KLASSELEDELSE I UNGDOMSTRINNSATSINGEN Ressurslærersamling september 2014 Professor Unni Vere Midthassel og førstelektor Grete Dalhaug Berg
Læringsutbytte Kunnskap Forståelse for klasseledelse som en integrert kompetanse og utfordringer knyttet til omsetting av teori til praksis. Bevissthet om hvordan klasseleder kan bruke vurdering for læring i utøvelse god klasseledelse. Kjenne til sentrale faktorer som påvirker veiledningssituasjonen en kommer i som ressurslærer. Ferdigheter Kunne analysere en klasseromssituasjon på film ved hjelp av teoretiske begrep. Føle seg trygg på en læringstøttende dialog med lærere om deres klasseledelse. Kunne ta i bruk materiellet som ligger på nettet slik at det kan være støttende i arbeidet. Generell kompetanse Ha en helhetlig forståelse av sin rolle og en trygghet på hvordan en som ressurslærere kan bidra til kollegers læring på en måte som gjør at de kan utvikle sin utøvelse i klasseledelse. Ha kjennskap til hvilke muligheter og utfordringer som ligger i klasseledelse som tematikk og bevissthet om egen kompetanse som veileder. Ressurslærersamling september 2014 2
Klasseledelsesbordet En integrert kompetanse Relasjoner Læringskultur og læringsfellesskap Struktur, rutiner regler Tydelig forventninger og motivering De fire beina er navn på kapitlene i bakgrunnsdokumentet. Bordplaten binder dem sammen. Et fullverdig bord trenger alle fire beina og platen. Ledelse av læringsarbeid er en viktig del av klasseledelse og kommer til uttrykk gjennom alle fire beina og vises gjennom handling, der en Forstår og handler ut fra et slikt «mindset» knyttet til klasseledelse. jfr grunnlagsdokumentet om Ressurslærersamling september 2014 klasseledelse 3
Ressurser som finnes på www.udir/utvikling/ungdomstrinnet Filmsnutter med fagkommentarer Refleksjonsoppgaver Skjema for bruk: - vurdering av egen praksis - observasjonsskjema - Skjema for utvikling av egen praksis+ eks - skjema for logg om egen praksis Ressurslærersamling september 2014 4
En systemforståelse av klasserommet og klasseleders oppgaver I tråd med systemteori, er det relasjonsbånd mellom alle elementene i modellen. De påvirker hverandre og bevisst bruk kan forsterke tiltak undervisningsform elever Tre nødvendige lærerkompetanser: - Relasjonskompetanse - Didaktisk kompetanse - Regelledelseskompetanse (Dansk Clearinghouse 2008) innhold Ressurslærersamling september 2014 organisering 5
Klasserommet- et økologisk perspektiv Multidimensjonelt Simultant Umiddelbart Upredikerbart Offentlig Historie NB: Alt lærer gjør i klasserommet har tilskuere og er dermed offentlig. Alt som skjer i klasserommet kan være viktig i utvikling av klassens historie. Noen hendelser blir særlig viktige. (Doyle 2006) Ressurslærersamling september 2014 6
Positive og støttende til hver enkelt i praksis En profesjonell relasjon er kjennetegnet av passe nærhet og en avstand som gjør at en kan se og vurdere sin egen rolle i relasjonen. Elever er forskjellige og noen elever der det lettere å ha en god relasjon til. Men elever som er i en sårbar situasjon for å falle utenfor, er de som i størst grad trenger en lærer som ser dem, bryr seg og støtter dem emosjonelt og faglig. Ressurslærersamling september 2014 7
Klassen et sosialt system Lærer kan påvirke forholdet mellom elevene ved sin væremåte og kommunikasjon med elever. Lærer kan gi elever status gjennom hvordan han snakker om, viser interesse for og tildeler oppgaver til elever. Gjennomtenkt sammensetning av grupper kan gi elever nye erfaringer med sine klassekamerater og ha betydning for hvordan de ser på hverandre Lærer forholder seg ikke bare til Enkeltelever, men også til elevkollektivet. Ressurslærersamling september 2014 8
Ressurslærer og klasseledelsestemaet Klasseledelse er et særlig viktig og vanskelig område å veilede på Klasseledelse: - Kjernen i lærerarbeidet - Krever legitimitet og tillit fra elever og foreldre - Er tett knyttet til lærers profesjonelle selvfølelse Som veileder må ressurslærer være ydmyk, åpen og i posisjon til å kunne utfordre Ressurslærers rolleutøvelse er avhengig av: - Å komme i posisjon for veiledning - Ha legitimitet og tillit hos lærer Ressurslærersamling september 2014 9
En positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Hvorfor: For å utvikle tillit slik at lærer kommer i posisjon til å kunne påvirke. Hvordan: skape og benytte anledninger til å: vise interesse, være oppmerksom, gi emosjonell støtte, gi faglig støtte, gi ros og ris på en konstruktiv måte samarbeide med foresatte. Ressurslærersamling september 2014 10
Et balansert forhold Autoritativ ledelse Lærer/elev relasjon Mye kontroll Mye dominans Autoritativ Mye varme Lite varme Mye opposisjon Mye samarbeid Lite kontroll Baumrind 1991, Hughes et al 2002, Ertesvåg, 2011 Mye underkastelse Marzano, 2003 Ressurslærersamling september 2014 11
Å bli bevisst sin atferd overfor enkeltelever og gruppen Noen nyttige spørsmål å stille for lærer: Hvem får ordet i klasserommet? Hvordan tilbakemelder jeg på arbeid og atferd til ulike elever? Er det noen jeg prater mye eller lite med? Hvordan ville ulike elever beskrive sin relasjon til meg som lærer? Å bli bevisst sin atferd gjøres best i samarbeid med en kollega Hvordan kan du som ressurslærer være en hjelp til en slik bevisstgjøring? Ressurslærersamling september 2014 12
http://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet /Klasseledelse/Laringskultur/Video--- Laringskultur/ Ressurslærersamling september 2014 13
Klasseledelsesbordet En integrert kompetanse Relasjoner Læringskultur og læringsfellesskap Struktur, rutiner regler Tydelig forventninger og motivering jfr grunnlagsdokumentet om Ressurslærersamling september 2014 klasseledelse 14
Læringskultur og læringsfellesskap * Prestasjonsorientert eller mestringsorientert klima i klassen? Forskning viser at mestringsorientert klima fremmer læring og motivasjon * Tilbakemelding fremovermelding og utvikling av læringskultur Lærer kan kommunisere mye om hvor store forventninger han har til eleven, anerkjennelse og respekt gjennom hvordan tilbakemeldinger på arbeid og atferd gis. Dermed er dette også med på å bygge relasjoner mellom elev og lærer. * Variert undervisning og organisering for inkluderende læringsfellesskap Også gjennom organisering kommuniseres omsorg og tydelig ledelse Ressurslærersamling september 2014 15
Å skape kollektiv forståelse Foreldre Foreldre som støtter lærer I å utvikle ønskede verdier er en god hjelp. Foreldremøter og foreldresamtaler er gode anledninger Elev Vi lærer sammen Aktiviteter Elev Lærers relasjon til elevene + Valgte aktiviteter og ledelse av disse kan peke mot verdier lærer ønsker skal prege klassen. Ved gjenntakelse og verbal understrekelse av verdien kan dette feste seg. Lærer Ressurslærersamling september 2014 16
Drøftingsoppgave rundt bordet: Hva er en ønsket verdi i klassen og hvordan kan lærer jobbe systematisk for å skape en ønsket kollektiv verdi i klassen? Ressurslærersamling september 2014 17
Klasseledelsesutfordringer som er spesielle for ungdomstrinnet Utdanningsspeilet 2014 presenterer følgende utfordringer i læringsmiljøet: Mindre trivsel Mindre motiverte Mindre støtte hjemmefra Opplever i mindre grad undervisningen som relevant og nyttig Andel elever som opplever krenkende atferd og mobbing, øker i 9. og 10. trinn Utdanningsspeilet 2014 Ressurslærersamling september 2014 18
Et inkluderende læringsmiljø for alle? Elever som er deprimert eller er i en sårbar familiesituasjon opplever mindre lærerstøtte enn andre elever ( Bru m.fl. 1998; Drugli 2011; Murberg & Bru 2009; Veland 2011) Elever med en sårbar familiesituasjon opplever i mindre grad å være sosialt inkludert av sine medelelever. (Veland 2011) Ressurslærersamling september 2014 19
Relasjonsutfordringer på ungdomstrinnet MOBBING Elever i en Sårbar situasjon Elever som utfordrer Foreldresamarbeid Ressurslærersamling september 2014 20
En tydelig leder med legitimitet Å skape tillit gjennom handling K F Elev R Elev Manifisterte handlinger Ressurslærer viser vei, hvordan? Med utgangspunkt i «den sosiale gaffelen» Ressurslærersamling september 2014 Roland 1995 21
Referanser Baumrind, D. (1991). The influence of parenting style on adolescent competence and substance use. The Journal of Early Adolescence, 11(56). doi: DOI: 10.1177/0272431691111004 Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. In U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Eds.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Bru, E, Boyesen, M, Munthe, E, & Roland, E. (1998). Perceived social support at school and emotional and musculosketal complaints among Norwegian 8th grade students. Scandinavian Journal of Educational Research, 42(4), 339-356. Doyle, W. (2006). Ecological approaches to classroom management. In C.M Evertson & C.S Weinstein (Eds.), Handbook of classroom management (pp. 97-126). USA: Lawrence Erlbaum Associates. Drugli, M. B. (2011). Kvalitet på lærer-elev-relasjonen i norsk grunnskole. Spesialpedagogikk, 4, 26-33. Ertesvåg, S.K. (2010). Measuring authoritative teaching. Teaching and Teacher Education. doi: 10.1016/j.tate.2010.07.002 Hughes, J. N, Luo, W, Kwok, O, & Loyd, L. (2008). Teacher-student support, effortful engagement and achievment: a 3-year longitudinal study. Journal of Educational Psychology, 100(1), 1-14. Marzano, R.J. (2003). Classroom management that works - research based strategies for every teacher. Neww Jersey: Pearson Education Inc. Murberg, T. & Bru, E. (2004). School related stress and psychosomatic symptoms among Norwegian adolescents. Psychology International, 25, 317-332. Roland, E. (1995). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Stornes, T., Bru, E. & Idsøe, T. (2008). Classroom social structure and motivational climates: On the influence of teacher involvement, teachers autonmy support and regulation in relation to motivational climates in school classrooms. Scandinavian Journal of Educational Research, 52(3), 315-329. Stornes, T., Bru, E. & Idsøe, T. (2011). Perceived motivational climates and self-reported emotional and behavioural problems among Norwegian Secondary school students. School Psychology International, 3(4), 425-438. Vaaland, G.S, & Roland, E. (2013). Pupil aggressiveness and perceptual orientation towards weakness in a teacher who is new to the class. Teaching and Teacher Education, 29, 177-187. Veland, J. (2011). Klarer skolen å inkludere de sosialt sårbare elevene? I U. V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker - barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Ressurslærersamling september 2014 22
Tips til videre lesing Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. I U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Handal, G. & Lauvås (1993). På egne vilkår. En strategi for veiledning med lærere. (7.opplag) Oslo: Cappelens forlag Jensen, P, & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene - Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk Kleven, T.A. (2011). Lærerarbeid i klasserommet. I T.L. Hoel, G. Engvik & B. Hanssen (Red.), Ny som lærer sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkresteori. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi - hva kan skolen gjøre? (2 ed.). Oslo: Universitetsforlaget. Roland, E. (2011). Myndig klasseledelse og sårbare elever. I U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Stray, T, & Stray, I.E. (2014). Alle elever har behov for å bli forstått. I M Bunting (Red.), Tilpasset opplæring - i forskning og praksis (pp. 56-76). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Stålsett, U. (2006). Veiledning i en lærende organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Tveiten, S. (2008). Veiledning - mer enn ord (3 ed.). Bergen: Fagbokforlaget. Vaaland, G.S. (2011). God start - utvikling av klassen som sosialt system. I U. V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Oslo: Universitetsforlaget. Ressurslærersamling september 2014 23
Mellomarbeid - Oppgaver til neste samling gjelder de som har klasseledelse som tema1 1. Din rolle som veileder Basert på arbeidet du gjør som ressurslærer fram til neste samling: - Trekk frem en positiv erfaring du vil dele med en kollega - Trekk frem en utfordring du har møtt som du vil dele med en kollega - Klasseledelse og vurdering for læring Velg ut filmen «tilbakemeldinger som fremmer læring» fra udir.no/vfl. (velg ungdomstrinnsfilmen). På hvilken måte kan du bruke denne i ditt arbeid som ressurslærer? På neste samling: vær forberedt på dele med en kollega hva du tenker om dette, og evt erfaring med bruk av filmen. Vær også forberedt på å diskutere med en kollega hvordan slike tilbakemeldinger har relevans for klasseledelse. Ressurslærersamling september 2014 24
www.laringsmiljosenteret.no www.facebook.com/laringsmiljosenteret Ressurslærersamling september 2014 25