Glåmdalen Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet
Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er to størrelser som definerer veksten i en kommune. Vi ønsker å forstå hvorfor disse størrelsene endrer seg, og hvordan de henger sammen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er flyttingen, og spesielt nettoflyttingen som er viktig å forstå for å forklare, og for å påvirke befolkningsveksten. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
54000 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 1 53800 53768 53600 0,5 53400 53330 53200 0 53000 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1-0,5 Befolkningsutvikling i Glåmdalen -1 Befolkningsvekst i regionen Høyt fødselsunderskudd, men innvandringen sørger for vekst 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 Befolkningsutvikling i Glåmdalen, dekomponert 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1
Innenlands flytting Innvandring Fødsel Innenlands flytting Innvandring, relativ Fødsel, relativ 1 0,5 0 0,5-0,5 0-1 -0,5-1,5-1 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1-2 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 I absolutte tall Relativt til Norge
Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Flytting Fødsels-balanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Andre forhold Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Nettoflytting 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 y = 0,17x - 0,01 R² = 0,50-2,0-4,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Arbeidsplassvekst
Nettoflytting 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Glåmdalen 0,0 y = 0,17x - 0,01 R² = 0,50-2,0-4,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Arbeidsplassvekst
Befolkningsvekst Fødsels-balanse Flytting Arbeidsplassvekst Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold og ekte bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
-0,09 0,21 0,35 0,00 Ekstern ArbInteg Intern ArbInteg Glåmdalen har ganske gode strukturelle flyttefaktorer. Bedre vei vil gi enda bedre arbeidsmarkedsintegrasjon. Sør Østerdal Hamarregionen Glåmdal Fjellregionen Strukturelle flyttefaktorer -0,2 0,0 0,2 0,4
Innpendling Utpendling Antall som pendler ut av regionen synker. 7 000 6 000 5 895 5 493 Antall som pendler inn øker. 5 000 Antall sysselsatte går ned mer enn antall arbeidsplasser, mens befolkingen er omtrent stabil. Da må det ha vært en synkende sysselsettingsandel. 4 000 3 000 2 000 1 000 0 1 235 1 780 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Bosted Kongsving Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Utenfor Sysselsatte Pendling 2013 Kongsvinger 69,7 0,8 4,3 2,2 2,0 0,4 0,2 20,4 7836 Nord-Odal 10,4 51,7 9,0 0,1 0,3 0,1 0,1 28,1 2328 Sør-Odal 18,2 2,8 40,5 0,4 0,4 0,4 0,0 37,4 3841 Eidskog 24,6 0,2 1,2 56,8 0,3 0,3 0,1 16,5 2821 Grue 14,4 0,2 0,5 0,5 60,0 10,5 1,6 12,2 2243 Åsnes 4,6 0,1 0,2 0,1 7,2 65,0 6,9 15,9 3353 Våler 1,1 0,0 0,0 0,1 1,4 13,1 53,7 30,5 1756 Utenfor 2,8 0,8 1,2 0,6 0,4 1,1 1,1 24,5 24178 Arbeidsplasser 8214 1561 2416 1938 1898 2963 1475 20465
Bosted Kongsvin Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Utenfor Sysselsatte Pendling 2000 Kongsvinger 69,9 0,4 3,4 1,5 1,3 0,5 0,0 23,0 8393 Nord-Odal 8,8 50,2 9,2 0,1 0,1 0,1 0,1 31,5 2451 Sør-Odal 16,8 1,8 46,1 0,2 0,1 0,1 0,0 34,9 3670 Eidskog 24,8 0,2 1,3 57,4 0,2 0,0 0,0 16,1 2889 Grue 11,6 0,4 0,4 0,1 63,8 8,1 0,6 15,1 2498 Åsnes 3,2 0,1 0,2 0,0 6,0 68,5 6,2 15,9 3732 Våler 0,8 0,1 0,1 0,1 0,9 9,3 63,5 25,3 1898 Utenfor 1,6 0,4 1,5 0,2 0,2 0,5 0,9 24,9 25531 Arbeidsplasser 8214 1438 2607 1839 2003 3098 1672 20871
Bosted Endring i pendling fra 2000 til 2013 Arbeidssted Kongs Nord-O Sør-O Eidsko Grue Åsnes Våler Utenfor Kongsvinger -0,3 0,4 0,9 0,7 0,7 0,0 0,2-2,6 Nord-Odal 1,7 1,5-0,2 0,0 0,2 0,0 0,0-3,4 Sør-Odal 1,4 1,0-5,6 0,2 0,3 0,4 0,0 2,5 Eidskog -0,2 0,0 0,0-0,6 0,1 0,2 0,0 0,4 Grue 2,8-0,2 0,1 0,4-3,8 2,4 1,0-2,8 Åsnes 1,4 0,1 0,0 0,1 1,2-3,4 0,6 0,0 Våler 0,3-0,1-0,1 0,1 0,5 3,8-9,8 5,2 Utenfor 1,2 0,4-0,3 0,4 0,2 0,6 0,2-0,4 Arbeidsplasser Sysselsatte Kongsvinger 0-557 Nord-Odal 123-123 Sør-Odal -191 171 Eidskog 99-68 Grue -105-255 Åsnes -135-379 Våler -197-142 Glåmdal -406-1353
Glåmdal: Årsaker til flytting: 1,5 Arbeidsplassvekst Nabovekst Bostedsattraktivitet Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Nettoflytting Arbeidsplassveksten har vært dårlig i alle perioder. Strukturelle flyttefaktorer er positive, men ikke sterke. 1,0 0,5 0,0 0,8 0,6 0,6 0,6 1,3 0,7 0,6 0,1 0,3 0,1 Bostedsattraktiviteten har vært høy, men bare omtrent middels de siste periodene. -0,5-1,0-1,5-0,1 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
Det er utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet vi ønsker å forstå Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Færre arbeidsplasser i 2013 enn i 2000. Nedgangen er i næringslivet, spesielt siden 2008. 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 7 294 13 577 7 620 13 574 7 466 13 348 Privat Offentlig 7 310 13 262 7 544 13 401 7 011 13 534 7 020 13 973 7 121 14 213 7 170 14 486 7 322 13 609 7 471 13 250 7 463 13 105 7 561 13 189 7 583 12 882 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Antall ansatte i næringslivet synker, og ganske mye etter 2008. Finanskrisa fortsatte i Glåmdal, resten av landet fikk vekst igjen, 120 115 110 105 Norge privat Glåmdal privat Norge offentlig Glåmdal offentlig 118,5 114,6 104,0 Antall offentlig ansatte vokser tregt. 100 95 94,9 90 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i Glåmdal indeksert slik at nivået i 2000=100.
Strategiske næringstyper Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Andre forhold Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Antall arbeidsplasser Fylke og stat 2 526 12 % Basis 3 764 18 % Lokal og kommune 5 821 29 % Besøk 2 838 14 % Regional 5 516 27 % Glåmdal Norge Overordnet struktur Mye kommune lite regionale næringer
Antall arbeidsplasser som andel av samlet sysselsetting Netto utpendling 3 713 15 % Basis 3 764 16 % Fylke og stat 2 526 10 % Besøk 2 838 12 % Lokal og kommune 5 821 24 % Regional 5 516 23 % Glåmdal Norge Stor netto utpendling. I forhold til sysselsetting og bosetting er Glåmdal næringsfattig. Lite næringsliv i alle typer.
2000 2013
Basis Fylke og stat Regional Besøk Lokal og kommune Sterk nedgang i basisnæringene. 7 000 6 000 5 456 5 821 5 516 Bra vekst i regionale næringer. 5 000 4 000 4 577 3 764 Ganske flatt i andre sektorer og næringstyper. 3 000 2 000 1 000 2 838 2 526 0 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Besøksnæringer Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling
Antall ansatte i næringslivet i Glåmdal: Subnæring Bransje 2000 2005 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Industri Anna industri 1 909 1 294 1 265 1 163 1 075 1 045 998 980 Næringsmidler 527 407 360 349 340 329 330 306 Olje og gass utvinning Prosessindustri 409 327 373 337 313 349 342 340 Verkstedindustri 891 767 828 645 588 572 564 524 Natur Fisk 3 2 2 3 1 3 4 3 Gruve 103 97 87 87 95 111 109 112 Landbruk 1 417 1 362 1 318 1 296 1 156 1 150 1 235 1 207 Tekn tjenester Olje og gass Teknisk/vitenskap 52 98 112 118 101 105 117 114 Tele og IKT 145 215 214 193 190 184 194 178 Besøk Aktivitet 330 388 415 409 424 426 409 379 Handel 2 175 2 360 2 321 2 281 2 251 2 266 2 173 2 151 Overnatting 108 128 169 152 156 146 150 145 Servering 219 196 187 217 194 177 193 163 Lokal Lokal 712 857 909 895 891 862 807 764 Regional Agentur og Engros 532 505 599 546 594 617 610 647 Bygg og anlegg 1 362 1 403 1 773 1 639 1 602 1 600 1 666 1 652 Diverse 709 966 1 049 1 045 1 111 1 047 1 080 1 066 Finans, eiendom, uteie 398 453 449 441 439 420 434 440 Forr tjenesteyting 472 613 648 655 638 610 673 652 Transport 1 031 959 895 871 839 842 847 824 Utleie av arbeidskraft 73 137 513 267 252 244 254 235 13 577 13 534 14 486 13 609 13 250 13 105 13 189 12 882
Basisnæringer 2000-2013 Uheldig næringsstruktur forklarer mesteparten av den svake utviklingen, men ikke alt. Nivå basisnæringer Industri Natur Tekn. Tjenester Alvdal Våler (Hedemark) Folldal Grue Ringsaker Os (Hedemark) Tolga Rendalen Åsnes Stor-Elvdal Eidskog Sør-Odal Kongsvinger Elverum Tynset Nord-Odal Hamar Stange Trysil Engerdal Løten Åmot 0 5 10 15 20 25 30 Basisnæringene, dekomponering av vekst, som andel av samlet sysselsetting
Besøksnæringer 2000-2013 Svak befolkningsutvikling svekker besøksnæringene. Nasjonalt Bidrag Befolkningsoverskudd Kongsvinger Eidskog Grue Befolkningseffekt Trysil Tynset Hamar Elverum Kongsvin Ringsaker Åmot Åsnes Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Alvdal Grue Folldal Sør-Odal Eidskog Tolga Nord-Odal Stange Løten Våler Besøksnæringer nivå 2013 Aktivitet Handel Overnatti ng Serverin g 0 10 20 30 Nord-Odal Våler (Hedemark) Sør-Odal Åsnes -6-4 -2 0 2 4 Besøksnæringene, dekomponering av vekst, som andel av samlet sysselsetting
Oppsummering: Glåmdal har færre innbyggere i dag enn i 2000. Litt vekst de siste årene på grunn av innvandring, men svak. Glåmdal har også færre arbeidsplasser i dag enn i 2000. Det er spesielt sterk nedgang i basisnæringene. Glåmdal har en ugunstig bransjestruktur, men har også svak attraktivitet i basisnæringene. God vekst i de regionale næringene (som i resten av landet). Glåmdal holder godt på innbyggerne, tross arbeidsplassnedgang, gjennom god bostedsattraktivitet, men sysselsettingsandelen faller.
Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Besøksnæringer Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling Fokus på regionens attraktivitet for den kan påvirkes!
Framtiden Scenarier for vekst
A model is a good model if it: 1.Is elegant 2.Contains few arbitrary or adjustable elements 3.Agrees with and explains all existing observations 4.Makes detailed predictions about future 5: Oppleves relevant og nyttig for utforming av strategier i kommuner, regioner og fylker 08.01.2015 32
Hva blir arbeidsplassveksten i regionen? Nasjonale forutsetninger: Regionens forutsetninger: Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? Bransjefordelingenhva betyr den for veksten? Hvordan vil veksten fordele seg mellom bransje og sektorer? Fødselsbalanse Strukturelle flyttefaktorer Prognose: Attraktivitet: Arbeidsplassvekst, med «normal utvikling» Historisk attraktivitet Attraktivitet som oppfyller målene
Landets befolkningsvekst danner ramme for arbeidsplassveksten SSB tror at innvandringen til Norge skal bli lavere. 3000000 2500000 2000000 1500000 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Det fører til lavere befolkningsvekst i hele Norge, og også at arbeidsplassveksten blir lavere. 1000000 500000 0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Prognose for befolkningsvekst i Norge fra 2014, og arbeidsplassvekst fra 2006-2013, SCB
Bransjenes utvikling siden 2000: Utleie av arbeidskraft Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Diverse Bygg og anlegg Agentur og Engros Lokal Servering Overnatting Handel Aktivitet Tele og IKT Teknisk/vitenskap Olje og gass Landbruk Gruve Fisk Verkstedindustri Prosessindustri Olje og gass utvinning Næringsmidler Anna industri -29-33 -26-13 -21-13 -4-1 4 16 11 13 10 21 20 16 33 42 42 37 49 67 63 187-50 0 50 100 150 200 Samme strukturelle utvikling i framtiden? Eller tror vi at de strukturelle trekkene vil bli annerledes?
Framskriver historisk utvikling i bransjene Justerer slik at samlet vekst for Norge blir som forutsatt Type Bransje 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020SUM vekst Agentur og Engros 0,6 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,1 0,0 2,6 Bygg og anlegg 3,2 3,0 2,9 2,8 2,6 2,6 2,3 2,2 23,8 Regionale Diverse 0,8 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0,3 0,3 4,6 næringer Finans, eiendom 0,5 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,0-0,1 1,5 Forr tjenesteyting 4,3 4,1 3,8 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 32,5 Transport -0,5-0,6-0,7-0,7-0,8-0,8-1,1-1,1-6,2 Basisnæringer Anna industri -2,1-2,2-2,4-2,4-2,6-2,7-3,0-3,1-18,8 El 0,0-0,1-0,2-0,2-0,3-0,3-0,5-0,6-2,3 Næringsmidler -0,7-0,8-0,9-0,9-1,0-1,1-1,3-1,3-7,8 Olje/gass utv 5,2 4,8 4,5 4,3 4,1 3,9 3,6 3,4 39,3 Prosessindustri -3,7-4,0-4,2-4,4-4,8-5,0-5,5-5,9-31,9 Verkstedindustri 0,1 0,0-0,1-0,1-0,2-0,2-0,4-0,5-1,6 Fisk -1,4-1,6-1,7-1,7-1,9-1,9-2,1-2,2-13,6 Gruve 2,7 2,5 2,3 2,3 2,1 2,1 1,9 1,8 19,2 Landbruk -2,7-2,9-3,1-3,2-3,4-3,5-3,9-4,1-23,7 Olje og gass tjen 13,0 11,4 10,2 9,2 8,4 7,7 7,1 6,6 101,8 Teknisk/vitenskap 2,3 2,2 2,0 2,0 1,9 1,8 1,6 1,6 16,5 Tele og IKT 3,4 3,2 3,0 2,9 2,7 2,6 2,4 2,3 24,8 Besøk 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 10,9 Fylke og stat 1,4 1,3 1,1 1,1 1,0 1,0 0,8 0,8 1,0 Kommune og lokal 1,7 1,6 1,5 1,5 1,4 1,3 1,1 1,1 0,0
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Vi bruker de sammenhengene vi har funnet i analysene av perioden 2000-2013 som input, og beregner de ulike størrelsene. Normal-scenariet betyr nøytral attraktivitet.
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 70 000 Ingen Attraktivitet MMMM 60 000 58 002 50 000 47628 40 000 30 000 20 000 Folketallet vil gå ned hvis ikke Glåmdal er attraktiv. 10 000 0
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 21000 20500 Ingen Attraktivitet Ingen Attraktivitet 20000 19500 19000 2020; 20160 18500 18000 17500 17000 16500 16000 Antall arbeidsplasser vil gå mye ned hvis ikke Glåmdal er attraktiv. 2040; 17622
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Scenario med historisk attraktivitet
A model should be As simple as possible, But not simpler.
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 70 000 Ingen Attraktivitet Historisk MMMM 60 000 50 000 58 002 51294 47628 40 000 30 000 20 000 10 000 Glåmdal får mindre befolkningsnedgang hvis de beholder bostedsattraktiviteten for de siste ti årene 0
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 70 000 +StDev Ingen Attraktivitet -StDev Historisk 65555 60 000 50 000 40 000 37252 30 000 20 000 10 000 0 Mulighetsrommet er stort
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 21000 20500 20000 19500 19000 18500 18000 17500 17000 16500 16000 15500 Ingen Attraktivitet Bedrifts- og besøksattraktiviteten må bli vesentlig bedre dersom Glåmdal skal få arbeidsplassvekst! Historisk
Glåmdals framtid, oppsummering Antall arbeidsplasser vil gå ned, dersom ikke en oppnår høyere bedrifts, og besøksattraktivitet. Antall innbyggere vil synke, dersom en ikke oppnår høy bostedsattraktivitet. Glåmdal kan oppnå vekst dersom regionen klarer å bli attraktiv for både bedrift og besøk, og samtidig opprettholder bostedsattraktiviteten. Da må regionen: 1. Sette inn tiltak som er sterkere og mer effektive enn som er gjort til nå 2. Og som også er sterkere og mer effektive enn de fleste andre regioner
Hva skaper attraktivitet? 08.01.2015 46
Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene kan gjøres gjeldende både for bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet 08.01.2015 47
Attraktivitets-faktorer Attraktivitet Omdømme Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Areal og bygninger Næringsarealer Lokaler Næringshager Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle forhold som avgjør. 08.01.2015 48
Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur
Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også sentral verdi for å skape endring i andre faktorer
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur
Hvem skal spille sammen? Politikere fra ulike partier Næringsliv og kommunen Næringsliv i nabokommuner Politikere og administrasjon Næringsliv med hverandre Kommuner fylke og stat Ulike etater i kommunen Frivillig sektor og kommunen Nabokommuner med hverandre Kan en skape større vekst gjennom samspill og samarbeid, enn hver kommune enkeltvis?
Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur Samspillskultur samarbeidsstruktur Utvikle nye samspillsmønstre som skaper ny adferd og nye tiltak som øker kvaliteter på steder og som igjen faktisk øker attraktiviteten.
Attraktivitet for bosted, bedrift og besøk Bedrift Besøk Bosted Areal og bygg Ameniteter Identitet og stedlig kultur Vekst i næringslivet Få flere til å besøke stedet Få flere til å flytte til stedet Omdømme Hvordan få alle til å bli enig om mål og strategier? Hvordan få alle til å bidra sammen? En samspills- og vekstkultur!
Takk for meg! Knut Vareide