Kommunereforma: Nye mulegheiter med nye kommunegrenser? Alfred Bjørlo (V), ordførar i Eid kommune

Kommunestruktur 2014 = Kommunestruktur 1965

Kriterie for god kommunestruktur Ekspertutvalets delrapport 1 31.3.2014

Utvalet og referansegruppa Ekspertutvalet Referansegruppa Alfred Bjørlo (V), Ordfører Eid kommune Marianne Bremnes (AP), Ordfører Harstad kommune Frank Ingilæ (AP), Ordfører Tana kommune Torhild Bransdal (KrF), Ordfører Vennesla kommune Bjørn Kahrs (H), Ordfører Randaberg kommune Signy Irene Vabo, professor HiOA/UiO Lene Conradi (H), Ordfører Asker kommune Lars-Erik Borge, professor Arne NTNU Vinje (SV), Ordfører Vinje kommune Bent Aslak Brandtzæg, forsker Jorid Jagtøyen Telemarksforskning (SP), Ordfører Melhus kommune Terje P. Hagen, professor UiO Torbjørn Fylling (FrP), Ordfører Ørskog kommune Margrethe Hagerupsen, rådmann Lenvik kommune Halvor Holmli, direktør for Anne Kompetansesenter Grimsrud, spesialrådgiver for distriktsutvikling Fagforbundet Helene M. Ohm, rådmann Anders Finnøy Kvam, kommune leder av Akademikerne kommune Kjell Berge Melbybråten (AP), Ordfører Øystre Slidre Erling Lae, fylkesmann/leder av fylkesmennenes arbeidsutvalg Oddbjørn Hauge, Ekspedisjonssjef Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Petter Øgar, Ekspedisjonssjef Helse- og omsorgsdepartementet Ann Helen Elgsæther, Avdelingsdirektør Kunnskapsdepartementet Ingunn Iversen, Fagdirektør Klima- og miljødepartementet Kriterier for god kommunestruktur 4

Mandatet Sentralt mål med kommunereforma Eit sterkt lokaldemokrati Sentrale prinsipp Generalistkommuneprinsippet Kommunene skal sjølve kunne ivareta sine lovpålagte oppgåver Oppdraget del 1 Foreslå kriterie for ei ny kommuneinndeling Gitt dagens oppgavefordeling Kriterier for god kommunestruktur 5

428 kommuner Over halvparten (228) under 5 000 innbyggjarar Størst 634 463 (Oslo) og minst 211 (Utsira) Tettast folkesette 1 806 innb. pr. km 2 (Stavanger) Mest spreidt folkesette 0,3 innb. pr. km 2 (Kautokeino) Kriterier for god kommunestruktur 6

For store oppgåver Legevakt 340 kommuner (80 %) i interkommunale legevaktsamarbeid Opptaksområde ca. 34 000 innbyggjarar (gjennomsnitt) Øyeblikkeleg hjelp-funksjonar/lokalmedisinske tenester (varslet fra 2016) Førebels 242 kommuner (56 %) i interkommunale akutte døgneiningar (tilskudd 2013) Opptaksområde ca. 29 000 innbyggjarar (gjennomsnitt ekskl. Oslo) Kriterier for god kommunestruktur 7

Pedagogisk-psykologiske tenester (PPT) Interkommunalt samarbeid Ca. 85 prosent under 2 500 innbyggere Ca. 60 prosent under 5 000 innbyggere Særlig i kommuner med under 15 000 innbyggere Barnevern Kommuner under 5 000 innbyggere har 2,4 stillinger i barnevernet i gjennomsnitt Faglig anbefaling er minimum fem årsverk (Barnevernpanelet, 2011) Ca. 100 kommuner med færre enn fem ansatte i barnevernet har ikke interkommunalt barnevernsamarbeid (2012) Kriterier for god kommunestruktur 8

En voldsom utvikling i kommunale oppgaver Pleie og omsorg Handlingsplaner for eldreomsorg (1998 2007, 2008 2015) + Samhandlingsreformen (2012) Flere boformer og flere brukere under 67 år Sykere brukere/pasienter Grunnskolen Reform 97/tiårig grunnskole + Kunnskapsløftet (2006 2007) Økt oppmerksomhet om kvalitet (TIMSS, PISA) Økte krav til skoleeier Planlegging Økte krav til arealplanlegging (2009) og hensyn som skal ivaretas Folkehelselov utjevning av sosiale helseforskjeller, helse i alt vi gjør, føre-var, bærekraftig utvikling og medvirkning (2012) Kriterier for god kommunestruktur 9

Forventet utvikling framover Kriterier for god kommunestruktur 10

Byer med «voksesmerter» Utvidelse av tettsteder/byer på tvers av kommunegrenser Lite funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kriterier for god kommunestruktur 11

Oppsplittede tettsteder/byer, f.eks. Porsgrunn og Skien Bo- og arbeidsmarkedsregioner med flere kommuner/ stor grad av pendling, f.eks. Trondheimsregionen Kriterier for god kommunestruktur 12

Lokal fragmentering Stort og tiltakende omfang av interkommunale samarbeid Ulike tellinger, varierende oversikt NIVI Rapport 2010:2, side 35 Sør-Trøndelag, NIVI Rapport 2013:3, side 18 Kriterier for god kommunestruktur 13

Registrerte samarbeidsordninger i Evenes kommuner 2014 (Kilde: NIVI Analyse) Kommunevise kartlegginger av interkommunalt samarbeid i fire fylker og 128 kommuner, 2012 2014 (NIVI Analyse AS) Antall ordninger varierer fra rundt 20 til over 50 Flest ordninger er registrert for Namsos (56), Molde (55), Overhalla (53), Rissa (53), Fosnes (52), Namdalseid (51), Fræna (50), Tjeldsund (50) og Evenes (50) Behov for samarbeid om ulike oppgaver i store og små kommuner ETS= Evenens (1391), Tjeldsund (1256), Skånland (2951) Kriterier for god kommunestruktur 14

Aktiv stat Statlig styring Større omfang og detaljeringsgrad, herunder tilsyn, internkontroll og rapportering Kompensatoriske tiltak Forutsetninger om interkommunalt samarbeid for eksempel barnevern, endringer i PBL (2009), folkehelselov (2012) Over-kommunal involvering i arealplanleggingen Innsigelser fra statlige sektormyndigheter og statlige planer Fylkeskommunen kan vedta regionale planbestemmelser (2009) Kriterier for god kommunestruktur 15

Kommunenes fire roller: Kriteriene Tjenesteprodusent Myndighetsutøver Samfunnsutvikler Kommunene Lokaldemokratisk arena 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Staten 11. Bred oppgaveportefølje 12. Statlig rammestyring Kriterier for god kommunestruktur 16

Kriterier for god kommunestruktur 17

Utvalgets anbefalinger 1. Kommunene bør ha minst 15 000 20 000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning Kommunestørrelse indikator for faglig og administrativ kapasitet og kompetanse nødvendig for å yte kvalitetsmessig gode tjenester overfor innbyggerne Minstestørrelsen begrunnet i Størrelse på fagmiljøer nødvendig for at kommunen selv skal ivareta dagens oppgaver Kommunenes faktisk organisering i interkommunale samarbeid Kommunens rolle som myndighetsutøver og samfunnsutvikler Kriterier for god kommunestruktur 18

Nødvendig avveiing mht. avstand Kommuner Avstand til nærmeste nabokommunesenter 0-30 min 31-60 min 61-90 min 91-120 min 121-200 min Fordel av større fagmiljøer uavhengig av avstand Mange tjenester må leveres der folk bor Mulige utfordring for politisk representativitet i kommunale organ og for politisk deltakelse generelt Eventuell ulempe bør veies mot den demokratiske gevinsten ved sammenslåing Vil først og fremst kunne gjelde deler av Finnmark Bør forutsettes forpliktende samarbeid om oppgaveløsningen for å sikre at kriteriene imøtekommes Kriterier for god kommunestruktur 19

2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Sammenslåinger i flerkommunale byområder Hovedstadsområdet: betydelig reduksjon i antall kommuner Uhensiktsmessige kommune- og fylkesgrenser forutsettes justert Påtrengende viktig å få til bedre areal- og transportløsninger Samarbeid gir sub-optimale løsninger At andre aktører overtar den enkelte kommunes myndighet på arealsiden betydelig mindre attraktivt enn sammenslåinger Pålagt interkommunalt samarbeid, fylkeskommunal arealmyndighet, statlig regulering Sammenslåinger sikrer både mer helhetlige areal- og transportløsninger og kommunenes råderett over arealer Store kommuner løser ikke alle samordningsutfordringer, for eksempel med statlige sektormyndigheter, men store kommuner er mer slagkraftige Kriterier for god kommunestruktur 20

3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer Redusere f.eks. øremerka tilskudd, prosesskrav, tilsyn og rapportering Tilrettelegge for utvikling av folkevalgtes arbeid og «demokratitiltak» lokalt Kriteriene og anbefalingene vil gi betydelig færre kommuner Hva med politisk deltakelse og lokal identitet? Lavere forståelse av lokal politikk og mindre tilbøyelighet til å ta på seg politiske verv Større avstand mellom folkevalgte og velgere Sterkere administrasjon i forhold til de folkevalgte Kriterier for god kommunestruktur 21

Et sterkere lokaldemokrati Bedre oppgaveivaretakelse overfor innbyggerne Bedre styring med tjenesteproduksjonen Økt kontroll over funksjonelt planleggingsområde Mindre statlig styring Folkevalgte som griper handlingsrommet Kommunestyrer med økt innflytelse over forhold av viktighet for innbyggerne Kriterier for god kommunestruktur 22

Regjeringa om kriterie og ekspertgruppas tilrådingar Kriteriesettet: Full tilslutning Tilråding 1 om innbyggartal/minstestorleik på 15-20.000: Avvist I staden: Heimel om pålagt interkommunalt samarbeid Tilråding 2 og 3 om kommunestruktur som samsvarar med funksjonelle samfunnsutviklingsregionar og redusert statleg detaljstyring: Full tilslutning Kriterier for god kommunestruktur 24

Regjeringa om regionale prosessar Ansvar for igangsetjing: Fylkesmannen. Samarbeid med KS Støtte i form av standardiserte faktaoppsett og opplegg for spørjeundersøkingar (?) Skal starte hausten 2014 og vere avslutta i 2016 To løp: Eitt for dei som er ferdige med å vedta samanslåing i 2015, og eitt for dei som treng lenger tid Våren 2015: Melding til Stortinget om nye oppgåver til nye kommuner, og redusert statleg styring Våren 2017: Proposisjon om ein heilskapleg kommunestruktur 1. januar 2020: Seinaste iverksetjingsdato Kriterier for god kommunestruktur 25

Regjeringa om økonomiske verkemiddel Dekke eingangskostnader: 20-65 mill kr pr samanslåingsprosess Reformstøtte for å lette overgangen: 5-30 mill kr Halde på dagens inndelingstilskot i 15 år etter samanslåinga, deretter nedtrapping over 5 år Kriterier for god kommunestruktur 27

Regjeringa om øvrige tiltak Lånegodkjenning av Fylkesmannen, for å forebygge konflikter og hindre strategiske tilpassingar i forkant av reform Heimel om pålagt interkommunalt samarbeid Avvikling av samkommunen Det regionale nivået: Skal bestå som i dag inntil vidare blir ikkje blanda saman med kommunereformen OBS dette kan Stortinget endre på før sommaren 2014!! Kriterier for god kommunestruktur 29

Kommunereform: Nye mulegheiter i SFj?

Kva må til for å skape vekst?

Samanhengen kommunestorleik og lønsevne/attraktivitet

NHO SFj: Tør å stikke hovudet fram!

Vekst i distrikts-noreg: Kva må til? Systematisk utvikling av større bu- og arbeidsmarknadsregionar kommunereform viktigaste brekkstong Kommunegrensene er ikkje berre fysiske, dei er minst like mykje mentale! Næring og klima/miljø viktige argument for reform! Forvaltingsreform som desentraliserer den sentraliserte staten Victor Norman gjorde meir for norske regionar på eitt år enn den raudgrøne regjeringa gjorde på åtte

Kommunereformen 2014: Kva manglar? Reform av regionnivået samtidig Stortinget kan rydde opp våren 2014 Samanheng mellom kommunereform og oppgåver for dei nye kommunene Først laguttak så få vite sporten ein skal konkurrere i etterpå..? Vilje til å desentralisere makt frå den sentraliserte staten Victor Norman gjorde meir på eitt år enn dei raudgrøne klarte på åtte. Men er Jan Tore like tøff som Victor?

Foto: Malakoff DANN HEIAGJENG FOR KOMMUNEREFORM TAKK FOR MEG!