Rådmannens forslag til Strategidokument

Rådmannens forslag til Strategidokument 2013-2016 Kommuneplanens samfunnsdel Profil og prioriteringer Rapporteringsområder Økonomiplan 2013-2016 og økonomiske oversikter

Innholdsfortegnelse FORORD... 3 OPPBYGGINGEN AV STRATEGIDOKUMENTET... 7 1 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2012-2020... 13 1.1 Kommuneplanens samfunnsdel er under rullering... 14 1.2 Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020 vil ha følgende oppbygging:... 15 2 PROFIL OG PRIORITERINGER... 17 2.1 Oppfølging av Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020... 19 2.2 Styring og utvikling... 25 3 RAPPORTERINGSOMRÅDER... 27 3.01 Folkevalgte styringsoppgaver... 29 3.02 Revisjon og kontrollutvalg... 30 3.03 Sentrale administrative funksjoner... 31 3.04 Fellesutgifter... 34 3.05 Kommunale barnehager... 36 3.06 Overføring til ikke-kommunale barnehager... 38 3.07 Skoler... 39 3.08 Skolefritidsordninger... 42 3.09 Opplæring for voksne... 43 3.10 Barneverntjenester... 45 3.11 Helsesøstertjenester og PP-tjenester... 47 3.12 Boligforvaltning... 49 3.13 Kultur... 51 3.14 Dag- og aktivitetstilbud... 55 3.15 Heldøgns omsorg korttid... 58 3.16 Heldøgns omsorg langtid... 60 3.17 Tjenester i hjemmet... 63 3.18 Tjenester for funksjonshemmede... 66 3.19 Helsetjenester... 68 3.20 Tjenester innenfor rus og psykisk helse... 71 3.21 NAV... 73 3.22 Veier og parker... 75 3.23 Vann, avløp og renovasjon... 78 3.24 Arealplan og arealbruk... 81 3.25 Brann- og ulykkesvern... 84 3.26 Overføring til kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn... 87 3.27 Overføring til Larvik kommunale eiendomsforetak KF... 88 3.28 Overføring til Bølgen kulturhus KF... 89 3.29 Diverse overføringer til andre... 90 3.30 Hovedinntekter... 92 3.31 Finansielle transaksjoner... 93 4 ØKONOMIPLAN 2013-2016 OG ØKONOMISKE OVERSIKTER... 95 4.01 Økonomiplan 2013-2016... 97 4.02 Hovedoversikt drift... 105 4.03 Driftsrammer 2013-2016... 106 4.04 Rammer pr rapporteringsområde og tjeneste... 109 4.05 Hovedoversikt investeringer... 112 4.06 Investeringsprosjekter... 113 4.07 Oversikt over kommunens arbeidskapital, langsiktige gjeld og fondsmidler... 115 4.08 Finansieringslån - Renter og avdrag eksisterende lån... 116 4.09 Finansieringslån sammendrag... 117 4.10 Startlån til videre utlån... 118 4.11 Garantiforpliktelser... 119 Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 1

Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 2

Forord Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 3

Behov for omstilling Larvik kommune er en stor, kompleks og sammensatt organisasjon. Kommunens oppdrag med å sikre gode velferdstjenester og samfunnsutvikling for Larvik er viktig og omfattende. Med et stort oppdrag og økende forventninger er det avgjørende å ha langsiktige og tydelige mål. Strategidokumentet for 2013-2016 tar utgangspunkt i overordnende føringer og mål for samfunns- og tjenesteutvikling i Kommuneplanens samfunnsdel for 2012-2020. Larvik kommune har utfordringer med å tilpasse driften til de økonomiske rammer. Det er derfor i perioden nødvendig å nedjustere driften og prioritere tydeligere for å sikre en bærekraftig økonomi. Et betydelig antall konkrete tiltak er vurdert og ligger til grunn for fremlagt strategidokument. Økende forventninger og mer omfattende behov utfordrer de kommunale tjenestene. For å møte utfordringene må det settes mål for omstilling og effektivisering. I fremlagt strategidokument er det særlig fokus på utvikling og endring av tjenester innen skole og helse og omsorg. Samtidig bør ny teknologi, ny kunnskap og evne til innovasjon tas i bruk. For å lykkes med å håndtere omfattende oppgaver og helhetlig utvikling må kommunen ha tydelig styring og ansvarsfordeling. Gjennomgang av organisering og system for samhandling og styring av politisk og administrativ ledelse er derfor satt som et prioritert mål i perioden. I Larvik er det tradisjon for å arbeide sammen om å skape vekst og verdiskaping. Et godt lokalsamfunn utvikles best ved å engasjere, ansvarliggjøre og involvere innbyggere og sentrale samfunnsaktører. Ved utvikling av foreslåtte planer for sentrum, bolig og næring vil involvering og deltakelse legges til grunn. Skal Larvik kommune lykkes med den omstilling som er nødvendig kreves det mot til å tenke nytt, vilje til å endre og prioritere, samtidig som det må etableres støtte og fasthet for gjennomføring. En slik omstilling er mulig i Larvik kommune om vi samler krefter og jobber målrettet. Inger Anne Speilberg rådmann Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 5

Oppbyggingen av Strategidokumentet Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 7

OPPBYGGING AV STRATEGIDOKUMENTET Strategidokumentet 2013-2016 består av to dokumenter; HOVEDDOKUMENTET: 1. Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020 2. Profil og prioriteringer 3. Rapporteringsområder 4. Økonomiplan 2013-2016 og økonomiske hovedoversikter VEDLEGGET: 1. Forslag til tiltak 2. Demografi og kommuneøkonomi Larvik kommune 3. KOSTRA (konsern-tall) Larvik sammenlignet med andre kommuner 4. Kommunebarometeret 2012 5. Rammer for Strategidokumentet 2013-2016 6. Larvik kirkelige fellesråd (LKFR) 7. Vestfold interkommunale kontrollutvalgs sekretariat (VIKS) Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 9

HOVEDDOKUMENTET Kommuneplanens samfunnsdel I denne delen gjengis vedtatt visjon, mål og strategier for perioden 2012-2020. På grunn av at Kommuneplanens samfunnsdel er under rullering, henvises det nærmere omtale av dette i kapittel1. Profil og prioriteringer I denne delen beskrives hvordan Kommuneplanens samfunnsdel følges opp de fire kommende årene. Det fremgår hvilke utfordringer en vil fokusere spesielt på, hvordan de fire hovedmålene blir fulgt opp, og hvilke strategier som benyttes. I strategiene beskrives også hvilke planer som prioriteres i fireårsperioden (Kommunal planstrategi). Rapporteringsområder I denne delen beskrives tjenesten, utfordringer, mål, effektmål, tjenestebeskrivelser, innsatsområder, økonomiramme og endringstiltak for hvert rapporteringsområde. Her følger en ikke inndelingen i organisasjonsmodellen (inndeling etter resultatenheter), men følger den enkelte tjeneste. Oversikt over økonomisk ramme for resultatenhetene framgår av økonomiske hovedoversikter i kapttel 4. I økonomitabellen for hvert tjenesteområde fremgår det hvordan samlet økonomiramme fordeles på de administrative enhetene som bidrar til denne tjenesten. Alle endringstiltak under hvert rapporteringsområde er omtalt i vedlegget. For hvert tiltak henviser det til et nummer i vedlegget, hvor tiltaket er nærmere belyst. Økonomiplan 2013-2016 og økonomiske hovedoversikter Denne delen inneholder alle økonomiske hovedoversikter, inklusiv selve økonomiplanen 2013-2016. Her fremgår økonomiske rammer både inndelt etter tjenesteområder og etter administrative enheter (resultatenheter). Flere tjenesteområder er berørt av investeringer som fremgår av økonomiplanen til Larvik Kommunale Eiendomsforetak. Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 10

VEDLEGGET Forslag til tiltak Inneholder omtale av alle endringstiltakene i hoveddokumentet, samt tiltak som ikke er fulgt opp i hoveddokumentet. Endringstiltakene er inndelt i A, B og C. A-tiltak er oppfølging av styringsgruppens (Formannskapet) vedtak i Enhetsoptimaliseringen. Her vurderes de tiltakene som rådmannen har vurdert i forbindelse med Strategidokumentet. Det kan derfor være tiltak som her blir vurdert, hvor rådmannens konklusjon er at dette ikke innarbeides i Strategidokumentet som et «innsparingstiltak». A-tiltak retter seg mot reduserte utgifter eller «økte inntekter». B-tiltak er endringstiltak som fremmes av rådmannen. Dette er både endringer i gjeldende økonomiplan og nye tiltak. B-tiltak retter seg mot reduserte utgifter eller «økte inntekter», sett ut fra gjeldende økonomiplan. C-tiltak er endringstiltak som fremmes av rådmannen. Dette er både endringer i gjeldende økonomiplan og nye tiltak. Tiltakene har enten karakter av «må-tiltak» eller så retter de seg mot rådmannens«profil og prioriteringer». C-tiltak er uten unntak av typen økte utgifter, da sett ut fra gjeldende økonomiplan. Demografi og kommuneøkonomi Larvik kommune I dette notatet har Telemarksforskning beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Larvik kommune kan få som følge av befolkningsutviklingen. Det er brukt samme beregningsopplegg som det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU). 1 Beregningene tar utgangspunkt i de siste oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2012). KOSTRA (konsern-tall) Larvik sammenlignet med andre kommuner I denne delen gis en oversikt over relevant statistikk fra SSB, hvor en kan se Larvik opp mot nabokommuner og et gjennomsnitt av de kommunene som inngår i Kostra-gruppe 13 (hvor SSB har plassert Larvik kommune). Kommunebarometeret 2012 Barometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente Rammer for Strategidokumentet 2013-2016 «Rammesaken» av juni 2012 fastlegger kommunestyrets føringer for rådmannens arbeid med Strategidokumentet 2013-2016. Vedlegget til «rammesaken» inneholder en god oversikt over kommunens økonomiske status og utfordringer. Larvik Kirkelige Fellesråd Innspillet fra Larvik Kirkelige Fellesråd er som tidligere år vedlagt. Rådmannens oppfølging fremgår av rapporteringsområdet «Overføring til kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn». Vestfold interkommunale kontrollutvalgs sekretariat (VIKS) Innspillet fra Kontrollutvalget i Larvik kommune er som tidligere år vedlagt. Rådmannens oppfølging fremgår av rapporteringsområdet «Revisjon og kontrollutvalg». Strategidokumentet 2013-2016 er endret i oppbygging. Dette er i samsvar med kommunestyrets vedtak i rammesaken av juni 2012. 1 Jfr. TBUs rapport fra april 2012 kapittel 4 Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 11

1 Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020 Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 13

1 Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020 1.1 Kommuneplanens samfunnsdel er under rullering Denne delen av Strategidokumentet, som etter oppsettet skal være et sammendrag av Kommuneplanens Samfunnsdel, vil ikke være ferdigstilt når rådmannen presenterer Strategidokumentet fredag 9. november. Rådmannen vil fremme sitt høringsforslag til Kommuneplanens Samfunnsdel til Formannskapets møte 21. november, en uke før Formannskapet skal behandle Strategidokumentet. Folkevalgte kan derfor i den politiske behandlingen kunne se de to dokumentene i sammenheng, ved at Kommuneplanens Samfunnsdel behandles en uke før Strategidokumentet både av Formannskapet og Kommunestyret. Følgende behandling av kommuneplanens samfunnsdel er lagt: Forslag til visjon, mål og strategier presenteres for kommunestyret den 09.11.2012 parallelt med presentasjonen av Strategidokument 2013-2016. Rådmannen vil fremme høringsforslaget til kommunestyrets møte 5. desember. Dette innebærer: o Høringsforslag Kommuneplanens samfunnsdel sendes ut til formannskapet 15.11.2012. o Høringsforslaget behandles i Formannskapet 21.11.2012. o Kommunestyret vil i møte 05.12.2012 beslutte om et høringsforslag skal legges ut til offentlig ettersyn eller ikke. Høringsperiode foreslås fra 05.12.2012 til 28.01.2013. Rådmannen foreslår følgende aktiviteter i høringsperioden: o Drøftingsmøte i rådmannens ledergruppe 08-09.01.2013 o Åpen høringskonferanse 14.01.2013 kl. 17.00 i Bølgen kutlurhus o Drøftingsmøte i formannskapet 06.02.2013 Endelig behandling av planforslaget foreslåes: o Formannskapet 06.03.2013 o Kommunestyret 13.03.2013 Et sammendrag av vedtatt høringsdokument for Kommuneplanens Samfunnsdel vil bli tatt inn i Strategidokument 2013-2016, i utgaven som trykkes etter at det er rettet opp til å være i samsvar med kommunestyrets vedtak 12. desember. Kommunestyret og/eller rådmannen kan innarbeide eventuelle konsekvenser av endelig vedtatt Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020 for Strategidokumentet 2013-2016 ved behandlingen av 1. tertial 2013. Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 14

1.2 Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020 vil ha følgende oppbygging: Forord ved ordfører og rådmann Forutsetninger for å lykkes med ønsket samfunnsutvikling Utfordringer og viktige utviklingstrekk Visjon for Larviksamfunnet fram mot 2020 Mål: o Ekstremt engasjement og alles deltagelse o Natur, miljø og kulturarv er mitt og ditt ansvar o Et like verdig liv for alle o Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd Effektmål Strategier for virkemiddelbruk: o Ledelse (hvor godt leder vi) o Ansatte (hvor godt utvikler vi våre ansatte) o Partnerskap (har vi forpliktende samhandling med våre viktigste partnere) o Økonomi (hvor godt utnytter vi våre økonomiske ressurser) o Bygg og anlegg (hvor effektiv og hensiktsmessig er vår struktur) o Teknologi (hvor godt utnytter vi tilgjengelig teknologi) o Arbeidsform (hvordan utfører vi oppgavene og sikrer fokus på innbyggere før og etter kontakt) o Planstrategi (planmodell, plan- og utredningsbehov i perioden) o Arealstrategi (hvordan vi disponerer våre arealer) Beslutningsgrunnlag Visjon, mål og strategier for virkemiddelbruk vil være vedtaksnivået. Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 15

2 Profil og prioriteringer Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 17

2.1 Oppfølging av Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020 2.1.1 Utfordringer Det konstateres at det er utfordringer med å nå vedtatte mål for samfunns- og tjenesteutvikling. I den forbindelse vil en rette oppmerksomheten spesielt mot følgende i planperioden 2013-2016: Befolkningsvekst Ambisjonen er en større befolkningsvekst enn de siste år. Dette skal bidra til en mer optimal alderssammensetning, til å øke gjennomsnittsinntekten og til et høyere utdanningsnivå. Kvalitet i oppvekst Fullført videregående opplæring viser seg å være den viktigste faktoren for unge menneskers evne til egen livsmestring, god helsetilstand og arbeid og inntekt. Andelen barn og unge som fullfører videregående skole er bedret de siste årene. Det er viktig at den videregående skolen og grunnskolen har gode rutiner og kultur for samarbeid for å skape den beste kvaliteten i barn og unges læringsmiljø. Kommunens program for «Kvalitet i oppvekst» må sikre at barn har en god forutsetning for å lykkes når de starter sin videregående opplæring, som skjer i regi av fylkeskommunen. En organisasjon for fremtiden Larvik kommune er den største virksomheten i Larvik med om lag 3.500 ansatte. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle effektive prosesser både i et bruker- og økonomisk perspektiv. En kan i begrenset grad løse økte forventinger til tjenester fra kommunen ved å gjøre disse mer omfattende. Dette også fordi det ville medføre at offentlig sektor la beslag på en for stor andel av tilgjengelig arbeidskraft. Dette ville kunne svekke verdiskapingen som igjen er en forutsetning god offentlig velferd. For å kunne sikre grunnleggende velferdstjenester blir det derfor behov for en betydelig innovasjon både i utvikling av selve organisasjonen og videreutvikling av tjenestene. Samarbeid og partnerskap Samfunnsutfordringene tilsier behov for helhetlig innsats fra flere samfunnsaktører enn Larvik kommune. Det er behov for å utvikle nye arbeidsformer og etablere sterke og forpliktende partnerskap som styrker vår evne til å sikre en samfunnsutvikling i tråd med vedtatte mål. Larvik har gode tradisjoner for samarbeid mellom private og offentlige aktører, dette fortrinnet må opprettholdes og videreutvikles. 2.1.2 Verdigrunnlag Planperioden 2013-2016 blir preget av store omstillingsprosesser både i organisasjonen og tjenestene. Det er samtidig en utfordring å tilpasse kvantitet og kvalitet i tjenesteytingen opp mot tilgjengelige økonomiske ressurser. Det blir med henvisning til verdigrunnlaget i Kommuneplanens Samfunnsdel sentralt å balansere «økonomisk bærekraft» med «sosial bærekraft» i perioden. Ambisjonen om større vekst forutsetter nye arbeidsformer og partnerskap med andre samfunnsaktører enn Larvik kommune. Det blir viktig å balansere dette utviklingsarbeidet innen prinsippene for «demokratisk bærekraft». Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 19

2.1.3 Mål Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020 trekker opp langsiktige mål innen fire målområder. Det fokuseres på følgende tema innen hvert av disse områdene i planperioden 2013-2016: Ekstremt engasjement og alles deltakelse Det etableres en ny arena for dialog og engasjement Møteplass Larvik folkets røst. Natur, miljø og kulturarven er mitt og ditt ansvar Det lages et program med tittel Vår historie med nye farger. Målet er å sikre den rike kulturarven som en unik ressurs i videreutviklingen av Larvik. Målet er å skape stolthet og identitet gjennom kunnskap om Larviks historie, personer og steder. Det gjennomføres en planprosess hvor medvirkning er svært sentralt, under navnet Tettstedenes egenart. Målet er å bevare og utvikle tettstedenes egenart på innbyggernes egne premisser, samtidig som unike bevaringsverdige områder ivaretas. Gjennom programmet «Enøk i kommunale bygg og anlegg» fokuseres det på redusert energibruk både ut fra et økonomisk og miljømessig perspektiv. Miljøinformasjonsprogrammet drives slik dette er vedtatt. Målet er å utvikle, implementere og gjennomføre programmet morsomt, attraktivt og enkelt. Fokus på miljøet skal øke bevisstheten hos den enkelte samt skape atferdsendringer. Et like verdig liv for alle Utrede, behandle og gjennomføre et program for «Omstilling i helse- og omsorgstjenestene». Fortsette satsingen på programmet «Kvalitet i oppvekst» i hele perioden. Videreføre programmet «Boligsosialt arbeid» for å sikre et forsvarlig botilbud for alle innbyggere. Etablere programmet «Ungdom fra verditap til verdiskaping». Målgruppen er ungdom som faller utenfor det ordinære bolig- og arbeidsmarkedet. Frivilligsentral etableres som vedtatt. Målet er at dette blir et frivilligsenter med fokus på folkehelse og levekår. Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd Det utredes hvordan offensiv bruk av virkemidler kan utløse en høyere takt i bygging av boenheter. Under navnet «Regionalt grep» ivareta Larviks interesser og våre strategiske fortrinn. Under navnet «Fjordbyen Larvik» etablere og styrke byfunksjonene mot fjorden og sikre at området blir tilgjengelig for alle og med aktiviteter året rundt. Det holdes et spesielt fokus på Transport og miljø i perioden. Målet er å realisere effektive og miljøvennlige løsninger for transportsystemet i Larvik. Det utvikles en strategi som sikrer Larviks interesser i nasjonal og regional fordelingspolitikk vedrørende jernbane, kollektivtilbud, stamveier, havneformål og fylkesveier, inkl. gang- og sykkelveier. Under navnet Internasjonalt fyrtårn utredes muligheten for å realisere en betydelig destinasjon i Larvik. Destinasjonen kan enten være av fysisk karakter eller en aktivitet. Målet er å etablere Larvik som en destinasjon i tillegg til å øke stoltheten blant Larviks innbyggere. Arbeide aktivt for å styrke Larviks omdømme blant egne innbyggere, potensielt nye næringsdrivende og tilflyttere. Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 20

2.1.4 Effektmål Kommuneplanens Samfunnsdel 2012-2020 opererer med åtte effektmål som i sum skal vise om utviklingen går i den retning som er satt i målene. Her settes ambisjon for disse effektindikatorene for utgangen av 2016. Befolkningsvekst Årlig befolkningsvekst har økt til 1,5 % i 2016. Omdømmet Omdømmeundersøkelser viser at Larvik fortsatt har et omdømme på nivå med de beste bykommunene på Østlandet i 2016. Arbeidsplassdekning Netto utpendling til arbeid er redusert fra om lag 2500 til om lag 2300 personer i 2016. Gjennomføringsgrad videregående skole Frafall fra Thor Heyerdahl videregående skole er blant de skolene i Vestfold med lavest frafall i 2016. Boligbygging antall boenheter Larvik er blant de 5 bykommunene i Vestfold, Telemark og Østfold med høyest takt i boligbyggingen i 2016, målt i antall nye boenheter pr år pr innbygger. Samlet energiforbruk i Larvik Samlet forbruk for alle energibærere holdes på samme nivå i 2016 som for 2009, 1449,4 GWh. Antall medlemmer/aktive i idrettsforeninger i Idrettsforbundet I 2016 er andelen personer under 20 år som er aktive i idrettsforeningene økt til 65 % av totalantallet i aldersgruppen. Prosent skatteinntekt i forholdt til nasjonalt gjennomsnitt Skatteinntekten har økt sett opp mot andre kommuner slik at den i 2016 utgjør 92 % av landsgjennomsnittet. 2.1.5 Strategier for virkemiddelbruk Som kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020 peker på må det utvikles strategier for de ulike virkemidlene kommunen kan benytte seg av i arbeidet med å nå sine mål. Valgte innsatsområder støtter seg på EFQM Excellence Model. Innsatsområden i modellen er; resultatorientering, innbygger- og brukerfokus, tydelig og målrettet ledelse, ledelse tuftet på fakta og prosesser, utvikling og involvering av ansatte, kontinuerlig læring og innovasjon, utvikling av partnere, samt samfunns- og sosialt ansvar. Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 21

Oppfølging av innsatsområdene i perioden: Ledelse (hvor godt leder vi) Avklare framtidig politisk organisasjonsmodell. Avklare framtidig administrativ organisasjonsmodell. Videreføre en systematisk lederopplæring. Utvikle nye arenaer for kunnskapsformidling og strategiske drøftinger mellom administrativt og politisk nivå. Ansatte (hvor godt utvikler vi våre ansatte) Styrke kompetansen i bruk av valgte fag-, styring- og rapporteringssystemer. Tilrettelegge for faglig ajourhold gjennom muligheter for etter- og videreutdanning. Tilrettelegge for faglig utvikling gjennom deltakelse i faglig utviklingsarbeid internt og eksternt. Opprettholde og videreutvikle organisasjonskulturen med «brukernes og borgernes behov i fokus». Videreutvikle kompetanse i innovasjon i tjenestene. Partnerskap (har vi forpliktende samhandling med våre viktigste partnere) I arbeidet med «Regionalt grep» utredes hvilke allianser og partnerskap som bør etableres for å utnytte en strategisk beliggenhet opp mot for eksempel temaene næring, utdanning og infrastruktur. Opprettholde og videreutvikle forpliktende målrettede partnerskap med frivillige lag og foreninger. Etablering og drift av frivilligsentral vil stå sentralt de første årene. Sentralen styres og drives av lag og foreninger, men med støtte fra Larvik kommune. Følge opp Larviks interesserer i regionale og nasjonale prosesser med hensyn til infrastruktur (kollektiv, vei og bane) i samhandling med lokalt næringsliv og ved å delta i regionale samordningsprosesser. Etablere forpliktende målrettede partnerskap med lokalt næringsliv for å sikre gjennomføringskraft i by-, bolig- og næringsutvikling. Etablere målrettede partnerskap med andre kommuner og forsknings- og utdanningsinstitusjoner i arbeidet med innovasjon i tjenesteutviklingen. Spesielt gis dette fokus i helse- og omsorgstjenestene. «Møteplass Larvik Folkets røst» etableres av Larvik kommune i et partnerskap med andre samfunnsaktører. «Enøk- i kommunale bygg og anlegg» skal være et samarbeid mellom Larvik kommunale eiendomsforetak og Larvik kommune. «Ungdom fra verditap til verdiskaping» etableres i partnerskap med andre samfunnsaktører, blant annet Larvik Næringsforening Det etableres et partnerskap med blant annet Larvik Næringsforening for styrking av bysentrum og utvikling av Fjordbyen Larvik. «Internasjonalt fyrtårn» utredes i et partnerskap med relevante aktører. I partnerskap med Larvik Næringsforening utvikles et program for «Omdømmebygging». Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 22

Økonomi (hvor godt utnytter vi våre økonomiske ressurser) For å sikre at fokuset i hovedsak rettes mot å realisere vedtatte samfunns- og tjenestemål, og en effektiv drift, er det avgjørende at det styres innenfor realistiske økonomiske rammer. Gjentakende «tilpasningsprosesser» må unngås. Avkastning fra Primæroppgavefondet fases ut fra driftsbudsjettet innen utgangen av perioden. Fra 2016 knyttes avkastningen til kommunens investeringsbudsjett. Gjennom å lykkes med ambisjonen for verdiskaping vil en styrke kommunens skatteinntekter. Ambisjonen må være at en over tid minimum er på nasjonalt gjennomsnitt for skatteinntekt. Styrke økonomicontroller-funksjonen, spesielt i helse- og omsorgstjenestene. Bygg og anlegg (hvor effektiv og hensiktsmessig er vår struktur) Utrede, behandle og starte implementering av framtidig skolestruktur. o Mesterfjellet skole ferdig til skolestart 2014. o Ny skole på Torstvedt under bygging. Utrede, behandle og starte implementering av framtidig barnehagestruktur. Denne må samordnes med vedtak om framtidig skolestruktur for å kunne ta stilling til eventuell etterbruk av skolebygg/skoletomter. o To nye barnehager med samlet 12 avdelinger realisert i perioden. Økt antall boliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. o Ny bolig for 8 funksjonshemmede tatt i bruk i 2013. o Bygging/anskaffelse av minimum 10 boliger i 2013, og en videre opptrapping i perioden. Ved utredning av framtidige omsorgstjenester må det tas stilling til om fysiske strukturer må endres som konsekvens av tjenesteomlegging, eller å endre struktur for generelt å oppnå en mer effektiv drift og bedret kvalitet. Teknologi (hvor godt utnytter vi tilgjengelig teknolog) Sikre kunnskap om, og prøve ut, ny teknologi i helse- og omsorgstjenester (velferdsteknologi). Videreutvikle bruk av teknologi i informasjon og kommunikasjon med ansatte, innbyggere og brukere. Dette vil omhandle bruk og utvikling av web-baserte løsninger for informasjon, brukerdialog, e-demokrati og selvbetjening. Effektivisere driften ved innføring av web-basert teknologi i kommunens styrings- og rapporteringsprosedyrer. Effektivisere driften og styrke servicen mot brukere ved videreutvikling av «selvbetjening» via IKTløsninger. Arbeidsform (hvordan utfører vi oppgavene og sikrer fokus på innbyggere/brukere) LEAN implementeres som metode for arbeidet med kontinuerlige forbedringer i hele organisasjonen. LEAN retter seg også mot effektivisering av prosessene sett fra bruker/innbygger. Styrke kunnskap og erfaring i å arbeide med «radikal innovasjon» (nye løsninger) i tjenestene. Starte med pilotforsøk for å etablere intern kompetanse. Etablering av web-basert kvalitetssystem som sikrer en videreutvikling av kvaliteten i internkontrollen, hvor risikostyring og avvikshåndtering er sentrale element. Fortsette å gjennomføre årlige administrative analyser av elementene i Exellence-modellen(EFQM), og ut fra resultatet velge seg ut forbedringsområder. Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 23

Planstrategi 2013-2016 Planprosesser er en av strategiene en kan benytte i arbeidet med å nå valgte mål. I tillegg kan det være behov for å styrke beslutningsgrunnlaget i form av ny kunnskap, før en kan beslutte hvordan en best kan nå et av målene. Planstrategien omhandler en oversikt over hvilke planer og utredningen en ser for seg er sentrale i perioden. Prioriterte planer etter plan- og bygningsloven: Vedta Kommuneplanens samfunnsdel i 2013 og 2016 Rullere Kommuneplanens arealdel (oppstart 2013) Rullere Kommunedelplan for Larvik by (oppstart 2013) Rullere Kommunedelplan for Stavern by (oppstart 2013) Kommunedelplan for camping (i prosess) Kommunal områdeplan Faret/Nordby (i prosess) Kommunal områdeplan Indre Havn Kommunal områdeplan Martineåsen Kommunal områdeplan Tenvik Kommunal områdeplan Klova Kommunal områdeplan Danebu Statlig planprosess; Konseptvalgutredning helhetlig transportsystem for Larvik by. Regional plan / Kommunedelplan / Områdeplan Vestfoldbanen Prioriterte temaplaner: Boligplan (endring fra kommunedelplan til temaplan Jf. KST-sak 173/11) Næringsplan (i prosess) Rusmiddelpolitisk handlingsplan (i prosess) Plan for omstilling av helse- og omsorgstjenestene (i prosess) Plan for framtidig skolestruktur (i prosess) Klima og energiplan (i prosess) Plan for tettstedenes egenart Plan for partnerskap, dialog og frivillighet Prioriterte utredninger: KOU «Handelsanalyse» (2013) KOU «Formingsveileder for Stavern by» KOU «Vei og vedlikehold» (Inkl. program for prioritering av mindre tiltak som fremmer effektive og miljømessige løsninger på trafikken i Larvik.) KOU «Avfall» KOU «Vann og avløp» (inkl. tiltaksplan for separate avløpsanlegg.) KOU «Trafikksikkerhet» KOU «Park og friområder» (inkludert forenklet handlingsplan for beplantning og forskjønning) Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 24

2.2 Styring og utvikling Oppsummert kan en si at det er tre hovedperspektiv i rådmannens forslag til Strategidokument 2013-2016; 2.2.1 Justere driften for å ivareta en bærekraftig økonomistyring. Hovedelementene i dette perspektivet er: Realistisk inntekstbudsjettering, korrigert i gjeldende økonomiplan Justert driftsbudsjettet, konkrete tiltak - ikke generelle rammereduksjoner Dekket inn underskudd for årene 2010 og 2011 over tre år (2013-2015). Faset ut avkastningen av Primæroppgavefondet, 50% faset ut innen 2016. 2.2.2 Sikre framtidige inntekter gjennom vekst og utvikling Hovedelementene i dette perspektivet er: Utarbeide planer for boligbygging, sentrumsområder og næringsutvikling Opprettholde og videreutvikle målrettede og forpliktende partnerskap med lokalt næringsliv og andre samfunnsaktører Følge på kommunens interesser mht jernbane- og veibygging 2.2.3 Omstilling og utvikling av tjenester og organisasjon Hovedelementene i dette perspektivet er: Stimulere til omstilling av helse- og omsorgstjenestene, inklusiv implementering av omsorgsteknologi Kvalitet i oppvekst, inklusiv bygging av skoler og barnehager etter planen og avklaring av framtidig skolestruktur Kompetente ledere og ansatte, bruk av effektive informasjons-, styrings- og kontrollverktøy Avklare politisk og administrativ organisering og implementere dette. Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 25

3 Rapporteringsområder Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 27

3.01 Folkevalgte styringsoppgaver Består i hovedsak av: Godtgjørelser og utgifter i forbindelse kommunestyre, formannskap, komitéer, råd og utvalg. Utgifter i forbindelse med valg Støtte til kommunestyregruppene Tilskudd til æresborgere Ansvarlig: Rådmannen Beskrivelse av tjenesten: Omfatter utgifter iht «Godtgjørelse til folkevalgte» med virkning fra 26.10.2011. Ordfører Varaordfører Kommunestyremedlemmer, 35 medlemmer Formannskapet, 9 medlemmer Komiteene, 33 medlemmer Kontrollutvalget, 5 medlemmer Planutvalget, 9 medlemmer Fondsstyret, 3 medlemmer Gruppelederne, 7 parti Komitéledere, 4 ledere Planutvalgsleder Kommuneplanutvalget, 9 medlemmer Administrasjonsutvalget, 10 medlemmer Kontrollutvalget for alkoholomsetning, 5 medlemmer Leder av fondsstyret Eldrerådet, 7 medlemmer Rådet for funksjonshemmede, 9 medlemmer Innvandrerrådet, 8 medlemmer Klagenemnda, 5 medlemmer Skatteutvalget Valgkomiteen, 7 medlemmer Viltnemda, 5 medlemmer Fast godtgjørelser, møtegodtgjørelser, ledergodtgjørelser, tapt arbeidsfortjeneste, utgifter omsorgsansvar, dekning av internett og nettbrett, aviser, telefongodtgjørelser og skyssutgifter. Økonomiske nøkkeltall: Kostratall for funksjon 100 Politisk styring viser for Larvik en utgift i 2011 på kr 215 pr. innbygger, mens tallet for kommunegruppe 13 er kr 266. Forslag til netto ramme drift i 1 000 kr: 2013 2014 2015 2016 Sum rapporteringsområde 9 370 7 870 9 670 7 870 Forslaget inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi: Tiltak 3: Rammeøkning som følge av økte godgjørelsessatser til folkevalgte Se vedlegg: FS-C-001 Tiltak 2: Rammeøkning Kommunevalg 2015 Iht strategidokument 2012-2015 Se vedlegg: FS-C-002 Tiltak 3: Rammeøkning Stortingsvalg i 2013 Iht strategidokument 2012-2015 Se vedlegg: FS-C-003 kr 1 000 000 i 2013-2016 År 2015: kr 1 800 000 År 2013: kr 1 500 000 Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 29

3.02 Revisjon og kontrollutvalg Består i hovedsak av: Godtgjørelser og utgifter til Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretariat (sekretariat for kontrollutvalget i Larvik kommune) Overføring til Telemark kommunerevisjon IKS Ansvarlig: Rådmannen Beskrivelse av tjenesten: Økonomiske nøkkeltall: Kostratall for funksjon 110 Kontroll og revisjon viser for Larvik en utgift i 2011 på kr 63 pr. innbygger, mens tallet for kommunegruppe 13 er kr 74 Rådmannens forslag: Mål: Målet er å ivareta en forsvarlig revisjon i samsvar med lover og regler. Forslag til netto ramme drift i 1 000 kr: 2013 2014 2015 2016 Sum rapporteringsområde 3 090 3 090 3 090 3 090 Forslaget inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi: Det er ingen endringer ift strategidokument 2012-2015. Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 30

3.03 Sentrale administrative funksjoner Består i hovedsak av: Sentraladministrasjonen Samfunnskontakt Skatteoppkreveren Ansvarlige enheter: Sentraladministrasjonen, Samfunnskontakt og bibliotek og Skatteoppkreveren i Larvik Beskrivelse av tjenesten: Kvalitet og kvantitet: Sentraladministrasjonen består av rådmannen samt seks avdelinger; Regnskapsavdelingen, Økonomiavdelingen, IT-avdelingen, HMS/BHT-tjenesten, Personal- og lønnsavdelingen og Stabsavdelingen. Til Stabsavdelingen ligger funksjoner som; politisk sekretariat, felles postmottak, arkivtjenesten, kommuneadvokatkontoret, webtjenester, eierskapsoppfølging, miljøforvaltning, samfunnssikkerhet og beredskap, bestillerfunksjon bolig/formålsbygg, flere utviklingsprosjekt, implementering av LEAN, kvalitetssystemet og overordnet samfunnsutvikling. HMS/BHT-tjenesten inneholder en godkjent bedriftshelsetjeneste for kommunen i tillegg til at en arbeidet generelt med helse, miljø og sikkerhet i hele organisasjonen. Regnskapsavdelingen står for fakturering, innfordring og bokføring for Larvik kommune, Bølgen KF og Larvik kommunale eiendom KF mfl. Til Økonomiavdelingen ligger i tillegg til ansvaret for styrings- og rapporteringsdokumentene, innkjøpsfunksjonen og sekretærfunksjonen for styret i Primæroppgavefondet. IT-avdelingen skal levere IT- og telefoniløsninger med høy driftsstabilitet og god sikkerhet, samt være rådgivere overfor politisk og administrativ ledelse i optimal bruk av ny teknologi. Til Personal- og lønnsavdelingen ligger all utlønning for kommunen og foretakene, i tillegg til et ansvar for at enhetene har tilgjengelig alt lov-/avtaleverk, reglementer, regler og rutiner for personalforvaltningen. Avdelingen forestår alle drøftinger og forhandlinger med de 27 fagorganisasjoner som p.t. har medlemmer blant kommunens ansatte. Samfunnskontakt består av fire tjenesteområder; Tolketjenesten, Servicesenteret, Alkoholbevilling og kontroll og Frivilligsentral. Servicesenteret er første linjes brukerstøtte på alle kommunale tjenester og ivaretar store deler av kommunens informasjonsplikt overfor innbyggere/kunder. Servicesenteret håndterer ca. 22 000 kundehenvendelser pr år, Tolketjenestens oppgave er å skaffe tolk og oversette for alle som trenger det. Tolketjenesten tolket på 49 språk 2011 i tillegg til fast ansatte er 90 frilanstolker tilknyttet tjenesten. Alkoholbevilling og kontroll saksbehandler saker ihht Alkoholloven og Serveringsloven. Det er pt 87 skjenkebevillinger og 29 salgsbevillinger i Larvik Kommune. Det ble utført 367 kontroller i 2011. Frivilligsentralen etableres fra 1 januar 2013. Skatteoppkreveren krever inn skatt og avgift, fordeler skatt og avgift mellom stat, fylkeskommune/kommune og kontrollerer arbeidsgiverne. Økonomiske nøkkeltall: Netto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger er kr 2 380 for Larvik mot kr 3 209 som gjennomsnitt for kommunene i kostragruppe 13. Kostratall for funksjon 120 adminstrasjon viser for Larvik en utgift i 2011 på kr 1 841 pr. innbygger, mens tallet for kommunegruppe 13 er kr 2 748 Utfordringer: Kapasitet til å initiere og drifte partnerskap som sikrer kraft inn i arbeidet med å styrke befolknings- og næringsvekst, følge opp kommunens interesser i regionale og nasjonale prosesser og til å utarbeide gode analyser og ivareta rollen som samfunnsplanlegger. Dagens kvalitetssystem og virksomhetsstyringssystem er word-basert, må bli web-basert for å bli effektive, fleksible og sikre god styringsinformasjon. Ressurser til gode risikovurderinger, tiltaksplaner for å redusere uakseptabel risiko og gode planer for operativ håndtering av uønskede hendelser i tjenester og samfunn. Kapasitet hos kommuneadvokaten presses, blant annet gjennom utvikling innen «helserett». Behov for en bedre og mer effektiv intern informasjon via personifisert intranett og et nytt dynamisk internett for bedre informasjon og en styrket dialog med brukere og innbyggere Skatteinnkreving i en global økonomi forutsetter samhandling med andre myndigheter. Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 31

Oppfølging av resultatenheter for å sikre god økonomistyring og rapportering på mål og resultater Sikre god kvalitet i styrings- og rapporteringsdokumenter Opprettholde det høye servicenivået i Samfunnskontakt. Forbedre kommunikasjon med andre enheter i kommunen for videreformidling av informasjon. Rådmannens forslag: Mål: Inneha sentrale funksjoner som sikrer god faglig støtte i utvikling av tjenestene og effektive og gode styringssystemer. God og tilgjengelig informasjon og service til brukere og innbyggere Skatteinnkreving som sikrer bidrag til samfunnet etter de lover og regler som gjelder Gjennomføre brukerundersøkelse fra bedrekommune.no til alle innbyggerne Ønsket effekt: Minimum 75 % av enhetslederne er fornøyd med støttefunksjoner og rådgivning fra sentrale funksjoner. Minimum score på 90 (maksimal score er 100) i Forbrukerrådets undersøkelse om kommuneservice. Minimum score 5 (maksimal score er 6) i kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder, utført av norge.no. Innfordret; restskatt: 94%, forskuddsskatt 99,4%, forskuddstrekk 99,9%, arbeidsg.avg. 99,9% Tjenestebeskrivelser: Innkreving av skatt Larvik kommunes nettsted www.larvik.kommune.no Larvik overformynderi Mijlø og bærekraftig utvikling Salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger Servicesenter og Boligkontor Tolketjenesten Innsatsområder: Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Styrking av informasjonstjenesten og forbedret kommunikasjon med ansatte, brukere, innbyggere og media. Innsatsområde 2: Ta i bruk teknologi som effektiviserer og styrker kvaliteten i styring og rapportering. Innsatsområde 3: Sikre gjennomføring av store utrednings- og omstillingsprosesser i 2013. Beslutte i 2013, stimulere og implementere vedtakene i perioden. Innsatsområde 4: Kompetanseutvikling for ansattes bruk av kommunens IKT-systemer. Forslag til netto ramme drift: 2013 2014 2015 2016 Sum rapporteringsområde 53 898 53 508 53 508 53 508 Sentraladministrasjonen 42 079 41 689 41 689 41 689 Skatteoppkreveren i Larvik 4 408 4 408 4 408 4 408 Samfunnskontakt 7 412 7 412 7 412 7 412 Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 32

Forslaget inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi: Tiltak 1: Informasjonsrådgiver Se vedlegg FS-C-004 Kr 1 000 000 i 2013-2016 Brukerkonsekvens: Tiltak 2:Kvalitetsrådgiver, økt stillingsprosent Se vedlegg FS-C-005 Tiltak 3: Tjenesteendring/samfunnsutvikling Se vedlegg FS-C-006 Tiltak 4: Vedtatte opptrappingsmidler til samfunnsutvikling fra 2013 utgår Iht strategidokument 2012-2015 Se vedlegg FS-B-001 Tiltak 5: Redusert bemanning sentraladministrasjonen Se vedlegg FS-B-002 Tiltak 6: Miljøinformasjonsprogram utgår fra 2013 Iht strategidokument 2011-2014 Se vedlegg FS-B-003 Tiltak 7: Oppgradering av webløsning Iht strategidokument 2011-2014 Se vedlegg FS-B-004 Tiltak 8:Bevilgning til miljøforvaltning utgår Iht strategidokument 2011-2014 Se vedlegg FS-C-007 En forbedret informasjonstjeneste fra kommunen. Kr 300 000 i 2013-2016 Brukerkonsekvens: Opprettholde kvalitetssystem for utførelse av tjenester. Må sees opp mot tiltak under rapporteringsområdet Fellesutgifter «Opphør av ISO- sertifisering» Kr 2 000 000 i 2013-2016 Brukerkonsekvens: Øremerket hos rådmannen til stimulering av omstilling og effektivisering. Effektiv drift kommer brukere til gode i form av bedre og flere tjenester. Kr -500 000 i 2013 og kr -1 000 000 i 2014-2016 Brukerkonsekvens: Redusert kapasitet til å initiere og drive samfunnsutviklingsprosjekt som retter seg mot økt vekst, i partnerskap med andre samfunnsaktører. Kr -2 000 000 i 2013-2016 Brukerkonsekvens: Redusert kapasitet til å støtte tjenesteenhetene samt initiere og drive omstillings- og utviklingsprosjekter. Kr -150 000 i 2013-2016 Brukerkonsekvens: I henhold til gjeldende økonomiplan Kr 0 i 2013, kr -100 000 i 2014-2016 Brukerkonsekvens: I henhold til gjeldende økonomiplan Kr 60 000 i 2013, kr -230 000 i 2014-2016 Brukerkonsekvens: I henhold til gjeldende økonomiplan. Investeringer: Internlånordning Iht strategidokument 2012-2015, Se FS-C-008 Rammebevilgning til inventar og utstyr Iht strategidokument 2012-2015 Se FS-C-009 IKT, oppgradering data- og telenett Iht strategidokument 2012-2015 Se FS-C-010 Webutviklingsprosjekter Se FS-C-011 Formidlingssenter på Kaupang Se FS-C-012 2013 2014 2015 2016 2 500 2 500 2 500 2 500 1 000 1 000 1 000 1 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 1 000 1 000 1 000 0 0 5 000 0 Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 33

3.04 Fellesutgifter Består i hovedsak av: Pensjonsutgifter Avsetning til lønnsoppgjør 2013 Avsetning til å dekke økte husleieutgifter overfor LKE Kommunestyrets tilleggsbevilgningskonto Rente- og avdragsutgifter internlån og billån Andre fellesutgifter o Hovedtillitsvalgte/verneombud o Porto o KS-kontingenter o Felles lisenser/annonser Ansvarlig enhet: Sentraladministrasjonen Beskrivelse av tjenesten: Økonomiske nøkkeltall: Pensjon løpende premie KLP 9,10% Pensjon løpende premie SPK 11,31% Lønnsvekst 2012-13 med 4% Husleie LKE etter oppsatt investeringsbudsjett og rentenivå 2,5% i 2013 stigende til 3,25% i 2016 Utfordringer: At partene i lønnsoppgjøret forhandler fram avtale om lønnsoppgjør med høyere ramme enn 4%. Dette får også virkning for pensjonskostnadene At rentenivået ikke stiger utover budsjetterte forutsetninger. Rådmannens forslag: Mål: 1. Avsette nok midler til dekning av pensjonskostnader for kommunens ansatte 2. Avsette nok midler til å kunne kompensere lønnsoppgjørene fullt ut etter statens forutsetninger 3. Avsette midler tilstrekkelig til å dekke økte rente- og avdragskostnader LKE (husleie kapitaldel) Ønsket effekt: 1. Pensjon: 100% budsjettdekning i fht årets kostnader 2. Lønn: 100% budsjettdekning i fht årets lønnsoppgjør 3. Husleie kapitaldel LKE: 100% budsjettdekning Forslag til netto ramme drift i 1 000 kr: 2013 2014 2015 2016 Sum rapporteringsområde 121 815 128 193 135 572 135 175 Pensjon 61 131 61 131 61 131 61 131 Tilleggsbevilgningskonto 1 230 1 580 1 883 2 176 Husleie LKE 76 5 924 13 000 17 310 Lønnsreserve 48 288 48 468 48 468 43 468 Andre fellesutgifter 11 090 11 090 11 090 11 090 Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 34

Forslaget inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi: Tiltak 1: Økte pensjonsutgifter fra 2013 Se vedlegg: FS-C-013 Kr 11 611 293 i 2013-2016 Brukerkonsekvens: Tiltak 2: Avsetning til bygningsskadefond Iht til strategidokument 2012-2015 Se vedlegg: FS-C-014 Tiltak 3: Avslutte Veritas ISO-sertifisering Se vedlegg: FS-A-015 Tiltak 4: Øke tilleggsbevilgningskontoen Se vedlegg: FS-C-015 Tiltak 5: Avsetning lønnsoppgjør 2013 Se vedlegg: FS-C-016 Tiltak 6: Husleie kapitaldel til fordeling på resultatenheter Se vedlegg: FS-C-017 Tiltak 7: Fullfinansiere lønnsoppgjøret for 2012 Se vedlegg: FS-C-018 Tiltak 8: Fjerne budsjettert inntektsføring av refunderte sykepenger, iht strategidokument 2012-2015 Se vedlegg: FS-C-019 Tiltak 9: Effekter av omstillingstiltak fra enhetsoptimaliseringsprosesser Se vedlegg: FS-B-005 Ingen spesielle Kr 1 290 000 i 2013-2016 Brukerkonsekvens: Ingen spesielle Kr -500 000 i 2013-2016 Brukerkonsekvens: Ingen spesielle, må da sees i sammenheng med styrket ramme for kvalitetsrådgiver. Kr 500 000 i 2013-2016 Brukerkonsekvens: Gjøre det letter for kommunestyret å dekke mindre tilleggsbevilgninger av engangskarakter i løpet av året. Kr 56 500 000 i 2013-2016 Brukerkonsekvens: Ingen spesielle Kr 76 400 i 2013, kr 5 923 638 i 2014, kr 13 000 199 i 2015 og kr 17 310 385 i 2016 Brukerkonsekvens: Ingen spesielle Kr 3 320 000 i 2013, kr 3 500 000 i 2014-2016 Brukerkonsekvens: Ingen spesielle Kr 5 000 000 i 2013-2016 Brukerkonsekvens: Ingen spesielle Kr -5 000 000 i 2016 Brukerkonsekvens: Ikke utredet Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 35

3.05 Kommunale barnehager Består i hovedsak av: Det er 19 kommunale barnehager i Larvik. Fellesområdet barnehage løser oppgaver for både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Ansvarlige enheter: Oppvekst nordøst, Oppvekst sentrum, Oppvekst sørvest, Larvik læringssenter Beskrivelse av tjenesten: Kvalitet og kvantitet: Antall barn i kommunale barnehager: 1 015 Antall heltidsplasser i kommunale barnehager: 977,75 * Tallene pr 15.12.2011 Med bakgrunn i behovet for et helhetlig oppvekstløp med gode overganger mellom barnehage og skole ble den felles satsningen Kvalitet i Oppvekst igangsatt 2010. Målet er kvalitetsutvikling og et kvalitetsløft for alle barnehager og skoler i kommunen. Det blir utarbeidet et felles utviklings- og læringsløp i alle kommunale barnehager som henger sammen med utviklingsarbeidet i skolen. Et godt og inkluderende læringsmiljø er å forstå som de betingelser i barnehage og skolen som fremmer elevens helse, trivsel, sosiale og faglige læring og utvikling. Det fysiske miljøet skal fremme trygghet, helse, trivsel og læring. Det psykososiale læringsmiljøet handler om hvordan barn og ansatte oppfører seg mot hverandre, og hvilke erfaringer, opplevelser og utvikling barnet får på det sosiale og personlige området gjennom læringsmiljøet. Alle ansatte i barnehagene skal framstå som tydelige voksne og samtidig legge vekt på å etablere et godt forhold til barna. Det skal sikres progresjon, helhet og sammenheng i hele løpet fra barnehagen og ut grunnskolen. Økonomiske nøkkeltall: Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger er kr 6 613 for Larvik mot kr 6 766 som gjennomsnitt for kommunene i kostragruppe 13. Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger 1-5 år (konsern) er for Larvik kr 115 362 mot gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13 på kr 108 136. Utfordringer: Gjennomføre programmet Kvalitet i oppvekst Barns språkutvikling Rådmannens forslag: Mål: 1. Bedre læringsmiljø i barnehagen 2. Styrket språkopplæring i barnehagen Ønsket effekt: 1. 5 % færre barn blir henvist til PP-tjenesten på grunn av samspillproblematikk / relasjonsvansker 20% færre barn søker om utsatt skolestart 2. 5 % færre barn henvises til PP-tjenesten for språkvansker Ingen barn med minoritetsbakgrunn som er født i Norge har behov for grunnleggende norsk i skolen Tjenestebeskrivelser: Barnehageplass kommunale barnehager Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 36

Innsatsområder: Prioriterte utviklingstiltak i perioden: «Kvalitet i oppvekst» Innsatsområde 1: Læringsmiljø og ledelse Innsatsområde 2: HelART i barnehage 3 nye barnehager implementerer helart i 2013 Innsatsområde 3: Styrket læring Bedre tilpasset læring for barn Ønsket resultat er redusert omfang av vedtak om spesialpedagogisk hjelp Forslag til netto ramme drift i 1 000 kr: 2013 2014 2015 2016 Sum rapporteringsområde 130 262 130 262 128 334 125 634 Fellesområdet barnehage -1 396-1 396-3 324-6 024 Oppvekst nordøst 40 779 40 779 40 779 40 779 Oppvekst sentrum 43 875 43 875 43 875 43 875 Oppvekst sørvest 38 341 38 341 38 341 38 341 Larvik Læringssenter 8 663 8 663 8 663 8 663 Forslaget inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi: Tiltak 1: Reduksjon i ekstern husleie Se vedlegg: OK-B-009 Kr -1 928 000 i 2015, kr -4 628 000 i 2016 Brukerkonsekvens: Tiltak 2: Svikt i foreldrebetaling kommunale barnehager Se vedlegg: OK-C-008 Tiltak 3: Langestrand barnehage nedlagt juni 2012 Se vedlegg: OK-B-010 Tiltak 4: Færre barn i Thor Heyerdahl barnehage Se vedlegg: OK-B-007 Ingen spesielle Kr 1 900 000 i 2013-2016 Brukerkonsekvens Ingen spesielle Kr -1 895 885 i 2013-2016 Brukerkonsekvens Ingen spesielle Kr -322 430 i 2013-2016 Brukerkonsekvens Ingen spesielle Investeringer i 1 000 kr: Investeringer i nye barnelokaler er innarbeidet i økonomiplanen til Larvik kommunale eiendom. 2013 2014 2015 2016 Inventar og utstyr til nye barnehager Se vedlegg: OK-C-009 0 0 4 000 0 Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 37

3.06 Overføring til ikke-kommunale barnehager Består i hovedsak av: Tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det overføres tilskudd til 21 ikke-kommunale barnehager Ansvarlig enhet: Oppvekst sentrum: Beskrivelse av tjenesten: Kvalitet og kvantitet: Antall barn: 1 259 Antall heltidsplasser:1 220,60 Tall pr 15.12.2011 Utfordringer: Tolkning og iverksettelse av nye forskrifter Følge opp av tiltak til spesialpedagogisk hjelp Følge opp bruk av kompetansemidler Rådmannens forslag: Mål: Overføring til ikke-kommunale barnehager er i tråd med gjeldende lover og forskrifter Ønsket effekt: Ingen mottatte klager på vedtak fra ikke-kommunale barnehager Innsatsområder: Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Regelmessig dialog med ikke-kommunale barnehager Innsatsområde 2: Samarbeid om kompetansemidler i arbeidet med likestilling Forslag til netto ramme drift i 1 000 kr: 2013 2014 2015 2016 Sum rapporteringsområde 161 706 161 706 161 706 161 706 Forslaget inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi: Tiltak 1: Økt tilskudd fra 2013 Se vedlegg: OK-C-010 Kr 21 576 109 i 2013-2016 Brukerkonsekvens: Ingen spesielle Forslag til Strategidokument 2013-2016 Hoveddokument Side 38