PROFIL OG PRIORITERINGER...

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1 PROFIL OG PRIORITERINGER Hovedutfordringer Fire målområder Effektmål Styring og utvikling Planstrategi RAPPORTERINGSOMRÅDER INTERNE FUNKSJONER: Folkevalgte styringsoppgaver Revisjon og kontrollutvalg Sentrale administrative funksjoner Fellesutgifter Overføring til kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn Eiendom Overføring til Bølgen kulturhus KF Diverse overføringer til andre Hovedinntekter Finansielle transaksjoner NAV KULTUR OG OPPVEKST: Kultur Kommunale barnehager Overføring til ikke-kommunale barnehager Skoler Skolefritidsordninger Opplæring for voksne Barneverntjenester Helsesøstertjenester og PP-tjenester HELSE OG OMSORG Fellesovergripende pleie- og omsorgstjenester Dag- og aktivitetstilbud Tjenester i hjemmet Heldøgns omsorg - korttid og langtid Tjenester for funksjonshemmede Helsetjenester Tjenester innenfor rus og psykisk helse Boligforvaltning AREAL OG TEKNIKK Arealplan og arealbruk Veier og parker Vann, avløp og renovasjon Brann- og ulykkesvern ORGANISASJON Innledning Antall årsverk og ansatte Fravær Tertialrpport 2014/1 Side 1

3 4 VEDTAKETS VERBALPUNKTER ØKONOMISKE OVERSIKTER Økonomisk oversikt drift Økonomikommentarer Andre økonomiske oversikter Oversikt over rapporteringsområder/tjenester - samletabell Forslag til endringer i driftsbudsjettet Administrative enheter Rapporteringsområder og tjenester Økonomisk oversikt over investeringer Økonomikommentarer - investeringer Rapport - delprosjekter investering KMT Rapport - prosjekter investering Eiendom Forslag til endringer i investeringsbudsjettet Tertialrpport 2014/1 Side 2

4 Tertialrapport 1/2014 Profil og prioriteringer I denne delen beskrives status for oppfølging av kap. 2 i Strategidokumentet Her fremgår hvilke mål og strategier som er igangsatt i 2014 og status for disse og hvilke som en forutsetter starter opp senere i planperioden, altså i perioden I denne delen beskrives også status for oppfølging av planstrategien slik denne ble vedtatt i Strategidokumentet Her fremgår hvilke planer som er igangsatt i 2014 og status for disse og hvilke planer som er forutsatt startet opp senere i planperioden, altså i perioden Rapporteringsområder I denne delen beskrives oppfølging av kap. 3 i Strategidokumentet Det rapporteres på innsatsområder, endringstiltak og økonomiramme for hvert rapporteringsområde. Det rapporteres på økonomi på tjenestenivå. Framdrift i gjennomføring av vedtatte økonomiske endringstiltak tilknyttet hvert rapporteringsområde er omtalt. Forklaring til økonomitabell: «Periodisert budsjett» viser hvor stor del av det totale årsbudsjettet som er periodisert frem til «Regnskap» viser hva som er bokført i kommunens regnskap pr «Avvik hittil» viser avviket mellom regnskap og periodisert budsjett. Store avvik hittil i år betyr ikke nødvendigvis store budsjettavvik ved utgangen av året. Periodisert budsjett er et veiledende budsjett som virksomheten kan benytte i sin økonomistyring. Eksempelvis kan inntekter som var forutsatt bokført i august (budsjett i august) bli forsinket. Når slike inntekter først blir bokført senere, kan dette føre til store avvik i perioden «Avvik hittil», mens det på årsbasis vil jevne seg ut. Det er ikke uvanlig at slike forskyvninger oppstår i forbindelse med refusjonsinntekter og statlige tilskudd. Rådmannen har fokus på estimert resultat ved årets slutt. Avvik mellom Prognose og Årsbudsjett viser hvilke forventninger rådmannen har til årets resultat basert på den kunnskap man har på nåværende tidspunkt. Organisasjon I denne delen presenteres det hvert tertial en oversikt over antall ansatte og antall årsverk. Videre inneholder den også to ulike fraværsoversikter; på tjenstenivå og for kjønn/alder. Årlig vil det også være en rapport fra HMS/BHT. Vedtakets verbalpunkter I forbindelse med behandling av Strategidokument ble det vedtatt verbalpunkter. I denne delen rapporteres status på oppfølging av disse. Økonomiplan og økonomiske hovedoversikter Denne delen inneholder alle økonomiske hovedoversikter, inklusiv selve økonomiplanen Her fremgår økonomiske rammer både inndelt etter tjenesteområder og etter administrative enheter (resultatenheter). Tertialrpport 2014/1 Side 3

5 Tertialrpport 2014/1 Side 4

6 1 Profil og prioriteringer Tertialrpport 2014/1 Side 5

7 Tertialrpport 2014/1 Side 6

8 1.01 Hovedutfordringer I tillegg til analyse av ressursbruk i oppdaterte KOSTRA tall og framskriving av demografiske forhold og vurdering av prognoser ved fremleggelse 2. tertialrapport for 2013, bygger Strategidokumentet på vedtatt overordnet og langsiktig Kommuneplan. Kommunestyret vedtok ved behandling av Kommuneplanens samfunnsdel i mai 2013 at følgende to hovedmål skal oppnås i planperioden frem til 2020; Det skal oppnås en årlig vekst på 1,5 % i befolkning i Larvik kommune. Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse. I det følgende beskrives hvordan rådmannen mener det bør arbeides med disse hovedmålene i perioden Befolkningsvekst Kommunestyrets ambisjon er fastsatt til en vekst på 1,5 % årlig, noe som er ambisiøst. Det er ikke presisert om veksten skal utgjøres av en spesiell gruppe, men barnefamilier er uttalt. Rådmannen vil peke på følgende fokusområder i perioden som skal bygge opp under økt befolkningsvekst; Kunnskap om drivkrefter for befolkningsvekst Larvik kommune deltar i et treårig forskningsprosjekt «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon». Prosjektet er initiert av fylkeskommunene Østfold, Buskerud, Telemark og Vestfold, i et samarbeid med Telemarksforskning. Prosjektets mål er å analysere hvilke drivkrefter som påvirker steders utvikling, og hvilket handlingsrom kommuner har for å styre sin egen utvikling. Prosjektet omfatter kommuner som har ambisjoner om å utvikle seg selv, bli mer attraktive for bedrifter, som bosted eller å bli et mer attraktivt sted å besøke. Kunnskapen som tilføres gjennom forskningsprosjektet skal bidra til målrettet satsing for å sikre befolkningsvekst i Larvik. Status: Kommunen deltar i forskningsprosjektet, med representanter fra arealplanseksjonen og stabsavdelingen. Deltakelse består i tilførsel av forskningsbasert kunnskap og praksisbasert læring mellom case-kommunene. Telemarksforskning tilfører case-kommunene nyttig kunnskap ved at disse kommunene blir forskningsobjekter i dette prosjektet. Larvik kommune har også deltatt, som casekommune, sammen med Telemarksforskning i et møte i regjeringskanselliet i Sverige. Bakgrunnen for dette var interesse for forskningsprosjektet fra svenske myndigheter. Utvikle attraktive byer og tettsteder Arbeidet med Kommunedelplan for Larvik by og Stavern by vil bli gjennomført i Kommunedelplanene skal bidra til avklaring av arealer og mål for utvikling av byområdene. Samtidig vil arbeidet med en helhetlig plan for Indre havn starte opp i Disse planene skal samlet bidra til en fremtidsrettet utvikling av byområder. Arbeidet med rullering av Kommuneplanens arealdel for temaene bolig og næring pågår. I denne planen gis tettstedene Tjøllingvollen, Kvelde og Helgeroa oppmerksomhet ved at utbyggingsgrensene skal fastlegges. Status: Kommunedelplan for Larvik by og Kommunedelplan for Stavern kommer til politisk behandling i kommunestyrets møte i september. Kommunestyret skal da ta stilling til å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Kommunestyret ble orientert om denne framdrift i melding. Planprogram for Indre havn er ute på høring. Tertialrpport 2014/1 Side 7

9 Fremdrift i boligplanlegging Kommuneplanens arealdel er under revidering med et særlig fokus på bolig og næring. Planen skal etter planlagt fremdrift vedtas i 2014/2015. Samtidig ønsker rådmannen å igangsette arbeid med planlegging av boligområder som er avklart i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. I forslag til Strategidokument for avsettes midler til planlegging av Martineåsen fra Status: Kommuneplanens arealdel kommer til politisk behandling i kommunestyrets møte i september. Kommunestyret skal da ta stilling til å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Kommunestyret ble orientert om denne framdrift i melding. Det er ansatt prosjektleder for områdeplan for Martineåsen og Tenvik, hvor boligformål er hovedfokus. Aktiv boligpolitikk Ny boligplan er planlagt vedtatt i Denne skal avklare behov og sikre helhetlig utvikling av boligbyggingen i Larvik. Det utredes hvordan offensiv bruk av ulike virkemidler kan utløse en høyere takt i bygging av boenheter. Samtidig mener rådmannen at det i planperioden bør vurderes om kommunen selv skal engasjere seg mer aktivt i boligutviklingen gjennom sitt eiendomsforetak LKE. Status: Boligplan kommer til politisk behandling i kommunestyrets møte i september Boligplanen er samordnet med de store arealplansakene som kommer til behandling i samme møte i God infrastruktur Det planlegges i perioden frem til 2020 store statlige investeringer knyttet til både vei og jernbane som vil berøre Larvik. Ny jernbane gjennom Larvik vil ha betydning både for byutvikling og tilgjengelighet til kommunen, samtidig som ny E 18 vil sikre større «nærhet» til både Telemark og Osloområdet. God infrastruktur er viktig for å sikre attraktivitet som bosted, samt bidrar til at Larvik inngår i et større arbeidsmarked. Status: Det er god framdrift i utbygging av E-18 både nord for Larvik og gjennom Larvik. Nord for E-18 åpnes før sommeren 2014, mens utbygging gjennom Larvik har startet opp. Framdrift for Intercityprosjektet (jernbane) følges opp gjennom et partnerskap «Plattform Larvik». Byanalyse som skal gi et faktagrunnlag for politisk vedtak om hvor en ønsker stasjonen lokalisert i Larvik er bestilt. I tillegg er det prosess for samordnet transportplanlegging, hvor Vestfold fylkeskommune er tillagt en koordinerende rolle etter at det er avklart at statlig Konseptvalgutredning ikke er aktuelt for Larvik. Det fremlegges sak om en samordnet mulighetsstudie for transportløsning til kommunestyret i juni. Nye arbeidsplasser Undersøkelser viser at Larvik kommune har liten vekst i antall arbeidsplasser, sett i forhold til faktisk befolkningsvekst. Tiltak i ny næringsplan, samt videreføring av samarbeid med næringslivet om økt bedriftsattraktivitet via LINK og FNL er sentralt. Samtidig kan avklaring av videre engasjement i reiselivsnæringen for å bidra til økt besøksattraktivitet bli viktig for å øke antall arbeidsplasser i perioden. Status: Næringsplan kommer til politisk behandling i kommunestyrets møte i september Rådmannen tilstreber en samordning av mål og strategier i regionale planer, kommunens næringsplan og næringsarbeidet i regi av Link. Det er etablert midlertidig løsning for kommunens engasjement i reiselivsnæringen for sommersesongen Prosess for en mer langsiktig løsning er tenkt gjennomført 2 halvår 2014, slik at dette spørsmålet får en mer langsiktig avklaring. Tertialrpport 2014/1 Side 8

10 Økt utdanning - kompetanse. Rådmannen vil peke på følgende fokus i perioden som skal bygge opp under kommuneplanens hovedmål om høyere utdanning og økt kompetanse for innbyggere over 16 år: Videreføre programmet «Kvalitet i oppvekst» Larvik kommune baserer sitt fundament for oppvekstarbeidet på programmet «Kvalitet i oppvekst». Planen for «Kvalitet i skolen» er viktig for å sikre barn i Larvikskolen det nødvendige grunnlag for å lykkes når de starter sin videregående opplæring og videre utdanning. Videreføring og systematisk arbeid med de fire hovedelementer i planen for kvalitet i skolen må videreføres i perioden. I forslag til Strategidokument er det dessuten lagt inn nye midler til grunnskole, med et særlig fokus på tidlig innsats. Status: Planen «Kvalitet i skolen » ble i desember 2013 revidert og politisk vedtatt. I 1.tertial har skolene hatt følgende fokus: Vurdering for læring 6 av kommunene skoler deltar i den nasjonale satsningen Vurdering for læring( VFL) i regi av Utdanningsdirektoratet. I nærmere to år har alle lærere fra disse skolene deltatt i satsningen. Målsettingen med deltakelsen har vært å videreutvikle lærernes vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. I satsningen er det lagt vekt på kompetanseheving som har direkte kobling mot læring i klasserommet. Ved siden av teorien har de praksisnære metodene, tipsene og fortellingene stått i fokus. Hele tiden har utgangspunktet vært å utvikle vurdering som fremmer elevers læring. Ungdomstrinn i utvikling Alle ungdomsskolene i kommunen er med i den statlige satsningen «Ungdomstrinnet i utvikling». Satsningen har tre sentrale virkemidler; skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Målet med satsningen er å utvikle en mer praktisk, variert og relevant undervisning på ungdomstrinnet. I Larvik er fokus klasseledelse og regning. Videreutdanningsstrategien Det er søkt inn 23 lærere på videreutdanning via Utdanningsdirektoratets program. I tillegg til rådgiving på ungdomstrinnet er matematikk og naturfag prioriterte fag. I tillegg er det også søkt om engelsk og norsk. Vi vet ikke ennå om hvor mange av kommunens lærere som vil motta tilbud om studieplass. Kommunen får statlige midler for å dekke deler av vikarutgiftene knyttet til ordningen. I tillegg må kommunen selv betale alle utgifter når det gjelder reise, overnatting, bøker og utstyr til lærerne som får videreutdanning. PULS og resultatoppfølging Kommunen har kjøpt inn et program som heter PULS som letter arbeidet med å systematisere resultatene fra elevundersøkelsene, nasjonale prøver, kartleggingsprøver og eksamen. Utvikling og opplæring i programmet har vært sentral i tertialperioden. Dette er et godt verktøy og hjelpemiddel for skolene og skole eier i arbeidet med analyse og oppfølging av kvalitetsarbeidet på skolene. Veiledning av nyutdannede Kommunen har i 1. tertial arbeidet med et lokalt veiledningsprogram for nyutdannede lærere. Dette vil trygge og forberede lærere på klasseledelse, undervisning, veiledning og foreldresamarbeid. To rektorer og to lærere har sammen med Re-leder utarbeidet programmet. Tidlig innsats Midlene som skole fikk er fordelt til alle skoler med barnetrinn forholdsvis etter elevtall. De skal Tertialrpport 2014/1 Side 9

11 spesielt brukes mot 1. og 2.klasse og til lesing og regning. Det vil si at kommunen styrker lærertettheten på de trinnene og i de fagene/ ferdighetene. Utrede senter for høyere utdanning og kompetanse For å bidra til å nå hovedmålet om at «Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse» vil rådmannen foreslå at det settes i gang et utredningsarbeid i 2014 for å vurdere nye og innovative måter å etablere et senter for høyere utdanning og kompetanse, herunder etter- og videreutdanning, i Larvik kommune. Utredningen vil ta utgangspunkt i vedtatte strategier for partnerskap i kommuneplanens samfunnsdel. En tenker seg utredningsarbeidet og videre satsning fram mot en eventuell etablering av et senter, prosjektorganisert i Larvik kommune. Det fremmes en sak parallelt med Strategidokumentet der det vil bli nærmere drøftet hvilke tema som bør utredes, identifisere mulige samarbeidspartnere og hvordan en tenker seg arbeidet organisert. Status: Det er opprettet en styringsgruppe som er gitt et mandat fra kommunestyret i egen k-sak. Forprosjektrapport vil bli lagt fram for kommunestyret til behandling høsten Tilgang til høyere utdanning Rådmannen vil arbeide for at Larvik skal få en ideell infrastruktur til høgskolene i henholdsvis Vestfold og Telemark. Med IC til Porsgrunn og Bakkenteigen, samt ferdig utbygging av E18 vil innbyggerne på en effektiv måte kunne forflytte seg til to høgskoler innen svært kort tid. Utviklingen tilsier at det er naturlig å knytte sterkere bånd til Høgskolen i Telemark, mens båndene til Høgskolen i Vestfold allerede er sterke. I tillegg vil rådmannen legge vekt på å bygge opp under utviklingen ved Politihøgskolen i Stavern, for å sikre at denne har optimale utviklingsvilkår. Status: Utbygging av jernbanestrekningen Porsgrunn Larvik er under arbeid. Dette prosjektet vil redusere reisetid med tog mellom Larvik og Porsgrunn vesentlig. Utbygging av motorvei vil på samme måte redusere reisetid med buss og bil. Det er så langt ikke etablert noen sterkere bånd til Høgskolen i Telemark, mens det er knyttet tettere bånd med Porsgrunn kommune. Det er etablert et prosjekt om videreutvikling «Justis og beredskap» som følger opp tilrettelegging for videre utvikling i Stavern. Tilrettelegge for Politihøgskolen inngår i dette arbeidet. Videreutvikle og tilrettelegge for kompetansekrevende næring I næringsplanen bør det etter rådmannens vurdering aktivt støttes opp om hovedmålet om høyere utdanning, ved et fokus på et sterkere innslag av et kompetansekrevende næringsliv i kommunen. I en slik sammenheng kan det være strategisk i større grad å søke samarbeid nordover mot Kongsberg, og ikke bare vest- og østover. Denne strategien kan igjen blant annet kobles til mål for videreutvikling av Larvik havn, hvor en allerede ser at dette er mulig og bidrar til vekst. Status: Det er i regi av Link etablert et nettverk for bedrifter som er relevant under «hatten» offshore/olje. Det er også etablert tettere kontakt med næringsbedrifter i Kongsberg, dette også i hovedsak i regi av Link. Det er videre tatt et initiativ i kommunesamarbeidet i Vestfold, som vil ende opp i en sak om kommunens deltakelse i et prosjekt som retter seg mot styrket næringsutvikling innen offshore/olje i et Vestfold-perspektiv. Tertialrpport 2014/1 Side 10

12 1.02 Fire målområder I tillegg til de to hovedmålene trekker vedtatt samfunnsdel for opp langsiktige mål innen fire målområder. Det fokuseres på følgende tema innen hvert av disse områdene i planperioden ,og hvor rådmannen presiserer hvilke mål det blir fokusert på første år i planperioden : Engasjement og alles deltakelse OPPFØLGENDE STRATEGIER I STRATEGIDOKUMENTET Det etableres arenaer for dialog og engasjement i form av etablering av fire verksteder som fastsatt i Kommuneplanens samfunnsdel. Status: Det er gjennomført svært mange åpne møter så langt i 2014 knyttet til prioriterte tema i Kommuneplanens Samfunnsdel (boligbygging, næringsutvikling og kompetanseutvikling). Interessen og oppmøtet har vært imponerende. Rådmannen har startet arbeidet med etablering av en «by-lab», samt at en planlegger å gjennomføre verkstedet «ung i Larvik» 2 halvår I arbeidet med å fastlegge en regional strategi utredes hvilke allianser og partnerskap som bør etableres for å utnytte Larviks strategisk beliggenhet særlig innenfor temaene næring, utdanning og infrastruktur. Status: Dette arbeidet er delvis utført løpende både politisk og administrativt, men det er ikke tatt opp til politisk behandling en helhetlig prioritering av nettverk som kan styrke kommunens regionale posisjon. Larviks interesser følges opp i regionale og nasjonale prosesser med hensyn til infrastruktur (kollektiv, vei og bane) i samhandling med lokalt næringsliv og ved å delta i regionale samordningsprosesser. Status: Larvik kommune er nå godt representert både politisk og administrativt i de relevante store regionale prosessene. Videreutvikle det målrettede partnerskapet og dialogen med frivillige lag og foreninger, og sikre økonomiske rammevilkår for frivillig arbeid. Status: Kulturenheten har jevnlig møter med lag og foreninger samt Larvik Idrettsråd og Larvik kulturråd. Dialogen anses for å være god, og foreningenes behov kommer tydelig fram i dialogene. Etter søknader tildeles kommunale midler ut fra kommunestyrets fastsatte økonomiske rammer som fremkommer i Strategidokumentet. Videreføre forpliktende målrettede partnerskap med lokalt næringsliv for å sikre gjennomføringskraft i Larviks by-, bolig- og næringsutvikling. Status: Dette er fulgt opp via Forum for næringsarbeid (Fnl), hvor det er etablert partssammensatte arbeidsgrupper for valgte tema. Videre er det som resultat av Fjordbykonferansen etablert en samarbeidsavtale mellom Larvik kommune og Larvik næringsforening. Larvik kommune og Larvik næringsforening samarbeider også med Larvik by om utvikling av Larvik sentrum, i dette blant annet etablering av en gårdeierforening for sentrum. Tertialrpport 2014/1 Side 11

13 Etablere målrettede partnerskap med andre kommuner og forsknings- og utdanningsinstitusjoner i arbeidet med innovasjon i tjenesteutviklingen. Spesielt gis dette fokus i helse- og omsorgstjenestene. Status: Larvik kommune er med i nasjonalt nettverk for utvikling og implementering av velferdsteknologi, dette prosjektet følges med forskning fra Sintef. Larvik samarbeider med lokalt næringsliv om utvikling og nyvinning innen velferdsteknologi. Kommunen er også inne i Scancomp ( Skandinavisk utviklingsprogram), med spesielt fokus på utvikling av kompetansebygging Natur-, miljø- og kulturarven er mitt og ditt ansvar OPPFØLGENDE STRATEGIER I STRATEGIDOKUMENTET Det gjennomføres planprosesser hvor det sikres medvirkning fra ulike deler av kommunen. Det er sentralt å bevare og utvikle tettstedenes egenart på innbyggernes egne premisser, samtidig som unike bevaringsverdige områder ivaretas. Status: Det er i arbeidet med kommuneplanens arealdel avviklet åpne møter i de tettstedene som er valgt ut som vekstområder av kommunestyret. Både folkevalgte og fagpersoner har deltatt i disse møtene. Det er også avviklet flere møter med berørte i arbeidet med kommunedelplan for camping. Gjennom gjennomføring av programmet «Enøk i kommunale bygg og anlegg» fokuseres det på redusert energibruk både ut fra et økonomisk og miljømessig perspektiv. Status: Det er implementert et styrings- og rapporteringssystem for energibruk i kommunale bygg. Dette verktøyet skal bidra til målretta innsats for å redusere kommunens samlede energibruk. Miljøinformasjonsprogrammet drives slik dette er vedtatt. Målet er å utvikle, implementere og gjennomføre programmet morsomt, attraktivt og enkelt. Fokus på miljøet skal øke bevisstheten hos den enkelte samt skape atferdsendringer. Status: Folkevalgte blir informert om dette i flere komiteer i junimøtet. Det er etablert en miljøportal på kommunens nettside. Programmet lanseres 5. juni på Hvarnes skole. Det settes fokus på Larviks historie og markering av milepæler som kan bidra til kunnskap og feiring. Målet er å skape stolthet og identitet gjennom kunnskap om Larviks historie, personer og steder. Status: I inneværende år er det en betydelig satsing og markering av Grunnlovens 200 års jubileum. Det er fremmet egen sak om Æresborgerne og hvordan utvikle kunnskap omkring deres virke og personer i kommunen. Det er lagt opp til en storstilt markering av Heyerdahls 100 års jubileum. Jubileet for Nesjarslaget er under planlegging. Dialogen med Vestfoldmuseene er meget bra i alle disse markeringene. For å sikre friluftsaktiviteter og folkehelse, prioriteres støtte til anlegg for å fremme fysisk aktivitet. Status: Det utbetales inneværende år kr i tilskudd (støtte) til lag og foreninger. 2,5 millioner av dette er øremerket drift av anlegg. I Kommunestyremøtet ble det fattet et vedtak om en ekstrabevilgning på 5 millioner som skal gå til lag og foreninger som har søkt om kommunal medfinansiering i forbindelse med Strategidokumentet i desember I tillegg er det i økonomiperioden avsatt årlige 2 millioner årlig til dette formålet. Tilskuddene blir fordelt i henhold til gjeldende retningslinjer og disponible rammer i samråd med idrettsrådet. Tertialrpport 2014/1 Side 12

14 Et like verdig liv for alle OPPFØLGENDE STRATEGIER I STRATEGIDOKUMENTET Fastsette og implementere plan for «Fremtidens helse- og omsorgstjenester». Status: Plan er utarbeidet og legges fram for kommunestyret i juni. o o o o o Hverdagsrehabilitering er godt i gang i en avdeling, videreføres til flere avdelinger. Innsatsteam er utvidet og jobber nå målrettet mot korttids pasienter, trening og tilrettelegging i avdeling og med overgangen mellom institusjon og hjem, dette for å trygge brukeren til å mestre hverdagen. Erfaring så langt viser at brukere som får denne innsatsen, klarer seg med mindre tjenester, og er mer selvhjulpen enn tidligere. Velferdsteknologi: Lokaliseringsteknologi (GPS) prøves nå ut i både institusjon og hos Hjemmeboende. Larvik kommune er med denne utprøvingen med i Nasjonalt nettverk, etablert via KS og Helsedirektoratet, dette nettverket blir fulgt av forskning via Sintef, og gir kommunen mye læring og erfaringer fra andre kommuner. Tiltakene i planen for velferdsteknologi er fulgt opp og det arbeides løpende med implementering og nye tiltak. I løpet av første halvår 2014 er bærbart oppslags og dokumentasjonsutstyr innført i avdelinger som driver ambulant virksomhet, i hjemmene. «Tjenesteapp» utviklet i OMFU der brukerne selv bestiller tidspunkt for tjenester. Videreføre satsingen på programmet «Kvalitet i oppvekst» i hele perioden. Status: Programmet gjennomføres i tråd med de planer og forutsetninger som er vedtatt. Se nærmere under rapportering kap Videreføre programmet «Boligsosialt arbeid» for å sikre et forsvarlig botilbud for alle innbyggere. Status: Programmet vil avsluttes ved utgangen av 2015, innen den tid skal forbedringsarbeidet som er utført være implementert i ordinær drift. Rådmannens vurdering er at programmet har bidratt til en svært positiv utvikling i et helhetlig boligsosialt arbeid, og resultatene i Larvik er også blitt lagt merke til både nasjonalt og i andre by-kommuner. Videreføre satsingen på ungdom som faller utenfor det ordinære utdanningsløpet, bolig-, og arbeidsmarkedet. Status: Dette arbeidet ivaretas i hovedsak av ungdomsteamet i NAV, men det legges vekt på å sikre at ulike oppgaver sees i sammenheng inn mot denne gruppen, uavhengig av hvor ansvaret er organisert. Vedta og implementere program «Barnefattigdom og levekår». Status: Kommunestyresak 024/14 ble lagt frem med handlingsplan våren Administrasjonen legger frem i junimøtet konkretisering av tiltaksplanen med tydeliggjøring av målsettinger, gjennomføring og ansvar. Temakveld arrangeres i september Utrede samhandling med eksterne om etablering av et lokalt medisinsk senter i Larvik. Status: Det vises til egen k-sak om oppfølging av dette til kommunestyrets møte i juni. Tertialrpport 2014/1 Side 13

15 Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd OPPFØLGENDE STRATEGIER I STRATEGIDOKUMENTET Det utredes hvordan offensiv bruk av ulike virkemidler kan utløse en høyere takt i bygging av boenheter. Status: Dette følges opp i boligplanen, som kommer til politisk behandling i september Ved avklaring av regional strategi kan en arbeide målrettet for å sikre Larviks interesser og strategiske fortrinn. Status: En regional strategi er ikke avklart i en k-sak så langt. Imidlertid er kommunen godt representert i regionale prosesser både politisk og administrativt. Det er også etablert god kontakt til Porsgrunn blant annet med felles møte for formannskapene og flere møter på ordfører/rådmann nivå. Plan for Indre Havn igangsettes for å styrke byfunksjonene mot fjorden og samtidig sikre at området blir tilgjengelig for alle og med aktiviteter året rundt. Status: Planprogrammet er lagt ut til offentlig ettersyn. Det er varslet innsigelse til planarbeidet, og det pågår en prosess for å avklare dette. Etter avklaring vil planprogrammet bli lagt fram for kommunestyret til stadfesting. Det holdes et spesielt fokus på temaet transport i perioden. Målet er å realisere effektive og miljøvennlige løsninger for transportsystemet i Larvik. Det utvikles en strategi som sikrer Larviks interesser i nasjonal og regional fordelingspolitikk vedrørende jernbane, kollektivtilbud, stamveier, havneformål og fylkesveier, inkl. gang- og sykkelveier. Status: Dette punktet er fulgt opp ved avklaring med Samferdselsdepartementet, og det er nå en prosess hvor fylkeskommunen har rollen for å koordinere statlige transportaktører inn i en helhetlig planprosess, hvor en kommunedelplan for transport er en aktuell vei videre. Arbeide aktivt i samarbeid med blant annet næringsliv og presse for å styrke Larviks omdømme blant egne innbyggere, potensielt nye næringsdrivende og tilflyttere. Status: Det er ikke etablert noe prosjekt så langt for å følge opp dette punktet. Prosessen med utarbeiding av visjon, skal følges opp ved utarbeiding av en kommunikasjonsplattform. Dette kan gi grunnlag for et formalisert samarbeid med næringslivet og andre samfunnsaktører om et nytt «omdømmeprosjekt», hvor en helhetlig markedsføring/kommunikasjon for å styrke Larviks omdømme er målet. Tertialrpport 2014/1 Side 14

16 1.03 Effektmål Kommuneplanens Samfunnsdel opererer med ni effektmål som i sum skal vise om utviklingen går i den retning som er satt i målene. Her settes ambisjon for disse effektindikatorene for utgangen av Befolkningsvekst Årlig befolkningsvekst har økt til 1,5 % i Omdømmet Omdømmeundersøkelser viser at Larvik fortsatt har et omdømme på nivå med de beste bykommunene på Østlandet i Arbeidsplassdekning Netto utpendling til arbeid er redusert fra om lag 2500 til om lag 2300 personer i Arbeidsplasser Arbeidsplasser - Gjennomsnittlig tilvekst på netto 200 arbeidsplasser hvert år i perioden. Gjennomføringsgrad videregående skole Frafall fra Thor Heyerdahl videregående skole er blant de skolene i Vestfold med lavest frafall i Boligbygging antall boenheter Larvik er blant de 5 bykommunene i Vestfold, Telemark og Østfold med høyest takt i boligbyggingen i 2017, målt i antall nye boenheter pr år pr innbygger. Samlet energiforbruk i Larvik Samlet forbruk for alle energibærere holdes på samme nivå i 2017 som for 2009, 1449,4 GWh. Antall medlemmer/aktive i idrettsforeninger i Idrettsforbundet I 2017 er andelen personer under 20 år som er aktive i idrettsforeningene økt til 65 % av totalantallet i aldersgruppen. Prosent skatteinntekt i forholdt til nasjonalt gjennomsnitt Skatteinntekten har økt sett opp mot andre kommuner slik at den i 2017 utgjør 92 % av landsgjennomsnittet. Status: Det rapporteres ikke pr tertial på effektmålene. Tertialrpport 2014/1 Side 15

17 1.04 Styring og utvikling Oppsummert er det tre perspektiver i Strategidokument for : Nøktern drift for å ivareta bærekraftig og robust økonomi Hovedelementene i dette perspektivet er; Sikre at fokuset i hovedsak rettes mot å realisere vedtatte samfunns- og tjenestemål, og en effektiv drift. Det er avgjørende at det styres innenfor realistiske økonomiske rammer. Realistisk inntektsbudsjettering. Justert driftsbudsjett i henhold til behov. Utfasing av avkastning av Primæroppgavefondet fra drift innen Oppbygging av netto driftsresultat. Gjentakende «tilpasningsprosesser» må unngås. Status: Rådmannens vurdering er at det er god økonomistyring i organisasjonen, noe som er spesielt krevende i en kommune med mindre ressurser til disposisjon enn i de fleste kommuner en kan sammenligne seg med Sikre vekst gjennom planer og utvikling av hovedområder Hovedelementene i dette perspektivet er; Planer for boligbygging, byområder, areal- og næringsutvikling. Videreutvikle målrettet og forpliktende partnerskap med næringsliv, frivillige og andre samfunnsaktører. Følge aktivt opp kommunens interesser med hensyn til jernbane- og veiutbygging. Aktiv deltakelse i regionale nettverk og prosesser. Status: Rådmannens vurdering er at det ut fra de rammevilkår som er stilt til disposisjon er tilfredsstillende framdrift i de store planer og prosesser som er prioritert av kommunestyret. En opplever også at det er god samordning mellom folkevalgte, administrasjon og eksterne partner i planarbeidet. Larvik deltar med regionale prosesser med engasjement Omstilling og utvikling av tjenester og organisasjon Hovedelementene i dette perspektivet er; Omstilling og dreining av fremtidens helse- og omsorgtjenester, inkludert bruk av velferdsteknologi og samarbeid med sykehuset om samhandling og mulig etablering av et lokalt medisinsk senter. Videreføre programmet «Kvalitet i oppvekst», samt fokus på utvikling og omstilling i barnehageområdet. Bygge skoler og barnehager etter planen. Særlig fokus på boligsituasjonen for vanskeligstilte. Videreutvikle ledere og ansatte, bruk av effektive informasjons- og styringsverktøy. Tilrettelegge for faglig utvikling gjennom deltakelse i utviklingsarbeid internt og eksternt og på tvers av fagområder. Bruk av LEAN som metode for effektivisering og stadig forbedring. Tertialrpport 2014/1 Side 16

18 Systematisk ekstern gjennomgang av ulike definerte tjenesteområder. Avklare videre politisk og administrativ organisering og implementere denne. Etablere gode arenaer for samhandling folkevalgte administrasjon. Status: Rådmannens vurdering er at de fleste punkter er i god framdrift, hvor omstilling av helse- og omsorgstjenestene og videreføring av «kvalitet i oppvekst» er strategisk viktige prosesser på lang sikt. Det boligsosiale arbeidet gir nå gode resultater for de med en vanskelig bosituasjonen. Det er god utvikling i det interne effektiviseringsarbeidet ved bruk av teknologi og systemutvikling. Endring i politisk og administrativ organisering vil bli avklart i løpet av Deretter må dette følges opp med nytt reglement for folkevalgte og justert delegasjonsreglement fra kommunestyret til rådmannen. Tertialrpport 2014/1 Side 17

19 1.05 Planstrategi Planprosesser er en av strategiene som kan benyttes i arbeidet med å nå valgte mål. For flere av målene fastlagt i Kommuneplanens Samfunnsdel forutsettes det en planprosess for at disse skal kunne realiseres. Utarbeiding av et beslutningsgrunnlag inngår oftest i disse planprosessene. Planstrategien omhandler en oversikt over hvilke planer og utredningen en styrer etter, hvilke planarbeid som pågår, og deretter hvilke planer en bør prioritere de nærmeste fire årene. Plangrunnlag: Oversikt over de planer som gjelder og ligger til grunn for daglig drift og prioriteringer i utvikling av samfunn og tjenester. Planer etter plan- og bygningsloven (Omhandler ikke reguleringsplaner): Kommuneplanens samfunnsdel , K-sak 069/13, Kommuneplanens arealdel , K-sak 078/10, Kommunedelplan for Larvik by , K-sak 097/06, Kommunedelplan for Stavern , K-sak 096/06, o Kommunedelplan Stavern - Rullering av handlingsprogrammet, K-sak 166/11, Kommunedelplan for strekningen E18 Bommestad Sky Kommunedelplan ny E18 strekningen Sky - Telemark grense, K-sak 007/06, Kommunedelplan for strekningen E18 Langåker - Bommestad. Kommunedelplan for Rv 303 ny tunnel gjennom Torstrand. Kommunedelplan for transport (Transportplanen). Kommunedelplan for jernbanen på strekningen Farriseidet - Telemark grense. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , k-sak 161/12, o Rullering av handlingsprogram 2014, K-sak 137/13, Kommunedelplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern, K-sak 125/11, Kommunedelplan for steinressurser , K-sak 050/12, Temaplaner: Handlingsplan for helse- omsorg og sosiale tjenester K-sak 098/09, o Handlingsplan for institusjons- og hjemmebaserte tjenester K-sak 115/11, o Rekrutterings- og kompetanseplan helse-, sosial- og omsorgstjenestene K-sak 010/ o Handlingsplan for rusrelaterte utfordringer og tiltak K-sak 071/11, o Plan for legetjenesten K-sak 059/13, o Plan for ergoterapi- og fysioterapitjenesten. K-sak 080/13, Klima- og energiplan K-sak 139/13, Næringsplan for Larvik , handlingsprogram2010. K-sak 044/09, o Handlingsprogram K-sak 165/11, Plan for framtidig skolestruktur. K-sak 076/13, Boligsosial handlingsplan, K-sak 138/08, Plan for styrket integrering av innvandrerbefolkningen K-sak 060/13, Plan. Vold i nære relasjoner i barnefamilier. K-sak 167/11, Plan for høyskoleutvikling i Larvik. K-sak 167/11, Forvaltningsplan for Rakke. K-sak 065/10, Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll K-sak 041/12, Vedlikeholdsplan for kirker og kulturbygg. Plan for smittevern. Plan for psykisk helsearbeid for voksne, K-sak 155/10. KOU 2005/7: Barn og unge med tunge byrder. K-sak 181/05. KOU 2010/1: Folkehelsearbeidet. K-sak 101/10, KOU 2013: Vann og avløp. K-sak 088/13, KOU 2013: Vei og trafikk. K-sak 089/13, KOU Avfall K-sak 135/13, KOU Trafikksikkerhet K-sak 134/13, KOU Handelsanalyse Larvik (Presenteres november 2013). Program mot levekårforskjeller og barnefattigdom (Ferdig 2013 Tertialrpport 2014/1 Side 18

20 Planer under arbeid: Oversikt av planer som er under utarbeiding, og som vil inngå i framtidig plangrunnlag når disse er ferdig behandlet. Planer etter plan- og bygningsloven (Omhandler ikke reguleringsplaner): Kommuneplanens arealdel (Startet opp 2013). Kommunedelplan for Larvik by (Startet opp 2013). Kommunedelplan for Stavern by (Startet opp 2013). Kommunedelplan for camping (Startet opp 2013). Kommunal områdeplan Faret/Nordby (Startet opp 2013). Kommunal områdeplan Indre Havn (Startet opp 2013). Kommunal områdeplan Danebu (Startet opp 2013). Kommunal områdeplanlegging Herregården/Torstrand/Mesterfjellet (Startet opp 2012). Temaplaner: Boligplan (Startet opp 2013). Næringsplan (Startet opp 2013). Plan for helse- og omsorgstjenestene (Startet opp 2013). Barnehageplan rullering (Startet opp 2013). Analyse av behov for nye planer i perioden : Planbehovet for perioden fremgår av vedtatt planstrategi i Kommuneplanens samfunnsdel Vedtatt planstrategi for perioden fremgår av vedtatt Strategidokument Det er sistnevnte planstrategi som nå skal rulleres, da sett opp mot hva som er gjennomført så langt av vedtatt strategi for , og perioden Etter vedtatt Kommuneplanens samfunnsdel vil det være naturlig først å sette fokus på planbehov som knytter seg til ambisjonen om befolkningsvekst og utdanning/kompetanse. Dette omhandler blant annet fullføring av påbegynt planarbeid, samt fokus på boligplanlegging, byplanlegging, næringsplanlegging og oppfølging av planer for infrastruktur i form av IC. Videre omhandler dette videre planarbeid knyttet til utdanning/kompetanse. I perioden ønsker rådmannen å redusere antall temaplaner betydelig, dette for å oppnå en mer helhetlig planlegging og tydelig prioritering på de sentrale politikkområdene. En tenker seg at temaplanene i hovedsak følger ansvarsområdet til komité/kommunalsjef, men at en samtidig også sikrer de strategiske tema som går på tvers av de nevnte grensene. Det kan knyttes ulike handlingsprogrammet til den enkelte temaplan, men også disse bør være samordnet i tid slik at en holder fast ved en helhetlig prioritering for temaområdet. Nye planer i perioden : Hvilke planarbeid rådmannen foreslår startes opp første år i perioden (2014) fremgår ved at det står 2014 bak disse planene. Tertialrpport 2014/1 Side 19

21 Prioriterte planer etter plan- og bygningsloven: FULLFØRE PLANER UNDER ARBEID (Se oversikt «planer under arbeid».) o Kommuneplanens arealdel (Startet opp 2013). o Kommunedelplan for Larvik by (Startet opp 2013). o Kommunedelplan for Stavern by (Startet opp 2013). o Kommunedelplan for camping (Startet opp 2013). o Kommunal områdeplan Faret/Nordby (Startet opp 2013). o Kommunal områdeplan Indre Havn (Startet opp 2013). o Kommunal områdeplan Danebu (Startet opp 2013). o Kommunal områdeplanlegging Herregården/Torstrand/Mesterfjellet (Startet opp 2012). Status: Kommuneplanens arealdel, Kommunedelplan for Larvik by og Kommunedelplan for Stavern; Kommer til politisk behandling i september 2014, jf melding til kommunestyrets møte i mai. Sluttbehandling i Kommunestyret i februar Kommunedelplan for camping ble behandlet i kommunestyrets møte i mai og legges ut til offentlig ettersyn i perioden 30. mai 1. august Sluttbehandling i Kommunestyret i oktober Framdriften avhenger av høringsuttalelsenes karakter. Områdeplan for Faret/Nordby. Planarbeidet er noe forsinket. Kommer til politisk 1. gangs behandling i løpet av Kommunal områderådeplan for Indre Havn. Planprogrammet har vært på høring. Jernbaneverket melder om nasjonal interesse (nasjonal infrastruktur)/varsel om innsigelse. Avklaring av denne pågår før planprogrammet kan godkjennes av Kommunestyret høsten Kommunal områdeplan Danebu. Planarbeidet pågår i regi av IKEA og planforslaget kommer til 1. gangs behandling i Planutvalget i august. Sluttbehandling kan ventes tidlig i Kommunal områdeplanlegging Herregården/Torstrand/Mesterfjellet. Det pågår avklaringer i Vestfold fylkeskommune knyttet til endret formål for bedehuset. Kommer til 1. gangs behandling i Planutvalget i august. Kommunedelplan - jernbane Larvik by (eventuelt samordnet inn i KDP Larvik / regional plan) Status: Larvik har fått fritak fra KVU for vegnettet med den begrunnelse at det ikke foreligger vesentlige konseptuelle utfordringer, ref. brev fra Samferdselsdepartementet den 31. januar Etter avklaringer i brev og direkte med samferdselsministeren, arbeides det nå med finansiering av en mulighetsanalyse som skal avklare hovedtrekkene i et framtidig transportsystem i Larvik før vi går videre i en kommunedelplanprosess. Vestfold fylkeskommune er koordinator for arbeidet. Det forberedes politiske saker til Fylkestinget og Kommunestyret i juni vedrørende finansiering av mulighetsanalysen, et spleiselag mellom Vestfold fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Larvik kommune og Larvik havn. Parallelt med mulighetsanalysen, setter Jernbaneverket i gang sitt eget mulighetsstudie for å avklare jernbanetraseen inn mot, gjennom og ut av Larvik samt godstilknytning til Larvik havn. Både mulighetsanalysen og mulighetsstudiet skal være ferdige i løpet av Kommunal områdeplan Martineåsen (2014) Status: Det er nå ansatt prosjektleder for å ivareta dette planarbeidet. Kommunal områdeplan Tenvik Status: Det er ansatt prosjektleder for å ivareta dette planarbeidet. Tertialrpport 2014/1 Side 20

22 Kommunal områderegulering Kaupang (2014) Status: Planarbeidet er lagt ut på anbud. Planarbeidet forventes startet opp i løpet av sommeren Statlig planprosess; Konseptvalgutredning helhetlig transportsystem for Larvik by. Status: Det er avklart at det ikke er aktuelt med statlig KVU for Larvik. En antar helhetlig transportplan for Larvik blir en kommunedelplan, hvor fylkeskommunen er tildelt en rolle ved å samordne de statlige fagetatene. Prioriterte temaplaner: FULLFØRE PLANER UNDER ARBEID (Se oversikt «planer under arbeid».) o Boligplan (Startet opp 2013). o Næringsplan (Startet opp 2013). o Plan for helse- og omsorgstjenestene (Startet opp 2013). o Barnehageplan rullering (Startet opp 2013). Status: Boligplan kommer til politisk behandling i kommunestyrets møte i september 2014 Næringsplan kommer til politisk behandling i kommunestyrets møte i september 2014 Plan for helse og omsorgstjenesten legges frem for politisk behandling juni Barnehageplanen legges frem til politisk behandling høsten 2014 Plan for helhetlig oppvekst. (Erstatter alle gjeldende planer innen fagområdet.) Status: En helhetlig plan for Oppvekst vil bli satt i gang etter at omorganiseringen til virksomhetsområder er ferdig. Den vil være med å sikre en helhetlig innsats for barn og unge og en samordning av tjenestene til barn og unge, både innenfor tjenesteområdet Kultur og oppvekst, men også mot tjenesteområdet Helse og omsorg. Den vil kreve tett oppfølging fra alle parter som arbeider med barn og unge og den vil bl.a. ha fokus på tidlig innsats, foreldremedvirkning og foreldre samarbeid, språkutvikling og adferdsforståelse. Arbeidet med denne planen starter i neste tertialperiode og vil komme til politisk behandling i Kulturplan. (Erstatter alle gjeldende planer innen fagområdet. Fra "Planbehov ".) Status: Kulturplanen ferdigstilles høsten 2014 og legges frem til politisk behandling på nyåret Helse- og omsorgsplan (Erstatter alle gjeldende planer innen fagområdet.) Status: Planen leges fra for kommunestyret i juni 2014, alle tidligere planer er kvittert ut i planen Kommunalteknisk plan (Erstatter alle gjeldende planer innen fagområdet.) Status: Rådmannen planlegger ikke oppstart av dette planarbeidet i Plan for frivillighet og partnerskap. (Erstatter alle gjeldende planer innen fagområdet. Fra "Planbehov ".) Status: Rådmannen planlegger ikke oppstart av dette planarbeidet i Tertialrpport 2014/1 Side 21

23 Tertialrpport 2014/1 Side 22

24 2 Rapporteringsområder Tertialrpport 2014/1 Side 23

25 Tertialrpport 2014/1 Side 24

26 Interne funksjoner: Administrative funksjoner, fellesutgifter, diverse overføringer, hovedinntekter og finanstransaksjoner. Området inneholder følgende rapporteringsområder: 2.01 Folkevalgte styringsoppgaver 2.02 Revisjon og kontrollutvalg 2.03 Sentrale administrative funksjoner 2.04 Fellesutgifter 2.05 Overføring til kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn 2.06 Eiendom 2.07 Overføring til Bølgen kulturhus KF 2.08 Diverse overføringer til andre 2.09 Hovedinntekter 2.10 Finansielle transaksjoner 2.11 NAV Tertialrpport 2014/1 Side 25

27 2.01 Folkevalgte styringsoppgaver Består i hovedsak av: Godtgjørelser og utgifter i forbindelse kommunestyre, formannskap, komitéer, råd og utvalg. Utgifter i forbindelse med valg Støtte til kommunestyregruppene Tilskudd til æresborgere Ansvarlig: Ordføreren Strategidokumentets vedtaket inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Rammen er redusert med 1,5 mill kr ift 2013 for bevilgning til valg i 2013 Reduksjonen er innarbeidet i rammen.. Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Avvik Økonomikommentarer: Det er et merforbruk på ca kr ift periodisert budsjett. Årsprognose er et merforbruk på 0,5 mill kr. Tertialrpport 2014/1 Side 26

28 2.02 Revisjon og kontrollutvalg Består i hovedsak av: Godtgjørelser og utgifter til Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretariat (sekretariat for kontrollutvalget i Larvik kommune) Overføring til Telemark kommunerevisjon IKS Ansvarlig: Rådmannnen Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Økt ramme til VIKS kr Økningen er lagt inn i rammen. Økt ramme til Telemark kommunerevisjon kr Økningen er lagt inn i rammen. Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Avvik Økonomikommentarer: Økonomien er i balanse. Tertialrpport 2014/1 Side 27

29 2.03 Sentrale administrative funksjoner Består i hovedsak av: Sentraladministrasjonen Samfunnskontakt Skatteoppkreveren Ansvarlige enheter: Sentraladministrasjonen, Samfunnskontakt og bibliotek og Skatteoppkreveren i Larvik Tjenestebeskrivelser Tjenestebeskrivelse/ Antall brudd brukergaranti Innkreving av skatt 0 Larvik kommunes nettsted 0 Miljø og bærekraftig utvikling 0 Salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger 0 Servicesenter og Boligkontor 0 Tolketjenesten 0 Kommentar: oppfølging og konsekvenser Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Styrking av informasjonstjenesten og forbedret kommunikasjon med ansatte, brukere, innbyggere og media. Det er ansatt kommunikasjonsrådgiver som tiltrer over sommeren 2014, påbegynt arbeid med en informasjons- og kommunikasjonsstrategi for kommunen blir da sluttført. Kommunens informasjon på nett og sosiale medier er styrket i 2013 og videre i Det planlegges et nytt intranett som vil styrke informasjonstjenesten til ansatte. Det er avviklet mange åpne møter knyttet til de store planprosessene som pågår i Miljøinformasjonsprogrammet lanseres på verdens miljødag den 5. juni. Miljøinformasjonsprogrammet er et av de 10 strategiske prosjektene i handlingsprogrammet i kommuneplanenes samfunnsdel som skal løfte Larvik inn i I programmet er det lagt stor vekt på inspirasjon til alle aldersgrupper Innsatsområde 2: Ta i bruk teknologi som effektiviserer og styrker kvaliteten i styring og rapportering. Nytt elektronisk kvalitetssystem er under implementering. Arbeidet er samordnet med endret administrativ organisering. Implementeringen vil pågå i hele Det er utviklet flere elektroniske skjema rettet mot innbygger/bruker som er direkte integrert i de relevante saksbehandlingssystemene. Dette er effektivt både sett fra kommunen og bruker. Innsatsområde 3: Sikre gjennomføring av store planprosesser som retter seg mot hovedmålene i Kommuneplanens samfunnsdel i 2014, og videre oppfølging av vedtak i disse planene i perioden. Det vises til rapportering på planstrategien. De store arealplanene er samordnet med relevante temaplaner. De fleste av disse kommer til politisk behandling i september 2015 (høringsforslagene). Innsatsområde 4: Kompetanseutvikling for ansattes bruk av kommunens IKT-systemer. Det er utarbeidet en kurskalender for nyansatte og brukere av de sentrale ikt-systemene. Målet er effektiv bruk og kvalitativ god utnyttelse av de systemene som er valgt. Tertialrpport 2014/1 Side 28

30 Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Bevilgning til miljøforvaltning utgår fra Reduksjon kr i Endringen er implementert. Informasjonsrådgiver fra Økning kr Stillingen er besatt. Ekstern gjennomgang av enheter. Økning kr En andel av bevilgningen ble benyttet til ekstern analysen av LKE, som oppfølging av kommunestyrevedtak om videreføring av foretaket eller ikke. Prosjektutvikling knyttet til samhandlingsreformen. Økning kr Viser til egen k-sak til kommunestyrets møte i juni. Tiltak knyttet til klima- og energiplan. Økning kr Klima- og energiplanen er vedtatt med et handlingsprogram hvor ansvaret er fordelt mellom de ulike kommunale aktørene. Alle kommunalsjefområdene er gjort kjent med sitt ansvar i planen. Det er godkjent en nettverksgruppe for samordning av klima- og energiarbeidet i Larvik kommune. Målet for nettverksgruppa: Initiere, utrede og bidra til å iverksette de tiltak som er vedtatt i planen. Bidra til å utvikle helhetlig og samordnet klima og energiarbeid. Skape arena for kompetanseheving og erfaringsutveksling slik at tjenestene / enhetene har økt innsikt i klima- og energiarbeidet og er bedre i stand til å møte utfordringene knyttet til dette arbeidet. Aktørene i gruppa skal være representanter fra blant annet ledergruppene i de 4 kommunalsjefområdene. Nettverket ligger på vent inntil ny organisering nivå 2 er på plass. I påvente av nettverksgruppa er det laget en foreløpig plan for de første gjennomføringene av noen av tiltakene i klima- og energiplanen. Noen er av disse er i startfasen, noen under arbeid og noen er «avsluttet». Fattigdomstiltak, KST 189/13. Økning kr Bruk av midleren avklart i egen k-sak i mars Tiltak etter klima- og miljøplan, KST 189/13. Økning kr Se tekst under tiltaket over «tiltak knyttet til klima- og energiplan». Høyere utdanning og kompetanse, KST 189/13. Økning kr Høgskolegruppa har et høyt aktivitetsnivå, og det er avholdt et åpent møte med god oppslutning. Det arbeides i tråd med kommunestyrevedtaket med sikte på levere en forprosjektrapport til behandling i kommunestyret høsten Bevilgningen benyttes til utarbeidelse av forprosjektet med noe konsulentbistand blant annet til prosessveiledning. Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Sentraladministrasjonen Skatteoppkreveren Samfunnskontakt Avvik Økonomikommentarer: Det er ikke forventet avvik i Rammen økes med kr iht KST 023/14 og 048/14, finansiering av prosess for visjon i kommuneplanens samfunnsdel. Tertialrpport 2014/1 Side 29

31 Investeringstiltak i 2014: Tall i Internlånordning I 1. tertial 2013 er det innvilget 1 internlån: Kr (byggearbeider, Gavekroken flyttes) Arbeid og kvalifisering Rammebevilgning til inventar og utstyr Bevilgningen brukes for nødvendig oppgradering av kantina i Feyers gt 7. Videre vurderes det oppgradering av møterommene i 3.etg i Rombergggt 4. IKT, oppgradering data- og telenett IKT-rådet har besluttet å bruke prosjektmidlene i 2014 til: - oppgradering av telefonsentral. - hardware til nye servere for økonomisystemet. - utbygging av trådløst nettverk på skoler og barnehager. - utbedring av teknisk utstyr i møterom i Rombergt 4. - videokonferanseutstyr. Webutviklingsprosjekter Bevilgningen brukes til innkjøp, implementering og opplæring i nytt webbasert kvalitetsstyringsprogram. Ny løsning for innsyn på responsivt design (mobilvennlig) på kommunens hjemmesider er i pilot. Videre planlegges oppgradering av kommunens intranett. Formidlingssenter Kaupang, planlegging og regulering i Anbudsforespørsel er sendt ut, kostnader vil påløpe utover sommeren og høsten. Saksbehandlingssystem, ny funksjonalitet og integrasjon 300 Midlene benyttes i første rekke til overgang til digitale skjema for selvbetjening og integrasjon mellom ulike fagsystemer og kommunens sentrale digitale arkiv for å sikre arkivering i tråd med gjeldende lov og forskrift. Økonomisystemet, oppgradering til ny plattform Prosjektet er ferdig med kartlegging av, oppsett og datakvalitet i dagen system. På bakgrunn av dette blir det utarbeidet en forprosjektrapport som skal legge føringer for videre arbeid med reimplementeringen av Agresso. Fagsystem Tolketjenesten 400 Det ble gjennomført konkurranse mellom tre leverandører og etter forhandlinger ble Norsk Data Senter (NDS) valgt. Kontrakten er signert og installering av programmet, «Tolk2012», pågår. Opplæring av ansatte gjennomføres 11 juni og det er prøveperiode i juli og august. Systemet forventes satt i produksjon i uke 35 eller 36. Tertialrpport 2014/1 Side 30

32 2.04 Fellesutgifter Består i hovedsak av: Pensjonsutgifter Avsetning til lønnsoppgjør 2013 Avsetning til å dekke økte husleieutgifter overfor LKE Kommunestyrets tilleggsbevilgningskonto Rente- og avdragsutgifter internlån og billån Andre fellesutgifter o Hovedtillitsvalgte/verneombud o Porto o KS-kontingenter og felles lisenser/annonser Ansvarlige enheter: Sentraladministrasjonen Strategidokumentets vedtaket inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Økte pensjonsutgifter fra Økning kr Årets budsjetterte utgifter anses tilstrekkelig. Avsetning lønnsoppgjør Netto økning ca 12 mill kr. Avsetningen anses som tilstrekkelig. I kommuneproposisjonen som ble lagt frem i mai, er lønnsoppgjøret 2014 nedjustert marginalt. Husleie kapitaldel til fordeling alle resultatenheter. Reduksjon kr i 2014 Bevilgningen er fordelt på enhetene. Økt stillingsprosent hovedvernombudet, økning kr Midlene er lagt inn og stillingsstørrelsen er økt med 20 %. Enhetsoptimaliseringsprosjektet, se vedlegget nr 23, innsparing 1 mill kr i En vil komme tilbake til denne innsparingen i 2. tertialrapport. LEAN som metode i hele organisasjonen. Reduksjon kr i Effektuert. Boteam, se vedlegget nr 25: 1,5 mill kr fra 2014 Midlene er fordelt mellom Boligkontoret og Tjenester innenfor rus og psykisk helse. Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Pensjon Tilleggsbevilgningskonto Husleie LKE Lønnsreserve Andre fellesutgifter Avvik Tertialrpport 2014/1 Side 31

33 Økonomikommentarer: Det er ikke gjennomført lønnsoppgjør for de ansatte i kommunal sektor. Det er derfor fortsatt knyttet noe usikkerhet til det samlede resultatet av lønnsoppgjøret. Ut fra de signaler som er gitt i kommuneproposisjonen, som ble lagt frem 14. mai, forventes lønnsoppgjøret å bli innenfor en ramme på 3,3%. Dette er en reduksjon med 0,2 prosentpoeng i forhold til tidligere anslag. Larvik kommune ble, vinteren innklaget for KOFA (Klagenemda for offentlige anskaffelser) i forbindelse med håndtering av en anbudsprosess knyttet til snøbrøyting. KOFAS kjennelse forelå i april 2013 og ga klageren medhold (jf KOFA-sak 2011/326). I etterkant av KOFA s kjennelse er det gjennomført forhandlinger mellom partene og det er avtalt forlik.forliket innebærer at kommunen betaler et beløp på kr som fult og endelig oppgjør i forbindelse med denne saken. Det er ikke budsjettert med utgifter av denne typen og det foreslås derfor at bevilgningsrammen for dette området økes tilsvarende. Tertialrpport 2014/1 Side 32

34 2.05 Overføring til kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn Består i hovedsak av: Overføring til kirkelig fellesråd Overføring til øvrige trossamfunn Ansvarlige enheter: Sentraladministrasjonen og Kultur, idrett og fritid Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Økt vedlikeholdsramme til Larvik Kirkelig Fellesråd, kr Økningen er overført Økt ramme til trossamfunn, kr Rammen for overføring til trossamfunn er økt med kr Tilskudd beregnes og overføres på høsten. Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Overføring kirkelig fellesråd Overføring øvrige trossamfunn Avvik Økonomikommentarer: Det er overført tilskudd for første halvår til Larvik kirkelige fellesråd. Lovpålagt tilskudd til øvrige tros- og livssynssamfunn overføres på høsten. Investeringstiltak i 2013 (tall i kr): Budsjett 2013 Forbruk 1. tertial Investeringsramme LKFR Investeringsrammen på 3,5 mill kr er overført til Larvik kirkelige fellesråd. Utvidelse kirkegårder mill kr er overført til Larvik kirkelige fellesråd. Tertialrpport 2014/1 Side 33

35 2.06 Eiendom Består i hovedsak av: Overføringer til Larvik kommunale eiendomsforetak, drift og investering for januar og februar Eiendom eget tjenesteområde fra 1. mars 2014 Ansvarlig: Rådmannen Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Vedlikehold, økt ramme kr Rammen er økt med 1 mill kr. Reduksjon renhold fra 2014 kr Reduksjonen er innarbeidet i rammen. Økt opptrapping vedlikehold skole. Økt ramme kr Økningen er innarbeidet i rammen og reservert til vedlikehold på skolene. Overført fra oppvekst midler til husleie for lokaler i gamle handelsskolen. Økningen er innarbeidet i rammen for rapporteringsområdet. KST 005/14: Evaluering av LKE: Vedtakets punkt 2, første kulepunkt: «Larvik kommunale eiendomsforetak avvikles som et kommunalt foretak fra 1. mars 2013» Vedtakets punkt 2, femte kulepunkt: Rådmann legger frem for kommunestyret innen juni 2014 en status for eiendomsforvaltningen, inkludert nøkkeltall og relevante styringsdata (ref Evalueringsrapporten av LKE KF). Vedtatt Strategidokument for LKE fremmes for ny vurdering for kommunestyret i juni 2014 med særlig fokus på områdene styring, etterslep av vedlikehold og en aktiv forvaltning og utvikling av både eksisterende og potensiell portefølje. Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Avvik Økonomikommentarer: Det er overført midler for januar og februar 2014 til LKE. Fra regnskapsføres eiendomsforvaltningen i Larvik kommune. Budsjett 2014 for tjenesteområdet Eiendom vil bli vedtatt i kommunestyret 16. juni (i samme møtet som denne rapporten). Forbruket pr 1. tertial ses likevel i forhold til det budsjettet som ble vedtatt for Larvik kommunale eiendomsforetak. Rammene anses for bestemmende for området for 2014, selv om regnskapsforskrifter presiserer at budsjettet for virksomheten må vedtas av kommunestyret. Administrasjon Avvik: Det er i perioden ikke registrert andre avvik enn det som følger av forskuddsbetalte husleier og avgifter. Tertialrpport 2014/1 Side 34

36 Handlingsplan Det er ikke nødvendig med ekstra tiltak for å nå balanse. Prognose Det antas at budsjett og regnskap er i balanse. Drift- og vedlikeholdsseksjonen Avvik Det er i 1. tertial 2014 registrert et periodisk merforbruk på kr Avviket skyldes blant annet følgende: Snørydding på tak kr Brann i Dr. Holmsvei 38 kr Ulåsen barnehage kr Vaktordning kr Brann i Hoffsgate kr Etterskudd på inntekter og diverse nødvendige tiltak på drift og vedlikehold er også årsak til merforbruket. Flere drift og vedlikeholdstiltak var satt på vent grunnet dårlig økonomi i slutten av Disse ble igangsatt i begynnelsen av Utgiftene vedrørende brann i Dr. Holmsvei 38 vil bli refundert fra forsikringsselskapet. Handlingsplan Redusere forbruk ved kun å utføre tiltak som er helt nødvendig for å unngå å stenge bygninger. Viderefakturere utestående. Prognose Med så stort vedlikeholdsetterslep som er på formålsbygg, er det meget vanskelig å forutse akutte behov som vil oppstå utover året. Det er en stor risiko for at merforbruket på ca kr 1,2 mill kr på formålsbygg ikke lar seg innhente i løpet av Bygg og utvikling Avvik Det er i perioden registrert avvik på ca kr Dette skyldes at det ikke er ansatt prosjektledere som forutsatt i budsjettet. Handlingsplan Det vil bli ansatt 1 eller 2 stillinger som prosjektleder i tiden frem til ferien med oppstart august Prognose Avviket i regnskapet hittil vil ikke kunne tas igjen, men en antar at dette vil øke til ca kr ved årets slutt. Renhold Avvik Det er i perioden registrert avvik på ca kr Handlingsplan Det er et mindre avvik på lønn. Dette vil bli korrigert i løpet av 2014 gjennom naturlig avgang. Det er også et etterslep på inntekter, fakturering av regninger. Dette korrigeres i neste periode. Prognose Det antas at balanse nås. Investeringstiltak i 2014: En oversikt over investeringsprosjektene er presentert bak i dokumentet, kap Tertialrpport 2014/1 Side 35

37 2.07 Overføring til Bølgen kulturhus KF Består i hovedsak av: Overføring av tilskudd til drift av Bølgen kulturhus Ansvarlig: Enhetsleder for Kultur, idrett og fritid Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Økt ramme drift kr Er iverksatt. Økt ramme vedlikehold kr Er iverksatt. Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Avvik Økonomikommentarer: Ingen avvik. Det er overført tilskudd for hele Investeringstiltak i 2014 (tall i kr) Budsjett 2013 Forbruk 1. tertial Investeringsramme Hele rammen er overført. Tertialrpport 2014/1 Side 36

38 2.08 Diverse overføringer til andre Består i hovedsak av: Tilskudd for å stimulere til økt nærings- og samfunnsutvikling Overføringer til interkommunale selskaper Kjøp av VTA-plasser Overføring av driftstilskudd som følge av statlige og interkommunale avtaler Andre avtaler Ansvarlig: Rådmannen Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Følge opp eierskapsmelding 2012 Rådmannen vil legge til rette for endringer i reglementet kommunestyret, komitéer, råd og utvalg for hvor de ulike selskapene «rapporterer» i forbindelse med valg av eller eventuelle endringer i politisk styringsmodell. Videre vil tema eierskap settes på dagsorden i forbindelse med møter mellom politisk ledelse og administrasjon. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Overføring til IKA Kongsberg, kr 1,4 mill kr. Effektuert. Tilskudd til Studentsamskipnaden utgår fra Redusert ramme kr Effektuert. Tilskudd til etablererprogrammet START, økning kr Effektuert. Tilskudd til krisesenteret, økning kr Effektuert. Tilslkudd til Heyerdahljubileet, kr Arbeidet er igangsatt. Jubileet finner sted 6. oktober. Tilskudd til GEA Norvegica Geopark, økning kr Effektuert. Radio sentrum, avtale om kjøp av tjeneste, kr Effektuert. Avgift til Norsk pasientskadeerstatning, overført fra Helse- og rehabiliteringstjenesten. Effektuert. Reiselivsutvikling,ramme redusert med kr Effektuert. Tertialrpport 2014/1 Side 37

39 Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Egen tabell, jf. hoveddok Avvik Økonomikommentarer: Økonomien er i balanse. Noen prosjekter vil ha et merforbruk, mens andre vil ha et mindreforbruk. Oversikt over prosjektene: Prosjekt Periodisert budsjett Regnskap pr 1. tertial Avvik hittil Årsbudsjett Årsprognose avvik Næringsfond Fond til fremme av fisket i Lågen Larvik Inovasjon Nærings- og kompetansesenter - LINK Høyskole - Tollboden Høyskole - Pakkhuset LHK - Sponsorstøtte START Vestfold (Etablerer programmet) Ungt entrepenørskap Heyerdahlsinstituttet Gea Norvegica geopark Reiselivsnæring Rengjøring toaletter indre havn Steingata 7, Thor Heyerdahls barndomshjem Grantoppen, kjøp av vta-plasser Incest-senteret, tilskudd ivekst, kjøp av vta-plasser Krisesenteret, tilskudd Rettsforlik, erstatning Overføring til IKA Kongsberg Norsk pasientskade-erstatning, avgift Radio Sentrum Heyerdahl-jubileum KIV - Kommunesamarbeidet i Vestfold Kvelde Mølle Den kommunale Kvelde Mølle ble gjort om til et aksjeselskap i 2001 og verdsatt til 5,6 mill kr. Gjelden skulle tilbakebetales til kommunen i løpet av 10 år. I 2004 ble det klart at den økonomiske situasjonen i selskapet ikke var slik at denne avtalen kunne oppfylles. I KST-sak 033/04 har kommunestyret derfor gitt rådmannen fullmakt til å fastsette lånetype og avdragsrater innenfor en samlet avdragstid på 15 år. Dette betyr at restlånet (på dette tidspunktet kr ) etter planen skal være nedbetalt fullt ut i Tertialrpport 2014/1 Side 38

40 Kvelde Mølle har i perioder hatt problemer med å betale avdrag og renter i tråd med fastsatt nedbetalingsplan for lånet. I brev av 15. mars 2012 innvilges selskapet, med hjemmel i KST-sak 033/04, avdragsfrihet i Vilkårene var at nedbetalingsperioden ikke ble endret, slik at avdrag som normalt skulle vært betalt i 2012, økte størrelsen på gjenstående avdrag i den resterende delen av nedbetalingstiden. I løpet av de siste månedene har det vært kontakt mellom styret i Kvelde Mølle og administrasjonen i Larvik kommune. Styret har informert om at selskapet Kvelde Mølle er i en krevende økonomisk situasjon. Som følge av dette søker selskapet også å finne løsninger for betjening av gjelden som vil kunne lette den løpende økonomiske situasjonen for selskapet. Selskapets vesentlige lånekreditorer er Larvik Kommune og DNB. Som følge av denne situasjonen har selskapet så langt i 2014 kun vært i stand til å betale renter på gjelden til kommunen (skal etter planen være ajour 1. juni). Gjelden til Larvik kommune er pr i dag på kr pluss påløpte renter for 2014 som skal betales 1. juni. Rådmannen har så langt ikke vurdert tiltak mot selskapet for å inndrive gjelden, men har basert seg på den fullmakten som er gitt i forhold til at gjelden skal være innbetalt senest 2019, jf KST-sak 033/04. Rådmannen ønsker å informere kommunestyret om den situasjonen Kvelde Mølle pr i dag er i. Slik rådmannen vurderer situasjonen er selskapet i en vanskelig situasjon og det er heftet en viss grad av usikkerhet til hva som vil skje med selskapet fremover. Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyret dersom det blir aktuelt for kommunen å vurdere en annen ordning for betjeningen av selskapets gjeld. Dette bør avklares i løpet av forholdsvis kort tid og rådmannen foreslår derfor å avvente hva selskapets styre kommer frem til. Rådmannen vil komme tilbake til saken i forbindelse med 2. tertialrapport, eller i egen sak dersom dette er nødvendig. Tertialrpport 2014/1 Side 39

41 2.09 Hovedinntekter Består i hovedsak av: Skatt Rammetilskudd fra staten Rentekompensasjonsinntekter Ansvarlig: Sentraladministrasjonen Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Avsetning til omsorgsboligfond, økning kr Effektuert Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger, økning kr Effektuert Kompensasjonstilskudd sykehjem, økning kr Effektuert Kompensasjonstilskudd GR 97, reduksjon kr Effektuert Kompensasjonstilskudd skoleanlegg, økning kr Effektuert Kompensasjonstilskudd kirkebygg, økning kr Effektuert Overføring til investeringsregnskapet, redusert utgift kr Effektuert Kompensasjon mva investering, inntektsføres i investeringsregnskapet fra 2014, redusert inntekt kr Effektuert Ø-hjelpsmidler, økt inntekt kr Effektuert Ressurskrevende tjenester, økt inntekt kr Effektuert, refusjonen beregnes og inntektsføres i regnskapet for 2014 før regnskapsavslutningen i Skatt, økt inntekt kr Økningen i skatt og rammetilskudd baserer seg på de forutsetningene som er lagt i det vedtatte statsbudsjettet for Fordelingen mellom skatt og rammetilskudd kan variere noe i forhold til departementets standardberegninger. Årsaken til dette er at mer oppdaterte skatteanslag for 2013 er lagt til grunn sammen med en mer konkret vurdering av den forventede skatteinngangen i Larvik i Rammetilskudd, netto økning kr kr Se merknadene under skatt ovenfor. Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Skatt Rammetilskudd Kompensasjonsinntekter Avsetn. oms.bol fond Overf til investeringsregnskap Andre inntekteter Avvik Tertialrpport 2014/1 Side 40

42 Økonomikommentarer: Skattetallene fra SSB for de tre første månedene i 2014 viser en samlet vekst i forhold til samme periode i fjor med 3,1 pst for kommuneforvaltningen. Kommunene har i perioden januar-mars hatt en samlet inngang på mill. kr fra skatt på formue og inntekt inkl. naturressursskatt, det vil si 2,9 pst mer enn samme periode i fjor. Det er i statsbudsjettet forutsatt en vekst i skatt på inntekt og formue med til sammen 3,3%. Dette betyr at skatteinntektene så langt ligger noe under forutsetningen for Larvik kommune har i perioden jan mars til sammenligning 1,2% vekst i skatteinntektene. Dette plasserer Larvik på 84,2% av landsgjennomsnittet når det gjelder nivå på disse inntektene. Inntektsutjevningen bidrar til å løfte inntektsnivået en del. Etter skatt og netto inntektsutjevning ligger Larvik kommune på 94,4% av landsgjennomsnittet. Dersom skatteinntektene for landet hadde vært som forutsatt, ville Larvik kommunes inntekter også vært noe høyere. Regnskapsføringen av skatteinntektene for april, 4,6 mill kr, har først skjedd i mai og har dermed ikke kommet med i rapporteringsgrunnlaget for 1. tertial. Korrigeres det for dette viser differansen mellom budsjett og regnskap ca 2,5 mill kr i manglende inntekter. I kommuneproposisjonen for 2015 er skatteanslaget for kommunesektoren i 2014 nedjustert med 0,7 milliarder kr. Dette stemmer godt overens med den nedgangen som er observert i 1. tertial for Larvik kommune. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til utviklingen i skatteinntektene i 2014, og dermed utviklingen i inntektsutgjevningen. Rådmannen foreslår derfor ikke noen budsjettjustering av hverken skatt eller rammetilskudd i denne tertialrapporten. Tertialrpport 2014/1 Side 41

43 2.10 Finansielle transaksjoner Består i hovedsak av: Rente- og avdragsutgifter på kommunens egne lån Rente på inn- og utlån av Husbankmidler (Startlån) Internlån refunderte renter og avdrag fra enheter Renter på bankinnskudd Andre renteutgifter, forsinkelsesrenter mv Avkastning av Primæroppgavefondet Avsetninger til og bruk av disposisjonsfond Motpost til avskrivninger ført på tjenestestedene Ansvarlig enhet: Sentraladministrasjonen Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Renter bankinnskudd, økning kr Effektuert Renteutgifter eksterne lån, økning kr Effektuert Avdragsutgifter eksterne lån, økning kr Effektuert Husbankmidler, renter utlån, økt inntekt kr Effektuert Husbankmidler, renter innlån, økt utgift kr Effektuert Merforbruk 2010 dekket i 2013, reduksjon kr Effektuert Redusere inntektsføring POF i driften, redusert inntekt kr Effektuert Avsetning til disposisjonsfond, økning kr Effektuert Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Avkastning av POF Avsetning til disposisjonsfond Avskrivninger Renter og avdrag Avvik Tertialrpport 2014/1 Side 42

44 Økonomikommentarer: Renteutgifter eksterne lån: Rentenivået har holdt seg stabilt lavt pr 1. tertial og er så langt innenfor årets forutsetninger. Det er ingen ting som på dette tidspunktet tyder på at renteutgifter i 2014 vil avvike særlig fra det budsjetterte. Primæroppgavefondet: Pr 1 tertial er avkastningen 13,7 mill kr. Budsjettert avkastning for 2014 er 16,2 mill kr. Avsetning til disposisjonsfondet reduseres med kr til dekning av endringer i driftsbudsjettet se kap 5.05 for fler kommentarer. Investeringstiltak i 2014 (tall i kr): Budsjett 2014 Forbruk 1. tertial Avdrag Husbanklån Framdrift er meget god. Utlån Husbankmidler Pr 1. tertial er det tatt opp lån med 14,4 mill kr. Årets samlede låneopptak er avhengig av søknadsmassen. Det er for tidlig å konstatere om det blir avvik eller ikke. Tertialrpport 2014/1 Side 43

45 2.11 NAV Består i hovedsak av: Økonomisk råd og veiledning Økonomisk sosialhjelp, Kvalifiseringsprogram, Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger Gjeldsrådgiving Midlertidig botilbud Ansvarlig enhet: NAV Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ Antall brudd brukergaranti Bosetting og kvalifisering av 0 nyankomne flyktninger Økonomisk sosialhjelp 0 Kommentar: oppfølging og konsekvenser Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Sammen med ulike utdanningsaktører videreføre og videreutvikle innsatsen mot ungdom for at den enkelte bruker skal få kompetanse som gir varig tilknytning til arbeidslivet. NAV samarbeider og gir tilbud til alle 10. klassene i ungdomsskolene hvor det orienteres og reflekteres med ungdommene om viktigheten av utdanning og jobb. Det er gjennomført et evalueringsmøte hvor tilbakemeldingene er gjennomgående positive. Det ble besluttet at det videreføres og i samarbeid videreutvikles ut fra behov. I tillegg møter foreldre og ungdom NAV på informasjonsmøte som videregående arrangerer. I denne forbindelse skal det nå være et samarbeidsmøte hvor evaluering/ behov videre og plan skal besluttes. NAV deltar i ulike arbeidsgrupper med fokus på ungdom både kommunalt og fylkeskommunalt. Ungdomsutvalget fortsetter hvor flere av samarbeidsaktørene er fra utdanningsinstitusjoner kommunalt/ fylkeskommunalt. Innsatsområde 2: Sammen med næringslivet og ulike utdanningsaktører videreføre og videreutvikle innsatsen mot innvandrere med bakgrunn fra andre land utenfor EØS, for at den enkelte bruker skal få kompetanse som gir varig tilknytning til arbeidslivet. NAV har i 2014 gjort en kartlegging av alle NAV brukere med innvandrerbakgrunn. Analysen er et utgangspunkt for videre arbeid med den enkelte bruker og gruppen som helhet. Mangelfulle norskkunnskaper er et vesentlig hinder for tilknytning til arbeidsmarkedet. Det samarbeides derfor tett med bl.a. Larvik læringssenter med innføring av nye metoder i norskopplæringen for å styrke denne. Videre benyttes arbeidspraksis i ordinær virksomhet i så stor grad det er mulig. Etablering og kontakt med bedrifter har høyt fokus. Videre deltar enheten i møter og signaliserer behov inn mot ulike utdanningsaktører kommunalt/ fylkeskommunalt. Innsatsområde 3: Videreføre og videreutvikle arbeidet med kvalifiseringsprogrammet, slik at det gir brukerne kompetanse som sikrer varig tilknytning til arbeidslivet. Det er foretatt en gjennomgang av alle rutiner ved kontoret og ny informasjon og opplæringsrunde vedr tjenesten er gitt til aktuelle veiledere og ledere. Videre er tilgjengelig informasjon om programmet ut til brukere styrket via Larvik kommune sine nettsider hvor tilgang til søknadsskjema og informasjon er gjort lettere. Mer informasjon om programmet er synlig og gjort mer tilgjengelig i brukersenteret. Enheten jobber kontinuerlig med kvalitetsforbedringer slik at program kan tilpasses den enkelte bruker. NAV Larvik følger gitte nasjonale og interne kvalitetsgjennomganger på områder som direkte er overførbart også inn i kvalifiseringsprogrammet. Tertialrpport 2014/1 Side 44

46 Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere iht Strategidokument , reduksjon kr Tiltaket har ingen synlig økonomisk effekter av aktivitetsplikt. Overforbruket på sosialhjelp er på 3,5 mill kr ved utgangen av 1. tertial. Styrket integrering, økt ramme kr Midlene disponeres i henhold til tiltaksplan for styrket integrering. Fremmes som egen sak til kommunestyret. Økonomi: Netto rammer drift (tall i 1000 kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsormåde Sosialhjelp Øvrige tjenester Avvik Økonomikommentarer: NAV har pr 1. tertial en estimert årsprognose på 3-5 mill kr i merforbruk. Merforbruket er knyttet til økonomisk sosialhjelp. Den største overskridelsen er på boutgifter og totalt ligger sosialhjelpen 3,5 mill kr over budsjett ved utgangen av 1. tertial. Det er krevende å gi gode prognoser for årsresultat på økonomisk sosialhjelp da utbetalingene varierer mye fra måned til måned. Kontoret ser en økning i antall mottakere og fortsatt høye boligpriser og husleier. På bakgrunn av situasjonen ved utgangen av 1. tertial viser prognosen et merforbruk på 3-5 millioner ved årsslutt. Kontoret har tett økonomioppfølging og budsjettkontroll. NAV Larvik har kvalitetssikring av alle utbetalinger av økonomisk sosialhjelp og følger utviklingen tett. Ny organisering ble iverksatt hvor fokus er å avklare brukerne tidligere og bedre. NAV Larvik har et mindreforbruk på ordinær drift ved utgangen av 1. tertial og årsprognosen viser budsjettbalanse, når det er tatt høyde for kjente utgifter. Regnskapet for Introduksjonsordningen viser et mindreforbruk på 1,7 mill kr. Dette skyldes overførte øremerkede midler til funksjonshemmede brukere og lavere bosetting i starten av året. Bosettingen er nå i henhold til plan og det er forventet at regnskapsansvaret har budsjettbalanse ved årets utgang. Det forutsetter at det er tilgjengelige boliger. Tertialrpport 2014/1 Side 45

47 Kultur og oppvekst: Området inneholder følgende rapporteringsområder: 2.12 Kultur 2.13 Kommunale barnehager 2.14 Overføring til ikke-kommunale barnehager 2.15 Skoler 2.16 Skolefritidsordninger 2.17 Opplæring for voksne 2.18 Barneverntjenester 2.19 Helsesøstertjenester og PP-tjenester Tertialrpport 2014/1 Side 46

48 2.12 Kultur Består i hovedsak av: Bibliotek Kulturskole Idrett Fritid Øvrig kultur Ansvarlige enheter: Kultur, idrett og fritid og Samfunnskontakt og bibliotek Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ brukergaranti Kommunale lokaler, idretts- og Antall brudd svømmehaller Kulturskolen 0 Larvik bibliotek 0 Støttekontakt 0 Tilrettelagt kulturtilbud til mennesker med fysisk/psykisk funksjonshemming Tilrettelagt kulturtilbud til mennesker med psykiske lidelser Tilskudd til kultur-, idretts og fritidsformål Kommentar: oppfølging og konsekvenser Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Øke attraktiviteten til Larvik bibliotek Tiltak: Antall dag- og kveldsarrangement for voksne har økt til 25, og antall dagarrangement for barn til 15stk. Alle 3. klassingene i Larvik har vært på bibliotekbesøk og fått lånekort. Stort antall besøk til skoler og bhg. som ikke kan komme til biblioteket. Deltatt på 10 foreldremøter i skole og bhg. Holdt foredrag om bøker i ulike foreninger. Lansert utlån av ebøker fra 23. april. Lokalene: Ny scene, blendingsgardiner og noe oppgradering av møbler. Innsatsområde 2: Øke aktiviteten blant barn og unge som selv ikke finner fram til de organiserte og uorganiserte tilbudene Fabrikken jobber kontinuerlig med aktiviteter etter innspill fra ungdommen selv. Dette er unge som i liten grad nyttiggjør seg av ordinære tilbud, men er aktive brukere at ungdomshuset. Samtidig jobbes det med å utvide tilbudet via oppsøkende virksomhet til ungdom. Til dette benyttes de bevilgede midlene i 2014 som er lagt inn i Strategidokumentet til tiltak for uorganisert ungdom. I regi av støttekontakttjenesten jobbes det individuelt med barn/ungdom som har vedtak for å introdusere dem for allerede eksisterende aktiviteter. Innsatsområde 3: Sikre at aktivitet og anlegg er tilpasset de ulike gruppers behov og ønsker, særlig de som i dag driver lite idrett og friluftsliv 1. Arbeidet med å rehabilitere Farrishallen er igangsatt og avsluttes sommeren Rehabilitering av øvrige kommunale idrettsanlegg vurderes fortløpende og i samarbeid med eiendomsavdelingen basert på klassifiseringsrapport. 2. Avklaring om Stavern idrettspark fase 1b, 2 og 3 og reguleringsplanen for dette området, samt kjøp av tomt/fremtidig leie av Skifte Eiendom er igangsatt, avklares i juni. 3. Planlegging av midlertidig BMX-bane (sykkel) på Lovisenlund Skatepark er igangsatt. Avklare videre fase 1, 2 og 3 på samme område. Legges på nytt inn i ledelsens gjennomgang. Tertialrpport 2014/1 Side 47

49 4. Utrede områdene på dagens E-18 Bommestad-Farriseidet som blir frigitt til fysisk aktivitet og friluftsliv. Legges på nytt inn i ledelsens gjennomgang. 5. Fulgt opp og har et samarbeid med lag og foreninger som ønsker egen anleggsutvikling, herunder Stag sportsklubb (turnhall), Nanset IF (hopp og bmx), Kvelde vannskisportklubb (vannskisportanlegg Brunlanes), Tjølling IF (kunstgressbane og kunstis), Sporty IF og Hedrum IL (tilpasning i Bommestadhallen). Øvrige lag og foreninger gjennomført i forbindelse med spillemiddelsøknader. 6.Sikring av areal til idrettsformål i kommunens arealdel i dialog med PBGL og idrettslag. Innsatsområde 4: Styrke frivillige lag og foreninger, utvikle organisasjonsform og øke aktivitet og deltagelse Det har vært avholdt møte med lag og foreninger om økonomi, framtid og organisasjonsformer. Det har blitt tilrettelagt for lokaler til øvelser, møter, forestillinger m.m. for lag og foreninger. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Husleie Studio Nille, reversere tidligere innsparing, økning kr Er lagt tilbake i forhold til forslag i enhetsoptimaliseringen. Fargespill, økning kr Fargespill er fra lagt organisatorisk og administrativt til Kultur, idrett og fritid. I samarbeid med Larvik læringssenter videreføres Fargespill så langt det lar seg gjøre innenfor de gitte økonomiske rammene i Oslofjordens friluftsråd, økning kr Tilskuddet er utbetalt. Overføring til Larvik museum, økning kr Overføringen er foretatt. Grunnlovsjubileum 2014, økning kr Midlene forvaltes av Grunnlovskomiteen. Slaget på Nesjar, økning kr Det er nedsatt et styre og møter er avholdt. Reversere vedtak om deltagelse i Vestfoldfestspillene, økning kr Tilskuddet utbetales i Lavik kommunes engasjement og videre deltakelse i Vestfoldfestspillene vil bli avgjort i løpet av Kulturformidling i SFO (statsbudsjettet), økningkr «Kulturskoletimen» er et gratis kulturskoletilbud en time pr uke for alle elever i 1. til 4. klasse i grunnskolen. Dette foregår i skolens SFO-tid. Denne ordningen ble ikke videreført av den nye regjeringen og vil følgelig bortfalle fra høsten Tilskudd til medfinansiering spillemidler, økning 1,8 mill kr. Tilskuddet er utbetalt. Styrket tilskuddsramme idrett, driftstilskudd til idrettsforeningene, økning 1 mill kr. Tilskuddet fordeles i henhold til mottatte søknader i Avvikle kulturskoletime SFO, nytt statsbudsjett, reduksjon kr Reduksjonen gjelder bortfall av «Kulturskoletimen» høsten Tilskudd til tiltak for uorganisert ungdom etter søknad, økning kr Det er innhentet informasjon og det er opprettet dialog med andre byer som har gode tiltak til denne gruppen. Nye tiltak vil igangsettes fortløpende ut året. Tilskudd til Tollerodden, økes fra kr til kr Tilskuddet er utbetalt. Styrking av bevilgning til media, Larvik bibliotek, økning kr Det er avsatt av kr til innkjøp av ebøker som kan lånes ved å laste ned applikasjonen ebokbib. Budsjettet for barn/ungdom og voksne er økt med henholdsvis kr og kr. Sommerformidling, Kaupang, økning kr Tilskuddet er utbetalt Tertialrpport 2014/1 Side 48

50 Økonomi: Netto rammer drift (tall i 1000 kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Kulturskolen Øvrig kultur Bibliotek Idrett og friluftsliv Fritid Avvik Økonomikommentarer: Enheten er pr dato i balanse. Kulturskolen har fortsatt et noe for høyt lønnsforbruk og er den avdelingen med de største økonomiske utfordringene i enheten. Prosessen med å holde enheten i økonomisk balanse arbeides det med kontinuerlig og det gjøres en solid innsats av avdelingslederne for å holde de økonomiske rammene. Investeringstiltak i 2014: Tall i Investeringsramme, overføres kulturhuset Bølgen 200 Midlene er overført. Tertialrpport 2014/1 Side 49

51 2.13 Kommunale barnehager Består i hovedsak av: Det er 18 kommunale barnehager i Larvik. Fellesområdet barnehage løser oppgaver for både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Ansvarlige enheter: Oppvekst nordøst, Oppvekst sentrum, Oppvekst sørvest, Larvik læringssenter Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ brukergaranti Barnehageplass kommunale barnehager Antall brudd Kommentar: oppfølging og konsekvenser 0 Ingen meldte brudd Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Læringsmiljø og Ledelse Barnehagestyrerne har i 1. tertial startet arbeidet med en «Kvalitet i barnehage» plan. Denne vil i likhet med «Kvalitet i skolen» bygge på de fire pilarene foreldresamarbeid, tilpasset læring, grunnleggende ferdigheter og ledelse. Rammeplanens føringer vil bli en del av planen. Det tidligere arbeidet som er gjort i «Kvalitet i oppvekst» blir en integrert del av planen. Innsatsområde 2: HelART i barnehage: 3 nye barnehager implementerer helart i 2014 Tun, Jegersborg og Valby barnehager er i sin siste perioden med implementering av helart, Innsatsområde 3: Styrket læring: Bedre tilpasset læring for barn Ønsket resultat er redusert omfang av vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Barnehagene har en liten økning i antall enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp fra 2,1 til 2,5 i Det er viktig å påpeke at barnehagen i Larvik ligger lavt når det gjelder spesialpedagogisk hjelp og klarer å hjelpe de aller fleste innenfor de ordinære rammene. Den ligge økningen kan skyldes et sterkt fokus på tidlig innsats og at vi har tilnærmet full barnehagedekning i kommunene. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Justering, reduksjon i ramme kr., 2 mill. Barnehagebruksplanen legges frem februar 2014 og den vil beskrive organisatoriske endringer i dagens barnehagestruktur. Barnehagebruksplanen legges fram høsten Reduksjon kr i 2014 og 2015, kr fra 2016 og utover. Thor Heyerdahl barnehage avdeling Framparken nedlagt Rammen til barnehage er redusert på grunn av nedleggelse av Thor Heyerdahl barnehage avd. fram. Kr flyttet til rapporteringsområde Eiendomsforvaltning. Overføring husleie for nedlagt barnehage, Thor Heyerdahl barnehage avd. Framparken er nedlagt, men leiekostnaden er bundet ut Konsekvenser av nytt statsbudsjett, reduksjon kr Økt makspris gir høyere inntekt Reversering av opptrapping mot to barnehageopptak Statens rammeoverføring er redusert på grunn av: Økt makspris. Redusert antall 1-åringer i barnehage grunnet kontantstøtte gir reduksjon i ramme Reversering av to barnehageopptak i året. Tertialrpport 2014/1 Side 50

52 Økonomi: Netto rammer drift (tall i 1000 kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Fellesområdet barnehage Oppvekst nordøst Oppvekst sentrum Oppvekst sørvest Larvik Læringssenter Avvik Økonomikommentarer: Fellesområdet barnehage: Oppfølging av spesialpedagogiske vedtak er i henhold til budsjett. Reduksjon som følge av endringene i statsbudsjettet er lagt på fellesområde barnehage og gir pr 1. tertial et avvik. Barnehager i oppvekstområdene: Oppvekstområdene er i henhold til budsjett. Thor Heyerdahl barnehage avd. Nanset viser et merforbruk på kr. Det arbeides med tiltak for å oppnå budsjettbalanse for året. Tertialrpport 2014/1 Side 51

53 2.14 Overføring til ikke-kommunale barnehager Består i hovedsak av: Tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det overføres tilskudd til 21 ordinære, 5 familie- og 2 åpne ikke-kommunale barnehager Ansvarlige enheter: Oppvekst Sentrum Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Regelmessig dialog med ikke-kommunale barnehager. Det er arrangert et felles styremøte i 1. tertial Innsatsområde 2: Samarbeid om kompetansemidler og arbeidet med likestilling. Det gjennomføres våren 2014 en kursrekke for ufaglærte assister. Tilbudet er gått til ikke - Kommunale og kommunale barnehager. Det er 70 deltakere fordelt likt mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager. Tiltaket finansieres i hovedsak av fylkesmannen. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Økning i tilskudd 8 mill kr i Tilskuddet beregnes iht forskrift. Økningen skyldes hovedsakelig kommunens pensjonsutgifter Konsekvenser av nytt statsbudsjett, reduksjon kr Økt makspris gir høyere inntekt Reversering av opptrapping mot to barnehageopptak Økonomi: Netto rammer drift (tall i 1000 kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Avvik Økonomikommentarer: Det er overført kommunalt tilskudd på ca 78 mill kr som gjelder for de 2 første kvartalene. Det er foreløpig kompensert ca kr for redusert foreldrebetaling. Rapporteringsområdet Ikke-kommunale barnehager er i henhold til budsjett. Grunnen til dette er at beregningsgrunnlaget for tilskudd ble endret fra regnskap 2012 til budsjett 2014 etter budsjettbehandling. Tertialrpport 2014/1 Side 52

54 2.15 Skoler Består i hovedsak av: 14 barneskoler 3 barne- og ungdomsskoler 5 ungdomsskoler Verdensmesteren (introduksjonsskole for fremmedspråklige og morsmålslærere) Ansvarlige enheter: Oppvekst Sørvest, Oppvekst Sentrum, Oppvekst Nordøst og Larvik Læringssenter Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ brukergaranti Antall brudd Kommentar: oppfølging og konsekvenser Barne- og ungdomsskoler 0 ingen meldte brudd Farris Naturskole 0 «Undervisning ved Norskskolen 0 «Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Programmet «Kvalitet i skolen». Programmets innsatsområde i 2014 er: Læringsmiljø med Vurdering for læring og klasseledelse. Planen «Kvalitet i skolen » ble i desember 2013 revidert og politisk vedtatt. 6 av kommunene skoler deltar i den nasjonale satsningen Vurdering for læring( VFL) i regi av Utdanningsdirektoratet. I nærmere to år har alle lærere fra disse skolene deltatt i satsningen. Målsettingen med deltakelsen har vært å videreutvikle lærernes vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. I satsningen er det lagt vekt på kompetanseheving som har direkte kobling mot læring i klasserommet. Ved siden av teorien har de praksisnære metodene, tipsene og fortellingene stått i fokus. Hele tiden har utgangspunktet vært å utvikle vurdering som fremmer elevers læring. Alle ungdomsskolene i kommunen er med i den statlige satsningen «Ungdomstrinnet i utvikling». Satsningen har tre sentrale virkemidler skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Målet med satsningen er å utvikle en mer praktisk, variert og relevant undervisning på ungdomstrinnet. I Larvik er fokus klasseledelse og regning. Innsatsområde 2: Tilpasset opplæring Bedre tilpasset opplæring for elevene Vurdering for læring Ønsket resultat er redusert omfang av vedtak om spesialundervisning Samarbeidsprosjektet «Bedre tilpasset opplæring» som er et samarbeid mellom PPT og barnehage / skole arbeider videre. Det har i 1. tertial vært en samling med evaluering av arbeidet så langt og presentasjon av resultater. Spesialundervisningen i Larvik har blitt redusert betydelig i prosjektperioden. Antall enkeltvedtak er redusert med 2,25% i Det er fremdeles viktig å ha fokus på bedre tilpasset opplæring. Kommunen bruker fremdeles prosentvis for mange timer på spesialundervinsing. Tertialrpport 2014/1 Side 53

55 Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Vedtatt økning (fra vedtak 2013) 1 mill kr i Grunnskole opptrapping ramme, fra vedtak 2013) 5 mill kr i Vedtatt generell økning av ramme er reversert og er erstattet av andre konkrete tiltak. Tidlig innsats i grunnskolen, 4,5 mill kr til småskolen fra , 5 millioner er fordelt på 1. til 4. trinn etter elevtall. Midlene skal gå til styrking av grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og til økt tilpasset opplæring. Dysleksitiltak og digitale verktøy, 1 mill kr fra En gruppe arbeider med å få på plass innhold og praktiske løsninger i satsningen. Gruppen består av IT avdelingen, kompetansesenteret på Frøy, fra PPT og rektorgruppen. Arbeidet skal være ferdig i mai og tiltaket settes i gang fra høsten Oppfølging av SIKT 2, nettbrett Mesterfjellet skole, kr fra 2014 Midlene brukes til innkjøp av nettbrett til oppstart Mesterfjellet skole høsten Det er i lengre tid gjennomført en pilot på de tre skolen som skal samlokaliseres. Erfaringer derfra tas med i videre arbeid og piloten evalueres i års evalueringen Økt antall lærere på ungdomsskoletrinnet, statlig finansiering, 8,8 mill kr. Larvik kommune har søkt Utdanningsdirektoratet om fortsatt statlig finansiering til ekstra lærerstillinger ungdomstrinnet. Øke midler til kompetanse og etterutdanning kr Kommunen har søkt Utdanningsdirektoratet om videreutdanning for 20 lærere høsten Bortfall miljøarbeiderstilling fra 2014, kr Ved samlokalisering av de tre sentrumsskolene trekkes det inn en stilling av de tidligere bevilgede miljøarbeiderstillingene. Øremerket tilskudd til valgfag i 9. og 10. klasse, kr Tilskuddet er fordelt på skolens ungdomsskoler etter elevtall. Reduksjon elever i private skoler, redusert ramme kr Grunnskolens ramme er redusert i forhold til antall elever som går i private skoler i andre kommuner. Avvikling ordning med frukt og grønt, iht nytt statsbudsjett, reduksjon kr Ordningen blir behandlet og evaluert i egen sak i juni. En mulig avvikling vil da skje fra skoleårets oppstart, august Økt ramme grunnskole, KST-vedtak for 2014, 3 mill kr. Midlene er fordelt til styrking på trinn og på 8. til 10. trinn. Midlene skal brukes til matematikk og naturfag. Larvik læringssenter, Verdensmesteren, styrking ramme kr Verdensmesteren mottaksskole er tilpasset styrket ramme. Økte lønnskostnader utover budsjett fanges opp av særskilte tilskudd fra IMDI for funksjonshemma elever. Tertialrpport 2014/1 Side 54

56 Økonomi: Netto rammer drift (tall i 1000 kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Fellesområdet skole Oppvekst nordøst Oppvekst sentrum Oppvekst sørvest Larvik Læringssenter Avvik Økonomikommentarer: Virksomhetsområde skole er i balanse pr. 1. tertial og forventer også å gå i balanse for året. Det er pr 1. tertial et mindre forbruk på rapprteringsområdet skole. Dette skyldes stram økonomi disiplin. Verdensmesteren har justert driften i tråd med rammeøkningen på kr i Investeringstiltak i 2014: Tall i Budsjett 2014 Forbruk 1. tertial Oppvekst, investering i fagsystem Leverandør er valgt, Klagefrist er 2. mai. Kontrakt skrives så raskt som mulig etter fristen Grunnskole IKT, opprettholde standard Ingenting er belastet Inventar og utstyr Mesterfjellet skole Bestillinger gjort og leveranser ventes i løpet av mai / juni og august måned Tertialrpport 2014/1 Side 55

57 2.16 Skolefritidsordninger Består i hovedsak av: Det er 16 SFO ordninger i Larvik. De er knyttet til skoler med barnetrinn. Ansvarlige enheter: Oppvekst nordøst, Oppvekst sentrum og Oppvekst sørvest Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ brukergaranti Antall brudd Kommentar: oppfølging og konsekvenser Skolefritidsordning SFO 0 Ingen meldte avvik Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Styrket samarbeid faglig og organisatorisk mellom skole og SFO Rektor er formalisert som ansvarlig for skolens SFO ordning i tråd med Opplæringslovens bestemmelser. SFO-leder er en del av skolens ledergruppe på lik linje med teamledere på skolen. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Justering av SFO-satsen, økning kr Sak legges fram i Kommunestyret i juni Økonomi: Netto rammer drift (tall i 1000 kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Fellesområdet SFO Oppvekst nordøst Oppvekst sentrum Oppvekst sørvest Avvik Økonomikommentarer: Skolefritidsordningen har pr 1. tertial et mindre forbruk. Det er noe variasjon i forbruk på de ulike ordningene. Tertialrpport 2014/1 Side 56

58 2.17 Opplæring for voksne Består i hovedsak av: Norskskolen, Voksenopplæringen, Verket og Mor-barn gruppe Ansvarlige enheter: Larvik læringssenter Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ Antall brudd brukergaranti Logopedtjenester 0 Undervisning ved Norskskolen 0 Voksenopplæring 0 Verket 0 Kommentar: oppfølging og konsekvenser Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Få til en samlokalisering for å effektivisere drift samt gi et bedre og mer helhetlig tjenestetilbud til målgruppa. Behovet for samlokalisering er meldt inn ved flere anledninger (tertialer, strategidokumenter m.m.). I påvente av videre framdrift forlenges leieavtalen for voksenopplæringa til ut Innsatsområde 2: Øke samarbeidet med næringslivet både i forhold til utplasseringer og kurs, og øke variasjonen og fleksibiliteten og mulighetene i kurstilbudene ved Larvik læringssenter i henhold til kompetansebehovet i Larvik. -Økende bruk av språkarbeidsplasser også i private virksomheter. -Prosjekt i samarbeid med NAV med mer arbeidsrettet norskopplæring og med fokus på lokalt arbeidskraftsbehov, delvis finansiert med statlige tilskuddsmidler. - Voksenopplæringa gir BKA-kurs (Basiskompetanse i arbeidslivet) i samarbeid med eksterne bedrifter og organisasjoner. Det samarbeides også tett med Dysleksiforeingen. -Verket har prosjekter i samarbeid med Larvik mottak og lokale virksomheter. Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Avvik Økonomikommentarer: Voksenopplæring ligger noe høyt på lønn og kjøp av varer og tjenester og nødvendige tilpasninger er iverksatt, manglende fakturert husleie gir et mindreforbruk for Voksenopplæringa totalt sett for 1. tertial. Norskskolen har et mindreforbruk som har sammenheng med bl.a manglende fakturering for kjøp av tjenester fra andre kommuner. Verket sin drift viser et merforbruk på ca kr, Verket har utestående kr i forventet inntekt på Verket. Dette er refusjon for et prosjekt i samarbeid med Larvik mottak. Regning er sendt. Korrigert for refusjonen er Verket i balanse. Det forventes at område for opplæring av Voksne vil være i balanse med dagens drift. Tertialrpport 2014/1 Side 57

59 2.18 Barneverntjenester Består i hovedsak av: Tjenester til barn og unge i hjemmet, 0-18 år Tjenester til barn og unge utenfor hjemmet, 0-18 år Tjenester til ungdom i ettervern, år Boliger til enslige, mindreårige flyktninger Vertskommune for barneverntjenester i Lardal kommune Ansvarlige enheter: Barneverntjenesten Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ Antall brudd brukergaranti Barneverntjenester 0 Omsorg og ettervern 0 Kommentar: oppfølging og konsekvenser Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Implementere rutiner som bidrar til å tydeliggjøre beskyttelse og risikofaktorer i barnets omsorgssituasjon som grunnlag for konkrete mål og tiltak. Det er gjennomført møte med Kvello og gjort avtale om et opplæringsprogram med 4 opplæringsdager og 6 veiledningsdager. Målgruppen er saksbehandlerne/kontaktpersonene. Det jobbes med en fremdriftsplan for opplæring og implementering av metoden i tjenesten. Det ligger en mal i undersøkelsesrapporten som beskriver beskyttelse- og risikofaktorer. Tiltaksplanene bygger på denne kartleggingen og har som mål å redusere risikofaktorene og bygge på styrkene. Innsatsområde 2: Faglig støtte og ledelse som er tett på medarbeiderne i det daglige arbeidet. Barnevernleder er tilgjengelig og deltakende i alle prosesser, faglige beslutninger og faglig utvikling. Barnevernleder (og re-leder) har faste møter med teamlederne og deltar på teammøter etter behov. Teamlederne følger opp saksbehandlerne/kontaktpersonene i alle undersøkelser, tiltakssaker og saker hvor barnet er plassert utenfor hjemmet. Det er opprettet en DRIV gruppe med ledere og medarbeidere som kan bidra med kunnskap og erfaring. Gruppa kommer sammen for å drøfte og beslutte videre gang i vanskelige saker. I tillegg benyttes beslutningsmøter der hvor en vurderer og beslutter grunnlag for omsorgsovertakelse. Det er gjennomført en LEAN prosess i barneteamet og ungdomsteamet for å effektivisere saksbehandlingen og finne tiltak som kan redusere arbeidsbelastningen for den enkelte medarbeider. Innsatsområde 3: Økt kompetanse på samtale med barn. Barneverntjenesten deltar i prosjektet «Mitt liv». 15 pilotkommuner deltar. Dette er et samarbeid mellom Forandringsfabrikken og Barnevernproffene. Målsettingen er å utvikle metoder i samarbeid med barnevernproffene (ungdom som er eller har vært i tiltak i barneverntjenesten) for å endre praksis slik at barn og unge opplever reell deltakelse og innflytelse i beslutninger som vedgår deres liv. Barneverntjenesten har invitert til en lokal dialogkonferanse for å rekruttere egne «proffer». Det er organisert og gjennomført en lokale samlinger i samarbeid med Forandringsfabrikken og barnevernproffene og egne «proffer». Målet er å lytte til deres erfaring og endre rutiner, begrepsbruk og praksis. Barneverntjenesten er i gang med å gjennomføre nødvendige endringer i begrepsbruk og rutiner som er til hinder for barns deltagelse innfor områdene undersøkelse, hjelpetiltak i hjemmet, akuttplasseringer, forberedelse og gjennomføring av ettervern. Tertialrpport 2014/1 Side 58

60 Innsatsområde 4: Finne gode løsninger i samarbeid med brukerne og deres nettverk og samarbeidspartnere. Barneverntjenesten er i gang med å utarbeide en tydelig plan for hvordan tjenesten skal arbeide med å rekruttere beredskapshjem og fosterhjem i barn og unges utvidede sosiale nettverk. Dette for å skaffe gode hjem til barn som ikke kan bo hjemme. Erfaringer fra andre kommuner sier at det gir bedre og tryggere plasseringer som fører til færre brudd i fosterhjem, mindre konflikter med biologisk familie, større grad av stabilitet for barna, færre ankesaker for retten og lavere kostnader for kommunen. I dette arbeidet vil det være viktig å samarbeide med andre enheter i kommunen for å skape en felles forståelse og løse oppgavene rundt «våre barn» sammen. Bare på den måten kan barna få gode nok rammer og omsorg. Barneverntjenesten har økt antall startmøter i oppstart av undersøkelser. Foreldre/foresatt og samarbeidspartnere deltar. Innsatsområde 5: Utarbeide rutine for arbeidet i voldssaker. En arbeidsgruppe har utarbeidet en veileder og et forslag til ny rutine for arbeidet i voldssaker. Det skal avklares om det skal opprettes et eget voldsteam ved å gjennomføre en ROS analyse for å avdekke risikoområder ved en eventuell innføring av et slikt team. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Økt egenandel for plassering av barn i barneverninstitusjon, økt ramme kr Rammeøkningen går til dekning av økte egenandeler: Økning pr plass i barneverninstitusjoner: fra til pr måned Økning i kommunale fosterhjem: fra til pr måned pr fosterhjem Konsekvenser av nytt statsbudsjett, styrking tilsyn med barn i fosterhjem, kr Styrking av ressursene til tilsynsfører Vurdere et interkommunalt samarbeid Tertialrpport 2014/1 Side 59

61 Økonomi: Netto rammer drift (tall i 1000 kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Avvik Økonomikommentarer: Barnevernstjenesten har et utfordringsbilde på ca 5,5 mill kr på årsbasis. Dette kan sammenstilles slik: 1. Ordinær drift med 1,5 mill kr 2. Resurssenter 2 mill kr. 3. Bolig for enslig mindreårige flyktninger med 2 mill kr Per 1. tertial 2014 rapporterer tjenesten om et merforbruk i ordinær drift på 1,5 til 2 mill. kroner på årsvasis. Som i 2013 er merforbruket knyttet til et økt antall barn i tiltak og flere ressurskrevende barn. Dette gjelder både forsterkninger i kommunale fosterhjem og plasseringer i beredskapshjem og på institusjon. Slik antallet er per mars vil antall plasseringer i 2014 være 5 lavere enn i Disse barna står derimot ikke uten tiltak så tjenesten vil kunne se en økning på for eksempel fosterhjemsplasseringer og veiledning (MST veiledning). Fra er refusjon for utgifter til bolig for enslig mindreårige redusert fra 100 % til 80 % etter fratrukket egenandel. Fra å gå med overskudd med 2 millioner i 2013 vil en slik reduksjon snu resultatet til et merforbruk på 4 millioner i Reduksjonen i refusjon skal kompenseres for med økt tilskudd fra IMDi. For Larvik vil økningen i tilskudd gi en merinntekt på ca 1 million kroner. Tjenesten forsøker å redusere utgiftene der det lar seg gjøre, og har satt et mål å spare 1 million kroner. Siden refusjonen er prosentvis vil man ikke kunne klare å redusere utgiftene 100 %. Boligen står da igjen med et merforbruk på ca 2 millioner kroner. Reduksjonen i refusjon er en prøveordning for Med tanke på at denne ordningen kan bli permanent kommer tjenesten til å se på endringer i antall boliger og sette opp et budsjett med reduserte utgifter. Det er vedtatt at Ressurssenteret skal driftes med overskudd fra bolig for enslig mindreårige. I 2014 skulle overskuddet på 2 millioner bidra til at driften av ressurssenteret skulle gå i balanse. Som konsekvens av reduksjon i refusjon til bolig mangler nå tjenesten 2 millioner til drift av ressurssenteret i Kostnadsreduserende tiltak som er startet opp: Tjenesten forsøker å gå med vakante stillinger der det lar seg gjøre. Skjerpe inn på bruk av forsterkning til og frikjøp av fosterforeldre. Både beløp og varighet konkret knyttet opp til barnets behov. Hver enkelt sak skal vurderes og godkjennes av barnevernleder Hver enkelt utbetaling til ekstraordinær støtte skal vurderes Vurdere foreldrebetaling når barneverntjenesten ikke har omsorgen Det skal kartlegges hva ekstraordinær støtte innebærer Vurdere avslutning av hjelpetiltak Vurdere faglig gode alternativ til akuttplasseringer Vurdere omfang av «Helhetlig omsorg» Tertialrpport 2014/1 Side 60

62 2.19 Helsesøstertjenester og PP-tjenester Består i hovedsak av: Helsesøstertjenester: Helsestasjon Skolehelsetjeneste (med videregående skole) Smittevern Åpen barnehage med mødregrupper Home-Start familiekontakten Larvik PP-tjenester: PP-tjenester Psykologtjenester Ansvarlige enheter: Barne- og ungdomstjenesten Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ Antall brudd brukergaranti Helsestasjon for ungdom 0 Helsesøstertjenester 0 Mødregrupper 0 Pedagogisk psykologisk 0 tjeneste Psykologtilbud i Familiesentrene 3 RUS-kontakt 0 Åpen barnehage 0 Kommentar: oppfølging og konsekvenser Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Rett hjelp til rett tid - redusert saksbehandlingstid i PP-tjenesten Samarbeidsprosjekt oppvekst PPT: Økt tilpasset opplæring Det er gjennomført 2 fagsamlinger i PP-tjenesten og 1 samling mellom Oppvekst og PPT med fokus på tilpasset opplæring og kvalitet på spesialundervisningen. PP-tjenesten har hatt interne fagdager som er med å støtte opp om målene som er satt for samarbeidsprosjektet. Første fagdag hadde fokus på inkludering av barn med spesielle behov i grunnskolen. Andre fagdag «Hvorfor blir det mer spesialundervisning og hva kan vi gjøre?» hadde fokus på drivere og dilemmaer i spesialundervisningen, samt avvik fra læreplanene. Fylkesmannen i Vestfold holdt innledning og representanter fra Oppvekst var invitert til å delta på denne samlingen. På begge fagdagene fortalte representanter fra skole om hvordan Tilpasset opplæring kan utføres i praksis. På fagsamlingen mellom Oppvekst og PPT ble resultater fra samarbeidsprosjektet presentert. Det ble presentert praksisfortellinger i et samarbeid mellom skole og PPT. Frøy skole presenterte sin virksomhet. Clearinghouse rapporten om inkludering ble gjennomgått. I tillegg ble det startet en drøfting om lik og hensiktsmessig praksis for tverrfaglige møter og hvordan det jobbes med spesialpedagogisk hjelp og «tilpasset læring» i barnehage. Tertialrpport 2014/1 Side 61

63 Innsatsområde 2: Tidlig innsats for psykisk helse Det er prøvd ut et undervisningsopplegg med 3 samlinger om psykologisk førstehjelp i 3 ungdomsskoler og det er i gang på 2 barneskoler. Foreldrene er informert om opplegget i forkant. Helsesøster samarbeider med elevrådet om tilbudet i skolehelsetjenesten. Gjennomført på 1 barneskole og 1 ungdomsskole. Barn og unge har fått hjelp til å forstå og håndtere det å ha foreldre med psykiske lidelser eller rusproblemer ved deltakelse i CU2 grupper: 2 grupper á 12 møter er gjennomført, barn år og ungdom år. Ungdom har fått «psykologisk førstehjelp» individuelt for å håndtere psykiske problemer. Barn og unge har fått samtaler med psykolog både med og uten sine foreldre- for å håndtere sin livssituasjon. Elever ved 3 ungdomsskoler har fått «psykologisk førstehjelp» som klasseundervisning/gruppe. Innsatsområde 3: Foreldreveiledning Kursledere som tilbyr foreldreveiledningskurs får regelmessig veiledning. Helsesøster og pedagogisk leder gir PMTO rådgiving til foreldre med barn i alderen 0-12 år. Samarbeidet mellom jordmor og helsesøster er styrket for oppfølging av foreldre som har behov for tett oppfølging etter fødselen. Foreldre får individuell veiledning i foreldreferdigheter og oppdragerrollen etter behov. Helsesøster og familiesenterpsykologene samarbeider om program for foreldreveiledning. Det er gjennomført kurs for foreldre med barn i alderen 0-6 år, COS-P (trygghetssirkelen). Det er gjennomført mamma- og pappakveld som oppfølging etter at elever har deltatt i 2-hjemsgrupper (barn som opplever vanskelige samlivsbrudd) på skolen. Fortsatt foreldre kurs planlegges høsten 14. Foreldreveiledningsprogrammet COS-P er gitt som opplæring til personalet i åpen barnehage. Åpen barnehage gir foreldre inspirasjon til å stimulere barnas interesse for språk, regning/matematikk, fysisk aktivitet og sunt kosthold. Åpen barnehage samarbeider med biblioteket om lesing og bøker for foreldre med små barn. Psykologene gir foreldreveiledning i en gruppe for mødre i risiko, som oppfølging etter kurs i COS-P, trygghetssirkelen, og i tillegg individuell veiledning til foreldre og fosterforeldre. Innsatsområde 4: Familiesenter inn i nye Mesterfjellet skole Rutinene for samarbeidet mellom helsestasjon og mødregruppene er revidert. Det er et samarbeid mellom helsesøster og lærer om undervisning i psykologisk førstehjelp. Familiesenterpsykologene har gitt foreldreveiledningskurs, COS-P (trygghetssirkelen) til personalet i 1 barnehage. En personalgruppe ved 1 skole får opplæring og veiledning i traumekunnskap fra psykologtjenestene. Familiesentrene har regelmessige samarbeidsmøter med pedagogiske ledere og med styrere i barnehagene, kommunale og private. Helsesøster, psykolog og lærere samarbeider i en arbeidsgruppe for å utvikle program for skolehelsetjenesten med fokus på forebyggende tiltak rettet mot psykisk helse. Prosedyre for samarbeid mellom barnehage og helsestasjon utarbeidet vår 2014, den skal implementeres i alle barnehagene og helsestasjon høsten Familiesentrene har stor pågang både til familierådet og tverrfaglige konsultasjoner. Stor etterspørsel fra barnehagene spesielt. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Styrke skolehelsetjenesten, økt ramme kr Tjenesten er styrket med 30 % fast stilling til familiesenterpsykolog og 130 % fast helsesøsterstilling til helsestasjon og skolehelsetjenesten. Tertialrpport 2014/1 Side 62

64 Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Helsesøstertjenesten PP- tjenesten Avvik Økonomikommentarer: Pr 1.tertial er det en budsjettmessig balanse. På årsbasis ligger det an til balanse, muligens et mindreforbruk på ca Tertialrpport 2014/1 Side 63

65 Helse og omsorg Området inneholder følgende rapporteringsområder: 2.20 Fellesovergripende pleie- og omsorgstjenester 2.21 Dag- og aktivitetstilbud 2.22 Tjenester i hjemmet 2.23 Heldøgns omsorg korttid og langtid 2.24 Tjenester for funksjonshemmede 2.25 Helsetjenester 2.26 Tjenester innenfor rus og psykiatri 2.27 Boligforvaltning Tertialrpport 2014/1 Side 64

66 2.20 Fellesovergripende pleie- og omsorgstjenester Består i hovedsak av: Fellestjenester for Helse og omsorgstjenester på Kompetanseutvikling (Øremerket) Desentralisert utdanning til fagarbeider (Topp) Kompetanseheving for fremmedkulturelle (Miks) Desentralisert sykepleierutdanning Elektronisk fagsystem (Profil) Helsenett Elektronisk turnussystem (GAT) Velferdsteknologi Tjenestekontor Felles Produksjonskjøkken og Felles vaskeri Kompetanseheving for utsatte grupper og befolkning Ansvarlige enheter: Omsorgstjenesten nordøst, Omsorgstjenesten sentrum, Omsorgstjenesten sørvest og Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ brukergaranti Tjenestekontor Antall brudd Kommentar: oppfølging og konsekvenser Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Økt satsing på bruk av velferdsteknologi i henhold til vedtatt plan. Larvik kommune deltar i et nasjonalt nettverk for utvikling og implementering av velferdsteknologi. Antall GPS til utprøving øker. Utbredelse og innføring av bærbar dokumentasjonsutstyr er innført i de fleste avdelinger i omsorgstjenestene. Dette viser seg å gi bedre kvalitet på dokumentasjon. Ytterligere utvidelse av tiltaket vil gjennomføres høsten Innsatsområde 2: Økt bruk av elektronisk samhandling for mer effektivitet og bedre kvalitet. Utbredelse og innføring av bærbar dokumentasjonsutstyr er innført i de fleste avdelinger i omsorgstjenestene. Dette viser seg å gi bedre kvalitet på dokumentasjon. Det er elektronisk samhandling med alle legekontor med unntak av ett. Det samhandles med sykehuset i Vestfold når det gjelder inn- og utskrivningsopplysninger og laboratorie-resultater. Innsatsområde 3: Kompetansebygging med fokus på tiltak i Framtidens omsorgstjeneste «Lengst mulig i eget Liv». Videreføring av etablert kompetansetiltak videreføres høsten 2014 Innsatsområde 4: Kompetanseheving for å sikre tilstrekkelig og kompetent personell i framtida. Det arbeides kontinuerlig med kompetansetiltak, videre og etterutdanninger, både lokalt og eksternt for å sikre kompetent personell. Utdanninger innenfor TOPP og MIKS og desentralisert sykepleierutdanning fortsetter. Dette finansieres i hovedsak av øremerkede midler fra staten i henhold til Kompetanseløftet Satsningen på TOPP og MIKS er svært vesentlig å videreføre. Kommunen har mange ufaglærte ansatte og en voksen arbeidskraft slik at behov for rekruttering vil øke sterkt i årene fremover. Tertialrpport 2014/1 Side 65

67 Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Spesialavdeling for demente, ekstra personell, 2 mill kr. Behovet for midler til å ivareta de dårligste demente er svært stort. Midler blir benyttet målrettet ved store behov. Omgjøring bofellesskap til sykehjemsplass, kr Stillinger til legetjeneste i den forbindelse vil bli besatt i løpet av sommeren. Plassene vil suksessivt bli omgjort. Omgjøring omsorgsboliger til institusjon, kr Stillinger til legetjeneste i den forbindelse vil bli besatt i løpet av sommeren. Plassene vil suksessivt bli omgjort. Innsatsteam pleie og omsorg, 2 mill kr. Innsatsteam er økt opp med fysioterapeut og ergoterapeut. Ambulant team, pleie og omsorg, 1,1 mill kr. Ambulant team er etablert ved overføring av to intensivsykepleiere fra sykehuset i Vestfold. Økt bemanning hjemmetjenesten, 2 mill kr. 1 mill kr er overført Hverdagsrehabiliteringsprosjektet. 1 mill kr benyttes til ekstrabemanning ved særskilte ressurskrevende situasjoner. Reversere omstillingsmidler fra 2013, reduksjon på 2 mill kr. Det er reversert og Prosjekt Hverdagsrehabilitering må derfor finansieres av midler tilført hjemmebasert omsorg. Redusert egenandel for beboere i dobbeltrom, (statsbudsjettet), reduksjon kr Forskriften er ennå ikke iverksatt og er ute på høring i disse dager. Økning hjemmetjenester (KST 189/13) 2 mill kr. 2 mill kr benyttes til ekstrabemanning ved særskilte ressurskrevende situasjoner. Økonomi: Netto rammer drift (tall i 1000 kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Fellesområde PLO Felles vaskeri Produksjonskjøkken Omsorg nordøst Omsorg sentrum Omsorg sørvest Avvik Økonomikommentarer: Kap 701 Fellespvergripende omsorgstjenester Fellesprosjekter, øremerkede tilskuddsmidler, ekstern finansiering og tjenestekontoret Kommunalt bevilgede midler ligger an til balanse Tjenestekontoret ligger an til balanse Eksterne midler er øremerket og brukes i henhold til bevilgninger Kap 702 felles vaskeri Ligger an til balanse, nødvendige innkjøp blir foretatt før sommeren Kap 703 felles kjøkken Ligger an til balanse. Tertialrpport 2014/1 Side 66

68 Investeringstiltak i 2014: Tall i Budsjett 2014 Forbruk 1. tertial Omsorgsteknologi videreføres Lokaliseringsteknologi (GPS) testes nå ut i flere avdelinger både på sykehjem og i hjemmetjenesten. Dette følges av forskning via Sintef i et nasjonalt nettverk. Bærbare enheter med oppdaterte opplysninger og til dokumentasjon er i gang i alle avdelinger som driver ambulante tjenester. Plan for velferdsteknologi følges opp med nye tiltak. Larvik er med i et nasjonalt nettverk for «innovative innkjøp», dette for bedre samhandling mellom brukere, utviklere og kommunen. Tertialrpport 2014/1 Side 67

69 2.21 Dag- og aktivitetstilbud Består i hovedsak av: Dag- og aktivitetstilbud for mennesker med funksjonshemning med vedtak Dag- og aktivitetstilbud for mennesker med rus og psykiske lidelser Dagsenter for eldre med vedtak Eldresenter Trenings- og aktivitetstilbud ved Presteløkka Ansvarlige enheter: Arbeid og Kvalifisering (AoK), Omsorgstjenesten Nordøst, Omsorgstjenesten Sentrum, Omsorgstjenesten Sørvest, og Helse- og rehabiliteringstjenesten. Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ Antall brudd brukergaranti Arbeid og kvalifisering 0 Kommentar: oppfølging og konsekvenser Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Øke antall aktivitetsplasser i privat/offentlig virksomhet Det er ikke etablert flere aktivitetsplasser innenfor dette feltet. Innsatsområde 2: Etablere flere organiserte trenings- og aktivitetsgrupper i samarbeid med frivillige organisasjoner. Ikke iverksatt innenfor Helse og rehabilitering. Alle planlagte gruppeaktiviteter på Presteløkka rehabiliteringssenter er i gang. Innsatsområde 3: Utvide antall dagsenterplasser for demente. Villa Kveldsol har utvidet tilbudet med dagplasser for demente. Dette tilbudet er åpent 3 dager i uken. Det er godt besøkt av brukere og pårørende som trenger råd og veiledning. Innsatsområde 4: Utvide antall plasser for personer med behov for ressurskrevende tjenester. Personer med behov for ressurskrevende tjenester vil først komme til høsten når de går ut av videregående skole. Innsatsområde 5: Frisklivsentral etableres. Frisklivsentral er under planlegging og ennå ikke etablert. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Gloppe eldresenter, økt ramme til drift kr Driftsutgifter til eldresenteret er fullfinansiert av kommunale midler som det eneste i Larvik. Tertialrpport 2014/1 Side 68

70 Økonomi: Netto rammer drift (tall i 1000 kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Omsorg nordøst Omsorg sentrum Omsorg sørvest Arbeid og kvalifisering Helse- og rehabiliteringstjenesten Avvik Økonomikommentarer: Arbeid og Kvalifisering: Arbeid og Kvalifisering er i balanse med et marginalt merforbruk. Under forutsetning av at ikke kriteriene for tilskudd i forhold til ressurskrevende tjenester endres, er enheten etter første tertial i balanse Til høsten kommer det syv nye brukere fra Videregående skole,samtidig som to nye brukere flytter til Larvik, med behov for tilbud på dagtid. Enkelte av disse har behov for tjenester med mye bistand. Dette er det ikke budsjettert i forhold til. Når innsøkingen til høsten er ferdig behandlet må det ses på hvilke tiltak det er nødvendig å iverksette for å få et budsjett i balanse. Omsorgsenhetene: Omsorgstjenestene ligger an til balanse. Helse- og rehabiliteringstjenesten - Presteløkka rehabiliteringssenter: Den del av driften som gjelder dag- og aktivitetstilbud ved Presteløkka, stipulert til kr i Strategidokument , er i balanse. Tertialrpport 2014/1 Side 69

71 2.22 Tjenester i hjemmet Består i hovedsak av: Hjemmesykepleie Praktisk bistand Ambulante team Omsorgslønn, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistent Ansvarlige enheter: Omsorgstjenesten nordøst, Omsorgstjenesten sentrum, Omsorgstjenesten sørvest og Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ Antall brudd brukergaranti Hjemmesykepleie 0 Middag til hjemmeboende 0 Omsorgslønn 0 Praktisk bistand og opplæring 0 Praktisk bistand til rengjøring i 0 hjemmet Støttekontakter 1 Trygghetsalarm 0 Kommentar: oppfølging og konsekvenser Umulig å finne passende støttekontakt. Tjenesten revurderes for å se alternative løsninger til tiltak. Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Etablere forebyggende helseteam for eldre Dette teamet som er finansiert gjennom samhandlingsreformen, er ikke etablert på grunn av økonomiske rammer. Midlene brukes til medfinansiering ved sykehusinnleggelser. Innsatsområde 2: Prosjekt hverdagsrehabilitering videreføres Hverdagsrehabiliteringsprosjektet er fortsatt i prosjekt i en avdeling. Det er et økt fokus på å tenke hverdagsrehabilitering i alle avdelinger. Innsatsen gir mer egenmestring til bruker. Innsatsområde 3: Ambulant team i drift 2 årsverk intensivsykepleiere er ansatt og arbeider sammen med legevakt, pleie og omsorgstjenester og fastleger for å gi brukere best mulig oppfølging uten behov for innleggelse i institusjon. Innsatsområde 4: Øke bemanning i hjemmetjenesten 1 mill kr er benyttet til å opprettholde hverdagsrehabiliteringsprosjektet. Øvrige tildelte midler brukes i perioder der presset på tjenesten er størst. Innsatsområde 5: Styrke kompetansen til ansatte i helse- og omsorgstjenestene for å møte fremtidens helse- og omsorgstjenester. Det er løpende kompetanseheving både i kommunen og i samhandling med sykehuset. Det søkes ny læring i andre kommuner for å dele kunnskap om ny kompetanse for å møte fremtidens helse- og omsorgstjenester. Innsatsområde 6: Etablere flere og fleksible tilbud til innbyggere som har behov for bistand (tjenestetrappa). Det er økt fokus på individuell tilrettelegging og tjenestetilbud utifra den enkeltes ønsker og behov. Dette gir flere og varierte tjenester. Tertialrpport 2014/1 Side 70

72 Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Endringene er behandlet i kapittel 2.20 Fellesovergripende omsorgstjenester. Økonomi: Netto rammer drift (tall i 1000 kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Omsorg nordøst Omsorg sentrum Omsorg sørvest Avvik Økonomikommentarer: Samhandlingsreformen fører til at brukere komme tidligere ut fra sykehus, dette betyr omfattende omsorgsoppgaver i hjemmet, slik som intravenøs behandling, sårstell, og et stort behov for omfattende observasjon, slik at pasienten blir forsvarlig ivaretatt Kravet til økt kompetanse hos personalet utløser økt overtid. Flere brukere, som ønsker å bo hjemme, med store omfattende behov for tjenester er ressurskrevende. Kun 2 av disse brukere utløser refusjon, ressurskrevende brukere fra staten. Ligger an til balanse, midler avsatt til styrking hjemmetjenester, er delvis satt i verk inntil det ble gjort endelig avklaring om finansiering av øyeblikkelig hjelp på Byskogen sykehjem i forbindelse med årsregnskap Tertialrpport 2014/1 Side 71

73 2.23 Heldøgns omsorg - korttid og langtid Består i hovedsak av: Rehabiliteringsplasser Korttid i institusjoner Avlastning i institusjon Ansvarlige enheter: Omsorgstjenesten nordøst, Omsorgstjenesten sentrum, Omsorgstjenesten sørvest, Helse- og rehabiliteringstjenesten og Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ Antall brudd brukergaranti Opphold på trygghetsavdelingen Gyda på Furuheim 0 Rehabilitering ved Presteløkka rehabiliteringssenter 0 Sykehjemsopphold avlastning 0 Sykehjemsopphold korttidsopphold 0 Kommentar: oppfølging og konsekvenser Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: KORTTID Innsatsområde 1: Videreutvikle kommunens ø-hjelps- og avklaringsplasser. Det er jobbet for å styrke kompetanse og effektivisere driften. Det en ser, er at en må ha styrket fagdekning for at dette skal bli et reelt og faglig godt alternativ til sykehusinnleggelse. Larvik kommune er med i nasjonalt nettverk, Trygge pasientforløp, for å ha fokus på dette i oppbygging av nye tjenester ifm samhandlingsreformen. Plassene blir ikke benyttet fullt ut. Det arbeides med samhandling for å øke beleggsprosenten. Faglige prosedyrer/rutiner er videreutviklet Samhandlingsrutiner er evaluert og forbedret Medisinskfaglig /sykepleiefaglig bemanning er stabilisert og utvidet utifra 2013 nivå. Antall innleggelser på øyeblikkelig-hjelp-enheten varierer, men er noe økende fra 2013-nivå. Innsatsområde 2: Øke rehabilitering ved kommunens sykehjemsavdelinger, utvide innsatsteam. Det er utviklet god samhandling mellom Innsatsteam og kommunens sykehjemsavdelinger. Ressursen sammen med avdelingens personale benyttes på en god måte. Innsatsteam rehabilitering har videreutviklet sin aktivitet og følger også opp enkelt pasienter som kommer direkte fra sykehus til hjemmet i en overgansgperiode. Innsatsområde 3: Øke satsingen på forebyggende tjenester, hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabiliteringsprosjektet: - Prosjektet er videreført fra 2013 og halvveis evaluering er foretatt april/mai Så langt har prosjektet inkludert og avsluttet oppfølging av 27 brukere i en spesiell avdeling i hjemmebasert omsorg. Det vil tas stilling til hvordan prosjektet skal videreføres evtentuelt implementeres i ordinær drift høsten Det er blitt et økt fokus på å tenke metoden i alle avdelinger. Innsatsen gir mer egenmestring til bruker. Tertialrpport 2014/1 Side 72

74 Innsatsområde 4: Tilpasse plasser for utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten med rus- og psykiatridiagnose. Det er avsatt to plasser ved Yttersølia sykehjem til utskriving og korttidsopphold. Disse plassene benyttes bare delvis. Innsatsområde 5: Øke antall korttidsplasser med rehabilitering som formål. Det har ikke vært mulig å opprettholde korttidsplasser med rehabilitering som formål, da plassene i økende grad har vært benyttet til langtidsvedtak. Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden LANGTID: Innsatsområde 1: Bemanne ytterligere et omsorgsboligkompleks. Dette er ikke skjedd i første tertial. Det vil jobbes videre med å klare dette utover i året. Avhengig av eksisterende økonomi. Innsatsområde 2: Trappe opp bemanningen i eksisterende bemannede omsorgsboliger slik at flere kan ivaretas i disse. To omsorgsboligkompleks har økt bemanning på dag- og kveldstid for å ivareta brukere lengst mulig i omsorgsboligen eget hjem. Innsatsområde 3: Fokusere på kompetanseutvikling hos ansatte i sykehjemmene for å møte krevende og kompliserte sykdomstilstander hos beboerne. Det er løpende kompetanseheving både i kommunen og i samhandling med sykehuset. Ambulant team veileder fortløpende og bidrar til kompetanseheving av personell, spesielt rettet mot denne brukergruppen. Innsatsområde 4: Øke andelen legehjemler slik at alle bofellesskap for demente kan omdefineres til institusjonsplasser. Stillingene er lyst ut og vil være i funksjon høsten Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Noen endringer som vedrører heldøgns omsorg korttid og langtid er behandlet i kapittel 2.20 Fellesovergripende omsorgstjenester. Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern, økt ramme, kr Midlene er overført Tiltak innsparing gjennom omstilling reversert, økt ramme 5 mill kr. Rammen er økt. Utnytte ledig plass på Presteløkka rehabiliteringssenter. Forventet salg av plasser reversert på grunn av manglende interesse. Institusjonens ramme er netto økt med kr Iverksatt rammekorrigering Utnytte ledig plass på Presteløkka rehabiliteringssenter og økt ramme. Forventet salg av plasser reversert på grunn av manglende interesse. Netto økning kr Institusjonens ramme tilføres ytterligere 3 mill kr. Iverksatt rammekorrigering Tertialrpport 2014/1 Side 73

75 Økonomi: Netto rammer drift (tall i 1000 kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Omsorg nordøst Omsorg sentrum Omsorg sørvest Dnas Helse og rehabiliteringstjenesten Avvik Økonomikommentarer: Omsorgstjenestene: Øyeblikkelig hjelp ligger an til et merforbruk pr 1. tertial på 2,5 mill kr, årsprognose er 4,2 mill kr. 3,2 mill kr er bevilget i forbindelse med behandling av årsregnskap 2013 nå i mai. Institusjonsopphold forøvrig ligger an til et merforbruk på 1 mill kr. Dette skyldes i hovedsak behov for ekstra innleie, fordi flere pasienter er så syke at de må ha ekstra bemanning. Dette utløser også behov for overtidsbetaling for å sikre god nok fagkompetanse. Tiltak igangsatt i omsorgstjenestene: Redusert bemanning hver natt tilsvarende 1,8 årsverk fra 1. mai, dette vil utgjøre kr resten av året Redusert vikar-innleie Presteløkka rehabiliteringssenter: Merforbruk pr 1. tertial er 18 %, tilsvarende 1,17 mill kr. Korrigert for manglende inntektsføringer i samme periode er regnskapsresultatet 0,8 mill kr. Årsprognose er 1,8 mill kr i merforbruk. Tiltak igangsatt for å redusere merforbruket: - Vakansestyring 0,75 årsverk - Reduksjon vikar innleie Tertialrpport 2014/1 Side 74

76 2.24 Tjenester for funksjonshemmede Praktisk bistand/opplæring (ambulant eller i samlokalisert bolig) Helsetjenester i hjemmet (ambulant eller i samlokalisert bolig) Avlastning (avlastningsbolig eller privat) Støttekontakt Omsorgslønn Koordinering av hjelpetiltak Veiledning Ansvarlig: Omsorgstjenesten for funksjonshemmede Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ brukergaranti Antall brudd Kommentar: oppfølging og konsekvenser Avlastning i avlastningsbolig 0 Individuelle planer 2 Ikke oppdatert ved datofrist. Omsorgsbolig 0 Omsorgslønn 0 Praktisk bistand og opplæring 2 Kritiske tjenester ikke gitt, fulgt opp, rutiner endret Praktisk bistand til rengjøring i 0 hjemmet Privat avlastning 0 Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Øke antall tilrettelagte boliger med bemanning for målgruppen. Det er i strategidokumentet vedtatt driftsmidler for oppstart av 8 nye leiligheter i Valmueveien i Forprosjekt er gjennomført og Eiendomsavdelingen følger opp byggesak. Det viser seg gjennom registreringer over flere år at det er en underdekning på ca 30 leiligheter til målgruppen. Dette betyr blant annet at det er større pågang på avlastningsplassene enn det er dimensjonert for, og at en del må vente lang tid på tilpasset leilighet. Innsatsområde 2: Etablere kompetansebaserte bemanningsplaner ut fra brukers behov, tas i bruk som styringsverktøy. Etablert eget system som gir oversikt over kompetansebehov. Vi har oversikt over over antall årsverk med for lav kompetanse. Videre implementering for bruk i strategisk styring er i gang. Innsatsområde 3: Kontinuerlig tjenesteutvikling i enheten med fokus på kvalitet og effektiv ressursutnyttelse. Flere prosjekter er gjennomført, og flere er i gjennomføringsfase. Nevnes kan utvikling av mobilapplikasjon for direkte brukerstyring av tjenester. Innsatsområde 4: Benytte tjenesteanalyse utarbeidet gjennom deltagelse i nettverk via KS, som del av styringsgrunnlaget for enheten. Analysen er ferdig skrevet og skal benyttes som del av prioriteringsgrunnlaget for enheten videre Innsatsområde 5: Videreutvikle og implementere system for oppfølging av ansatte som utsettes for skade og vold i omsorgstjenestene, i samarbeid med HMS-tjenesten. Arbeidet er igangsatt Innsatsområde 6: Ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Mobil omsorg utvides til avdelinger i OmFu pr mai Utvikling av mobilapplikasjon for brukerstyring. Tertialrpport 2014/1 Side 75

77 Innsatsområde 7: Iverksette tverrfaglig team til ungdom med omfattende tjenestebehov i samarbeid med BVT og OmRop. Et tverrfaglig prosjekt mellom OmFu og OmRop er påbegynt og skal videreutvikles. Teamet skal være forberedt for raskt å iverksette tiltak for ungdom som krever omfattende og sammensatte tjenester over tid, hvor kommunen ikke allerede har tilgjengelige etablerte driftstiltak. Aktiviteten henger også sammen med disponering av ekstraordinær pott på 5 mill kr til ressurskrevende tjenester, jf kommunestyrets vedtak i forbindelse med disponering av regnskapsresultat Innsatsområde 8: Videreutvikle hverdagsmestring som grunnleggende ideologi og praksis. Hverdagsmestring er et innarbeidet prinsipp i OmFu, videre utvikling av tjenestene bærer dette med seg. Innsatsområde 9: Styrke kompetansen til ansatte i helse- og omsorgstjenestene for å møte fremtidens helse- og omsorgstjenester. Program for kompetanseheving gjennom e-læring er påbegynt, søker utlyste midler fra Helsedirektoratet til denne satsingen. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Drift av ny bolig i Frankendalsveien, økt ramme 1,2 mill kr. I full drift som planlagt og forutsatt. Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Avvik Økonomikommentarer: Pr 1. tertial er enheten totalt sett i balanse. Det foreslås overført 1 mill kr til Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse til dekning av oppgaveoverføring. Det er stramt og andre endringer i drift eller økning i tjenester vil utfordre denne balansen. Det er kritisk at enheten gis rom for å jobbe proaktivt med nye løsninger for god kvalitet og effektiv drift. Tertialrpport 2014/1 Side 76

78 2.25 Helsetjenester Består i hovedsak av: Kommunale legetjenester (i sykehjem, helsestasjon, fengsel) Legevakt Samfunnsmedisin og miljørettet helsevern Smittevern Helseopplysning og forebyggende tjenester Fysioterapi - og ergoterapitjenester for barn Ergoterapitjenester for voksne Hjelpemiddelformidling Fastlegeordningen Avtaleordning for private fysioterapeuter Ansvarlig enhet: Helse og rehabiliteringstjenesten Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ brukergaranti Ambulerende og oppsøkende fysioterapitjenester Ergoterapitjenester for barn og unge 0-18 år Ergoterapitjenester for voksne over 18 år Antall brudd Hjelpemiddelformidling 2 Individuelle planer 0 Jordmortjenester 0 Kommunefysioterapitjenester for 0 barn og unge Legevakta 0 Privatpraktiserende fysioterapeuter med avtaleforhold til Larvik kommune Kommentar: oppfølging og konsekvenser Det er registrert mange klager på lang responsog saksbehandlingstid. Restanselister foreligger utfra satt prioriteringsnøkkel. Det er registrert klager på lang respons- og saksbehandlingstid. Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Styrke og videreutvikle kommunens øyeblikkelig hjelp døgnoppholds tilbud. - Faglige prosedyrer/rutiner er videreutviklet - Samhandlingsrutiner i kommunen er evaluert og forbedret - Med. faglig/sykepl.faglig bemanning er stabilisert og utvidet utfra 2013 nivå. - Antall innleggelser på øyeblikkelig hjelp enheten varierer, noe økende fra 2013 nivå. Innsatsområde 2: Ambulant team videreføres og øker sin aktivitet. - Ambulant team er videreført utfra samme faglige plattform og med samme ressurser som i andre som i andre halvdel Det er foreløpig ikke registrert vesentlig økning i aktivitet første tertial 2014 i fht nivå. Innsatsområde 3: Prosjekt hverdagsrehabilitering videreføres. - Prosjektet er videreført fra 2013 og halvveis evaluering er foretatt april/mai Så langt har prosjektet inkludert og avsluttet oppfølging av 27 brukere - Det vil tas stilling til hvordan prosjektet skal videreføres evt. implementeres i ordinær drift høsten Tertialrpport 2014/1 Side 77

79 Innsatsområde 4: Implementere og drifte nytt nasjonalt nødnett - Oppstart av nødnett i Larvik kommune er utsatt til siste kvartal Oppsett av utstyr og teknisk infrastruktur monteres på legevakten innen Alle nødvendige drifts- og faglige forberedelser er ivaretatt i henhold til satt fremdrift. Innsatsområde 5: Forebyggende helseteam for eldre settes i drift. - Teamet er ikke etablert pr. 1 tertial Årsak: samlede kommunale utgifter til samhandlingsreformen ligger over vedtatte og avsatte økonomiske rammer så langt i Tiltaket vil inngå som del av «Handlingsplanen for fremtidenes helse- og omsorgstjenester» og gjennomføring vil avklares under behandlingen av denne planen juni 2014 Innsatsområde 6: Styrke og effektivisere hjelpemiddelformidlingen, herunder ergo- og fysioterapitjenestene i hjemmene. - Det er store utfordringer innenfor disse tjenestene i forhold til å redusere ventetid på oppdrag og tiltaksgjennomføring, opprettholde god faglig kvalitet på tjenestene og ivareta effektivt samarbeid med kommunens øvrige omsorgstjenester. - Ergoterapitjenesten til voksne er styrket med 2 årsverk i 2014; en ny stilling besatt fra april 2014, den andre stillingen starter opp august Det er iverksatt effektiviseringstiltak og innarbeidet nye driftsrutiner for ergoterapitjenesten for voksne pr. 1 tertial 2014, tilsvarende for hjelpemiddelformidlingen innen Innsatsområde 7: Etablere et samarbeid med kommunens fastleger for å få bedre oversikt over befolkningens helsetilstand. - Utarbeidet prosjektskisse fra 2013 foreligger som grunnlag. - Det vil avklares videre innhold i dette arbeidet innen , og tiltaket inngår som del av «Fremtidens helse. Og omsorgstjenester.» Innsatsområde 8: Elektronisk pasientjournal er etablert som grunnlag for effektiv og sikker pasientoppfølging. - Det er videreført og videreutviklet arbeid knyttet til elektronisk meldingsutveksling mellom fastlegene og omsorgstjenestene. Det er tatt i bruk nye prosedyrer for overføring av prøvesvar m.m. - Koordinering og planlegging av prosessen frem mot en samlet EPJ er påstartet. - Innsatsområde vil inngå i «Fremtidens helse- og omsorgstjenester» Innsatsområde 9: Styrke samfunnsmedisinsk kompetanse og ressurs i kommunen. - Pr. 1 tertial 2014 er det ikke iverksatt tiltak innen for dette innsatsområde. - I forbindelse med pågående organisasjonsutviklingsarbeid vil rådmannen foreslå endringer på organisering og ressursavsetting for denne funksjonen fra og med annet halvår Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Tilskuddsomlegging fysioterapi, økning kr Er iverksatt og implementert i enhetens rammer Medfører ikke styrking av tilbudet. Hjelpemidler, korttidsutlån, økt ramme kr Foreløpig ikke iverksatt som følge av behov for rammetilpasning i enhetens drift 2014 Ergoterapi, 2 nye stillinger, økning kr Iverksatt. Nødnett, økt ramme i 2014 kr Avsatt som økning av driftsramme fra og med annet halvår 2014 knyttet til kommunens løpende driftsansvar. Pasientskadeerstatning overført til annet rapporteringsområde, redusert ramme kr Iverksatt Legevakt og legetjenester, økt ramme kr Implementert i enhetens driftsramme. Medfører ikke styrking av tilbudet, men en korrigering av tidligere års budsjettmessige ubalanse innenfor tiltaksområdet. Tertialrpport 2014/1 Side 78

80 Økonomi: Netto rammer drift (tall i 1000 kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Avvik Økonomikommentarer: Det er ett netto mindreforbruk pr 1 tertial 2014 på ca 0,4 mill kr innenfor rapporteringsområdet. Dette skyldes primært regnskapsmessige inntektsføringer på samhandlingsreformen. Rapporteringsområdet-her unntatt samhandlingsreformens regnskapsutviklling, vil få noen merutgifter i løpet av året som gjør at estimert merforbruk på årsbasis vil bli mellom kr. Det er iverksatt følgende tiltak for å redusere merforbruket: 1. Økt inntekt ved vaksinasjonskontoret. Ansvar 7619 Økt inntekt utover forutsetningene i vedtatt budsjett 2014 Budsjetteffekt 2014: 0,1 mill 2. Reduksjon ved generelt» rammekutt»/tilpasning i avdelingene legetjenester/adm., legevakt og HEF. Budsjetteffekt 2104: 0,1 mill. 3. Redusert vikarinnleie. Budsjetteffekt 2014: 0,15 mill 4. Merinntekter legevakt. Budsjetteffekt 2014: 0,2 mill Ansvarsområdene tilhørende samhandlingsreformen( 7620 og 7621): - Utgifter knyttet til medfinansiering av reformen samt betaling for utskrivningsklare pasienter ligger pr. 1 tertial 2014 på 1,86 mill over vedtatt budsjett. ( herunder ligger utgifter til foreløpig årsoppgjør 2013 på: 0,58 mill ) Budsjettmessig ubalanse vil forsterkes utover i 2014 og pr. 1. tertial er at estimert merforbruk kan bli på ca 4 mill kr for året. Ved behandlingen av disponering av overskuddet for 2013 ble det vedtatt en styrking på 2 mill kr til samhandlingsreformen. Resterende utfordring på 2 mill kr vil rådmannen komme tilbake til ved behandlingen av 2. tertialrapport. Investeringstiltak i 2013: Tall i Budsjett 2014 Forbruk 1. tertial Nødnett Ikke iverksatt pr 1 tertial Nødvendige arbeider og innkjøp vil foretas i løpet av 2. og 3.tertial Tertialrpport 2014/1 Side 79

81 2.26 Tjenester innenfor rus og psykisk helse Består i hovedsak av: Praktisk bistand og opplæring (ambulant eller i samlokalisert bolig) Helsetjenester i hjemmet (ambulant eller i samlokalisert bolig) Støttesamtaler og koordinering av hjelpetiltak Støttekontakt Omsorgslønn Lavterskel helsetjenester Ansvarlig enhet: Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ brukergaranti Antall brudd Bolig med tjenesteoppfølging 3 Lavterskel helsetilbud 0 Legemiddelassistert rehabilitering 0 Praktisk bistand og opplæring 0 Psykisk helsearbeid 0 Psykisk helsearbeid hjemmetjenester 0 Omsorgslønn 0 Støttekontakt 0 Tjenestetilbud til rusmiddelavhengige 0 Kommentar: oppfølging og konsekvenser Tre personer står på venteliste til bemannet bolig. Skal skrives ut fra spesialisthelsetjenesten, men venter på bolig Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Videreutvikle hverdagsmestring som grunnleggende ideologi og praksis. Enheten har satt tema hverdagsmestring og metoder, som bygger opp om mestring i praktisk utøvelse, på fagdager og kurs. «Sammen om mestring» Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne, utgitt av helsedirektoratet i mars 2014, er under implementering i virksomheten. Innsatsområde 2: Iverksette tverrfaglig team for ungdom med omfattende tjenestebehov i samarbeid med barneverntjenesten og omsorgstjenesten for funksjonshemmede. Et tverrfaglig prosjekt mellom OMRP og OMFU er påbegynt og skal videreutvikles. Teamet skal være forberedt på raskt å iverksette tiltak for ungdom som krever omfattende og sammensatte tjenester over tid, hvor kommunen ikke allerede har tilgjengelige etablerte driftstiltak. Økonomiske ressurser til driftstiltak er en forutsetning og er foreslått bevilget til en sentral pott fra 2T Innsatsområde 3: Dreie fokus mot en mer offensiv innsats overfor unge voksne og deres pårørende, for tidlig intervensjon. OMRP har systematisert samarbeid med politiet for å nå fram til yngre brukere som har en bekymringsfull rusadferd. En økende andel ungdommer følges opp på ruskontrakter. Hasjavvenningskurs og bevisstgjøringssamtaler er igangsatt etter modell fra Kristiansand kommune. Enkelte kultur tiltak tilpasset ungdom har vært gjennomført. Enheten deltar på en rekke arenaer hvor man jobber tverrfaglig med ungdomssaker. Enheten ser gode resultater ved bruk av ruskontrakter i arbeidet med ungdom og unge voksne.. Innsatsområde 4: Innføre kompetansebaserte bemanningsplaner. Kartlegging av behov for framtidig kompetanse er igangsatt. Tertialrpport 2014/1 Side 80

82 Innsatsområde 5: Bidra til at tilstrekkelig antall egnede boliger og heldøgns omsorg lang tid og kort tid etableres. Virksomheten samarbeider med rådmannens stab og planlegger bygging av nye boliger i samarbeid med LKE. Flere nye prosjekter er under planlegging og/eller satt i bestilling. Tiltak for etablering av heldøgns omsorgsboliger langtid og korttid er lagt inn som tiltak i plan for Framtidens helse- og omsorgstjenester. Innsatsområde 6: Videreutvikle og implementere system for debrifing i omsorgstjenestene. Prosjekt er igangsatt. Det arbeides med å etablere et ressursteam i kommunen. Nye prosedyrer for å forebygge og håndtere utagering, trusler og vold på arbeidsplassen, skal implementeres. Innsatsområde 7: Utvikling av mer integrerte og helhetlige tjenester i enheten.. Enheten arbeider i tråd med veileder utgitt av Helsedirektoratet og statlige føringer hvor målet er samarbeid på tvers og mellom tjenestenivåene for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. Innsatsområde 9: Enheten har etablert ambulante tjenester i turnus (kveld og helg). Ikke gjennomført foreløpig grunnet uavklart finanisering frem til 1. terttial. Tiltaket vil starte opp i 2. tertial innenfor rammen på kr. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Konsekvenser nytt statsbudsjett fra rammefinansiering til øremerking. Konsekvenser av kutt i rammefinansieringen til rus og psykisk helsearbeid førte til et rammekutt på 3,225 mill. kr. for virksomheten ved overgangen til Midlene skulle lyses ut som prosjektmidler som kommunene kunne søke. Dette er p.t. ikke innfridd og virksomheten har ikke dekning for løpende drift i de etablerte rustiltakene. Det er søkt statlige prosjektmidler til psykolog stilling, og enheten har delvis fått dekket midler til en psykolog i 3 år fra Denne kompetansen blir stadig mer viktig for virksomheten. Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse har også fått innvilget midler til å styrke oppfølgingsarbeidet i boliger med en stilling. Stillingen inngår som en del av et tverrfaglig bo-team i samarbeid med boligkontoret, NAV og barnevernet. Det er fortsatt en underdekning i finansieringen av den kommunale andelen for en svært ressurskrevende bruker (som ble overført fra OMFU til OMRP den ). Andelen utgjør ca. 3 mill. kr. på årsbasis. Rammeøkning kr Rammeøkningen ønskes brukt til å iverksette ambulante tjenester i turnus. Dette utsettes i påvente av avklaring ifht. finansiering av kommunal andel til ressurskrevende bruker, jfr. ovenstående pkt. Økonomi: Netto rammer drift (tall i 1000 kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Avvik Økonomikommentarer: Enheten har p.t. et utfordringsbilde på ca 3 mill. kr. Det foreslås overført 1 mill kr fra Omsorgstjenesten for funksjonshemmede for dekning av oppgaveoverføring. Utviklingen i utgiftsnivået følges nøye og resterende merbehov på 2 mill kr vil bli vurdert i 2. tertial. Tertialrpport 2014/1 Side 81

83 2.27 Boligforvaltning Består i hovedsak av: Boligkontoret Boligsosialt utviklingsprogram Ansvarlige enheter: Helse og omsorg, boligkontoret og sentraladministrasjonen Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ brukergaranti Tjenestetilbudet i Samfunnskontakt Antall brudd 0 Kommentar: oppfølging og konsekvenser Tjenestebeskrivelsen skal tilpasses ny organisasjonsstruktur Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 1. Alle leietakere kan bli boende i eksisterende bolig ved at de blir innkalt og undertegner nedbetalingsavtale med avtalegiro dersom de skylder husleie for 2 mnd. 2. Alle som har hatt restanser to ganger innkalles til samtale om trekk i trygd/lønn. 3. Bostedsløse prioriteres ved tildeling av bolig såfremt det er egnet bolig ledig. 4. Melde fra om behovet for egnede boliger til bostedsløse. 5. Refinansiering av boliggjeld for 10 husstander ved hjelp av Startlån og/eller tilskudd slik at de ikke mister bolig. Resultat 1. tertial: - For leietakere med restanse over kr. 1000: a. Det inngås nedbetalingsavtale b. Det innkalles til samtale og inngås avtale om trekk i trygd eller annen ytelse Mål 2014: 81% av husstandene med restanser har inngått nedbetalingsavtale eller gitt trekkfullmakt Resultat: 68% - Bostedsløse blir alltid prioritert ved tildeling av bolig dersom egnet bolig er ledig. - Det meldes kontinuerlig ifra om behovet for egnede boliger til bostedsløse. - To nye stillinger i bo-team er under rekruttering. - 4 nye kommunalt eide hybler og 1 familiebolig for midlertidig boopphold er i prosjektering/kjøp - Antall uten bolig som har søkt kommunalt disponert bolig 1. tertial: 13 - Mål 2014: Det er refinansiert boliggjeld for 10 husstander ved hjelp av Startlån slik at de ikke mister bolig. Resultat 1. tertial: 5 husstander Innsatsområde 2: Økt boligsosial kompetanse i kommunen Det er gjennomført 6 kompetanseprosjekter i Larvik kommune. Et gjennomgående funn er behovet for mer booppfølging, uavhengig av tjenestetilknytning. Det er derfor besluttet et utviklingsprosjekt som vurderer en bedre utnyttelse og koordinering av kommunens samlede innsats på tvers av tjenesteområder for å etablere en type Boteam. Dette er finansiert i økonomiplanperioden og stillingene er nå under rekruttering. Resultat 1. tertial: - Et bo-team med 2-3 personer er vedtatt og finansiert i strategidokumentet. - Boligkontoret fått ansvaret for å koordinere kommunens samlede innsats i boveiledning - Boligkontoret har en sentral funksjon i boligsosialt utviklingsprogram - Larvik kommune har en tverrfaglig ledergruppe som styringsgruppe i dette utviklingsprogrammet, og det koordineres kontinuerlige forbedringsprosesser mellom virksomhetsområder Tertialrpport 2014/1 Side 82

84 Innsatsområde 3: Økt boligsosial aktivitet i kommunen 1. Kommunale leietakere motiveres til kjøp av egen bolig når det er grunnlag for det. 2. Alle som søker kommunal bolig eller forlengelse av leiekontrakt og har økonomi til å kjøpe, får tilbud om startlån og avslag på søknad om bolig. 3. Det drives et eget prosjekt for oppfølging av barnefamilier som bor i uegnet bolig. Samkjøres med handlingsplanen mot levekårsforskjeller og barnefattigdom. 4. For å bli bedre til å bosette flyktninger og anskaffe egnede boliger til dette formålet er det gjennomført en LEAN-prosess mellom Boligkontoret og NAV, introduksjonsprogram. Resultat 1. tertial: - 10 leietakere i kommunale boliger motiveres til kjøp. Resultat 1. tertial: 7 leietakere har kjøpt - Alle som søker kommunal bolig eller forlengelse av leiekontrakt og har økonomi til å kjøpe, får tilbud om Startlån og avslag på søknad om bolig. Mål 2015: 15. Resultat 1. tertial: 2 har kjøpt - En vanskeligstilt barnefamilie i prosjektet har fått flytte til nyinnkjøpt bolig i ønsket skolekrets - Det er vedtatt en ny bosettingsplan for flyktninger for kommende fireårsperiode og en finansiell ramme for anskaffelser av boliger til dette formålet. Det er anskaffet 4 boliger 1. tertial. Innsatsområde 4: Flere nye boliger fremskaffes 1. Det er vedtatt en kvalitativ minstestandard for kommunalt disponerte boliger 2. Det er utarbeidet en vedlikeholdsplan for boligene 3. Ved ut/innflytting av boliger skal boligen løftes til vedtatt standard 4. Dårlige boliger tas ut av innleieavtalen, til de er renovert til godkjent standard Resultat 1. tertial: - Boligkontoret har gjennomgått behovet for boliger og utarbeidet oversikt over behovet for egnede boliger til bostedsløse. - Det avsettes en andel av husleieinntektene til dekning av vedlikehold. - Bestillerfunksjonen holder oversikt over tjenestenes boligbehov og setter dette fortløpende i bestilling hos LKE - LKE har anskaffet 4 boliger til flyktninger - LKE har anskaffet 2 boliger til økonomisk vanskeligstilte - LKE har under oppføring 8 forsterkede boenheter med heldøgns bemanning - LKE har i utvikling 6-8 små hus på kommunalt eide tomter - LKE er i budsituasjon med ca. 12 boenheter ved utgangen av 1. tertial - LKE er i reguleringssituasjon med Torpefeltet der flere kommunale boligprosjekter planlegges - LKE er i reguleringssituasjon med Guriskogen der flere kommunale boligprosjekter planlegges - LKE regulerer et område sammen med en privat utbygger, slik at det kan etableres noen kommunalt disponerte boliger på en inkluderende måte - LKBS har i prosjektering 4 små hybler, som erstatning for bolig etter brann - Til kommuneplanens arealdel er det spilt inn flere områder egnet til kommunale boligformål Det mest kritiske for boligsituasjonen nå, er behovet for flere små hus/boliger tilpasset beboere med stort behov for oppfølging, og tilgang på arealer egnet for denne typen boliger. Dette utløses både ved utskifting av innleide boliger av for dårlig kvalitet, og av et økende behov for denne type boliger. Det viser seg også at slike småhus gir gode boforhold og opplevd livskvalitet i en vanskelig situasjon. Tertialrpport 2014/1 Side 83

85 Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Sentraladministrasjonen Samfunnskontakt og bibliotek Avvik Økonomikommentarer: Det boligsosiale utviklingsprogrammet periodiserer ikke inntektssiden, fordi Husbanken utbetaler tilskuddet etter resultat ved regnskapsavslutning Tertialrpport 2014/1 Side 84

86 Areal og teknikk Området inneholder følgende rapporteringsområder: 2.28 Arealplan og arealbruk 2.29 Veier og parker 2.30 Vann, avløp og renovasjon 2.31 Brann- og ulykkesvern Tertialrpport 2014/1 Side 85

87 2.28 Arealplan og arealbruk Består i hovedsak av: Utarbeidelse av kommunens arealplaner Planbehandling Byggesaksbehandling Behandling av kart- og oppmålingssaker Landbrukssaker Ansvarlig enhet: Plan, byggesak, landbruk og geodata Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ brukergaranti Byggesaker Antall brudd 29 Detaljerte reguleringsplaner 0 Eierseksjoneringssaker 0 Oppmålingssaker 0 Sammenslåing av grunneiendom 0 Kommentar: oppfølging og konsekvenser 29 av 461 saker tilsvarer 6,2 %. Sakstyper: Bygge- og delingssøknader med 3-ukers frist og ett-trinnssøknader med ansvarsrett. Det må ses nærmere på rutinene. Mye kan løses ved mindre justeringer. Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Profesjonell kundebehandling til riktig tid. Det er iverksatt konkrete tiltak på byggesak for å bedre rutinene og kvaliteten i saksbehandlingen. Den enkelte saksbehandler har fullmakt til å avgjøre enkeltsaker etter plan- og bygningsloven av ikke prinsipiell betydning. Det er etablert 3 kollegagrupper og sidemannskontroll. Det er innført mer effektive rutiner med tanke på underskrift fra seksjonsleder og en er på vei mot elektronisk underskrift av dokumenter. Rutinene for byggesak over disk er skjerpet slik at kunden alltid møter en saksbehandler i åpningstiden. På byggesak er det også økt fokus på gjennomføring av tilsyn. Landbruksseksjonen har svært mange saker til behandling og stor pågang av kunder. Fylkesmannen har påpekt at seksjonen bør få tilført ressurser. Dette jobbes det med gjennom omorganiseringen. Innsatsområde 2: Ressurser og fremdrift på overordnede plan- og utredningsoppgaver Arealplanseksjonen har fått tilført midler for å holde et høyt tempo i kommunens egen planlegging. Overordnet planlegging er styrket med en stilling ut Det er nylig ansatt prosjektleder for områdeplan Martineåsen og områdeplan Tenvik. > Vedkommende starter hos oss den 5. mai og er ansatt ut Ansettelse av byplanlegger er i prosess. Intervjuer er gjennomført i april. Det er jobbet målrettet med kommunedelplan for camping. Planforslaget ble behandlet i KPU 29. april, i FSK 7. mai og i KST 14. mai og legges så ut til høring og offentlig ettersyn. Det er en to måneders forsinkelse i framdriften for rullering av kommuneplanens arealdel, kommunedelplanen for Stavern og kommunedelplanen for Larvik by. Sluttbehandling i Kommunestyret settes til februar Kommunal områdeplan for Faret har hatt lav framdrift. Fokuset på denne planoppgaven er nå løftet. Tertialrpport 2014/1 Side 86

88 Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Områdeplan Martineåsen og Tenvik, økt ramme 1,5 mill kr. Det er nylig ansatt prosjektleder for områdeplan Martineåsen og områdeplan Tenvik. Vedkommende starter 5. mai og er ansatt ut Rådmannen ønsker parallell oppstart av planarbeidene. Dette selv om Tenvik er gitt oppstart etter 2014 i vedtatt kommunal planstrategi for perioden Områdeplan Indre havn, økt ramme 2 mill kr. Forslaget til planprogram lå ute til offentlig ettersyn i perioden Jernbaneverket har vesentlig merknad til planforslaget da det utfordrer nasjonale jernbaneinteresser. Sluttbehandlingen av planprogrammet har stoppet opp i påvente av avklaringsmøter både med Fylkesmannen og Samferdselsdepartementet. Det er sendt et eget brev fra Larvik kommune til samferdselsdepartementet den Rådmannens målsetting er at et omforent planprogram kan vedtas høsten Økt kapasitet, økning kr Arealplanseksjonen bemanner nå opp med utgangspunkt i store nasjonale og kommunale planoppgaver. Økonomi: Netto rammer drift (tall i 1000 kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Planbehandling Byggesaksbehandling Geodata Landbrukskontoret Avvik Økonomikommentarer: Pr 31. mars, inkl april lønn, viser regnskapet at lønnsutgiftene er i tråd med periodisert budsjett. Inntektene er imidlertid for lave i forhold til periodiserte inntektsmål både for Arealplan, Byggesak og Geodata. Enheten er på vei inn i en periode med høy aktivitet. Inntektsbildet vil derfor endres betraktelig de kommende månedene. Utviklingen følges tett. Mulighetsanalyse for helhetlig transportløsning i Larvik Larvik kommunestyre og Fylkestinget har tidligere bedt Statens vegvesen om å utarbeide en KVU for transportsystemet i Larvik. I 2014 fikk Larvik fritak for KVU for vegnettet. Begrunnelsen var at det hovedsakelig var fylkeskommunale og kommunale veger og at det ikke forelå vesentlige konseptuelle utfordringer. Man kan derfor gå direkte til neste plan-nivå for blant annet å spare planleggingstid. Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Larvik havn går derfor sammen for å gjennomføre en mulighetsanalyse som skal legge et konseptuelt grunnlag for videre planlegging etter plan- og bygningsloven. Arbeidet med mulighetsanalysen er planlagt å ta ett år, og finansieres gjennom et spleiselag mellom partene. Parallelt og koordinert vil ICprosjektet arbeide med mulighetsstudie for jernbane- og stasjonslokalisering i Larvik. Kostnadene for Larvik vil være ca kr i 2014 og det samme i Ved omprioriteringer innenfor den eksisterende budsjettrammen er det mulig å finansiere kommunens del av denne aktiviteten i 2014 med egne midler. Aktiviteten i 2015 (ca kr ) kan ikke uten videre tas innenfor de vedtatte budsjettrammene. Vi må derfor komme tilbake til 2015-finansieringa i strategidokumentet. Tiltak for å nå balanse: Det jobbes kontinuerlig med forbedring av rutinene for saksbehandling. Tertialrpport 2014/1 Side 87

89 Investeringstiltak i 2013: Tall i Budsjett 2014 Forbruk 1. tertial Digitalt eiendomsarkiv Det er opprettet en styringsgruppe for prosjektet. Det arbeides med ansettelse av en arkivfaglig person i prosjektstilling som kan rydde og systematisere mappene i eiendomsarkivet før de sendes til scanning. Anbudspapirene sendes ut i mai. Leverandør skal være på plass i løpet av september. GPS-mottagere til Geodata-seksjonen Tilbud er hentet inn og kjøp gjennomføres før sommeren. Tertialrpport 2014/1 Side 88

90 2.29 Veier og parker Består i hovedsak av: Veivedlikehold og trafikk Vedlikehold av park og friområder Ansvarlig enhet: Kommunalteknikk Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ brukergaranti Sommervedlikehold av kommunale veier Vedlikehold av parker og friområder Vintervedlikehold av kommunale veier Antall brudd Kommentar: oppfølging og konsekvenser Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Ombygging av Ahlefeldtsgate i forbindelse med ny barne- og ungdomsskole. Arbeidene er i rute og sluttføres før skolestart i august Innsatsområde 2: Ha oppgradert/rehabilitert minimum 7 km kommunale veier hvert år. Arbeidene startet i april. Innsatsområde 3: Ha bedret tilgjengeligheten ved minst 4 nærlekeplasser/grøntområder/løkker eller 100- meterskoger hvert år. Planlagte tiltak utføres siste kvartal. Gjelder blant annet hogst i/ved Hestehagen (Tagtvedt), Kleiverhagen (Veldre). Innsatsområde 4: Sikring av kvikkleireområdet ved Faret. Arbeidet med reguleringsplanen for tiltaksområdet har startet. Prosjektering av sikringstiltaket starter i sommer. Prosjektet sluttføres våren Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Skredsikring, prosjektledelse og regulering. Økning kr Midlene brukes til planlegging av tiltaket. Vedlikehold parker og lekeplasser. Økning kr Midlene brukes til å styrke vedlikeholdet av lekeplasser. Beplantningsbudsjettet er øket for å skifte ut planter. Plantene er ødelagt, blant annet på grunn av en hard vinter i 2012/2013. Veivedlikehold. Økning kr Midlene brukes til å styrke det generelle veivedlikeholdet. Tertialrpport 2014/1 Side 89

91 Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Vei Park Avvik Økonomikommentarer: Til brøyting er det budsjettert med 3,5 mill kr for hele Forbruket i januar og februar viser at Kommunalteknikk har bruk ca 4,2 mill kr. Det blir da merforbruk innenfor snøbrøyting i Snøbrøyting er den største enkeltutgiften innenfor vei. Det er små muligheter til å dekke inn overskridelser innenfor Kommunalteknikk sin ramme, når overskridelsen utgjør et betydelig beløp. Snøfall i november/desember vil være avgjørende for hvor stor tilleggsbevilgning det er behov for til snøbrøyting. Det har vært store variasjoner i snømengdene i november og desember de siste årene. Det bør settes av minst 1 mill kr til brøyting i november og desember. En eventuell styrking av rammen til brøyting tas opp i forbindelse med 2. tertialrapport Investeringstiltak i 2014: Tall i Veiformål iht Strategidokument ,5 mill kr brukes til klargjøring til asfaltering og asfaltering. Klargjøring utgjør en større kostnad enn forutsatt i prioriteringslista over veier som skal asfalteres. Dette vil medføre at strekninger som er prioritert nederst vil bli utsatt til Resten av midlene brukes slik: 2 mill kr til maskiner, 2,5 mill kr til gatelys i forbindelse med VA prosjekter/fiber prosjekter og 0,5 mill kr til parker. Trafikkløsning Mesterfjellet iht Strategidokument Prosjektet er i rute. Det foreslåes å gjenbevilge 2,49 mill kr av ubrukte midler fra Årets ramme for prosjektet blir da ca 12 mill kr. Trafikkløsning Torstvedt skole iht Strategidokument Arbeidene med flytting av vannledning har startet. Gang og sykkelveier etableres i 2014 og Tertialrpport 2014/1 Side 90

92 2.30 Vann, avløp og renovasjon Består i hovedsak av: Vannforsyning Avløpshåndtering Renovasjon Ansvarlig: Kommunalteknikk Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ Antall brudd brukergaranti Renovasjon 0 Vann og avløp 0 Kommentar: oppfølging og konsekvenser Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Rehabilitering av vann- og avløpsledninger for å ha en tilfredsstillende leveringssikkerhet i ledningsnettet. Arbeidene er i rute i forhold til oppsatt plan for utskiftinger. Innsatsområde 2: Utskifting av AC-rør (vannledninger) med minimum 5 km hvert år. Arbeidene er i rute i forhold til oppsatt plan for utskiftinger. Innsatsområde 3: Sikre at vann fra hyppigere og kraftigere nedbør gjør minst mulig skade i tettbygde strøk. Prosjekt for å ikke føre takvann til kommunalt avløp på Nanset blir gjennomført. Innsatsområde 4: Vesar AS i samarbeid med kommunen bygger ny gjenvinningsstasjon i Larvik. Skal stå ferdig i Arbeidene starter høsten Det er VESAR som står for utbyggingen. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Vann endring av gebyrer fra Økning kr Dette er endringen i forhold til forrige økonomiplan. Avløp endring av gebyrer fra Økning kr Dette er endringen i forhold til forrige økonomiplan. Renovasjon endring av gebyrer fra Reduksjon kr Dette er endringen i forhold til forrige økonomiplan. Tertialrpport 2014/1 Side 91

93 Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Vann Avløp Renovasjon Avvik Økonomikommentarer: Det forventes ikke avvik innenfor VAR området i Det øvrige positive avviket skyldes at forbruket er forskjøvet i forhold til det periodiserte budsjettet. Avviket i forhold til budsjett 1. tertial skyldes at inntektene for 2. termin eiendomsgebyr er budsjettert i april og regnskapsført i mai. For årets 5 første måneder er de bokførte inntektene større enn budsjett. Investeringstiltak i 2014: Tall i Investeringer vann Arbeidene er i rute. Investeringer avløp Det forventes noe mindre forbruk enn budsjettert. Rådmannen vil komme tilbake dersom det er aktuelt å omdisponere noen av midlene til vann i Gjenvinningsstasjon Arbeidene er i rute. Tertialrpport 2014/1 Side 92

94 2.31 Brann- og ulykkesvern Består i hovedsak av: Brann- og ulykkesberedskap Forebyggende brannvern og tilsyn Feiing av fyringsanlegg Ansvarlig: Larvik brannvesen Tjenestebeskrivelser: Tjenestebeskrivelse/ brukergaranti Feiertjenesten Antall brudd Tilsyn med piper og ildsteder 0 3 Kommentar: oppfølging og konsekvenser Avklares med mottaker av tjenesten, som beskrevet i tjenestebeskrivelsen Innsatsområder - prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Videreutvikle brannvesen-samarbeid i regionen generelt, og se spesielt på samarbeid med Sandefjord. Det arbeides med felles regional risiko- og sårbarhetsanalyse, og samarbeid om brannforebyggende innsats. Arbeid med felles regional ROS i sørfylket. Utkast ferdig. Det arbeides med organiseringsrutiner opp mot ROS. Strategidokumentets vedtak inneholder følgende endringer i tjenester og økonomi for 2014: Nødnett. Økning kr Nødnettinstallasjoner er ferdig, og settes i drift 4. juni. Opplæring pågår. Økonomi: Netto rammer drift (tall i kr): Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Sum rapporteringsområde Avvik Økonomikommentarer: Det arbeides for å klare rammen med den organisasjonen som nå er etablert og med de samarbeidsavtalene som er inngått med nabobrannvesen. Midlertidige kostratall for 2013 viser en økning på kun 1 kr pr innbygger i forhold til Dette viser at tiltak virker, men etterslepet på merforbruk er fortsatt en utfordring. Med positiv effekt av etablerte tiltak og gjennomslag for noen inntektspotensialer, ser merforbruket i 2014 ut til å bli ca kr Tiltak for å nå balanse: Ingen nye driftstiltak, men det arbeides med rutiner for å minimalisere kostnader til overtid ved hendelser og sykdom. Det arbeides for å få større inntekt på utleiearealer på brannstasjonen. Tertialrpport 2014/1 Side 93

95 Investeringstiltak i 2014: Tall i Nødnett 400 Nødnettinstallasjoner er ferdig, og settes i drift 4. juni. Opplæring pågår. Ny mannskapsbil Bil er bestilt og ventes levert ved utgangen av året. Tertialrpport 2014/1 Side 94

96 3 Organisasjon Tertialrpport 2014/1 Side 95

97 Tertialrpport 2014/1 Side 96

98 3.01 Innledning Det vises til vedtak i sak 052/13 Årsevaluering 2012, punkt 5, der det blant annet står: «Ved fremtidig tertial- og årsevalueringer skal rapportering være informativ og utformes systematisk og tilpasset den enkelte komité, resultatenhet og avdeling slik at det er enkelt å følge endringer fra rapport til rapport over flrere år. Av punkter som bør være med i rapporter er økonomi, antall anstatte, antanll årsverk sykefravær og HMS. Andre rapporteringsområder foreslås av rådmann overfor hver enkelt komité.» Det presenteres en oversikt over antall årsverk og ansatte fordelt på resultatenheter pr april Fraværet i 1. tertial 2014 presenteres (som tidligere) i to tabeller; en for fravær fordelt på tjenesteområder og en for fravær fordelt på alder og kjønn. Fraværsrapporten presenteres ikke på resultatenhetsnivå, da noen enheter er små og fraværsrapporten er veldig detaljert. HMS-BHT-avdelingen vil rapportere på årsbasis. Tertialrpport 2014/1 Side 97

99 3.02 Antall årsverk og ansatte Komité Enhet Antall årsverk Antall ansatte FSK Sentraladministrasjonen 62,4 72 FSK Fellesutgifter 5,2 7 FSK Folkevalgte styingsoppgaver 0,8 1 FSK Skatteoppkreveren i Larvik 9,4 10 FSK Eiendom 96,2 120 OK Fellesområder barnehager 25,9 36 OK Fellesområder skoler 12,4 14 OK Oppvekst nordøst 333,0 400 OK Oppvekst sentrum 230,0 270 OK Oppvekst sørvest 271,6 317 OK Larvik læringssenter 80,3 99 OK Barne- og ungdomstjenester 45,8 56 OK Barnevernstjenesten 83,4 88 IKK Samfunnskontakt og bibliotek 42,5 47 IKK Kultur, idrett og fritid 36,8 61 OMK Fellesområdet pleie og omsorg 27,2 30 OMK Felles vaskeri 4,8 8 OMK Produksjonskjøkken 13,2 14 OMK Omsorg nordøst 215,4 347 OMK Omsorg sentrum 216,0 338 OMK Omsorg sørvest 140,0 226 OMK OMFU 181,6 304 OMK Helse- og rehabiliteringstjenesten 65,3 104 OMK Omsorgstjenesten for rus- og psykisk helse 60,0 81 OMK NAV 53,2 56 OMK Arbeid og kvlifisering 60,9 70 NMT Kommunalteknikk- vei, park og friområder 26,0 26 NMT Kommunalteknikk- vann, avløp og renovasjon 35,7 36 NMT Kommunalteknikk- fordelte fellesutgifter 10,2 11 NMT Plan, byggesak, landbruk og geodata 45,0 46 NMT Larvik brannvesen 38, , ,0 Tertialrpport 2014/1 Side 98

100 3.03 Fravær Ulike typer fravær for hele kommunen og innenfor utvalgte tjenesteområder: Alle tall i % Tjenesteomr. Egenmelding* Sykemelding 1-16 dgv Sykemelding >16 dgv Sykt barn Skoler Larvik totalt 1,30 1,73 1,16 1,26 1,10 1,38 0,87 0,97 0,86 1,40 1,55 1,29 0,97 1,37 1,06 0,99 4,59 5,91 5,89 5,27 3,91 7,60 5,73 4,85 0,46 0,83 0,27 0,41 0,29 0,49 0,23 0,28 Svangerskap/annen permisjon med lønn 0,16 0,13 0,23 0,20 0,12 0,24 0,22 0,24 Annen permisjon u/lønn 1,91 2,14 1,95 1,89 1,53 1,80 1,43 1,46 Sykefravær totalt 6,75 9,04 8,60 7,81 5,98 10,35 7,66 6,81 Fravær totalt** 7,40 10,00 9,02 8,39 6,41 11,09 8,12 7,34 * Egenmeldt sykefravær utgjør samlet 0,97 % pr 1. tertial ** Fravær totalt er inkl. sykt barn og permisjoner. Fravær i Larvik kommune fordelt etter alder og kjønn: Alle tall i % Kjønn Alder 1. tertial tertial 2014 Kjønn Alder 1. tertial tertial 2014 PLO/ PLO/ Barnehager totalt hager Larvik Barne- BOL/ Skoler BOL/ Rehab Rehab Sykefraværsprosent Fraværsprosent Sykefraværsprosent Fraværsprosent K ,41 4,41 K ,14 3,14 M ,25 1,25 M ,30 1,30 K ,63 8,15 K ,10 7,86 M ,85 3,65 M ,86 3,46 K ,63 9,97 K ,08 8,53 M ,89 5,78 M ,85 4,11 K ,24 7,80 K ,98 7,47 M ,58 4,98 M ,55 4,09 K ,58 9,73 K ,03 7,14 M ,92 6,84 M ,61 3,87 K Over 60 år 9,16 9,22 K Over 60 år 10,06 10,13 M Over 60 år 6,40 6,72 M Over 60 år 8,13 8,21 Kommentarer til fraværet: Larvik Kommune søker å være en aktiv IA-virksomhet blant annet med konkrete forebyggingstiltak som er viktig for et arbeidsmiljø. Kommunen har et IA-utvalg som bistår partene med å finne løsninger i enkeltsaker det er vanskelig å finne løsninger på i egen enhet. Det er etablert rapporteringssystemer på fravær slik at øverste ledelse i kommunen til enhver tid holdes oppdatert på tendensen i organisasjonen og kan komme i dialog om tiltak. Som IA bedrift har kommunen et utstrakt og konstruktivt samarbeid med NAV lokalt og NAV arbeidslivssenter, gjennom sykefraværsarbeidet og arbeidsmiljøtiltak i virksomhetene. Det fortsettes med uforminsket styrke å fokusere på det forebyggende arbeidet på arbeidsplassen og oppfølging av sykmeldte. Tertialrpport 2014/1 Side 99

101 I 2014 er det tegnet ny IA avtale nasjonalt mellom partene, som varer til og med Kommunen skal også undertegne ny IA avtale og vil måtte se det i lys av oppfølgingsrutinene i forhold til sykefravær og om de må revideres. Oppfølgingsrutiner i sykefraværsløpet får alle ledere, tillitsvalgte og verneombud tilbud om opplæring i. Sentralt i dette arbeidet er tydeliggjøring av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og ansattes medvirkningsplikt i henhold til lov- og avtaleverk. Kommunen har fokus på korttidsfraværet, arbeidsmiljø, nytt elektronisk turnussystem (GAT) og endrede arbeidstidsordninger. Samtidig har kommunen satt blant annet forflytningsopplæring mot omsorgssektoren som et viktig tiltak, tett oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen for gravide ansatte, tett oppfølging og tilrettelegging for ansatte som står i fare for å bli syke og satsing på forebygging av vold og trusler. Et nytt tiltak som ble implementert i samarbeid med NAV og ifokus heter «Jeg gjør forskjellen». Det er også et tiltak som retter seg mot ansatte som står i fare for å bli syke. Kommunen arbeider også med å etablere god kompetanse og systemer for å forebygge at ansatte blir syke eller får problemer med å arbeide etter uheldige hendelser på jobben gjennom prosjektet «Trygg i jobb». Sammen med NAV og andre støtteaktører er dette noen av de tiltak kommunen jobber videre med for å styrke arbeidet med å ha et lavt sykefravær. Kommunen holder fortsatt sin posisjon i Vestfold blant de med det laveste legemeldte fraværet over tid, og ser med glede at fraværet har hatt en tilbakegang i 2014 sammenlignet med tidligere. Tertialrpport 2014/1 Side 100

102 4 Vedtakets verbalpunkter Tertialrpport 2014/1 Side 101

103 Tertialrpport 2014/1 Side 102

104 OPPFØLGING AV VERBALFORSLAG Strategidokument Vekst i Larvik Det refereres til; Strategidokumentet kap 2: Profil og prioriteringer. Rådmann bes legge frem plan på konkrete tiltak for å sikre vekst og utvikling av områdene: Boligbygging, byområder, areal og næringsutvikling. Videreutvikle forpliktende partnerskap med næringsliv, frivillige og andre samfunnsaktører. Følge aktivt opp kommunens interesser med hensyn til jernbane og veiutbygging. Aktiv deltagelse i regionale nettverk og prosesser. Alles deltagelse. Engasjement fra innbyggere som engasjerer seg i samfunnsdebatten. Status: Det vises til rapportering under «profil og prioriteringer», som også omhandler rapportering på planstrategien. Alle fem kulepunkt er omtalt der. De store planene som er mest relevant (boligplan, næringsplan, arealplan og de to byplanene) kommer alle til politisk behandling i kommunestyrets møte i september Veivedlikehold Det utarbeides en prioritert liste over veier med behov for asfaltering. Det skal hovedsakelig prioriteres ut i fra påkrevet behov, men det skal også gjøres en vurdering i forhold til folkehelse og trafikksikkerhet. Den prioriterte listen skal foreligge senest ved regnskapsavslutning for Status: Kommunestyret behandlet sak om dette i sitt møte i mars 2014, k-sak 033/ Frukt og grønt i skolen Ordningen med frukt i skolen evalueres. Eventuelt forslag til en videreføring og finansiering av dette forelegges kommunestyret i forbindelse med 1. tertialrapport. Status: Evaluering av ordningen blir lagt fram som melding til Oppvekstkomiteen i juni. Eventuell finansiering av videreføring vil bli vurdert i saken som følger 1. tertialrapport Sikt 2/nettbrett Evaluering av pilotprosjektet Sikt 2 forelegges oppvekstkomiteen i etterkant av pilotperioden. Sammen med evalueringen bes det om forslag til utvidelse til de øvrige skolene. Status: Pilot om bruk av ipad i skolen er godt i gang. Mesterfjellet ungdomsskole, Torstrand skole og Byskogen skole har inneværende skoleår brukt ipad i arbeidet på 1. trinn, 4. trinn og på ungdomstrinnet. Lærernes erfaringer brukes i det videre evalueringsarbeidet. ipad som et teknisk hjelpemiddel er nyttig, men det er endrede læringsmetoder som kan gi det beste resultatet. Mesterfjellet skole fortsetter arbeidet med piloten høsten Erfaringene fra dette arbeidet brukes i SIKT 2 sine planer for skolene i Larvik. Endelig evaluering vil foreligge i årsevalueringen Tertialrpport 2014/1 Side 103

105 5. Tiltak for uorganisert ungdom Det er et stort mangfold av tilbud og aktiviteter i Larvik kommune. Både i regi av frivillige aktører og i kommunal regi. Kommunestyret har en målsetting om at vår ungdom som står uten tilbud eller oppfølging, skal ha meningsfylte tilbud og inkluderes i en aktivitet i en begrenset tidsperiode. Det vises til metodikken «Fritid med bistand». Koordineringen, «linken», mellom skole, oppfølgingstjenesten, barnevern, PP-tjenesten, miljøarbeidere i institusjoner som eksempler, er viktige aktører i et samspill og medspillere for et godt tjenestetilbud til denne ungdomsgruppen. Rådmann bes legge frem forslag til konkrete tiltak, for ungdom som trenger sosial integrering. Status: Fabrikken jobber kontinuerlig med aktiviteter etter innspill fra ungdommen selv. Dette er unge som i liten grad nyttiggjør seg av ordinære tilbud, men er aktive brukere at ungdomshuset. Samtidig jobbes det med å utvide tilbudet via oppsøkende virksomhet til ungdom. Til dette benyttes de bevilgede midlene i 2014 som er lagt inn i Strategidokumentet til tiltak for uorganisert ungdom. I regi av støttekontakttjenesten jobbes det individuelt med barn/ungdom som har vedtak, for å introdusere dem for allerede eksisterende aktiviteter. Det er innhentet informasjon og det er opprettet dialog med andre byer som har gode tiltak til denne gruppen. Nye tiltak vil igangsettes fortløpende ut året. 6. Tilbakeføring til arbeid Rådmann bes legge frem forslag til hva som må til og hvordan en kan få egne ansatte som har helsemessige utfordringer, raskere tilbakeført til arbeid. HMS systemer, samhandling med NAV, grunnbemanning, bruk av vikarer, ufrivillig deltid er områder en bør ta med i en vurdering i en tilrettelegging. Status: Saken betinger prosess og innspill fra ulike hold i organisasjonen og vil bli lagt frem for folkevalgt behandling i 4. kvartal Nedkorting av avdragstid Rådmannen bes presentere en melding med mulig strategi for å nedkorte avdragstid på lån etter at avhengigheten til POF er faset ut. Status: Rådmannen vil ta opp denne problemstillingen som en del av rammesaken for i stedet for en egen melding om dette. På denne måten kan problemstillingene rundt gjeld bli sett i sammenheng med de øvrige overordnede vurderingene som rådmannen tar opp ifm oppstarten av arbeidet med strategidokumentet for Hjelpemidler (Tillegg til tiltak 110- helsetjenester) For å supplere kommunenes hjelpemiddelteknikere antas nye ergoterapiressurser og ambulante team å sørge for at hjelpemidler kommer ut til brukerne etter som behovene melder seg. Status: Det arbeides med forbedring av utlevering av hjelpemidler for å redusere ventetiden. Tertialrpport 2014/1 Side 104

106 9. Kommunikasjonsstrategi Kommunen skal ha en kommunikasjonsstrategi med siktemål å øke befolkningsveksten og næringsetableringer i kommunen. Informasjonssjefen er ansvarlig for strategien. Status: Kommunestyret har vedtatt at det som oppfølging av visjonsprosessen skal utarbeides en kommunikasjonsplattform. Arbeidet med visjon starter høsten 2014, og det forventes at resultatet vil foreligge våren Kommunikasjonsrådgiveren tiltrer sin stilling over sommeren Det foreligger et utkast til informasjons- og kommunikasjonsstrategi som en vil avvente fullføring av til kommunikasjonsrådgiveren er i arbeid. 10. Omsorgsboliger Rådmannen bes fremme en sak der kommunens behov for omsorgsboliger vurderes. Rådmannen bes samtidig vurdere hvordan offentlige og private aktører på en kostnadseffektiv måte kan bidra til utvikling av attraktive boliger Status: Behovet for omsorgsboliger, og eventuelt andre bokonsepter er tema i de store arealplansakene som igjen er koblet til boligplanen. Disse planene kommer til politisk behandling i september. 11. Stavern studentby Rådmannen bes å fremlegge for kommunestyret en strategi for forsterket etablering av Stavern som studentby. Siktemålet skal være at all etterutdanning i Justissektoren samles i Stavern. Status: Dette inngår som en del av prosjektet «Larvik som senter for justis og beredskapsfunksjoner», vedtatt av kommunestyret Prosjektet er etablert og i gang med planarbeid og utarbeiding av en prosjektbeskrivelse. En gruppe med representanter fra ulike aktører i Leiren har avviklet flere møter for å samordne interesser opp mot aktører som er relevante for etablering i Leiren/Stavern. Prosjektet har våren 2014 konsentrert seg om å utarbeide et prospekt for en eventuell etablering av et justis- og beredskapssenter på Ringdalskogen. Dette fordi arbeidet må samordnes med statlige utrednings- og beslutningsprosesser for relevante etater, hvor framtidig lokalisering av politi, fengsel og tingrett alle er under vurdering. 12. Samarbeid med frivilligheten Kommunestyret henstiller til skolene om å samarbeide med frivillige organisasjoner for der i gjennom å anvende seg den kompetanse som disse besitter. Kommunestyret ber om at det legges til rette for et slikt samarbeide ved at frivillige organisasjoner inviteres til å komme med forslag til samarbeidsmuligheter Status: Det samarbeides på mange områder mellom skole og frivilligheten i dag. Dette vil bli kartlagt i løpet av høsten, samtidig som det inviteres inn til et møte der frivilligheten kan komme med forslag til ytterligere samarbeidsmuligheter. 13. Båthavner Rådmannen bes å fremlegge en oversikt over estimert behov for båtplasser som ledd i det langsiktige arbeidet med å utvikle et attraktivt boligtilbud i kommunen. Status: Dette arbeidet er ikke startet opp i 1 tertial. 14. Plattform Larvik Plattform Larvik tilføres ressurser for å innhente nødvendig kompetanse med sikte på å forsere arbeidet med fremtidig valg av trase og jernbanestasjon i Larvik. Status: Viser til rapportering under «profil og prioriteringer». Byanalysen er finansiert og vil foreligge over sommeren Sak om finansiering av helhetlig transportsystem for Larvik planlegges lagt fram for kommunestyret i juni 2014, hvor alle «transportetatene» er samordnet i en helhetlig prosess. Tertialrpport 2014/1 Side 105

107 15. Torget Rådmannen bes gå i dialog med næringslivet med det mål å revitalisere og forskjønne Larvik torg. Forslag til reguleringsendring og kostnadsoverslag legges fram for næring miljø- og teknikkomiteen innen utløpet av mars Status: Melding nr.7 til kommunestyret i mars 2014 fastla prosessen videre. Sak legges fram for kommunestyret september Tertialrpport 2014/1 Side 106

108 5 Økonomiske oversikter Tertialrpport 2014/1 Side 107

109 Tertialrpport 2014/1 Side 108

110 5.01 Økonomisk oversikt drift Det mest sentrale begrepet i driftsregnskapet er netto driftsresultat. Det forteller om kommunen har greid å dekke sine løpende utgifter, inkl. renter og avdrag, med de ordinære driftsinntektene. Tall i mill kr Driftsinntekter Regulert budsjett 2014 Periodisert budsjett 2014 Regnskap 1.tertial Regnskap i % av periodisert budsjett -82,7-86,8-90,7-92,7 Brukerbetalinger -91,0-29,0-28,8 99,3-241,8-250,6-268,4-289,6 Andre salgs- og leieinntekter -301,9-130,5-79,6 61,0-323,1-253,3-283,1-320,9 Overføringer med krav til motytelse -201,2-34,8-77,0 221,1-563,8-943, , ,9 Rammetilskudd ,5-422,0-421,0 99,8-203,3-82,1-75,1-70,1 Andre statlige overføringer -55,2-12,0-17,2 142,6-1,7-4,6-3,0-5,8 Andre overføringer -0,2 0,0-0, ,5-888,0-824,0-887,1-915,6 Inntekts- og formuesskatt -948,0-280,9-274,7 97, , , , ,7 Sum driftsinntekter ,9-909,4-898,8 98,8 Driftsutgifter 1 170, , , ,9 Lønnsutgifter 1 313,8 448,6 486,2 108,4 315,5 330,7 348,6 369,2 Sosiale utgifter 368,1 116,0 117,5 101,3 272,1 264,0 272,0 300,1 Kjøp av varer og tjenester som inngår 331,0 136,1 107,5 79,0 298,0 436,9 433,6 448,4 Kjøp av tjenester som erstatter 426,4 147,4 143,2 97,2 264,6 191,0 233,1 259,3 Overføringer 229,0 82,0 93,3 113,8 54,0 54,9 62,2 66,3 Avskrivninger 0,0 22,4 22,4 100,0-2,0-14,5-13,5-12,6 Fordelte utgifter -16,5-4,4-4,6 104, , , , ,5 Sum driftsutgifter 2 651,8 948,2 965,7 101,9 68,3 73,2-21,6 3,8 Brutto driftsresultat -61,1 38,8 67,0 172,6 Eksterne finansinntekter -11,5-16,7-14,3-14,5 Renteinntekter og utbytte -29,4-17,8-3,8 21,3-69,1-47,9-50,9-43,6 Gevinst finansielle instrumenter 0,0 0,0-13,3 - -0,2-0,4-0,9-0,6 Mottatte avdrag på lån -0,4-0,2-0,2 91,2-80,8-65,0-66,1-58,7 Sum eksterne finansinntekter -29,8-18,0-17,3 96,3 Eksterne finansutgifter 46,7 42,2 43,9 46,3 Renteutgifter og låneomkostninger 50,9 9,5 15,6 164,3 12,1 37,4 0,6 1,4 Tap finansielle instrumenter 0,0 0,0 0,5-24,1 25,2 34,4 32,6 Avdrag på lån 35,1 35,1 4,7 13,3 0,5 0,3 0,2 0,1 Utlån 0,3 0,1 0,2 254,8 71,2 105,0 79,2 80,3 Sum eksterne finansutgifter 86,3 44,6 21,0 47,0-9,6 40,0 13,1 21,6 Resultat eksterne finanstrans. 56,5 26,7 3,7 13,8-54,0-54,9-62,2-66,3 Motpost avskrivninger 0,0-22,4-22,4 100,0 4,7 58,3 70,7-40,9 Netto driftsresultat -4,7 43,0 48,2 112,0 Bruk av avsetninger 0 0,0 0,0-59,6 Bruk av tidligere års overskudd 0,0 0,0 0, ,8-32,0-3,7-4,9 Bruk av disposisjonsfond -1,4 0,0 0, ,5-30,9-30,3-45,4 Bruk av bundne fond -15,0-5,1-23,8 470,7-33,3-62,9-34,0-109,8 Sum bruk av avsetninger -16,4-5,1-23,8 470,7 Avsetninger 1,4 4,2 3,8 3,9 Overført til investeringsregnskapet 0,0 0,2 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 39,5 Avsatt til dekning av tidl. underskudd 0,0 0,0 0,0-0 0,0 1,3 29,4 Avsatt til disposisjonsfond 19,6 0,4 0,0 0,0 38,1 35,8 40,0 29,3 Avsatt til bundne fond 1,4 0,0 0,4-39,6 40,0 45,2 102,1 Sum avsetninger 21,0 0,6 0,4 76,7 Regnskapsmessig mer- 11,0 35,4-59,6-48,7 0,0 38,5 24,8 64,4 /mindreforbruk Tertialrpport 2014/1 Side 109

111 5.02 Økonomikommentarer Driftsregnskapet pr 1. tertial viser et negativt netto driftsresultat på 48,2 mill kr. Avviket i forhold til budsjett skyldes i hovedsak forhold av periodiseringsmessig art. Men rådmannen vil samtidig gjøre oppmerksom på de driftsmessige utfordringer som er påpekt i tertialrapporten og i forhold til disponeringen av resultatet. Det er ingen tvil om at marginene i kommunens økonomi også i 2014 er lave og at enkelte av enhetene opplever utfordringer knyttet til å overholde rammene. Rådmannens prognose og mål for årets samlede resultat er fortsatt at regnskapet skal være minst i balanse med budsjett, også når en ser isolert på økonomien i kommunens tjenesteproduksjon og administrasjon. Et bedre og mer oppdatert bilde vil bli gitt i 2. tertialrapport. Det er også i år flere ytre faktorer som kan påvirke resultatet, særlig utviklingen i skatt og rammetilskudd (inntektsutjevnende tilskudd), avkastningen av Primæroppgavefondet og resultatet av lønnsoppgjøret i 2014 og dermed også pensjonsutgiftene. Tertialrpport 2014/1 Side 110

112 5.03 Andre økonomiske oversikter Arbeidskapital Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld og gir uttrykk for kommunens likvide beholdning, dersom kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld gjøres opp. Tall i mill kr tertial 2. tertial Kasse, bank og finansplasseringer Kortsiktige fordringer Premieavvik = Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Premieavvik = Arbeidskapital Kommentar til tabellen: Midler i Primæroppgavefondet er en del av arbeidskapitalen. Hovedtyngden av midlene er plassert til forvaltning, mens en mindre del ligger som bankinnskudd innenfor konsernkontosystemet. Det vises til særlig omtale av Larvik kommunes primæroppgavefond og til fondets tertialrapporter. Beholdning av likvide midler Tall i mill kr Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Kasse/bank 207,5 32,3 126,0 380,4 462,3 Obligasjoner 198,0 187,8 188,5 188,5 168,5 Rentefond 332,0 334,3 336,8 338,4 255,0 Aksjefond 65,0 64,3 64,8 65,0 5,1 Aksjer 25,5 24,9 25,8 25,9 26,6 Eiendomsfond 50,3 50,3 50,3 50,2 50,2 Sum likvide midler 878,3 693,9 792, ,4 967,7 - POF* -749,3-751,1-755,6-758,2-761,5** - Skattetrekk -49,0-31,1-61,3-31,1-62,3 Netto beholdning 110,0-88,3-24,7 259,1 268,5 Beholdningen av likvide midler er korrigert for kapitalen som ligger i Primæroppgavefondet og avsatt skattetrekk. Kommunens beholdning av likvide midler består i hovedsak av ubrukte lånemidler. Ved siste årsskifte sto det 39 mill kr igjen som ubrukte lån. I tillegg til de ubrukte lånemidlene kommunen hadde ved årsskiftet er det også tatt opp 230 mill kr i et nytt lån. Dette er delvis en refinansiering av et gammelt lån som forfalt og delvis opptak av nytt lån. Disse midlene blir gradvis brukt opp i løpet av året etter hvert som investeringene gjennomføres. Det vil derfor måtte forventes at likviditeten vil svekkes utover i året. I motsatt retning trekker effekter av fortsatt stramme budsjetter ute på enhetene i kommunen. *POF er forkortelse for primæroppgavefondet. Fondet ble opprettet i forbindelse med at Larvik kommune solgte seg ut av kraftforetak på begynnelse av 2000-tallet. Investeringene er gjort i henhold til investeringsstrategi fastsatt av kommunestyret i Larvik kommune. Investeringene er gjort med et langsiktig perspektiv. Larvik kommune har ved pr nå investeringer innenfor aksjer, obligasjoner, rentefond, aksjefond, Eiendomsfond og bankinnskudd, med hovedvekt på obligasjoner og rentefond. **Verdien av POF ved årsskiftet er summen av alle plasseringene inkl. egenkapitalinnskudd i KLP, men før kommunestyret har fattet beslutning om disponering av overskuddet i POF for For mer detaljert oversikt over investeringene se tertialrapport fra POF. Tertialrpport 2014/1 Side 111

113 Kommunestyret vedtok i møte , sak 155/01 Reglement for finansforvatning i Larvik kommune. Tabellene nedenfor viser låneportefølje pr ekskl formidlingslån sammenlignet med vedtatt strategi. Verdsettelsestidspunkt PORTEFØLJE Utestående gjeld Gjennomsnittlig rente pt 3,20 % Durasjon lån 0,29 Durasjon swap 2,26 Durasjon 2,55 FINANSSTRATEGI 1.5 < DURASJON > 3.5 Rentebinding Minimum Normal Maksimum Mindre enn 1år 36 % 30 % 40 % 50 % Mellom 1 år og 3 år 18 % 10 % 20 % 30 % Mellom 3 år og 5 år 20 % 15 % 25 % 35 % Mellom 5 år og 10 år 26 % 5 % 15 % 25 % Over 10 år 0 % N/A N/A N/A Rente opp 1% Økning finanskostnader pr 31/ Økning finanskostnader neste 12 måneder Porteføljens normale posisjon betegnes som referanseportefølje. Referanseporteføljen har en gjennomsnittlig bindingstid på 2,5 år. De tillatte avviksrammene medfører at låneporteføljens gjennomsnittlige bindingstid kan svinge mellom 1,5 år og 3,5 år. Lånegjelden pr har en gjennomsnittlig rentebinding på 2,55 år og ligger på normal bindingstid som er vedtatt i finansstrategien, og omtrent som referanseporteføljen. Nå som fastrentene er historisk lave vurderes det som gunstig å være høyt eksponert i fastrente. Det vil i løpet av året bli vurdert om en ytterligere andel av kommunens gjeld skal bindes i fastrente. Særlig innenfor bindingstider mellom 1 og 5 år er det fortsatt noe kapasitet i kommunens strategi for rentebinding. Tertialrpport 2014/1 Side 112

114 5.04 Oversikt over rapporteringsområder/tjenester - samletabell Rapporteringsområder/tjenester (tall i 1000 kr) Periodisert budsjett Regnskap Avvik hittil Årsbudsjett Prognose etter korrigerende tiltak Folkevalgte styringsorganer Revisjon og kontrollutvalg Sentrale administrative funksjoner Fellesutgifter Kommunale barnehager Ikke kommunale barnehager Skole SFO Opplæring for voksne Barneverntjenesten Helsesøstertjenester og PPT Boligforvaltning Kultur Fellesovergripende pleie og omsorgstjenester Dag og aktivitetstilbud: Tjenester i hjemmet Heldøgn omsorg- kort og langtid Tjenester for funksjonshemmede Helsetjenester Tjenester for rus og psykisk helse NAV Vei og park VAR Arealplan Brannvesenet Overføring til kirkelig fellesråd og trossamfunn Eiendom Overføring Bølgen Diverse overføringer til andre Hovedinntekter Finansielle transaksjoner Sum Avvik Tertialrpport 2014/1 Side 113

115 5.05 Forslag til endringer i driftsbudsjettet Rådmannens forslag til endringer Tjenesteproduksjon netto driftsutgifter: Sentraladministrasjonen: Kommuneplanens samfunnsdel, prosess for visjon, iht KST 023/14 og 048/ Fellesutgifter: Rettsforlik 620 Tjenester for funksjonshemmede Tjenester innenfor rus og psykisk helse Boligkontoret, Bruk av fond til kommunal bostøtte 400 Sum netto driftsutgifter tjenesteproduksjon Finansutgifter/finansinntekter: Redusert avsetning til disposisjonsfond Omsorgsboligfond - innteksdisponering -400 Sum finansutgifter Sum balanseendringer 0 Kommentarer til endringer i driftsbudsjettet Sentraladministrasjonen: Finansiering av prosess for visjon i kommuneplanens samfunnsdel Iht KST 023/14 og 048/14 bevilges kr til prosessen. Fellesutgifter: Erstatningsutbetaling Larvik kommune ble vinteren innklaget for KOFA (Klagenemda for offentlige anskaffelser) i forbindelse med håndtering av en anbudsprosess knyttet til snøbrøyting. KOFAS kjennelse forelå i april 2013 og ga klageren medhold (jf KOFA-sak 2011/326). I etterkant av KOFAs kjennelse er det gjennomført forhandlinger mellom partene og det er avtalt forlik. Forliket innebærer at kommunen betaler et beløp på kr som fullt og endelig oppgjør i forbindelse med denne saken. Det er ikke budsjettert med utgifter av denne type og det foreslås derfor at bevilgningsrammen for dette området økes tilsvarende. Tjenester for funksjonshemmede og Tjenester innenfor rus og psykisk helse Tjeneste er overført fra OMFU til OMRP. Det foreslås overført 1 mill kr fra OMFU til OMRP til dekning av oppgaveoverføring. Hovedinntekter og Boligkontoret: Bruk av omsorgsboligfond Larvik kommune får hvert år tildelt tilskuddsmidler til 263 omsorgsboliger som ble etablert i perioden Størrelsen på tilskuddet er avhengig av rentenivået i Husbanken og varierer med dette. Kommunestyret har vedtatt at 20 % av de årlige tilskuddsmidlene skal settes av til et Omsorgsboligfond. Deler av denne avsetningen skal kunne benyttes til å subsidiere omsorgsboliger for økonomisk svakstilte brukere med høye bokostnader. Bruk av de avsatte fondsmidlene må vedtas av kommunestyret. Behovet i 2014 er stipulert til kr Finansielle transaksjoner Inndekning foreslås fra disposisjonsfondet. Det er budsjettert en avsetning på kr Denne foreslås redusert med kr Tertialrpport 2014/1 Side 114

116 5.06 Administrative enheter Administrative enheter(tall i 1000 kr) Periodisert budsjett Periodisert regnskap Avvik i kr Forbruk i % ift. periodisert budsjett Sentraladministrasjonen ,5 Sentraladministrasjonen ,7 Boligforvaltning ,0 Fellesutgifter ,1 Pensjon ,1 Andre fellesutgifter ,6 Lønnsreserve og tilleggsbevilgninger ,0 Tilleggsbevilgningskonto ,0 Lønnsreserve ,0 Folkevalgte styringsoppgaver ,2 Revisjon og kontrollutvalg ,5 Skatteoppkreveren i Larvik ,2 Fellesområde barnehager ,9 Fellesområde skoler ,5 Fellesområde skoler ,9 Fellesområde SFO ,5 Oppvekst nordøst ,1 Skole ,8 SFO ,4 Barnehage ,0 Oppvekst sentrum ,5 Skole ,3 SFO ,1 Barnehage ,1 Oppvekst sørvest ,5 Skole ,1 SFO ,4 Barnehage ,8 Larvik læringsenter ,5 Opplæring for voksne ,2 Skole ,2 Barnehage ,7 Barne- og ungdomstjenester ,6 Helsesøstertjenesten ,1 PP-tjenesten ,6 Barneverntjenesten ,2 Samfunnskontakt og bibliotek ,5 Samfunnskontakt ,5 Bibliotek ,2 Boligforvaltning ,6 Tertialrpport 2014/1 Side 115

117 Periodisert budsjett Periodisert regnskap Avvik i kr Forbruk i % ift. periodisert budsjett Kultur, idrett og fritid ,7 Kulturskolen ,6 Øvrig kultur ,4 Idrett og friluftsliv ,2 Fritid ,5 Overføring øvrige trossamfunn ,0 Overføring Bølgen ,0 Fellesområde pleie og omsorg ,4 Felles vaskeri ,7 Produksjonskjøkken ,8 Omsorg nordøst ,0 Fellesovergripende tjenester ,7 Tjenester i hjemmet ,3 Dag- og aktivitetstilbud ,1 Omsorg heldøgn- kort og lang tid ,7 Omsorg sentrum ,6 Fellesovergripende tjenester ,2 Tjenester i hjemmet ,5 Dag- og aktivitetstilbud ,4 Omsorg heldøgn- kort og lang tid ,7 Omsorg sørvest ,1 Fellesovergripende tjenester ,1 Tjenester i hjemmet ,8 Dag- og aktivitetstilbud ,8 Omsorg heldøgn- kort og lang tid ,2 Omsorgstjenesten for funksjonshemmede ,1 Helse- og rehabiliteringstjenesten ,8 Omsorg heldøgn- kort og lang tid ,2 Dag- og aktivitetstilbud ,0 Helsetjenester ,9 Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse ,0 NAV ,2 Sosialhjelp ,5 Øvrige tjenester ,6 Tertialrpport 2014/1 Side 116

118 Forbruk i % ift. Periodisert Periodisert Avvik i kr periodisert budsjett regnskap budsjett Arbeid og kvalifisering ,3 Kommunalteknikk - vei, park og friområder ,8 Vei ,7 Park ,2 Kommunalteknikk - vann, avløp og renovasjon ,4 Vann ,5 Avløp ,4 Renovasjon ,3 Plan, byggesak, landbruk og ,9 geodata Planbehandling ,9 Byggesaksbehandling ,1 Geodata ,9 Landbrukskontoret ,9 Larvik brannvesen ,2 Ikke kommunale barnehager ,5 DNAS ,0 Diverse overføringer til andre ,1 Kirke ,6 Eiendom ,9 Hovedinntekter ,0 Skatt ,7 Rammetilskudd ,9 Kompensasjonsinntekter ,5 Avsetning omsorgsboligfond ,0 Overf. til inv.regnskap ,0 Andre inntekter ,0 Finansielle transaksjoner ,4 Avkastning POF ,3 Avsetning til disp. fond ,0 Avskrivninger ,0 Netto renter og avdrag ,3 Tertialrpport 2014/1 Side 117

119 5.07 Rapporteringsområder og tjenester Forbruk i Rapporteringsområder/tjenester Periodisert Periodisert % ift. Avvik i kr (tall i 1000 kr) budsjett regnskap periodisert budsjett Folkevalgte styringsorganer ,2 Revisjon og kontrollutvalg ,5 Sentrale administrative funksjoner ,7 Sentraladministrasjonen ,7 Skatteoppkreveren i Larvik ,2 Samfunnskontakt ,5 Fellesutgifter ,3 Pensjon ,1 Tilleggsbevilgningskonto ,0 Husleie LKE ,0 Lønnsreserve ,0 Andre fellesutgifter ,6 Kommunale barnehager ,9 Fellesområdet barnehage ,9 Oppvekst nordøst ,0 Oppvekst sentrum ,1 Oppvekst sørvest ,8 Larvik Læringssenter ,7 Ikke kommunale barnehager ,5 Skole ,6 Fellesområdet skole ,9 Oppvekst nordøst ,8 Oppvekst sentrum ,3 Oppvekst sørvest ,1 Larvik Læringssenter ,2 SFO ,2 Fellesområdet SFO ,5 Oppvekst nordøst ,4 Oppvekst sentrum ,1 Oppvekst sørvest ,4 Opplæring for voksne ,2 Barneverntjenesten ,2 Helsesøstertjenester og PPT ,6 Helsesøstertjenesten ,1 PP- tjenesten ,6 Boligforvaltning ,5 Sentraladministrasjon ,0 Samfunnskontakt ,6 Kultur ,2 Kulturskolen ,6 Øvrig kultur ,4 Bibliotek ,2 Idrett og friluftsliv ,2 Fritid ,5 Tertialrpport 2014/1 Side 118

120 Periodisert budsjett Periodisert regnskap Avvik i kr Forbruk i % ift. periodisert budsjett Fellesovergripende omsorgstjenester: ,2 Fellesområde PLO ,4 Felles vaskeri ,7 Produksjonskjøkken ,8 Omsorg nordøst: ,7 Omsorg sentrum: ,2 Omsorg sørvest: ,1 Heldøgn omsorg- kort og lang tid ,9 Omsorg nordøst: ,1 Omsorg sentrum: ,4 Omsorg sørvest: ,2 Dnas ,0 Helse- og rehabiliteringstjenesten ,2 Dag og aktivitetstilbud: ,8 Omsorg nordøst: ,7 Omsorg sentrum: ,7 Omsorg sørvest: ,2 Arbeid og kvalifisering: ,3 Helse- og rehabiliteringstjenesten ,0 Tjenester i hjemmet ,9 Omsorg nordøst: ,3 Omsorg sentrum: ,5 Omsorg sørvest: ,8 Tjenester for funksjonshemmede ,1 Helsetjenester ,9 Tjenester for rus og psykisk helse ,0 NAV ,2 Sosialhjelp ,5 Øvrige tjenester ,6 Vei og park ,8 Vei ,7 Park ,2 VAR ,4 Vann ,5 Avløp ,4 Renovasjon ,3 Tertialrpport 2014/1 Side 119

121 Periodisert budsjett Periodisert regnskap Avvik i kr Forbruk i % ift. periodisert budsjett Arealplan ,9 Planbehandling ,9 Byggesaksbehandling ,1 Geodata ,9 Landbrukskontoret ,9 Brann og ulykkesvern ,2 Overføring til kirkelig fellesråd og trossamfunn ,6 Overføring kirkelig fellesråd ,6 Overføring øvrige trossamfunn ,0 Eiendom ,9 Overføring Bølgen ,0 Diverse overføringer til andre ,1 Hovedinntekter ,0 Skatt ,7 Rammetilskudd ,9 Kompensasjons-inntekter ,5 Avsetning omsorgsbolig fond ,0 Overføring til investeringsregnskap ,0 Andre inntekter ,0 Finansielle transaksjoner ,4 Avkastning av POF ,3 Avsetning til disposisjonsfond ,0 Avskrivninger ,0 Netto renter og avdrag ,3 Tertialrpport 2014/1 Side 120

122 5.08 Økonomisk oversikt over investeringer Investeringsbudsjettet/-regnskapet gir en oversikt over kommunens investeringer, utlån, aksjekjøp og avsetninger og hvordan disse utgiftene er finansiert Inntekter Budsjett 2014 Periodis ert budsjett 2014 Regnskap 1.tertial Tall i mill Regnskap i % av regulert budsjett -0,4-0,2-0,5-0,6 Salg driftsmidler og fast eiendom 0,0 0,0 0,0-0 -0,4 0,0-0,3 Andre salgsinntekter 0,0 0,0 0,0 - -2,3-8,0-1,9-0,6 Overføringer med krav til motytelse -9,0-3,0-3,2 106,8-4,4 0-1,1-0,5 Statlige overføringer 0,0 0,0 0,0 - -1,2-14,7-29,5-15,8 Andre overføringer 0,0 0,0-4, ,1-0,1 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0,0 0,0 0,0 - -8,3-23,3-33,1-17,9 Sum inntekter -9,0-3,0-7,5 250,0 Utgifter 3,3 0 0,0 0,0 Lønnsutgifter 0,0 0,0 0,5-0,8 0 0,0 0,0 Sosiale utgifter 0,0 0,0 0,2-113,2 132,6 149,3 98,7 Kjøp varer og tjenester som inngår 180,4 62,2 49,8 80,0 1,7 15,6 0,0 0,2 Kjøp av tjenester som erstatter 0,0 0,0 0,0-16,5 18,4 8,2 11,4 Overføringer 14,7 4,9 9,3 188, ,0 0,0 Renteutgifter og omkostninger 0,0 0,0 0,0 - -0,3 0,1 0,2 0,0 Fordelte utgifter 0,0 0,0-0,1-135,2 166,7 157,7 110,3 Sum utgifter 195,1 67,1 59,6 88,8 Finansieringstransaksjoner 27,0 32,1 32,2 39,1 Avdrag på lån 23,2 7,7 6,3 81,8 57,2 66,0 64,0 80,7 Utlån 70,0 23,3 14,4 61,6 4,7 4,6 4,9 5,5 Kjøp av aksjer og andeler 0,0 0,0 0,0-23,1 5,7 0,0 0,0 Dekning av tidligere års underskudd 0,0 0,0 0,0-0,7 0 0,0 0,0 Avsatt til ubundne investeringsfond 0,0 0,0 0,0-0,7 2,6 0,1 0,3 Avsatt til bundne fond 0,0 0,0 0,0 - Sum 113,4 111,0 101,2 125,5 93,2 31,1 20,7 66,6 finansieringstransaksjoner 240,3 254,4 225,8 217,9 Finansieringsbehov 279,3 95,1 72,8 76,5 Finansiering -190,1-210,4-184,0-169,5 Bruk av lån -255,9-87,2-14,4 16,5-27,4-31,2-27,9-38,6 Mottatte avdrag på utlån -23,2-7,7-7,6 98,5-0,1 0 0,0 0,0 Salg av aksjer og andeler 0,0 0,0 0,0 - -0,6 0 0,0 0,0 Bruk av tidligere års udisponert 0,0 0,0 0,0 - -1,4-4,2-3,8-3,9 Overført fra driftsregnskapet -0,2-0,2 0,0 0,0-3,9-0,1 0,0 0,0 Bruk av disposisjonsfond 0,0 0,0 0,0 - -8,1-4,6-4,9-5,5 Bruk av ubundne investeringsfond 0,0 0,0 0,0 - -3,0-3,9-5,1-0,5 Bruk av bundne fond 0,0 0,0 0, ,6-254,4-225,8-217,9 Sum finansiering -279,3-95,1-22,0 23,1 5, Udekket / Udisponert 0,0 0,0 50,8 - Tertialrpport 2014/1 Side 121

123 5.09 Økonomikommentarer - investeringer Årets investeringsbudsjett forutsetter et samlet finansieringsbehov på 279,3 mill kr. Rådmannen foreslår i 1. tertialrapport ingen større endringer i investeringsbudsjettet. Det foreslås en mindre endring knyttet til ny modul for rapportering av A-melding i Agresso. Videre foreslås det gjenbevilgning av midler til veiløsning rundt Mesterfjellet skole med ca 4,9 mill kr. For øvrig legges det til grunn at investeringene i 2014 går som planlagt. Tertialrpport 2014/1 Side 122

124 5.10 Rapport - delprosjekter investering KMT Prosjektnummer Prosjektnavn Budsjett 2014 Tall i kr Forbruk 1. tertial Bjønnes Østby VA anlegg 0 43 Prosjektet var planlagt sluttført i Det var problemer med løse masser på deler av strekningen der ledningene er lagt, og forbruket ble større enn budsjettert. Overskridelsen er dekket innenfor Kommunalteknikk sin investeringsramme i Avsluttende arbeider er gjennomført i Det gjenstår litt asfaltering som utføres i juni Årets forbruk dekkes innenfor Kommunalteknikk sin ramme Foldvik Høymyr boligfelt 0 46 Prosjektet gjennomføres i samarbeid med private utbyggere. Årets forbruk dekkes innenfor Kommunalteknikk sin ramme Marius brygge park 0 0 Prosjektet ble nesten sluttført i 2012 i forbindelse med utbyggingen av Marius Brygge og i samarbeid med utbygger. Entreprenøren som vant anbudskonkurransen gikk konkurs etter at arbeidene var påbegynt. Kommunalteknikk har gjennomført opparbeidelsen av parken. Utbygger skal bidra med 1 mill kr til prosjektet. Noen mindre arbeider er utført i Sluttføringen vil skje i 2014 på grunn av bygging av Marius Brygge Omsland vannverk, grunnvannundersøkelser Prosjektet skal etablere ny vannforsyning for å bedre vannkvaliteten i området. Grunnvannsundersøkelsene er gjennomført og vannkvaliteten og mengden er god nok. Prosjektering av nytt vannverk er i gang KMT, ny gjenvinningsstasjon for husholdningsavfall Utforming av gjenvinningsstasjonen er fastlagt. Detaljprosjektering pågår. Prosess med mindre reguleringsplan nord for Grinda er igangsatt. Gjenvinningsstasjonen står sannsynligvis ferdig i Det er VESAR som står for utbyggingen Gopledal UV anlegg og spylebasseng Bygging ble gjennomført i 2012/2013. Anlegget er overtatt og satt i drift. Bare asfaltering utvendig gjenstår. Kommunestyret vedtok en total ramme for prosjektet på 21,5 mill kr fordelt på 2012 og Summen av midlene som er brukt i 2010, 2011, 2012 og 2013 er 22 mill. Etter at alle de 4 entreprisene: bygg, maskiner og pumper, UV, elektro er kommet inn som anbud er det totale finansieringsbehovet for hele prosjektet på 25,5 mill. kr. Prosjektrammen ble økt med 2,8 mill kr i 1. tertial Rammen i år er på 3,5 mill kr og prosjektet vil holde seg innenfor dette beløpet i Lillevik RA septikk mottak 0 74 Arbeidene er ferdige og forbruket dekkes innenfor årets ramme Eidsten-Snørsvall, Brunvall-Nordmandbo VA anlegg Anlegget er gjennomført og det er kun avsluttende arbeider som utføres nå. Forbruket dekkes innenfor årets ramme Omre VA anlegg Prosjektet gjennomføres i 2013 og Prosjektet startet opp senere enn planlagt i Det er store utfordringer med kvikkleire i deler av traseen. Prosjektet vil få økt ramme. Årets forbruk dekkes innenfor Kommunalteknikk sin ramme Nansetgata VA anlegg Statens veivesen skal rehabilitere Nansetgata, og kommunen er med på utskifting av VA anlegget. Anlegget gjennomføres i perioden Fremdriften er i rute Torpefeltet 3, utbyggingsavtale 0-2 Her brukes bidragsmodellen. Utbygger betaler alle kostnader Brunlaskogen utbyggingsavtale Her brukes bidragsmodellen. Utbygger betaler alle kostnader Helgeroa avløp 0 58 Utbedring av avløpssystemet i Krabbegata og Nordgata i Helgeroa. Prosjektet gjennomføres i Årets forbruk dekkes innenfor Kommunalteknikk sin ramme Bøkkerbakken Steinbakken VA Rehabilitering av vann og avløpsledninger samt nytt gatelys gjennomføres i Ahlefeldtsgate VA Omlegging av vei og VA-anlegget i forbindelse med utbyggingen av den nye skolen. 3 mill kr av rammen i 2013 er overført til Ytterligere 3 mill kr er foreslått overført i 1.tertialrapport Hølen pumpestasjon ombygging Ombygging av pumpene gjennomføresetter planen. Det meste av arbeidene er ferdig. Tertialrpport 2014/1 Side 123

125 Prosjektnummer Prosjektnavn Budsjett 2014 Forbruk 1. tertial Steingata VA anlegg Arbeidene med rehabilitering av VA anlegget gjennomføres i 2013/2014. Anlegget forventes ferdig i løpet av juni Hvidsten sag Kvelde, utbyggingsavtale 0-12 Her brukes bidragsmodellen og utbygger betaler alle kostnader Utskifting AC Firmaet som hadde kontrakt med kommunen gikk konkurs i desember Det er inngått ny kontrakt om rammeavtale fra september Kommunestyret har vedtatt å forsere dette arbeidet ved å bevilge 8 mill kr ekstra hvert år. i 2014 skiftes følgende strekninger: Ødegårdsveien, Eftangveien, Søndersrød-Gubba, Hvåra bru, Eftang, Thorstvedt Solstad Syd / Varden VA, etappe Omlegging av VA nettet startes i løpet av Forprosjektet ble startet i Vei investeringer Prosjektet inneholder flere tiltak. Nytt fortau langs Gamle Kongevei, intensivlys ved to fotgjenger overganger og fartshumper. Årets forbruk dekkes innenfor Kommunalteknikk sin ramme Ula VA Prosjektet startet i 2013 og sluttføres i Bøkeskogen skilting Skiltingen gjennomføres i Det er midler fra fylkesmannen som har kommet inn i 2013 og er overført til Gatelys Sentrum Nord Det er etablert nytt gatelys og strømkablene er lagt i bakken. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Skagerak fiber, Skagerak nett, Telenor og kommunen. Årets forbruk dekkes innenfor Kommunalteknikk sin ramme Gopledal renovering av kontorbygg Ombygging av garderober og kontorbygg utføres i Lillevik ventilasjon / luftrensing Ombygging og utbedring utføres i 2014 og Anleggsutstyr Øya Utskifting av utrangerte maskiner i Fagerli Torstvedt syd, ny skole trafikkløsning Prosjektet utføres i 2015 og Frankendalsveien 9, Hvelven pumpeledning m.m Prosjektet består av flere mindre arbeider som utføres i Deler av det opprinnelige prosjektet utgår Ferdige VVA prosjekter etterkostnader 0 7 Kostnader på prosjekter som er avsluttes føres her. Årets forbruk dekkes innenfor Kommunalteknikk sin ramme Øya ombygging Prosjektet omfatter i år planlegging og forberedelser til ombygging av garderober for å skille rene og urene soner. Dette er pålagt ved arbeider med kloakk Kloakkpumpestasjoner oppgradering pumpestasjoner oppgraderes i Kleiverveien VA Jernbaneverket bygger ny jernbane og deler av Larvik sitt VA nett skiftes samtidig. Prosjektet er i gang Nevlunghavn VA Prosjektet skal føre overvann ut på dypt vann og utføres i Lia forprosjekt VA Forprosjektet med formingsveileder utføres i Gamle Stavernsvei VA Prosjektet utføres i Ingriveien avløp Prosjektet utføres i Tertialrpport 2014/1 Side 124

126 5.11 Rapport - prosjekter investering Eiendom Prosjekt nummer Prosjektnavn Budsjett 2014 Tall i kr Forbruk 1. tertial Priv. bedrifter - tilfluktsrom Renter Salg av prestebolig og kjøp av ny Kjøp av ny bolig avventes Ombygging RA ungdomsskole Innregulering av varme og ventilasjonanlegg pågår Solstad barnehage - ombygging og utvidelse Ferdig. Korrigering av O-plan og mindre tiltak gjenstår Mesterfjellet skole - ny 1-10 skole KST vedtak på utbygging til 223 mill kr inkl inventar. Bygget er på det nærmeste ferdig og overlevering skjer i mai måned Presteløkka - ombygging av varmeanlegg Utredning av tiltak pågår. Finansieres fra prosjekt Ny 1-7 skole på Torstvedt Se egen sak i KST Guriskogen Vest - kjøp og reg av tomter Planforslag er klart i uke Borgejordet 23 - Nytt ventilasjonsanlegg Prosjektet er ferdig. Finansieres fra EK fond Glassverktunet 26C seksjon nr 2 - kjøp av leilighet Kjøp ikke gjennomført pga seksjonering/deling av eiendommen har tatt tid Glassverktunet 26D seksjon nr 3 - kjøp av leilighet Kjøp ikke gjennomført pga seksjonering/deling av eiendommen har tatt tid Kvelde skole - Nye vinduer og ventilasjonsanlegg Arbeidene pågår som planlagt. Finansieres fra prosjekt Farrishallen - rehabilitering HMS-arbeider kr finansieres fra prosjekt Prosjektet vil ha behov for en styrking på ca 1,3 mill kr. Dette vil en eventuelt komme tilbake til i 2. tertialrapport Omsorgsboliger i Dr. Gydasv. 1 og Hoffgt Prosjektet er ferdig. 6 stk boenheter for omsorgstjenesten. Finansieres delvis med Husbanktilskudd Hedrum u-skole - Hybrid ventilasjon Legges ut i Doffin i juni. Finansieres fra prosjekt Byskogen barnehage Plassering av barnehage ikke endelig avgjort Torstvedt barnehage Planlegges sammen med Torstvedt skole Brunla u-skole - nye sikringskap Kun mindre arbeider gjenstår. Finansieres fra prosjekt Borgejordet 23 - Nytt tak Kun mindre utbedringer gjenstår. Finansieres fra EK fond og 0,5 mill kr fra AoK 4346 Huifeldsgate 22 - kjøp av bolig Selvfinansierende av låneramme 30 mill kr Kjøp bolig Frankendalsveien 9A Prosjektet er ferdig. Selvfinansierende av låneramme 30 mill kr. Tertialrpport 2014/1 Side 125

127 Prosjekt nummer Prosjektnavn Budsjett 2014 Forbruk 1. tertial Kjøp av bolig Veldreløkka leiligh. nr Prosjektet er ferdig. Selvfinansierende av låneramme 30 mill kr Kjøp av bolig Veldreløkka leiligh. nr Selvfinansierende av låneramme 30 mill kr Kverken 15 - kjøp av bolig 5 56 Selvfinansierende av låneramme 30 mill kr Husebyjordet - nye omsorgsboliger Kjøp tomt og prosjekt fra LABO. Utbygging skjer i 2014/ Stavernhallen - energiøkonomiserende tiltak Prosjektet er ferdig. Finansieres fra prosjekt Brunla/Stavern skole - samlokalisering Det ses på mulige løsninger i prosjektet Utskifting av oljefyrer Startes på i 2. halvår Kjøp av bolig - Johan Sverdrupsgt 4C andel Selvfinansierende av låneramme 30 mill kr Berg skole - nytt ventilasjonssystem Ligger ute på anbud. Åpning av anbud i uke 20. Finansieres fra prosjekt Festiviteten - investeringer Det ses på mulige løsninger og behov Mellomhagen u-skole - Nytt personal og skolekjøkken Pristilbud mottatt. Det regnes nå på kalkyen. Antas ferdig til skolestart i august. Finansieres fra prosjekt Solstad Vest - regulering og salg av tomter 0 19 Det jobbes med å få frem planforslag Nansetgata 70 F - kjøp av andel nr Selvfinansierende av låneramme 30 mill kr. Husbanktilskudd ikke mottatt Nordre Hagavei 13B - kjøp av andel nr Selvfinansierende av låneramme 30 mill kr. Husbanktilskudd ikke mottatt Kongeveien 1D - kjøp av andel nr Selvfinansierende av låneramme 30 mill kr Helgeroaveien 20C kjøp av andel nr Selvfinansierende av låneramme 30 mill kr Karlsrogt. 3, kjøp av andel nr Selvfinansierende av låneramme 30 mill kr Fresjeveien - ny heis Startes opp til sommeren. Finansieres fra prosjekt Kveldehallen - ny garderobe og dusjanlegg Startes opp til sommeren. Finansieres fra prosjekt Djupdalsfaret 28A - Kjøp av leilighet Selvfinansierende av låneramme 30 mill kr Tomteområder Kaken Kjøp av tomt iht KST vedtak Boligområder Brukes ved kjøp/salg av tomter Egenkapitalinnskudd KLP 55 0 Foreløpig ikke kommet krav. Tertialrpport 2014/1 Side 126

128 Prosjekt nummer Prosjektnavn Budsjett 2014 Forbruk 1. tertial Utsmykking nybygg Foreløpig ingen planer i Torpefeltet - grunnerverv Reguleringsarkitekt er anskaffet. Oppstartsmøte med Plan og byggesak i mai De fem kulturhus/herregården Historiske fargeundersøkelser, antikvariske undersøkelser, konserveringsarbeider, dekormaling, oppmåling, opptegning og utarbeidelse av masterplan for Herregården. Masterplan forventes ferdig i løpet av første halvår Finansieres delvis av midler fra riksantikvaren. Tertialrpport 2014/1 Side 127

129 5.12 Forslag til endringer i investeringsbudsjettet Tall i Rådmannens forslag til endringer Budsjett 2013 Utgifter Sentraladministrasjonen: A-melding: Prosjektmidler til ny modul i Agresso 563 Kommunalteknikk: Gjenbevilgning av midler til veiløsning rundt Mesterfjellet skole Investeringsutgifter, endringssum Finansiering/dekning: Bruk av lån Finansiering, endringssum Sum balanseendringer 0 Kommentarer til endringsforslagene: Sentraladministrasjonen: A-melding prosjektmidler til ny modul i Agresso NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå samarbeider om a-ordningen i EDAG-prosjektet. Fra 2015 innføres A-meldingen, en ny elektronisk melding som erstatter lønns- og trekkoppgaver, terminoppgaver, årsoppgave for arbeidsgiveravgift, melding til Aa-registeret og lønnsstatistikk til Statistisk sentralbyrå. Opplysningene fra disse fem oppgavene skal leveres i én felles melding samtidig til alle tre etater. Investeringen er kostnadsberegnet til kr inkl mva i 2014, i 2015 kr inkl mva. KMT-Vei og park: Gjenbevilgning ubrukte midler i 2013: Veiløsning Nye Mesterfjellet skole Antatt forbruk i 2013 ble stipulert for høyt. I tillegg til 3 mill kr som ble gjenbevilget ifm Strategidokumentet er det igjen 2,49 mill kr. Dette foreslås nå rebevilget i Tertialrpport 2014/1 Side 128

130