Krav til planarbeidet i plan- og bygningsloven - planprogram og konsekvensutredning Terje Kaldager Kongsberg 7. desember 2009
Samfunnsutviklingen Hensyn som helse, klima, miljø og samfunnssikkerhet måtte få større fokus Måten utbygging, bruk og vern skjer på krever et klarere og mer operativt lovverk Myndigheters oppgaver endres, jfr. fylkeskommunene og forvaltningsreformen Folks medvirkning i utformingen av nærmiljøet krever åpnere planprosesser 2
Ny plandel i plan- og bygningsloven Tar utgangspunkt i Planlovutvalgets forslag Endringer både i lovstruktur og innhold etter høringen av NOU 2003:14 Passerte Stortinget 5. juni 2008 Sanksjonert i statsråd 27. juni 2008 Iverksatt 1. juli 2009 3
Hensikt Planloven skal være et virkemiddel for å legge rammer for hvordan summen av enkeltbeslutninger skal påvirke omgivelsene og samfunnet i et lengre perspektiv 4
Formål 1-1 Ny formålsparagraf framhever: Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger og konsekvensvurderinger Universell utforming Barn og unges oppvekstvilkår Estetisk utforming av omgivelsene 5
Oppgaver og hensyn i planleggingen 3-1 2.-5.ledd Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet. 6
Sosialt/kulturelt Miljømessig/fysisk Økonomisk Bærekraftig utvikling til beste for individet, samfunnet som helhet og framtidige generasjoner - imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. BÆREKRAFTIG UTVIKLING 7
Samordning og medvirkning Brukere velgere rett til å delta fokus på særlige grupper (barn og unge) KOMMUNEN ER ANSVARLIG PLANMYNDIGHET demokratisk prosess PLANVEDTAK I KOMM.STYRET Statlig fagmyndighet Fylkeskommune plikt til å delta i planleggingen kan bruke innsigelse for å hindre egengodkjenning 8
Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan 9
Hvordan styrer staten? Via plansystemet: plangodkjenning, -innsigelser, -avgjørelser NASJONALT Planloven, Retningslinjer/bestemmelser, St.meldinger REGIONALT Regionalplan LOKALT Kommuneplan Reguleringsplaner (juridisk bindende) 10
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 6-1 For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette dokumentet skal følges opp i planleggingen etter loven og legges til grunn for statens deltaking i planarbeidet. 11
Statlige planretningslinjer Tilsvarer gamle RPR Konkretisere nasjonale forventninger til planleggingen Markere nasjonal politikk Gjelder innholdet i planleggingen Bindende for offentlige organer Ikke bindende for private 12
Statlige planbestemmelser For å ivareta nasjonale eller regionale interesser Forbud mot særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak Gis for 10 år, kan forlenges med 5 13
Regional planlegging Kap. 7-8 Konkretiserer prinsippene i forvaltningsmeldinga St. meld. Nr. 12 (2006-2007) Regional planstrategi Regionale planprogrammer Regionale planer m/handlingsprogram Regional planbestemmelse Interkommunale planer 14
Regional planstrategi 7-1 Beskrivelse av viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer Vurdere langsiktige utviklingsmuligheter Ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging Skal være innenfor rammen av nasjonal politikk Angi hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp Beskrive opplegget for medvirkning i planarbeidet 15
Behandling og virkning 7-2 Når regional planstrategi er vedtatt av regional planmyndighet, legges den fram for Kongen til godkjenning. Ved godkjenningen kan Kongen, etter drøfting med regional planmyndighet, vedta de endringer som finnes påkrevd ut fra hensynet til nasjonale interesser. Statlige og regionale organer og kommunene skal legge den regionale planstrategien til grunn for det videre planarbeidet i regionen. 16
6 uker Planprogram og varsling Høring 6 uker Fastsettes av planmyndighet Utvikle planløsninger og utredning av konsekvenser Planforslag med konsekvensutredning Høring 6 uker Behandling hos planmyndigheten/bearbeiding av planforslaget (Evt. tilleggsutredninger) Vedtak i kommunestyret Kunngjøring av vedtatt plan 17
Planprogrammet hva og hvorfor? en formalisering av den første fasen i planarbeidet klargjøre premisser, innhold, medvirkning og framdrift i planarbeidet avklare utredningsbehov, både for planen som helhet og for enkeltområder skille tydelig mellom redegjørelse for planarbeidet og hva som skal utredes og belyses i konsekvensutredningen beskrive relevante og realistiske alternativer klargjøre hvordan konsekvensutredningen skal gjennomføres metodebruk bør beskrives klargjøre hvilken dokumentasjon som skal følge innspill til nye utbyggingsområder (kommuneplanens arealdel) 18
Planprogram forts. planprogrammet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart minimum 6 uker forslagsstiller kan etter avtale med kommunen sende programmet på høring og innhente uttalelser planmyndigheten skal vurdere behov for og eventuelt gjennomføre et offentlig møte før fastsetting av programmet programmet skal fastsettes av planmyndigheten programmet skal meddeles forslagsstiller og kopi av fastsatt program skal sendes til de som har gitt høringsuttalelse ikke krav til politisk behandling men det bør likevel vurderes 19
Hva kan arbeidet med planprogrammet løse? klarlegge og skape forståelse for overordnede føringer og premisser avgrense planarbeidet identifisere viktige problemstillinger, utrednings- og kunnskapsbehov og behovet for alternativvurderinger tidlig politisk forankring der dette er viktig tidlig samhandling med berørte etater, statlige og fylkeskommunale myndigheter og grupper som blir berørt - avklare behov for medvirkning forutsigbarhet planprogram som arbeidsavtale mellom aktørene i planarbeidet (frister m.m.) 20
Regional plan Innhold Utarbeides for spørsmål fastsatt i planstrategien Kan gjelde for en hel region, delområder eller tema Skal ha et handlingsprogram for gjennomføringen Handlingsprogrammet vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig Kan pålegges av regjeringen 21
Vedtak av regional plan Planen vedtas av regional planmyndighet Unntak som krever sentral godkjenning: Planer der det er fastsatt, skal godkjennes av Kongen Planer der statlig organ eller kommune har vesentlige innvendinger mot planen Departementet kan på eget initiativ gjøre endringer i en regional plan ut fra nasjonale interesser Regional planmyndighet må være underrettet om at planen vil bli endret innen tre måneder etter at departementet har mottatt den Virkning Regional plan skal legges til grunn for regional virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. 22
Regional planbestemmelse Kan knyttes til en regional plan med retningslinjer for arealbruk Vedtas av regional planmyndighet Statlig fagorgan eller berørt kommune kan kreve saken inn for departementet Tiltak som det ikke er i samsvar med regional plan, krever tillatelse av regional planmyndighet Gjelder for inntil 10 år, med mulighet for forlengelse 23
Interkommunalt plansamarbeid Gjelder for alle kommunale plantyper kan pålegges Et styre med representanter fra kommunene leder planarbeidet Saksbehandlingsreglene for plantypene gjelder Arbeidet kan overføres til regional plan når: Et flertall av kommunene ønsker det Etter anmodning fra regional planmyndighet eller staten Etter vedtak av departementet Mekling ved uenighet mellom kommunene Departementet kan pålegge at en kommune fortsatt skal delta i plansamarbeidet Det bør inngås avtale om gjennomføringen av planene. Ved endringer skal de andre partene i samarbeidet varsles Reglene gjelder også ved plansamarbeid mellom regioner 9-1 til 9-7 24
Nøkkelbestemmelser i ny PBL Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet ( 4-1, første ledd). Planbeskrivelse Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området Konsekvensutredning For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn ( 4-2, annet ledd). 25
Miljøvernministerens bestillingsbrev av 12.04.07 MD anmoder fylkeskommunene om å utarbeide fylkesdelplaner for prioriterte fjellområder. Brevet er en oppfølging av Stortingets vedtak (RM) og regjeringens politikk for helhetlig forvaltning av fjellområder. Forene mål om lokal omstilling og utvikling med mål om helhetlig og langsiktig forvaltning av fjellområder og sikring av villreinens leveområder 26
Planene bør oppfylle følgende kriterier: Tilstrekkelige arealer utenfor villreinens leveområde må inngå i planområdet, slik at det kan foretas en helhetlig og samlet avveining av de ulike brukerinteresser. Det skal legges vekt på å unngå oppsplitting av de nasjonale villreinområdene. Det skal fokuseres på å opprettholde og utbedre mulighetene for vandring og utveksling av villrein mellom tilstøtende nasjonale villreinområder innenfor de europeiske villreinregionene. 27
Kriterier forts. Det skal avklares omfang og lokalisering av virksomhet og tiltak i influensområdet til de nasjonale villreinområdene. I planvurderingene bør en ta utgangspunkt i eksisterende utbygging og infrastruktur. Potensialet for verdiskaping som ligger i videreutvikling av kulturmiljøer og eksisterende tettsteder/ bygdesentra bør vurderes grundig. Det bør utarbeides konkrete strategier for bl.a. avgrensing av fritidsbebyggelse og reiselivsanlegg, på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Omfang og lokalisering av framtidig utbygging, og rammer for utvikling av eksisterende anlegg, konkretiseres på kart og i retningslinjer. 28
Avgrensing av nasjonale villreinområder Med utgangspunkt i en naturfaglig begrunnet avgrensning av villreinens leveområde, må det foretas en avveining mot andre samfunnsinteresser før det kan kartfestes en klar grense for de nasjonale villreinområdene, som skal danne den langsiktige grensen mot utbygging. I tillegg må det gjøres en avgrensning mellom randområdet, der utbygging, ferdsel og annen aktivitet vil kunne påvirke leveområdet direkte, og bygdenære områder, der slik direkte påvirkning er mindre framtredende. 29
Aktuelle temaer Naturvern og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljøer Natur- og kulturlandskap Stedsutvikling Friluftsliv og menneskelig ferdsel - utfartsparkering - turløyper - skiløyper - motorferdsel i utmark Jord- og skogbruk - seterdrift - utmarksbeite - jakt- og fiskekoier Fritidsbebyggelse Reiseliv og annen næringsutvikling Veibygging og -brøyting Jernbaneutbygging Kraftutbygging Kraftlinjer og teleinstallasjoner Drift av mineraler og løsmasse 30
Samarbeid med kommunene I planprosessen Grunnlag og analyser til felles nytte Kartbruk og hensynssoner 31
KU-nytt i ny planlov krav til planbeskrivelse med redegjørelse for virkninger for alle planer men særskilt beskrivelse (KU) for de med vesentlige virkninger for miljø og samfunn prosessbestemmelsene for KU-planer er fullt og helt integrert i loven omtales under de ulike plantypene planprogram skal utarbeides for alle regionale planer, kommuneplaner og kommunedelplaner krav til KU for reguleringsplaner som avviker vesentlig fra oversiktsplan 32
KU-nytt i ny planlov (2) planprogram kan inngå i arbeidet med regional eller kommunal planstrategi et felles planprogram kan legges til grunn for flere reguleringsplaner loven gir direkte hjemmel for å vedta bestemmelser om miljøoppfølging og overvåking risiko- og sårbarhetsanalyser skal som hovedregel inngå i arbeidet med konsekvensutredningen KU-bestemmelsene for sektortiltak er lagt til eget kapittel (kap. 14) i loven* 33
Noen planer skal alltid konsekvensutredes regionale planer med retningslinjer eller rammer for utbygging kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner med områder for utbyggingsformål reguleringsplaner som inneholder eller legger til rette for Vedlegg I tiltak områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål (ny) 34
Unntak To viktige prinsipper: 1. Tiltak som er utredet på et overordnet plannivå skal ikke utredes på nytt 2. Det skal lønne seg å planlegge i samsvar med overordnet plan Unntak fra KU-krav for: reguleringsplaner for vedlegg I-tiltak der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet i kommuneplan eller kommunedelplan og der reguleringsplanen er i samsvar med slik plan reguleringsplaner for vedlegg II-tiltak der konsekvensene av det konkrete tiltaket er tilfredsstillende utredet på overordnet plannivå og der reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan detaljreguleringer som er i samsvar med områdereguleringer behandlet etter forskriften 35
Kriterier for vurdering av planer og tiltak mht KU-plikt ( 4) vernede landskap, naturmiljø og kulturmiljø/-minner andre viktige arter og naturtyper (NMFL) friluftsliv RPR/SPR, statlige/regionale planbestemmelser reindrift/ samisk utmarksnæring landbruk forurensning, støy, lukt, klimagassutslipp, stråling ulykker, ras, skred og flom helse og helsens fordeling i befolkningen tilgjengelighet miljøvirkninger i annen stat ( veiledning kommer ) 36
Planforslag med konsekvensutredning Planforslag med konsekvensutredning skal: normalt utgjøre et samlet dokument konsekvensutredningen er en del av planforslaget (hvis konsekvensutredningen er et vedlegg til planforslaget, må dette følge som et trykt vedlegg når planens legges ut til offentlig ettersyn. Planen må da inneholde et sammendrag av KU) så langt som mulig baseres på eksisterende kunnskap og oppdatering av denne (der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap) være fokusert, beslutningsrelevant og tilpasset plannivået 37
Konsekvensutredningen Konsekvensutredningen skal i nødvendig grad: beskrive viktige miljø- og samfunnsforhold som kan bli berørt vurdere og beskrive virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn vurdere og beskrive eventuelle vesentlige miljøvirkninger i annen stat vurdere og beskrive planen eller tiltakets kumulative virkninger i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i influensområdet redegjøre for datagrunnlag og metodebruk redegjøre for hvilke alternativer som er vurdert vurdere behovet for, og eventuelt foreslå nærmere undersøkelser før gjennomføring undersøkelser og tiltak for å overvåke og klargjøre faktiske virkninger risiko- og sårbarhetsanalyse skal være en del av KU 38
Takk for oppmerksomheten www.planlegging.no 39