Ny kommune Rauma og Vestnes - Romsdal kommune
|
|
- Mona Pettersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ny kommune Rauma og Vestnes - Romsdal kommune Bilde: Telemarksforskning 1
2 1. Innledning 18. juni 2014 vedtok Stortinget kommunereformen, med frist for vedtak i hver kommune innen 1. juli Regjeringen ønsker å flytte mer makt og ansvar til større og mer robuste kommuner for å skape et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskaping og trivsel: «Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Generalistkommuneprisnippet er et utgangspunkt for reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning» (Kommunal- og forvaltningskomiteen, ). Dette dokumentet er utarbeidet i forbindelse med et arbeidsmøte på Åndalsnes 7. januar I dette møtet deltok sonderingsutvalgene fra de to kommunene Rauma og Vestnes med ordfører, varaordfører, opposisjonsleder og rådmann/administrasjonssjef. 2. Målsetting for den nye kommunen Den nye kommunen er geografisk sentralt plassert mellom Molde og Ålesund. Med den nye Tresfjordbrua har kommunen direkte kobling til E39, E136/E6 og jernbane, dvs den er et helt sentralt knutepunkt i fylket for veien mot Østlandet. Følgende målsettinger er viktig for den nye kommunen: 1. Bedre og mer kompetente tjenester med en bærekraftig økonomi 2. Flest mulig tjenestetilbud i egen kommune, lite behov for interkommunale samarbeid 3. Skape vekst gjennom gode tjenester, attraktive fagmiljø og gode sysselsettingsmuligheter 3. Fakta om den nye kommunen Areal Den nye kommunen vil ha et totalt areal på 2101,86 km 2 (Kartverket, 2015). Befolkning, nå og fremskrevet Per januar 1. januar 2015 er samlet befolkning i den nye kommunen I 2040 vil samlet befolkning i den nye kommunen være
3 Befolkningen fordelt på 6 ulike aldersgrupper. Tall fra 2015 og fremskrevet for år 6-15 år år år år 80 år og over (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Utvikling innbyggertall 0-5 år 6-15 år år år år 80 år og over Næringsstruktur Telemarksforskning har sett på næringsstrukturen i den nye kommunen. Kommunen vil ha en rekke bransjer hvor de relativt sett har flere arbeidsplasser enn landsgjennomsnittet; de fleste innenfor basisnæringene. Oppsummert er det variasjon i arbeidsplasser fordelt på ulike bransjer, men det er relativt færre arbeidsplasser i vekstbransjer og mer ensidig mot basisnæringer (Telemarksforskning, 2014). 3
4 Tabellen nedenfor viser det samlede antall arbeidsplasser (både offentlige og private) i 2004, 2008, 2012 og 2013 i kommunene. Siste kolonnen viser endringer fra 2004 til Tallene er hentet fra SSB Endring Vestnes Rauma Fra Fylkesstatistikken om arbeidsplassdekning i de to kommunene: Sysselsatte personer etter bosted Arbeidsplassdekning 2014 Sysselsatte personer etter arbeidssted Arbeidsplassdekning Arbeidsplasser over- eller underdekning Rauma ,2 % -301 Vestnes ,0 % -466 Pendling Pendlingsmatrisen nedenfor beskriver interaksjonen på tvers av kommunene i Romsdalsregionen. Molde Aukra Midsund Vestnes Rauma Fræna Eide Nesset Gjemnes Sunndal Andre Molde 84,8 1,0 0,3 0,4 0,4 2,4 0,3 0,2 0,4 0,3 9,5 Aukra 26,4 58,0 0,2 0,1 0,1 2,9 0,1 0,1 0,1 0,1 12,0 Midsund 15,3 0,3 73,6 0,2 0,5 0, ,6 Vestnes 8,5 0,1 0,1 74,1 1,9 0,4 0,0 0,0-0,4 14,4 Rauma 7,3 0,1 0,1 1,8 80,7 0,1 0,2 0,1 0,0 0,5 9,2 Fræna 29,7 2,1 0,2 0,3 0,2 54,0 2,3-0,2 0,3 10,8 Eide 21,0 0,7 0,1 0,2 0,3 10,4 51,2 0,1 0,8 1,1 13,9 Nesset 20,9 0,3 0,1 0,3 2,7 0,5 0,1 50,9 1,3 11,5 11,6 Gjemnes 26,3 0,4-0,1 0,3 1,6 0,7 3,1 49,0 1,3 17,1 Sunndal 2,1 0,1 0,0 0,1 0,9 0,1-0,9 0,1 86,8 9,1 Utenfor 10,1 7,3 4,8 8,6 6,7 4,8 8,2 2,2 7,9 11,6 Rauma og Vestnes tilhører ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner. Rauma defineres som egen region, Vestnes er en del av bo- og arbeidsmarkedsregionen Molde. Prosentandelen av arbeidstakere som jobber i egne kommuner er relativt høy både i Rauma og Vestnes, hhv. 80,7 % i Rauma og 74,1 % i Vestnes. Under 2 % pendler mellom de to kommunene i dag (Telemarksforskning, 2014). Tabellen nedenfor viser hvor ungdom går på videregående skole, med skoler og elevtall i Romsdalsregionen. 5 av totalt 8 skoler ligger i Molde, 1 ligger i Fræna, 1 i Rauma og 1 i Vestnes kommune. Det er totalt 1746 elever. 4
5 Molde VGS Romsdal VGS Fræna VGS Rauma VGS Akademiet VGS Molde Gjermundnes VGS Fannefjord VGS Akademiet Heltberg Toppidrettsgymnas Molde Andre Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Aukra Fræna Eide (Møre og Romsdal fylkeskommune, Elevar med ungdomrett fordelt etter bustadkommune 2014/2015) Vestnes og Rauma har totalt 559 elever i videregående skole. Av disse går 142 på skole i Rauma og 47 i Vestnes. 370 elever pendler til andre kommuner for å gå på skole, derav 261 til Molde. Interkommunale samarbeid «Interkommunalt samarbeid har vært kommunenes egen strategi for å gjøre dem rustet til å ivareta lovpålagte oppgaver med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Omfanget av interkommunalt samarbeid er stort, og har vært økende de seneste tiårene. Det samarbeides i stadig større grad om kommunal forvaltning og kjerneoppgaver ( ) Omfattende interkommunalt samarbeid svekker etter departementets syn lokaldemokratiet, blant annet ved å redusere mulighetene de folkevalgte har til å se flere oppgaver i sammenheng, og ved å svakke innbyggernes muligheter til å følge med på hvilke beslutninger som treffes hvor ( ) Større kommuner kan redusere behovet for interkommunalt samarbeid innenfor flere sektorer og dermed bidra til at flere kommuner kan løse oppgavene selv. Det vil styrke lokaldemokratiet» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ). I Molderegionen deltar kommunene i mange interkommunale samarbeid og Molde er den kommunen som har ansvar for flest ordninger. Tabellen nedenfor viser omfanget av interkommunalt samarbeid i mellom Rauma og Vestnes, fordelt på lokalt nivå, regionrådnivå og høyere nivå (NIVI Analyse, 2013). Kommune Høyere nivå Regionrådnivå Lokalt nivå Sum 2013 Rauma Vestnes
6 4. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Regjeringens mål for kommunereformen: «Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ). Den nye kommunen vil ha en størrelse, ca innbyggere, som gjør at man kan ivareta flere oppgaver selv. Telemarksforskning understrekte dette i sin vurdering av dette alternativet til ny kommune. Man vil også kunne ta tilbake flere av oppgavene som man i dag har interkommunale samarbeid om, eks legevakt, regnskap, skatteinnkreving mm. Fagmiljøene blir større og mer robuste og vil dermed kunne rekruttere bedre. Tjenesteproduksjonen blir mer effektiv og dermed kan man bruke mer ressurser til kvalitetsforbedring. Selv om kommunen blir større vil rekruttering fortsatt kunne være en utfordring. Den nye kommunen ligger mellom to byer som vil utfordre den mht rekruttering av arbeidskraft. Samling av kompetansemiljø ett sted i kommunen er derfor viktig for å øke attraktiviteten. 5. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Regjeringens mål for kommunereformen: «Kommunesektoren skal bli i bedre stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner» (Kommunal- og moderniserinsdepartementet, ). Den nye kommunen har en felles Romsdalsidenitet. Med en størrelse på ca innbygger vil kommunen, som «Ekspertutvalget» anbefaler, kunne ivareta tjenestetilbud til egne innbyggere og drive samfunnsutvikling. Kommunen får mer ressurser og et mer robust fagmiljø til å drive arealplanlegging og stedsutvikling. Kommunikasjonsmessig ligger kommunen strategisk godt og sentralt plassert, som et knutepunkt mellom vest og øst. Det er også kort avstand mellom dagens to kommunesenter, som fortsatt skal være sentre i de to kommunene. Tresfjordbrua legger til rette for mer interaksjon mellom de to kommunene. En ny kommune med Vestnes og Rauma vil kunne øke muligheten for å beholde bosetting i alle områdene av kommunen. Den nye kommunen vil bli god både innenfor friluftsliv og kulturliv, og forsterke hverandres etablerte fortrinn innenfor dette. Kommunen vil være av en størrelse som øker attraktiviteten mht næringsutvikling og rekruttering av fagpersonell. Kommunen vil beholde inntekten i de første 15 årene og dette må benyttes til 6
7 effektivisering og utvikling. God økonomistyring og planlegging blir sentralt og en planstrategi må raskt igangsettes i den nye kommunen. Det er noe utfordrende for den nye kommune at dagens to kommunesentre er jevnstore og begge ønsker å ha kommunesenterfunksjoner. Derfor er det viktig å tidlig slå fast hvilke funksjoner som skal ligge hvor i den nye kommunen. Man må ikke risikere stadige omkamper om funksjoner. Det er også en utfordring at den nye kommunen ikke har utdanningsinstitusjoner ut over videregående skole og en lav andel offentlige arbeidsplasser. Telemarksforskning slo fast at de to kommunene har en del arbeidsplasser innenfor utsatte næringer. Man må derfor satse på nye næringer og næringsutvikling fra dag 1 i den nye kommunen. En annen utfordring er en demografisk utvikling med stadig større andel eldre innbyggere. Her er også næringsutvikling, nye næringer og større fagmiljø en nøkkel for å rekruttere unge mennesker. Fagmiljø må samlokaliseres og gjøres mer attraktive i den nye kommunen. 6. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Regjeringens mål for kommunereformen: «Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ). Den nye kommunen vil være lett og organisere og mindre sårbar. Man vil via effektivisering kunne skape handlingsrom for samfunnsutvikling. Inntektene beholdes i 15 år og disse årene må benyttes for å rigge seg for fremtiden. Man må bli kostnadseffektive for å skaffe seg handlefrihet. Kraftinntekten må holdes unna drift og brukes til utvikling. Den nye kommunen er avhengig av å videreutvikle næringslivet for å sikre skatteinngang og også å demme opp for pensjonsforpliktelsene som ligger i Vestnes kommune. Dette siste må det jobbes videre med politisk sammen med de andre33 kommunene rundt i landet som dette gjelder. 7. Styrket lokaldemokrati Regjeringens mål for kommunereformen: «Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ). 7
8 Den nye kommunen kan føre til profesjonalisering av politikere og mer kompetanse blant politikerne. Kanskje kan det bli større «kamp» om å bli politiker i den nye kommunen, på en positiv måte. Det kan gi større valgdeltakelse og økt politisk interesse. Man vil få færre habilitetsspørsmål. I starten er det viktig at man har større andel politikere som er frikjøpte til å jobbe med politikk og utforme den nye kommunen. Det vil være en utfordring at færre politikere skal representere flere mennesker i det nye kommunestyret. Man må være oppmerksom på at avstandsfølelsen til beslutningstakerne kan bli større og dermed risikerer man mindre politisk engasjement. 8. Nye oppgaver og prosjekt i den nye kommunen Regjeringens målsetninger: «Det er et viktig prinsipp at beslutningene [i kommunen] fattes så nær dem det gjelder som mulig. Kommunene bør derfor også ha forutsetninger for å kunne ta på seg flere oppgaver enn de har i dag. Målet med å desentralisere flere oppgaver er å gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til brukerne, noe som særlig vil kunne bedre hverdagen til brukere med størst behov» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ). Nye felles prosjekt og oppgaver Det er enighet om at følgende prosjekt/oppgaver er viktig for den nye kommunen: Næringsutvikling Digitalisering Sentrumsutvikling Helland og Åndalsnes Nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen Effektivt innkjøpssystem Felles legevakt Brann og redning Samferdselsløsninger Samferdselsløsningen mellom de to kommunene har blitt stadig bedre de siste årene, sist med Tresfjordbrua. Den nye kommunen ønsker fokus på E136 Hjelvikstunellen, Måndalen og Veblungsnes. 8
9 9. Prinsipper for organisering Det er enighet om å jobbe mer detaljert med dette i neste fase. Alle er tydelig på at dagens to kommunesentre, Helland og Åndalsnes, skal videreutvikles og at funksjoner skal fordeles mellom de to sentrene. Ordfører og overordnet administrativ ledelse skal samles i ett av sentrene. Politisk organisering fungerer godt i dag i begge kommuner med formannskap og kommunestyre og dette ønskes å videreføres. Mht tjenesteproduksjon må man se på strukturendringer på sikt. 10. Økonomiske virkemidler for den nye kommunen Økonomisk status For å illustrere kommunenes økonomiske status, vises det til tall hentet fra Vestnes og Rauma sine årsrapporter for 2014, samt informasjon fra kommunene selv. Kommune Driftsinntekter 2014 (1000 kr.) Driftskostnader 2014 (1000 kr.) Regnskapsmessig resultat 2014 inkl. finanstransaksjoner (1000 kr.) Rauma Vestnes Eiendomsskatt Både Rauma og Vestnes har eiendomsskatt. Kommune Skattesats bolig/ fritidseiendom i Skattesats verker/ bruk i Rauma 5,5 7,0 Vestnes 2,0 2,0 (Statistisk sentralbyrå, 2015 og kommunenes egne hjemmesider) Økonomiske støtte kommunereformen Tabellen nedenfor viser den økonomiske støtten den nye kommunen bestående av Rauma og Vestnes vil motta. Innbyggertall ( ) Engangskostnader (1000 kr.) Reformstøtte (1000 kr.) Inndelingstilskudd (1000 kr.) Totalt (1000 kr.) (Telemarksforskning, 2015 a) 9
10 Regjeringens forslag til ny inntektsmodell for kommunene I høringsnotat for forslag til nytt inntektssystem (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2015) vurderes særlig dagens kompensasjon for smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon. Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon og administrasjon, gjennom et kriterium som sier noe om reiseavstander (strukturkriteriet). Strukturkriteriet beskriver gjennomsnittlig reiseavstand per innbygger i en kommune for å nå et bestemt antall personer (5 000), uavhengig av kommunegrensen. 1 Jo større avstandene er, jo mer er smådriftsulempene å anse som ufrivillige og jo høyere blir kompensasjonen. Slik kan strukturkriteriet benyttes for å differensiere basiskriteriet i utgiftsutjevningen. Det er viktig å understreke at denne endringen bare gjelder for smådriftsulemper på kommunenivå. Med denne metoden antas det at kommuner med gjennomsnittlig reiselengde over et visst nivå har ufrivillige kostnadsulemper, og dermed skal ha full kompensasjon som i dag. Kommuner med reiselengde under dette nivået får en gradvis reduksjon i basiskriteriet bestemt av nivået på strukturkriteriet. Kommunens verdi på basiskriteriet trappes gradvis (lineært) ned fra den øverste verdien, slik at alle kommuner får en verdi på basiskriteriet høyere enn null. Kommunenes verdi på basiskriteriet regnes ut slik: Kommunens verdi på strukturkriteriet som andel av grenseverdien: verdi strukturkriteriet/ grenseverdi. Vestnes og Rauma sine verdier på strukturkriteriet blir som følger: Kommune Innbyggere per Gjennomsnittlig reiseavstand for å nå innbyggere (km) Rauma ,8 km. Vestnes ,7 km. (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, høringsnotat, vedlegg 1) 1 For mer informasjon om beregning av strukturkriteriet, se høringsnotatet s
11 Samlet sett foreslår departementet følgende endringer i kompensasjonen for smådriftsulemper i utgiftsutjevningen: 1. Smådriftsulemper til tjenester vil fortsatt kompenseres fullt ut. 2. Smådriftsulemper på kommunenivå vil ikke lenger bli sett på som en fullt ut ufrivillig kostnad, og blir dermed ikke kompensert ut for alle kommuner. 3. Strukturkriteriet benyttes for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, og graden av frivillighet. 4. Ved hjelp av strukturkriteriet differensieres kompensasjonen for smådriftsulemper i utgiftsutjevningen for kommunene. I tillegg til endringer knyttet til baiskriteriet vurderes en alternativ modell for småkommunetilskuddet. I dag blir smådriftsulemper fullt ut kompensert gjennom utgiftsutjevningen, og småkommunetilskuddet kommer i tillegg. Tilskuddet gis med en sats per kommune til alle kommunene som har mindre enn innbyggere. En utfordring departementet peker på, er at dagens småkommunetilskudd i liten grad er distriktspolitisk begrunnet. De mener at tilskuddet i større grad enn i dag bør kobles til distriktspolitikken gjennom distriktsindeksen. Tilskuddet skal fortsatt gå til kommuner med færre enn innbyggere, men vil bli differensiert ut fra kommunenes verdi på distriktsindeksen. En annen utfordring er at småkommunetilskuddet ikke er nøytralt i forhold til kommunesammenslåinger. Når to kommuner som begge mottar tilskuddet slår seg sammen vil den nye kommunen kun beholde ett tilskudd. Det foreslås derfor at tilskuddet i større grad skal baseres på antall innbyggere slik vil ikke tilskuddet påvirkes av sammenslåinger. Hverken Rauma eller Vestnes mottar småkommunetilskudd i dag. 11
12 Kildeliste Kartverket (2015) Arealstatistikk for Norge Tilgjengelig fra: Norge/Arealstatistikk/Oversikt/?_ga= Kommunal- og forvaltningskomiteen ( ) Prop. 95 S. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommuneproposisjonen Tilgjengelig fra: /id759298/?q=Kommunereformen%20skal%20legge%20til%20rette%20for%20at%20&ch= 3 Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Ny kommune. Tilgjengelig fra: Kommunal- og moderniseringsdepartementet ( ) Prop. 95 S. Kommuneproposisjonen Tilgjengelig fra: 95-S /id759298/ Kommunal- og moderniseringsdepartementet ( ) Meld. St. 14. Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Tilgjengelig fra: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2015) Forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Tilgjengelig fra: Møre og Romsdal fylkeskommune (2015) Fylkesstatistikk Tilgjengelig fra: NIVI Analyse (2013) Status for interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal. Tilgjengelig fra: Telemarksforskning (2014) Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Tilgjengelig fra: Telemarksforskning (2015 a) Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Tilgjengelig fra: Telemarksforskning (2015 b) Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester. Tilgjengelig fra: Statistisk sentralbyrå (2015) Eiendomsskatt grunnlagsdata (K). Tilgjengelig fra: Web=eiendomsskatt&PLanguage=0&checked=true 12
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Åndalsnes, 20.05.15 1 Påminnelse målene ved kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerKommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy
Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»
DetaljerSaksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ:
Bygland kommune Arkiv: 001 Saksmappe: 2014/702 Sakshandsamar: Aasmund Lauvdal Dato: 26.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret 10.12.2014 Kommunereform - val av ulike samarbeid
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.
DetaljerKommunereform Prosjektleder-/rådmannssamling Trøndelag 12. mars 2018
Kommunereform Prosjektleder-/rådmannssamling Trøndelag 12. mars 2018 Regjeringens mål for en ny kommunereform: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse
DetaljerProsjektplan for kommunereformen
Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...
DetaljerKommunereform på Nordmøre
Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse
DetaljerProsjektplan for Kommunereformen i Hedmark.
Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,
DetaljerHøringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.
Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos
DetaljerKommunestruktur i Molde-regionen
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Hva har vi vurdert? 2 Fra tilbudsforespørselen Regjeringens ekspertutvalg
DetaljerUtgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik)
Bjørnar Dagstad, rådgiver Kvam herad. 40% avsatt til utgreiing av alternativ sør (2 alternativ) Alt 1: Ullensvang, Odda og Jondal Alt 2: Odda, Jondal og Kvam Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik
Detaljer1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre
Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing
DetaljerTjeldsund kommune - kommunereformen
- kommunereformen En attraktiv kommune hvor trygghet, trivsel og utvikling står i fokus 2016 Liv Kristin Johnsen ordfører Agenda Hvorfor reform, statens målsettinger Vedtak så langt i Tjeldsund Prosessplan
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:
DetaljerTema. Hovedrollen i samfunnsoppdraget Klagemyndighet i forhold til kommunale vedtak Tilsynsmyndighet i forhold til kommunal virksomhet
Kort om hva Fylkesmannen er og gjør Tema Hovedrollen i samfunnsoppdraget Klagemyndighet i forhold til kommunale vedtak Tilsynsmyndighet i forhold til kommunal virksomhet Behovet for en kommunereform Samfunnsutviklingen
DetaljerSamfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth
Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerBærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 19.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og
DetaljerBakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V
Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere
DetaljerMØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no
DetaljerOle Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune
Kommunereform ei risikovurdering Har vi tilstrekkeleg beslutningsgrunnlag? Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Har vi vurdert risikoen hvis naboen..? Tenkjer vi langsiktig nok i reformarbeidet? Klarer
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 10.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og
DetaljerØrland kommune Arkiv: -2016/147
Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Dato: 28.01.2016 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet - Ørland kommune Forslag til nytt inntektssystem fra 2017 - høring
DetaljerIntensjonsavtale kommune
Intensjonsavtale kommune 1. Innledning Denne avtalen gjelder for kommunene Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde og Nesset, som ønsker å lage en ny kommune sammen. Sonderingene og forhandlingene
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 014/16 Tjenesteutvalget PS /16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 014/16 Tjenesteutvalget PS 07.03.2016 011/16 Formannskapet PS 09.03.2016 022/16 Kommunestyret PS 17.03.2016 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tom Olstad
DetaljerEidsvoll kommune Sentraladministrasjonen
Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen Arkivsak: 2015/4044-2 Arkiv: 230 Saksbehandler: David Eriksen Dato: 12.01.2016 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 01.03.2016 Høring - Forslag
DetaljerHøring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen
SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring
DetaljerKommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner
Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening
DetaljerBehandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Kommunestyret /16
Hvaler kommune Saksnr 2015/2831 - Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunen - Doknr 2 Arkivkode 103 Saksbehandler Kurt Skarning Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Kommunestyret
DetaljerSamlet saksframstilling
Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/4548-5 Arknr.: 233 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 23/16 02.03.2016 Kommunestyret 31/16 09.03.2016 HØRING - FORSLAG TIIL NYTT
DetaljerAlternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen
Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund
DetaljerKommunereform Samfunnsutviklerrollen
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerKommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.
Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,
DetaljerFylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:
Fylkesstyresak 16/3 Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Uttalelse fra KS Nord-Trøndelag Vedtak Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016
Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog
DetaljerKommunereformen i Finnmark
Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:
Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen
DetaljerHøringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt forslag til nytt inntektssystem for kommunene.
Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.01.2016 2304/2016 2016/263 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 28.01.2016 Bystyret 11.02.2016 Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal-
DetaljerFrosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ståle Opsal. Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet
Frosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/5048-2 Saksbehandler: Ståle Opsal Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.02.2016 Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene
DetaljerKommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.
Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. En orientering fra en slik saken er pr dags dato. Orienteringa legges ut på heimesida til Vefsn kommune I tillegg til denne informasjonen
DetaljerSaksprotokoll i Formannskapet
RÆLINGEN KOMMUNE Arkivkode/-sak: 103 / 2015/7782-2 Samlet saksframlegg Saksbehandler: Lillian Sandnes Pedersen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/25 Formannskapet 07.03.2016 16/15 Kommunestyret 16.03.2016 Høringsuttalelse
DetaljerHøring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene
Vår dato: 29.02.2016 Vår referanse: 2015/8258 Arkivnr.: 330 Deres referanse: 17.12.2015 Saksbehandler: Lisbet Kari Wølner Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Innvalgstelefon:
DetaljerMøteinnkalling. Tilleggssaksliste. Formannskapet Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg 10.00
Møteinnkalling Formannskapet 01.03.2016 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg 10.00 Forfall meldes til telefon 72 85 80 00 eller servicesenteret@melhus.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
DetaljerKommunestruktur i Molde-regionen
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene
DetaljerSelbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20
Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE
DetaljerHøring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten
DetaljerKommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16
Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden
DetaljerMolde kommune Rådmannen
Molde kommune Rådmannen Arkiv: 103/&13 Saksmappe: 2015/4517-0 Saksbehandler: Terje Tveeikrem Sæter Dato: 09.02.2016 Saksframlegg Høringsuttalelse - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalgssaksnr
DetaljerMolde kommune Rådmannen
Molde kommune Rådmannen Arkiv: 002/&23 Saksmappe: 2014/3089-0 Saksbehandler: Randi Myhre Dato: 20.05.2016 Saksframlegg Kommunereformen - valg av ny kommune Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 100/16 Molde formannskap
DetaljerUtval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna
Fræna kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/2013-16 Sakshandsamar: Linn Eidem Myrstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Kommunereform -
DetaljerRingerike kommune Rådmannen
Ringerike kommune Rådmannen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 15/10228-5 8070/16 103 &13 02.03.2016 Svar - Høring - Forslag
DetaljerKommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal
Kommunereformen v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Målsetting med kommunereformen Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste
DetaljerSaksframlegg. Evje og Hornnes kommune
Evje og Hornnes kommune Arkiv: 103 Saksmappe: 2015/598-2 Saksbehandler: ASH Dato: 17.02.2016 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/16 Formannskapet 22.02.2016 Høring vedr. forslag
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
DetaljerKommunereforma - morgendagens muligheter!
Kommunereforma - morgendagens muligheter! Ved ass. fylkesmann Rigmor Brøste Sunndalskonferansen 24.06.2014 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen er Kongen og regjeringa sin representant i fylket
DetaljerMelding om vedtak: Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene
Trysil kommune Økonomiavdelingen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref. 2015/4791-4250/2016 Att. Karen Nystad Deres ref. 15/4746-1 Postboks 8112 Dep Arkiv 103 0032 OSLO Saksbehandler David Sande
DetaljerBærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
DetaljerNye Molde kommune. Hvordan jobber vi for å sikre lokaldemokratiet? Nye Molde kommune
Nye Molde kommune Hvordan jobber vi for å sikre lokaldemokratiet? Litt om bakteppet/ prosessen frem mot avtaler Romsdal Regionråd utredet samlet Samfunnsutvikling jobbet sammen om det over flere år Del
Detaljer«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste
«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste Dagens opptakt vil bestå av: Om Fylkesmannen Regionreform Nasjonale forventningar til kommunane Status kommunereform Møre og Romsdal 2025 Fylkesmannen sine roller
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-12 Saksbehandler: Tore Rømo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune Rådmannens
DetaljerKommunereform Personalseminar
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre
DetaljerKommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann
Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann - norske kommuner og reformen - intensjonsavtalen - noen fakta om Sunndal og Nesset 1 Kommunens 4 oppgaver
DetaljerKommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla
Kommunereform Fylkesmann Kristin Hille Valla 20.05.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester
DetaljerTemaer. Hovedrollen i samfunnsoppdraget Klagemyndighet i forhold til kommunale vedtak Tilsynsmyndighet i forhold til kommunal virksomhet
Kort om hva Fylkesmannen er og gjør Temaer Hovedrollen i samfunnsoppdraget Klagemyndighet i forhold til kommunale vedtak Tilsynsmyndighet i forhold til kommunal virksomhet Behovet for en kommunereform
DetaljerRomsdalshalvøya Strukturkriteriet grense 25,4 km
Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for kommunesammenslåing? Romsdalshalvøya Strukturkriteriet grense 25,4 km 1 Forslaget til nytt inntektssystem utslag for
DetaljerKommunereformen innhold og status
Kommunereformen innhold og status Solbergregjeringens kommunereform Samarbeidsavtale (H/Frp/Krf/V): «Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at det fattes nødvendige vedtak i perioden» Regjeringen
DetaljerNye kommuner hva skal til for å lykkes lokalt? Jorunn Teien Leegaard
Nye kommuner hva skal til for å lykkes lokalt? Jorunn Teien Leegaard Målene for kommunereformen; Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester
DetaljerHØRINGSUTTALELSE - NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE
ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/16 Hovedutvalg for overordnet planlegging 01.03.2016 HØRINGSUTTALELSE - NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Vedtak Ullensaker kommune avgir høringsuttalelse
DetaljerSMÅDRIFTSULEMPER I INNTEKTSSYSTEMET I LYS AV KOMMUNEREFORMEN. Lars-Erik Borge Første utkast: Endelig versjon:
SMÅDRIFTSULEMPER I INNTEKTSSYSTEMET I LYS AV KOMMUNEREFORMEN Lars-Erik Borge Første utkast: 24.03.15 Endelig versjon: 28.06.15 1. Innledning Formålet med dette notatet er å diskutere håndteringen av smådriftsulemper
DetaljerAgenda, Informasjonsmøte 11.3.15
Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Formål: Gi ansatte informasjon om hva som ligger i kommunereformprosessen, og hvordan det arbeides med dette lokalt. Regjeringens føringer i kommunereformprosessen og forventninger
DetaljerKommuneproposisjonen 2015 og kommunereform
Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser
DetaljerRÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING
RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING Torsdag 2. juni 2016 Terje Haugen Skal vi ha de samme kommunegrensene som før eller slå oss sammen med Alta og eventuelt Kvænangen? STØRRE KOMMUNER Loppa, Alta og eventuelt Kvænangen.
DetaljerInformasjonsnotat / orientering
SAMNANGER KOMMUNE Rådmannskontoret Informasjonsnotat / orientering Til: Marit Aksnes Aase Frå: Tone Ramsli KOMMUNEREFORM - ARBEID I SONDERINGSFASEN Saknr/Journalnr Arkivkode Dato: 13/783/15/1245/ASK/TR
DetaljerStatus på kommunereformen på Agder Forslag til nytt inntektssystem. Lyngdal kommunestyre Norman Udland - rådmann
Status på kommunereformen på Agder Forslag til nytt inntektssystem Lyngdal kommunestyre 21.1.2016 Norman Udland - rådmann Stortingets forventninger til reformarbeidet i kommunene Ta aktivt del i reformen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret
SAKSFRAMLEGG Arkiv: 103 Dato: 22.02.2016 Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Geir Aune Høring - nytt inntektssystem for kommunene fra 2017 Vedlegg: 1 Høring - Forslag til nytt inntektssystem
DetaljerLINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene
LINDESNES KOMMUNE Rådmannen SAKSMAPPE: 2015/11 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 1406/2016 Rune Stokke UTVALG: DATO: SAKSNR: Kommunestyret 18.02.2016 8/16 Høring - forslag til nytt inntektssystem
DetaljerKommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015
Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015 Dagsorden 1. Velkommen v/ordfører Ståle Refstie 2. Informasjon om arbeidet med reformen og innhold i gjennomførte utredninger v/ass. rådmann Harriet Berntsen
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato 16/19 Kommunestyret Høringsuttalelse - forslag til nytt inntektssystem for kommunene
Gjerstad kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: Arkivref: 09.02.2016 2016/221-2 / 103 Torill Neset 37119731 torill.neset@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 16/19 Kommunestyret - 2015-2019 18.02.2016
DetaljerSaksfremlegg med innstilling
Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2016/168-3 Saksfremlegg med innstilling Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 28.01.16 Kommunestyret Vedlegg 1 Høring - forslag til nytt inntektssystem for
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing. Forhandlingsmøte
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing Forhandlingsmøte 26.2.2016 Hovudelement i høyringsframlegget Nye kostnadsnøklar herunder modell der det blir skilt mellom frivillige
DetaljerAure som egen kommune. «Null-alternativet»
Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati
DetaljerSenterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.
1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.
DetaljerOSEN KOMMUNE Arkiv: 150
OSEN KOMMUNE Arkiv: 150 Dato: 24.01.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Osen kommunestyre Saksbehandler: Roar Leirset Ikke vedlagt saken, men lenket elektronisk: https://www.regjeringen.no/contentassets/a2d1bd7961da456c9b107253cd54c31c/horingsnota
DetaljerOppdrag kommunereform. Aure
Oppdrag kommunereform Aure 27. 01. 2015 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2014: Tiårig grunnskole, beredskap
DetaljerSaksframlegg LØTEN KOMMUNE
Samlet saksfremstilling Arkivsak: 15/2148 Saknr Utvalg Møtedato 21/16 Formannskapet 17.02.2016 Løpenummer: 1077/16 Saksnummer: 15/2148 Arkivkoder: 231 Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Tollef Imsdalen
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerKommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Utvalg
DetaljerKommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus
Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-
DetaljerHva er «robuste» kommuner? I følge kommunal- og moderniseringsministeren er det:
Glåmdal regionråd ga ved behandling av sak 31/13 «Prosjekt kommunestruktur Samarbeidsprosjekt» i møte 17. oktober 2013 rådmannsutvalget i oppdrag å utarbeide en sak angående framtidig kommunestruktur for
DetaljerHvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
DetaljerNord-Aurdal kommune Utvalgssak. Forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Høringsuttalelse
Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/866 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Kommunestyret 18.02.2016 002/16 OVERJO Forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Høringsuttalelse Andre
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerKommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform, veien videre ET STERKERE LOKALDEMOKRATI 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem,
DetaljerSamlet vurdering «Meldal som egen kommune»
Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til
DetaljerØkonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune
Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd
DetaljerHøringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene
Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Lillehammer 12.02.16 Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen, Kommunalavdelingen, KMD Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet
Detaljer