra er det største tettstedet, og har en del innpendling fra Nesset. Avstanden fra dagens kommunesentre er innenfor akseptabel pendleravstand. Avstanden fra andre områder i kommunen vil være over en time. Litt variasjon i næringsstrukturen, men prosessindustri er veldig dominerende og det er relativt flere arbeidsplasser i nedgangsbransjer. 10 / 10 10 / 20 10 / 10 5 / 10 0 / 10 Samlet sett gis alternativet Nesset Sunndal en middels rangering. 45 / 80

Delrapport 2: Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

Endring ved kommunesammenslåing - konsesjonskraft Fordi Nesset har overskudd av konsesjonskraft, vil alternativene Nesset inngår i føre til økte inntekter i ny kommune. Alternativene som vil få en vekst i inntekter fra konsesjonskraft er: Alternativ 1: Hele ROR Alternativ 2: Romsdalshalvøya Alternativ 6: Nesset og Sunndal

Økonomi oppsummert i Nesset og Sunndal Vurderingskriterium Poengscore Økonomiske virkemidler i reformen 10 / 20 Netto driftsresultat 5 / 10 Effekt på frie inntekter 1 15 år 20 / 20 Effekt på frie inntekter etter 20 år 5 / 10 Effektiviseringsgevinster administrasjon 10 / 20 Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon 10 / 10 Endring konsesjonskraftsinntekter 5 / 5 Forventet endring i demografikostnader 2015-2030 2,5 / 5 Samlet vurdering økonomi 67,5 / 100

Delrapport 3: Gode og likeverdige tjenester

Interkommunalt samarbeid En kommune bestående av Nesset og Sunndal vil i større grad enn i dag kunne løse oppgaver innenfor egen organisasjon Nesset og Sunndal har i dag samarbeid om PPT og barnevern sammen med Tingvoll. Dette kan være aktuelt å videreføre Sunndal har allerede i dag egen legevakt, og har etablert senger for øyeblikkelig hjelp. En inkludering av Nesset vil kunne styrke tilbudet Sunndal allerede har Det vil fortsatt være behov for noen samarbeid; eks. renovasjonssamarbeidet og samarbeid om krisesenter Sammenlagt vil en sammenslåing av Nesset og Sunndal redusere behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid Interkommunale samarbeid i Nesset og Sunndal, fordelt på nivå Høyere nivå Regionnivå Lokalt nivå Sum Nesset 15 16 12 43 Sunndal 17 9 13 39 Nesset og Sunndal sammenlagt: 82

Tjenesteproduksjon oppsummert i Nesset og Sunndal Kriterium Vurdering Poeng Befolkningsgrunnlag Per i dag 10 172 innbyggere. Noe forventet nedgang mot 2040. 10 / 20 Interkomm. samarbeid Kompetanse og kapasitet Modeller for tjenesteyting Framtidig tjenesteprod., valgfrihet og distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Sammenslåing vil bety reduksjon i behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid Sammenslåing vil i stor grad føre til positive endringer i tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for kommunene Avstandene i en ny kommune vil ikke være større enn at den kan velge hvilken modell for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester man vil bruke En sammenslåing vil i noen grad gjøre kommunen i bedre stand til å håndtere framtidig tjenesteproduksjon, øke valgfriheten og sikre tilstrekkelig distanse Effektiviseringsgevinst tilsvarende over 5 % av brutto driftsinntekter (10,4 %) Disposisjonsfond tilsvarende over 5 % av brutto driftsinntekter (8,3 %) 10 / 20 10 / 10 10 / 10 15 / 20 10 / 10 10 / 10 Samlet vurdering 75/ 100

Delrapport 4: Styrket lokaldemokrati

Lokaldemokrati oppsummert i Nesset og Sunndal Kriterium Vurdering Poeng Valgdeltakelse Sammenslåing vil sannsynligvis føre til liten endring 5 / 10 Størrelse på kommunestyret Anslått nedgang i antall folkevalgte vil utgjøre mellom 25 % og 49 % 5 / 10 Politisk representasjon Sammenslåing vil kunne føre til flere partier i kommunestyret 10 / 10 Innbyggermedvirkning Kompetanse, kapasitet og politisk handlingsrom Interkommunalt samarbeid Lokal identitet Oppgavepotensial ved større kommuner Behov for tiltak for styrket lokaldemokrati Sammenslåing vil føre til liten endring i muligheten for innbyggermedvirkning Sammenslåing vil i noe grad føre til mer kapasitet og relevant kompetanse, samt politisk handlingsrom for kommunen Sammenslåing vil i litengrad føre til endringer i behovet for interkommunalt samarbeid i regionen Kommunene som inngår i sammenslåing kan i noen grad kalles «hverdagsregioner» i dag Sammenslåing vil i liten grad føre til at den nye kommunen har potensial for å ta på seg nye oppgaver. Nye oppgaver vil sannsynligvis føre til økt interkommunalt samarbeid Sammenslåing vil i liten grad føre til behov for tiltak for å styrke lokaldemokratiet 5 / 10 7,5 / 10 0 / 10 5 / 10 0 / 20 10 / 10 Samlet vurdering 47,5/100

Sluttrapport: Samfunnsutvikling og kommunestruktur i Molderegionen

Strukturalternativene Figuren viser samlet score for alle alternativene som inngår i utredningen til Telemarksforskning 300 250 200 150 157,5 167,5 170 187,5 190 200 207,5 227,5 235 242,5 275 277,5 100 50 0

Nesset resultater fra intern spørreundersøkelse Respondentene fra Nesset er positive til Nesset og Sunndal alternativet, fordi: Det vil gi en robust kommune Det vil samlet sett sørge for et godt tilbud til innbyggerne Det vil gi god balanse i lokaldemokratiet Kommunene har felles interesser når det gjelder kraft og fjellområder Samtidig vises det til utfordringer: Kommunen kan bli for liten For små fagmiljøer Kommunen vil fortsatt være avhengig av samarbeid med andre kommuner på en god del områder

Sunndal resultater fra intern spørreundersøkelse Respondentene fra Sunndal er positive til Nesset og Sunndal alternativet, fordi: Begge kommune er «kraftkommuner» Kommunene har sammenfallende interesser og utfordringer Kommunene har eksisterende samarbeid på enkelte kommunale oppgaver Samtidig vises det til utfordringer: Store kulturforskjeller Den nye kommunen vil være for liten, samt få dårlig økonomi (Dersom vi ser på inntektene til kommunene, skulle det derimot tilsi at det siste ikke blir en realitet)

Fordeler og ulemper ved alternativet økonomi Tema Fordeler Ulemper Økonomi Samlet score De økonomiske virkemidlene i kommunereformen vil utgjøre til sammen 25 mill. i engangsstøtte Inndelingstilskuddet fører til at man fra sammenslåingstidspunktet vil få et rammetilskudd som er 0,6 mill. høyere pr. år de første 15 årene Med dagens kraftpriser vil en sammenslåing hvor Nesset kommune inngår, kunne gi 6 mill. i økte inntekter årlig for en ny kommune Netto driftsresultat samlet for kommunene i 2013 var 2,9 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er rett i underkant av nivået på 3 % som var anbefalt i 2013 Inndelingstilskuddet som sammenslåtte kommuner får trappes ned i perioden 15 20 år etter sammenslåingen. Innen 20 år må det være realisert et effektiviseringspotensial tilsvarende størrelse på inndelingstilskuddet. Nedgangen etter 20 år vil være 15,7 mill. kroner. 67,5 / 100

Fordeler og ulemper ved alternativet tjenestetilbud Tema Fordeler Ulemper Tjeneste -tilbud Samlet score En større kommune kan gi et samlet og større fagmiljø med bedre kapasitet og kompetanse, spesielt på spesialiserte tjenester. Basistjenester som skole, barnehage, hjemmetjenester og sykehjemstjenester vil kunne videreutvikles der folk bor. Sammenslåing vil føre til at kommunen kan håndtere flere oppgaver enn i dag innad i egen organisasjon, og dermed vil behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid reduseres. Geografisk avstand innad i kommunen er liten nok til at det vil være mulig å samlokalisere enkelte tjenester, uten at det betyr mye dårligere tilgjengelighet for innbyggerne. Behov for sammenslåtte tjenester vil være avhengig va hva som kreves av fagmiljøer for å levere gode og effektive tjenester. En sammenslåing vil i noen grad gjøre de involverte kommunene i bedre stand til å håndtere framtidig tjenesteproduksjon og øke valgfriheten. Samtidig kan økte avstander og større fagmiljø redusere eventuelle habilitetsutfordringer. 75 / 100

Fordeler og ulemper ved alternativet samfunnsutvikling Fordeler Ulemper Samfunnsutvikling En sammenslåing vil kunne føre til større fagmiljø og mindre sårbarhet knyttet til kommunens rolle som samfunnsutvikler. Det er noe pendling mellom kommunene i dag, først og fremst fra Nesset til Sunndal. Men Nesset har større pendling andre veien mot Molde Sunndalsøra er det største tettstedet i dag, og har samtidig en del innpendling fra Nesset. Det vil dermed være naturlig som kommunesenter. Samlet 45 / 80 score Den nye kommunen vil ha 10 172 innbyggere pr. 01.01.14. Det er forventet noe nedgang mot 2040. Ekspertutvalget anbefaler en størrelse på 15-20 000 innbyggere, bl.a. for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å drive samfunnsutviklingsarbeid og tjenesteyting. Den nye kommunen vil være mindre enn dette i dag, og i 2040. Avstandene i ny kommune vil være overkommelige. Avstanden til de «gamle» kommunesentrene vil være innenfor pendlingsavstand på 45 min., mens noen tettsteder vil ha over 1 time reisevei til Sunndalsøra Det er noe variasjon i næringsstrukturen, men prosessindustri er veldig dominerende og dermed er arbeidsmarkedet konjunkturutsatt. Det er også relativt flere arbeidsplasser i næringer som har hatt nedgang siden 2000.

Fordeler og ulemper ved alternativet lokaldemokrati Tema Fordeler Ulemper Lokaldemokrati Samlet score En sammenslåing vil sannsynligvis føre til liten endring i valgdeltakelsen Ved gitte forutsetninger vil sammenslåing føre til flere partier å velge mellom for Nesset, mens Sunndal vil ha det samme antallet. Den lokale lista i Nesset vil falle ut. Kvalitet i prosesser og vedtak kan bli bedre i en større enhet, med bedre kapasitet og kompetanse hos administrasjonen og dermed bedre kvalitet på beslutningsgrunnlag som blir forelagt de folkevalgte. Overkommelige avstander vil gjøre at det i liten grad vil være behov for tiltak for å styrke lokaldemokratiet. 47,5 / 100 En kommunesammenslåing vil gi færre folkevalgte, noe som kan føre til større avstand mellom innbyggere og politiskere. En sammenslåing vil derimot kunne øke mulighetene for innbyggermedvirkning på andre måter. Det vil fortsatt være behov for interkommunalt samarbeid i regionen etter sammenslåing, noe som er negativt for lokaldemokratiet. Sammenslåing vil i liten grad føre til at den nye kommunen har potensial for å ta på seg nye oppgaver uten behov for å inngå interkommunalt samarbeid