Høringssvar forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger

Transkript

1 NRLU Stortorvet Oslo Saksbehandler Gøril B. Lyngstad Vår dato Vår referanse 2016/160 Deres dato Deres referanse 16/96-1 Høringssvar forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger Foreldreutvalget for grunnopplæringen avgir med dette høring på forslag til - Forslag til nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn og - Forslag til nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn. Vedlagt følger FUGs høringssvar i forbindelse med rammeplanen for femårige grunnskolelærerutdanninger. Ettersom forslag til nasjonale retningslinjer bygger på forslag til rammeplanen for femårige grunnskolelærerutdanninger før høringssvarene er blitt vurdert, legger vi ved FUGs høringssvar på denne. Tilbakemeldingene som gjelder begge rammeplanene omtales under del 1 nedenfor. I del 2 kommenteres det som kun gjelder grunnskolelærerutdanning for trinn, og i del 3 det som kun gjelder grunnskolelærerutdanning for trinn. Kommentarene nedenfor gjelder begge grunnskolelærerutdanningene, med mindre annet er spesifisert. Foreldreutvalget er glad for at det blir en femårig grunnskolelærerutdanning. Videre ser vi det som positivt at det er laget egne læringsutbytteformuleringer for norsk tegnspråk, og at det er utarbeidet læringsutbytter for kandidatens praksisperioder. 1. Samarbeid med foreldrene I opplæringslovens formålsparagraf er det tydeliggjort at opplæringen skal gjøres i samarbeid og forståelse med heimen. Fra forskningen vet vi at foreldrenes engasjement har stor betydning for barn og unges læring og trivsel 1. Forskning viser også at det er foreldrenes oppfølging hjemme som har størst betydning for elevenes læring og utvikling 2. Lærerne må kjenne til denne forskningen og informere foreldrene om deres betydning. Samarbeid med foreldre har tidligere hatt lite fokus i lærerutdanningene, og lærerne har vært helt uforberedte i å skulle lede foreldremøter, gjennomføre utviklingssamtaler eller ta opp temaer som mobbing eller lærevansker med foreldrene 1 T. Nordahl: Hjem og skole, hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget, Oslo, Charles Desforges, The Impact of Parental Involvement, Parental Support and Family Education on Public Achievement and Adjustment. Department for Education and Skills, London, 2003

2 Resultatet for elevene blir bedre når skole og foreldre arbeider sammen om å finne gode og gjennomførbare løsninger. Det er skolen og skolens ansatte som er den profesjonelle part, og som er ansvarlig for at et slikt samarbeid etableres og fungerer. Lærere trenger kunnskap og trening for å kunne stå bedre rustet til dette vanskelige og mangfoldige oppdraget. Foreldre har ulik bakgrunn. Disse ulikhetene handler ikke først og fremst om religion, men handler mer om utdanningsnivå, kultur og språk. Når grunnskolelærerutdanningene nå skal utvides med ett år, var det å forvente at nettopp samarbeidet med foreldrene hadde blitt nærmere omtalt. Det er ønskelig at samarbeidet med foreldrene blir mer konkretisert og brakt inn i de ulike fagene. Lærerstudentene trenger øvelse og praktiske eksempler. Det er positivt at samarbeid med foreldrene er omtalt i fagene KRLE og Kroppsøving, men det er vanskelig å forstå hvorfor dette ikke er tema også i de øvrige fagene. FUG kan ikke se at framtidens lærere, ut fra forslagene til de nasjonale retningslinjene, verken får tilstrekkelig kunnskap om viktigheten av å samarbeide med hjemmet, tilstrekkelig kunnskap om hva som skal til for å etablere en god relasjon, tilstrekkelig kunnskap om hvordan de kan gjøre det, eller praktiske øvelser som gir dem erfaring. Det skal kunne gjennomføres tilsyn med alle områder av universitetenes og høgskolenes lærerutdanninger. Slik som hjem-skole-samarbeid står formulert i retningslinjene, er FUG usikre på om utilstrekkelig utdanning vil bli avdekket. Foreldreutvalget foreslår at samarbeid med foreldre legges som et perspektiv som skal inngå i alle fag og at kandidatene gjøres kjent med relevant forskning om foreldrenes betydning i elevenes læring. 2. Relasjonskompetanse Foreldreutvalget savner fokus på relasjonskompetanse i de nasjonale retningslinjene. Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag og Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning gjorde et systematisk review på oppdrag av Kunnskapsdepartementet i Her er kort oppsummert hva de fant: At det i perioden er publisert 70 undersøkelser om sammenhengen mellom manifeste lærerkompetanser og elevenes læring. (1) Læreren skal besitte kompetansen å inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev (2) Læreren skal i relasjon til hele klassen (alle elever) besitte kompetansen å lede klassens undervisningsarbeid gjennom å være en synlig leder som over tid oppøver elevene til selv å formulere regler og følge dem. Begge disse kompetansene er av betydning for å utvikle overordnede mål som dreier seg om elevenes motivering og autonomi, og spiller en sentral rolle for å fremme den faglige læringen. (3) Læreren skal besitte didaktisk kompetanse i relasjon til 3 Nordenbo, S. E., Larsen, M. S., Tiftikçi, N., Wendt, R. E. & Østergaard, S.: Lærerkompetanser og elevers læring i barnehage og skole Et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo, Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag og Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning, (2008) Oversettelse til norsk ved K. Sivesind, ILS, Universitetet i Oslo

3 undervisningsinnholdet generelt sett og i det enkelte undervisningsfag. (Nordenbo m.fl., 2008:7) Relasjonen er svært viktig, både for å bygge et trygt læringsmiljø for elevene, for at den enkelte elev skal føle seg sett og anerkjent for den de er. Trygghet og anerkjennelse er viktig for læring. Foreldreutvalget er bekymret for at dette ikke i tilstrekkelig grad vektlegges i undervisningen innenfor de ulike fagene. Den erfaringen kandidatene gjør i løpet av studiet vil legge grunnlaget for hvordan de selv senere praktiserer læreryrket. Også Eriksen og Lyng understreker viktigheten av relasjonsarbeid og klassetilhørighet i sin rapport om skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø, NOVA 14/154. Rapporten viser til strategier som fungerer i forhold til å forebygge mobbing. Strategiene handler i hovedsak om atferdsregulering (klasseledelse og inspeksjon), relasjonsarbeid (bl.a. relasjonen lærer-elev og skole-hjem), og sosiale aktiviteter for å bygge klassetilhørighet (mangfold av tiltak). (Eriksen og Lyng, 2015) Foreldreutvalget foreslår at relasjonskompetanse er noe som skal legges inn som et perspektiv som skal inngå i alle fag. 3. Psykososialt læringsmiljø I de nasjonale retningslinjene er psykososialt læringsmiljø foreslått lagt til institusjonenes programplaner. Her er det videre uttrykt at utdanningen skal sikre at studentene får nødvendig kompetanse i å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det er viktig å presisere at studentene trenger kompetanse i hvordan de kan avdekke slike forhold. Dette er ivaretatt i trinn, men ikke trinn. Avdekking krever ikke bare et våkent blikk, men systematisk observasjon og evne til å lytte til elever og foreldre. Det er helt avgjørende at kandidatene får inngående kunnskap i temaet og praksis knyttet til hvordan man kan arbeide systematisk med dette. I denne sammenheng er det spesielt viktig med et godt samarbeid mellom hjemmet og skolen. 4. Kunnskap om faglig tilpasning og tilrettelegging innenfor hvert fag Det er en stor utfordring for lærere å skulle tilpasse og tilrettelegge for elevene, særlig når det er mange elever i klassen/gruppa. Det må tydeliggjøres hvordan de innenfor hvert av fagene kan oppdage og legge til rette for elever med høyt læringspotensial og for elever som har ulike former for tilleggsutfordringer. For å lykkes med dette trenger kandidatene praktiske eksempler fra fagene de skal undervise i, og erfaring med hvordan dette kan gjøres i praksisperioden sin. De trenger god faglig og sosial kompetanse for å avdekke elevenes ulike behov. Foreldreutvalget ønsker at dette skal komme tydeligere fram i retningslinjene. Fremtidige lærere må både kunne avdekke ulike læringsbehov, og kunne gjenkjenne ulike handlingsalternativer, og kunne omsette dette i praksis. Det er helt grunnleggende at kandidatene skal ha stort handlingsrepertoar, og gjennom didaktiske valg omsette dette i praksis. Kandidaten må 4 Eriksen, I. M., Lyng, S. T.:Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø - Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA Rapport 14/2015, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2015

4 kunne vurdere om den tilpassede opplæringen ikke er tilstrekkelig, og eventuelt ta de nødvendige skritt for å ivareta elevens opplæringsbehov. 5. Kunnskap om lov og forskrifter Skolen har et viktig samfunnsmandat. Dette kommer tydeligst fram i opplæringslovens formålsparagraf. Lærere som skal undervise i skolen må kjenne til denne, og til resten av lovverket de til daglig skal håndtere. Opplæringsloven med forskrifter er skolens oppdrag, det er skolens kontrakt med elever, foreldre og samfunnet for øvrig. I rammeplanen er dette blant annet omtalt under 2 Læringsutbytte. Lærerne er de som til daglig skal innfri denne kontrakten, og kandidatene må derfor få tilstrekkelig opplæring i lovverket, og til å forstå sin egen rolle i dette oppdraget. Kunnskap om lov og planverk er i retningslinjene synliggjort som læringsutbytte i praksis. Det er ikke tilstrekkelig. Dette må synliggjøres i profesjonsfaget og knyttes sterkere til de øvrige fagene. 6. Samhandling med samarbeidspartene I henhold til læringsutbyggeformuleringene for profesjonsfaget skal kandidaten ha kunnskap om skolens samarbeidspartnere. Foreldreutvalget er opptatt av at kandidaten skal kunne samarbeide med for eksempel barnevern, BUP og PPT. Foreldreutvalget ønsker at kunnskap om skolens samarbeidspartnere blir styrket. Kandidatene må bli trygge på hva de som lærere skal ha ansvar for og når de skal koble inn andre. For å kunne gjøre dette på en god måte, er det nødvendig å få god innsikt i hvilke instanser som kan hjelpe i ulike saker og hvordan man kan gå fram for å koble disse inn. 7. Utviklingssamtaler og foreldremøter Foreldreutvalget mener det må legges inn krav om at studentene gjennom sin praksis også må få erfaring med foreldremøte, utviklingssamtale og andre former for møte mellom skole, foreldre og elever. Manglende erfaring og vektlegging av dette er en del av forklaringen på at samarbeidet med heimen ofte blir ren informasjon fra skolen til foreldrene og ikke dialog. 8. Dybdelæring Det er viktig at lærerutdanningen reflekterer krav om dybdelæring som oppfølging av NOU 2015:8 Framtidens skole. Foreldreutvalget er bekymret for at dybdelæring er så godt som fraværende i forslag til nasjonale retningslinjer. 9. Avansert digital kompetanse I rammeplanen er ett av ferdighetsmålene under 2 Læringsutbytte knyttet til avansert digital kompetanse. Foreldreutvalget savner tydeligere ferdighetsbeskrivelser knyttet til dette temaet i flere fag.

5 10. Modellering Undervisningsmetoder som brukes i lærerutdanningen fungerer ofte som modellering for de metodene lærerkandidatene vil bruke i egen praksis som lærere. FUG ville sett det som ønskelig at dette også ble synlig i de nasjonale retningslinjene. Lærere som underviser i skolen har ofte mye erfaring med tradisjonell tavleundervisning, både fra tiden som elev i grunnopplæringen og fra studietiden. For at kandidatene skal bli gode lærere som har erfaring også med andre metoder, trenger de å oppleve andre undervisningsmetoder gjennom lærerutdanningen. De må oppleve de samme øvelsene som de selv skal gjennomføre i praksis, slik at de vet hva de i neste runde utsetter elevene for. De nasjonale retningslinjene må derfor synliggjøre hvordan tilbydere av grunnskolelærerutdanningene skal modellere variert undervisning. Kandidatene må få erfaring med et bredt utvalg av metoder slik at de kan bidra til faglig, sosial og emosjonell utvikling hos elevene. Med vennlig hilsen Gunn Iren Gulløy Müller leder Gro Hexeberg Dahl kontorsjef