Utgiver Region sør. Nasjonal gåstrategi Tiltaksplan

Like dokumenter
Bevegelse: Samarbeid vegeiere. Formidlingsseminar 8.okt 2019 Tor Erik Saltnes, ViaNova

Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka

Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Foto: Knut Opeide Gående

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Gåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1

Nye mål for sykkelandel i byer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonale sykkelplaner

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for revidering av Regional plan for folkehelse - uttalelse

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Nasjonal transportplan Nasjonal sykkelstrategi

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Kommuneplan for Grane Kommune

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet

Bystrategi- Konferanse

Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid

Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator.

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april

Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

NTP Nasjonal sykkelstrategi

Statens vegvesen som forvaltningsorgan. Seksjon for plan og forvaltning

Direktør Lars Aksnes Gjennomføring av NTP - Muligheter og utfordringer, med hovedfokus på byområdene Framtidens byer, Sandnes

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb Innledning

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Nettverkssamling i Region vest Stavanger september 2017

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Sykkelkurs i Kristiansand Torstein Bremset, Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid

FOU, Statens vegvesen, Region sør, Kjetil Nergaard Universell utforming i drift og vedlikehold, fase 2

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Vegvesenet som samfunnsaktør

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling Marit Espeland, Vegdirektoratet

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

E18-korridoren i Asker

Statens vegvesen. Notat. Pilotprosjektet for sykkel- Opplegg for søknader. Kort om prosjektet

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark

E18-korridoren i Asker

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Statens vegvesens arbeid med universell utforming. Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE

Ulykkesstatistikk Buskerud

Fra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas

Kommuneplanens arealdel - Kongsberg kommune - planprogram til høring

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Oppfølging av funn avdekket gjennom sykkelveginspeksjoner. Statens vegvesen, Region sør

Sykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Meld. St. 40 ( ) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

En vintersyklists drøm

Databehov for god tilrettelegging for gående og syklende

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Planlegging for gåing og sykling

Hvilke verktøy har vi når vi planlegger?

Forskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth

Sykkelveginspeksjoner

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Nettverkssamling i Region vest Bergen, november 2016

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Universell utforming som kvalitetsheving av hele reisekjeden

Hvordan bruke regelverket om veg- og gateutforming til å finne gode løsninger sammen?

Sykkelveginspeksjoner

Søren Kierkegaard

Transkript:

Utgiver Region sør Nasjonal gåstrategi Tiltaksplan t i lta k s p l a n Februar 2014

2 NASJONAL TILTAKSPLAN :: GÅSTRATEGI

Forord Dette dokumentet er en videreføring av «Nasjonal gåstrategi», vedtatt i Etatsledermøtet august 2012. Tiltaksplanen er utformet med tanke på å konkretisere hva vi skal jobbe med i Statens vegvesen Region sør for å nå målene i den nasjonale gåstrategien. Mye av det som er aktuelt å jobbe med vil involvere både interne og eksterne krefter. Vi skal i størst mulig grad bruke eksisterende arenaer i forhold til kommuner og fylkeskommuner. Men vi skal i langt større grad enn tidligere sette gåstrategien på agendaen i disse foraene. Arbeidet ble ledet av Elisabeth Flønes Pedersen fra Veg- og transportavdelingen, Samfunnsseksjonen. Innholdet i planen arbeidet frem gjennom dialogmøter med vegavdelingene i regionen, møte i regionens nettverk for universell utforming og mange innspill som kom fra ulike deler av organisasjonen i en bred intern høringsprosess. Tønsberg 13. januar 2014 Tore Kaurin Veg og transportavdelingen 3

Innhold Forord 3 Nasjonal gåstrategi 5 De nasjonale føringer for utviklingen av transportsystemet og oppfølgingsansvaret i Region sør. 6 Roller 7 Dokumentets struktur 8 Innsatsområde 9 Innsatsområde 1: Ansvar og samarbeid 9 Innsatsområde 2: Utforming av fysiske omgivelser (planlegging og bygging) 10 Innsatsområde 3: Drift og vedlikehold 11 Innsatsområde 4: Samspill i trafikken 12 Innsatsområde 5: Aktiv gåkultur 13 Innsatsområde 6: Kunnskap og formidling 14 Nettverk 15 4

Nasjonal gåstrategi Å legge til rette for økt gåing og sykling er et av virkemidlene som trekkes frem i Nasjonal transportplan for å nå målene om reduserte klimagassutslipp og bedre miljø. Å få flere til å gå gir en rekke gevinster både for samfunnet og for enkeltmennesker: Å satse på gående er viktig for å få til mer miljøvennlig transport som gir bedre miljø og klima. Bedre tilrettelegging for gående bidrar til et mer inkluderende samfunn og kan føre til færre trafikkulykker. Flere gående bidrar også til mer levende og trygge nærmiljø, og et mindre sårbart transportsystem. Mer gåing som fysisk aktivitet gir bedre helse. Det kan også være økonomisk lønnsomt å satse på gående. Det er billig å gå og nytten eller lønnsomheten for samfunnet ved at flere går er knyttet til økte leveår, nedgang i sykefravær og mindre ulykker. For handelsstanden er det lønnsomt med flere gående i sentrumsområder. Statens vegvesen har i samarbeid med Helsedirektoratet og representanter for Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon(ks) utarbeidet et forslag til nasjonal strategi for tilrettelegging for gående. Strategien er begrunnet i regjeringens mål om bedre helse gjennom mer fysisk aktivitet, mer miljøvennlig transport, bedre miljø i byer og tettsteder, og et universelt utformet samfunn. Strategien har to hovedmål: Det skal være attraktivt å gå for alle Dette følges opp med følende etappemål for 2014-2023: «Norges befolkning skal være 30 % mer fornøyd med muligheten til å gå i hverdagen». Flere skal gå mer Dette følges opp med følende etappemål for 2014-2023: «Gangandelen skal økes fra dagens 22 prosent til 28 prosent i 2023». For å nå disse målene er det foreslått 6 innsatsområder med virkemidler og tiltak i den nasjonale gåstrategien. I tiltaksplanen for region sør er det gjort en gjennomgang av virkemidlene og tiltakene innenfor hvert innsatsområde og en konkretisering i forhold til vår egen virksomhet. Måloppnåelsen vil være knyttet til i hvilken grad virkemidlene er tatt i bruk og i hvilke grad de har hatt ønsket effekt. Effekten måles i forhold til endring av reisevaner. I arbeidet med å nå målene i gåstrategien i Region sør, er det viktig at vi bruker de etablerte møteplassene og arenaene vi allerede har. Men vi må fokusere mye tydeligere på gåstrategiene. Bruk av etablerte arenaene samt viktigheten av å se flere ansvarsområdene sammen (gå, sykkel, universell utforming, kollektiv) vil også bidra til effektivitet og godt total måloppnåelse. 5

De nasjonale føringer for utviklingen av transportsystemet og oppfølgingsansvaret i Region sør. Nasjonal transportplan Nasjonal gåstrategi Staten, herunder Statens vegvesen Statens vegvesen, Region sør Fylkeskommunene i Agderfylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud Kommunene i Agderfylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud Tiltaksplan for oppfølging av nasjonal gåstrategi Regional gåstrategi Lokal gåstrategi Det lages ikke en egen strategi for region sør vi lager en tiltaksplan med utgangspunkt i den nasjonale gåstrategien. Det er fokusert på tiltak som Statens vegvesen region sør selv kan sette i verk. En del tiltak vil likevel være avhengige av at en får i stand et samarbeid med kommuner og fylkeskommuner, og at det lar seg gjøre å prioritere gjennomføring av tiltakene innenfor de budsjettrammer som vi og samarbeidspartnerne våre har til disposisjon. Tiltakene er ikke prioritert i tiltaksplanen. Men ansvaret er plassert og det er viktig at de blir fulgt opp i løpet av den perioden som er angitt. Rekkefølgen for tiltakenes gjennomføring må ansvarlig enhet vurdere selv. Det kan også være aktuelt å se flere av tiltakene i sammenheng. 6

NASJONAL TILTAKSPLAN :: GÅSTRATEGI Roller statens vegvesen Sektoransvar for utvikling av kunnskap og kompetanse på samferdselsområdet. Administrere drift og vedlikehold av riks og fylkesvegnett, planlegging av veger, sykkelvegr og gangveger, holdningsskapende arbeid, dokumentasjon av virkninger av tiltak på vegnettet, ulykkesanalyser, reisevaneundersøkelser. Fylkeskommunene Ansvar for regional planlegging og utvikling. Samferdsel, arealplanlegging og folkehelse særlig viktige ansvarsområder i forhold til nasjonal gåstrategi. kommunene Lokal planmyndighetstyrer arealutviklingen, utvikling, drifting og forvaltning av kommunalt vegnett 7

n a s j o n a l t i lta k s p l a n : : g å s t r at e g i Dokumentets struktur og innhold Tiltaksplanen tar utgangspunkt i disse seks innsatsområdene i Den nasjonale gåstrategien. Målene for hvert innsatsområde er de samme som målene i Nasjonal gåstrategi. Tiltakene innenfor hvert innsatsområde er utformet med tanke på å konkretisere hva som er de aktuelle tiltak å starte med i region sør på kort sikt. Det er etablert en gruppe i regionen bestående av gåkoordinator og en representant fra hver vegavdeling som vil møtes hvert halvår og gjøre opp status for arbeidet med oppfølging av tiltaksplanen. Det legges opp til at tiltaksplanen kan justeres ved årsavslutning hvert år for å kunne gjøre justeringer om det er behov for det. 1. Ansvar og samarbeid 2. Utforming av fysiske omgivelser 3. Drift og vedlikehold 4. Samspill i trafikken (trafikksikkerhet) 5. Aktiv gåkultur 6. Kunnskap og formidling 8

Innsatsområde 1: Ansvar og samarbeid Mål: 1. Stimulere myndigheter og private aktører til å følge opp sitt ansvar for gående. 2. Etablere samarbeid om tilrettelegging for gange og utvikling av en aktiv gåkultur. Tiltak Ansvarlig Tidsfrist 1. Det etableres en intern samarbeidsarena i Region Sør for de som jobber med tilrettelegging for gange, sykkel, kollektiv og trafikksikkerhet. Gåkoordinator i samarbeid med koordinatorene på uu, sykkel og kollektivkoordinator samt TS-gruppa ved Samfunnsseksjonen. 2014 2. Det etableres en samarbeidsarena med statens vegvesens samarbeidspartnere (fylkeskommunene og kommunene, utbyggingsaktører, interesseorganisasjoner, planleggere) (områdene som omfattes av bymiljøavtaler regnes som etablert arena) Vegavdelingene i samarbeid med koordinatorgruppa. 2014 3. Det innarbeides mål om satsing på gående og utarbeidelse av lokale gåstrategier i bymiljøavtalene. 4. Integrere gåendes interesser i aktuelle statlige, regionale og lokale satsinger og programmer. 5. Bidra til å få utarbeidet lokale gåstrategier i kommunene. Medvirkning og informasjon. Dette må primært skje gjennom vegavdelingens behandling av kommunale planer (kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner). Vegavdelingene deler her ansvar med aktuelle fylkeskommuner og kommuner i de enkelte bymiljøavtalene som skal etableres. Alle avdelinger Vegavdelingene med støtte fra gåkoordinator. Knyttes til de enkelte bymiljøavtalene Løpende Løpende 9

Innsatsområde 2: Utforming av fysiske omgivelser (planlegging og bygging) Mål: 1. Utvikle by- og tettstedstrukturene til å bli mer tilrettelagt for gåing. 2. Utvikle attraktive omgivelser med utgangspunkt i gåendes forutsetninger og behov. 3. Utvikle sammenhengende og finmasket gangnett med vekt på framkommelighet, sikkerhet, attraktivitet og universell utforming. Tiltak Ansvarlig Tidsfrist 1. Bidra til utbedring av eksisterende ganganlegg og etablering av nye forbindelser der det er behov (både i egen planlegging og ved uttalelse til eksterne planer) (prioriteres spesielt knyttet til bomiljø og arbeidsplasser) 2. Utarbeide prinsipper for utforming av «trygge rom» på gater plasser og torg der ulykkesrisiko knyttet til blindsoner på store kjøretøy ved varelevering vektlegges. 3. Registrering av gangnett og snarveier med ekstra fokus på tilgjengelighet til skoler og kollektivtilbud i forkant av planarbeid. (krav som innarbeides i malene våre?) 4. Skaffe kunnskap om best egnet kartdatabase for oversikt over gangnett til bruk i planlegging. (Digitalt barnetråkk, Arialisdata) Vurdere mulighetene som ligger i NVDB. Vegavdelingen TS-gruppa ved Samfunnsseksjonen i samarbeid med gåkoordinator Vegavdelingen/ Prosjektavdelingen Gåkoordinator i samråd med geodata m.fl. Løpende 2015 Løpende 2017 5. Lage fylkesvise oversikter over gode eksempler med utvikling av infrastruktur for gående med attraktive omgivelser. Vegavdelingene/ Prosjektavdelingen 2016 6. Sette i gang pilotprosjektet «hel reiseveg utfordringer knyttet til tilgjengelighet til holdeplasser» Gåkoordinator og kollektivkoordinator 2016 10

Innsatsområde 3: Drift og vedlikehold Mål: 1. Bedre generelt vedlikehold av gangarealer med omgivelser. 2. Bedre vinterdrift av gangarealer. 3. Bedre fremkommelighet for gående ved anleggsarbeid (utbedring/ skjøtsel av veg). Tiltak Ansvarlig Tidsfrist 1. Gang- sykkel -inspeksjoner vinterstid for å sjekke TS og uu-standard på gang og sykkelnett. Dette skal sikre tilgjengelighet for gående ved holdeplasser, krysningspunkter og til anropsknapper ved gangfelt. Forvaltningsseksjonen (region) og vegavdelingene. 2015 (1 inspeksjon i hvert fylke 2. Skjerpet krav til re-oppmerking, belysning, re-etablering av fartsdumper/ opphøyde gangfelt. Krever endringer i regelverk rundt driftskontraktene? TS- gruppa i samarbeid med Vegdirektoratet 2017 3. Opprydding i ansvarsregimet knyttet til fortauer i byer og tettsteder slik at ansvar for snørydding og vedlikehold av fortau legges på vegholder og ikke gårdeier (endring av politivedtekter og driftskontrakter). Vegeier (Stat, Fylkeskommune, kommune avhengig av om det dreier seg om riksveg, fylkesveg eller kommunal veg). 2020 4. Opprydding i ansvarsregimet på gang- og sykkelveg langs ny eller gammel fylkesveg. (bør være samme ansvarlig som vegholder) Vegeier (Stat, Fylkeskommune, kommune avhengig av om det dreier seg om riksveg, fylkesveg eller kommunal veg). Gåkoordinator samarbeider med sykkelkoordinator 2020 5. Oppfølging av krav til frisikt langs gangtraseer i driftskontrakter (rydding av snø og vege tasjon i frisiktsoner). Arbeid med rettigheter til å rydde opp på privat eiendom. Byggherreseksjonen og vegavdelingene 2015 11

Innsatsområde 4: Samspill i trafikken Mål: 1. Prioritere fotgjengere høyere ved utforming av trafikkanlegg. 2. Bedre interaksjon mellom trafikantgrupper med mer vekt på prioritering av fotgjengere. Tiltak Ansvarlig Tidsfrist 1. 1. Økt informasjon (brosjyre/ e-kurs/ seminar) til byggeledere om hensyn til gående. Skal bidra til at gående og syklende sikres i tilstrekkelig grad i forbindelse med anleggsarbeid. 2. Evaluere prosjektet «Sikring av krysningspunkter i byer og tettsteder». 3. Kartlegge, evaluere og forbedre bruk av skilting og informasjon for gående i byer og tettsteder i Region sør. Forvaltningsseksjonen (regionen), TS-gruppa ved Samfunnsseksjonen og vegavdelingene Forvaltningsseksjonen (regionen) i samarbeid med TS-gruppa i Region sør Krever samarbeid mellom stat, kommuner og fylkeskommuner 2015 2015 2020 4. Skille mellom areal for fotgjengere og areal for syklister ved planlegging av hovedtransportårer for gående og syklende. Ansvaret delt mellom stat, kommune og fylkeskommune Løpende 12

Innsatsområde 5: Aktiv gåkultur Mål: 1. Heve statusen til gåing som transportform og fysisk aktivitet i hverdagen 2. Påvirke folk til å gå mer Tiltak Ansvarlig Tidsfrist 1. Informere om gode prosjekteksempler internt og eksternt. Gåkoordinator Løpende 2. Samarbeide med kommunenes folkehelsekontakter om aksjoner og holdningsskapende arbeid. (f.eks.: Mobilitetsuka). Samfunnsseksjonen og vegavdelingene 2015 3. Trening i arbeidstiden. Benytte seg av den fleksibiliteten som ligger i gjeldende regler. 4. Tilstrebe å legge Vegvesenets arrangementer til steder med god gang/ kollektivtilgjengelighet (reisepolicy). Gåkoordinator i samarbeid med HR Alle enheter i vegregionen 2016 Løpende 5. Arrangere interne, fylkesvise gåseminarer Gåkoordinator 2015 13

Innsatsområde 6: Kunnskap og formidling Mål: 1. Utvikle bedre kunnskap om gående 2. Utvikle verktøy og metoder for bedre tilrettelegging for gående. 3. Formidle kunnskap og resultater fra satsing på gående Tiltak Ansvarlig Tidsfrist 1. Formidling av metoder for manuell registrering av gående til vegavdelingene planleggermiljøet Gåkoordinator Oppstart 2015 2. Skaffe mer kunnskap om automatisk registrering av fotgjengertrafikk. 3. Utarbeide prosjektplan for hvordan vi skal øke kunnskapen om fotgjengeres risiko ved hjelp av andre metoder enn tradisjonelle ulykkesanalyser (Konfliktstudier eller andre former for adferdsstudier som belyser konflikter mellom gående og syklende i g/s underganger). Gåkoordinator i samarbeid med Vegdirektoratet TS gruppa, gåkoordinator og sykkelkoordinator Pilot igangsatt innen 2016? 2016 4. Internkurs (e-læring?) om gående og vår rolle for oppfølgingen av dem. Kurset må ta for seg arbeidsvarsling og framkommelighet og sikkerhet for gående bl.a. Gåkoordinator 2015 5. Formidle informasjon om indikatorer for måling av effekter på gåtiltak til vegavdelinger og kommuner. 6. Etablere rutiner rundt måling av effekter av gåtiltak og rapportering på indikatorene for Gåing. Gåkoordinator i samarbeid med Vegdirektoratet Gåkoordinator i samarbeid med Vegdirektoratet 2015 2016 14

Nettverk Dette er en oppstart utvikling av nettverk pågår fortsatt. Vegavdelingene: Drammen: Sara Strid Vestfold: Runar Hatlestad Telemark: Nils Harald Eidet Aust-Agder: Kjell Pedersen Vest-Agder: Wanda Nor Fylkeskommunene: Buskerud: Gun Kjenset Vestfold: Eva Almhjell Telemark: Kjersti Berg/ Aslaug Norendal Aust-Agder: Trude Kjelle Kommuner: (kontaktnettet er ikke etablert enda for hele regionen) Kristiansand: Stine Busborg Sagen Grimstad: Christine Mikkelsen Arendal: Tone Worren Kløcker 15

Trygt fram sammen 13-2406 grafisk.senter@vegvesen.no / Foto: Knut Opeide