Bedre reguleringsplaner Erfaringer fra regionale kurs og samlinger Gardermoen, 27. mai 2013 Jan Martin Ståvi, Asplan Viak
Om kursene Organisering: I regi av KS etter bestilling fra fylkeskommunene. I hovedsak betalt av MD. Program tilpasset lokale behov. Innlegg fra regionale myndigheter noen steder. Diskusjon rundt lokale planeksempler viktig! Deltakelse fra kommunale planleggere, regionale myndigheter, noen steder også rådgivere. Hittil ca 1300 2 dager, 1 dag, 1 + 1 dag (delt)
Tema: Plansystemet med vekt på reguleringsplaner Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Statlig arealplan Regional planstrategi Regionalt Regional plan og interkommunalt plansamarbeid Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (Inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Områderegulering Detaljregulering
Plansystemet generelt (I) Kommunal planstrategi en suksess Arbeidet med kommuneplanens arealdel og samfunnsdel går på skinner For mye detaljer inn i arealdelen Varierende grad av implementering av nasjonale mål (NB: Balanse!) Nok utbyggingsarealer er viktig for å nå målene om boligforsyning Reguleringsplaner generelt God veileder, særlig om bestemmelser Viktig veiledning er gjemt bort i vedlegg til kartforskriften Uklarhet om når det kan stilles krav om detaljregulering Varsel av planoppstart sammen med planprogram (og ikke før): Uhensiktsmessig binding i 4-1, 1. ledd?
Plansystemet generelt (II) Områderegulering Store forventninger i kommunene og hos store eiendomsutviklere, pga de gode intensjonene med plantypen Forventningene er ikke innfridd: Krevende planarbeid i bysituasjoner Møter kravet om kulturminneundersøkelser Planoppgaven løses med kommunedelplan, planområdet reduseres eller oppgaven legges bort Detaljregulering Stor usikkerhet om femårsregelen Hvem omfattes av den? Er presisert i svartjenesten Hvordan komme rundt den? Kommunen overtar!
Plansamarbeid og gjennomføring av plan Samarbeid om områderegulering Ulik grad av forståelse for kombinasjonen av at områderegulering er kommunens verktøy og at planarbeidet kan gjøres av private kommunen må sitte i førersetet! Krevende i situasjoner med mange grunneiere kommunen må i stor grad finansiere planarbeidet Hvordan formalisere samarbeidet avtale eller ikke? Kostnadsdeling off innkjøp eller ikke? NB: Kun avtale om planlegging, ikke om gjennomføring av plan! Detaljregulering Hvordan stille kvalitetskrav til private planer? Oppstartmøtet og maler er nøkkelen Utbyggingsavtaler Byfenomen
Planprosess reguleringsplaner «Standard løp»: Greie rammer, går greit Oppstartspakker er nyttige (regionalt samarbeid om dette) Utredningsplikt: Vurderingssaker ( 3 og 4 / vedlegg II) går relativt greit Kravet om varsling mm dersom kommunen vurderer at det ikke er utredningsplikt: Noe svikt her Kravet om forelegging for MD ved konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn: Noe svikt, både hos kommunene og hos regionale myndigheter Endring av plan: Hva er forskjellen mellom «små» og «mindre» endringer? Viktig tolkning / veiledning er gitt i Nasjonal produktspesifikasjon del 1, kap 1.9!
Virkemidler i reguleringsplan Arealbruksformål: Greie rammer, stort sett Noe frustrasjon over endringer i tegnereglene (underformål) Noe uklarhet om kombinerte formål Reguleringsbestemmelser: Greie rammer, stort sett Grensesnittet miljøkrav etter 12-7 nr 3 vs krav i TEK 10? Regulering i tidsrekkefølge (midlertidig anlegg); løst i tegnereglene Hensynssoner: Unyansert og ukritisk bruk; regionale myndigheter pålegger hensynssoner, uten at dette er planleggingsrelevant. Bestemmelser er tilstrekkelig! Generelt: Det blir fastsatt for mange detaljer, på usikkert grunnlag. Flere kilder til dette
Hensynssoner ulik bruk i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan Hensynssone i kommuneplanens arealdel angir først og fremst et hensyn som må legges til grunn for videre planlegging (regulering, byggesak) Hensynssone kommuneplanens arealdel Arealet kan bebygges ( friskmeldt ) Arealet kan bebygges på vilkår Arealet kan ut fra angitt hensyn ikke bebygges Ny hensynssone i reguleringsplan Byggesak: Krav i pbl 28-1 gjelder uansett Hensynssone i reguleringsplan: Informasjon om arealrestriksjoner etter annet lovverk Bestemmelser uavhengig av formål hjemmel for type hensynssone i 11-8 (kommuneplan) og juridisk innhold i 12-7 (reguleringsplan)
(Meningsløs) bruk av hensynssone: Fare for luftforurensning på vegareal
Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning Regional plan Kommuneplan Områderegulering Detaljregulering Hvis vesentlig virkning Planbeskrivelse Alle Alle Alle Alle Konsekvensutredning Hvis rammer / retningslinjer for framtidig utbygging Hvis rammer / retningslinjer for framtidig utbygging Hvis vesentlig virkning eller nye områder til utbyggingsformål; plan med «vedlegg I-sak» Hvis vesentlig virkning eller vesentlig avvik fra overordnet plan ROS-analyse Planer for utbygging Planer for utbygging Planer for utbygging Planer for utbygging Samordning andre lover NML KML, NML, evt andre KMN, NML, evt andre
Dokumentasjonskrav Varierende kvalitet på innsendte planer Manglende kontroll fra kommunens side før høring og off ettersyn Arkeologi, naturmangfold og samfunnssikkerhet: I gjenge, men * Nyttig: Spørsmål- og svartjenesten http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planlegging_plan- _og_bygningsloven/planveiledere/sporsmal-og-svar-til-ny-plan--ogbygning.html?id=576821