Eidsvoll videregående skole

Transkript

1 Eidsvoll videregående skole Tiltaksplan for et trygt og godt skolemiljø

2 Tiltaksplan for Eidsvoll videregående skole er i tråd med Opplæringslovens kapittel 9A - Kapittel 9 A - Elevane sitt skolemiljø: 9 A-2.Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9 A-3.Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. 9 A-4.Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. Eidsvoll videregående skole Side 2/9

3 Forord Eidsvoll videregående skole tar ansvar og initiativ for å skape et godt skolemiljø der trygghet, tillit, trivsel og tilhørighet skal forankres hos alle elever. Eidsvoll videregående skole skal være en trygg og god arbeidsplass for ansatte og elever, der forebyggende miljøtiltak skal bidra til positiv utvikling av både det fysiske og psykososiale miljøet. ( 9A 4 i Opplæringsloven skal ligge til grunn for dette arbeidet. ( Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, trakassering, diskriminering og voldelig ekstremisme. Skolens tiltaksplan skal bidra til å sikre et godt skolemiljø, for å forebygge mobbing og krenkelser og for å reagere hvis elever ikke har et godt og trygt skolemiljø. Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt miljø fritt for krenkelser Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning, 2003 ). Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens tiltaksplan for et trygt og godt skolemiljø. Planen bygger på fire prinsipper: - Avdekking av mobbing - Problemløsning av mobbesaker - Forebygging - Kontinuitet i arbeidet Eidsvoll videregående skole Side 3/9

4 1. Avdekking av mobbing - krenkelser 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Alle elever i Vg1 ved Eidsvoll videregående skole gjennomfører årlig Elevundersøkelsen. Resultatene drøftes i ledelsen og med aktuelle kontaktlærere, samt at det tas opp i klassens samarbeidsgruppe og i klassens time. Hvilke tiltak som settes inn, avhenger av funn. Skolens rådgivere og/ eller andre ressurspersoner kontaktes ved behov. 1.2 Vakt og tilsynsordninger Skolen har miljøarbeidere som er tilstede i skolens fellesarealer i deler av elevenes friminutt, midttimer og matpauser, samt at de har base i skolens «bomberom» / miljørom. Alle ansatte, samt alle andre ansatte, som vaktmestere, renholdere, bibliotekarer og kantinemedarbeidere har plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen har da plikt til å undersøke og sette i gang tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø Kommunikasjon lærer elev foresatte Alle skolens lærere har fokus på våre fire T-er i arbeidet med relasjoner til elever og foresatte. Trygghet, trivsel, tillit og tilhørighet tas opp i alle fora der elever, foresatte og lærere møtes. Skolemiljø er tema på faste samtaler med elever og foresatte. Ansvarlig: Kontaktlærer Skolemiljø er tema på kontaktmøter med foresatte Skolens temaprofil presenteres, og det informeres om rutiner, plikter og rettigheter i disse sakene Ansvarlig: Ledelsen 1.4 Aktivitetsplikt - ved mistanke om krenkelse 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn (dersom det er mulig / vurderes av den enkelte) 3. Varsle til nærmeste leder (rektor og assisterende rektor har ansvar for at saken følges opp i tråd med rutiner) 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak og evaluere Eidsvoll videregående skole Side 4/9

5 For nærmere beskrivelse av prosedyren ved mistanke om mobbing vises det også til skolens Håndbok for skolehverdagen, problemstilling 11 Eleven viser tegn til mistrivsel eller blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. 2. Skolens prosedyrer når mobbing / krenkelser er meldt eller avdekket RETNINGSLINJER -arbeid med elevenes skolemiljø opplæringslovens kapittel 9A Alle handlinger skal ta utgangspunkt i «Aktivitetsplikten» - j%f pdf 2.1 Samarbeid med andre instanser Skolens tverrfaglige team (t-teamet) har en viktig funksjon i arbeidet med elevenes skolemiljø generelt, både hva gjelder forebyggende arbeid og oppfølging i etterkant av saker. Det henvises til skolens Håndbok for skolehverdagen, problemstilling 19 Prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket. 2.2 Arbeid i etterkant - oppfølging Problemløsning på individnivå og etterarbeid kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver sak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge. 2.3 Dokumentasjon Skolen skal dokumenter hav som er gjort, for å oppfylle aktivitetsplikten. 3. Forebygging 3.1 Relasjon lærer - elev Lærer skal være en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til. Alle kontaktlærere gjennomfører elevsamtaler tidlig i skoleåret og senere jevnlig/ved behov. Relasjoner mellom mennesker er tema i VIP-prosjektet som skolen gjennomfører hvert år. For en nærmere beskrivelse av kontaktlærerrollen se skolens Håndbok for skolehverdagen, Kontaktlærerrollen. For mer om samtaler mellom elev og lærer - se skolens Håndbok for skolehverdagen, Samtaler mellom elev og lærer. 3.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe Lærer skal utøve tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Eidsvoll videregående skole Side 5/9

6 Skolen har et kontinuerlig fokus på våre fire T-er, og temaer knyttet til dette tas opp jevnlig i klassens time, i samarbeidsgruppemøter og i klasselærermøter. Litteratur som tar for seg betydningen av relasjon lærer elev og lærer klasse/gruppe: Berger, A-H. (2000). Som elevene ser det: hva får elevene til å bråke eller lære? Oslo: Cappelen Akademisk. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Gordon, T. (1979). Snakk med oss lærer. Oslo: Dreyer. Juul, J. & Jensen, H. (2003). Fra lydighet til ansvarlighet: pedagogisk relasjonskompetanse. Oslo: Pedagogisk forum. Molnar, A. (1993). Skolen og problemelevene. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. & Sørlie, M-A. (1997) Elever som viser problematferd i skolen pedagogiske utfordringer. I I.M. Helgeland (red.). Utfordrende ungdom i skolen. Revidert utgave. Oslo: Kommuneforlaget. Ogden T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen: kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal, akademisk. Ogden, T. (2002. Klasse- og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6. Oslo: Bedre Skole. Roland E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. & Vaaland, G.S. (1996). Mobbing en lærerveiledning, Oslo: Norsk Læremiddelsenter. (2003) Zero, SAFs program mot mobbin. Lærerveiledning. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet. Ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Solli, K. A. (1993). Elever i konflikt: Samspillbrudd og atferdsproblemer i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget 3.3 Relasjon elev - elev Elevene i klassen/gruppen skal ta vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Fokus på god klasseledelse VIP, Tidlig VIP Eidsvoll videregående skole Side 6/9

7 TTTT arbeid med klassemiljø jevnlig Klassens time Bli-kjent-turer / andre bli kjent - opplegg tidlig i Vg1 Jevnlige møter i samarbeidsgruppa Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom elever: Brunland, O. A. & Eikbu, K. T.(1992). Tren opp motet. Oslo: Universitetsforlaget Endrerud, T. (1990). Ansvarslæring. Oslo: Universitetsforlaget Foros, P. B.(1989). Læring av ansvar: Fra handling til holdning. Oslo: Universitetsforlaget. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Munthe, E., Auestad, K., Midthassel, S., Roland, K., Midthassel, U.V. & Hetland, I. (1996). Mobbing, Elevrådets idéperm. Oslo: Norsk Læremiddelsenter. (2003). Elevrådets idéhefte mot mobbing. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet, ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. 3.4 Relasjon lærer -foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte skal være preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje - Samtaler mellom elev, foresatte og kontaktlærer på Vg1 og Vg2, tilbud på Vg3 (dersom eleven ønsker det) - Skolens «røde skjema»: Ved begynnelsen av hvert skoleår fyller hver elev (og foresatte til elever under 18 år) ut et skjema, der de gir skolen informasjon om alle forhold som har betydning for elevens skolehverdag (helse, trivsel, spesielle utfordringer osv.) - Kontaktmøter tidlig i skoleåret for alle foresatte - med samlinger klassevis ledet av kontaktlærere og mulighet for individuelle samtaler - Kontaktlærere gjør avtaler med foreldre om at skolen skal kontakte dem snarest, dersom det oppstår en situasjon der dette er aktuelt. 3.5 Skolens samarbeid med hjemmene Skolen skal ha et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe. Kontaktmøter tidlig i skoleåret og før innsøking til nytt skoleår Skolens ledelse har ansvar for at kontaktinformasjon på hjemmesiden er korrekt og oppdatert Eidsvoll videregående skole Side 7/9

8 Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom skole og hjem: Andersen, J. (1995). Foreldresamtaler: En innføring. Oslo: Pedagogisk forum. Andersen, J. (1996). Mer foreldresamarbeid. Oslo: Pedagogisk Forum. Nordahl, T. (2000). Samarbeid mellom hjem og skole. Foreldre i skolen, 2:11 15 Nordahl, T. og M-A. Sørlie (1996). Samarbeid mellom hjem og skole. Erfaringer og utfordringer. I Sandbæk, M. og G. Tveiten (red.): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familie. Oslo: Kommuneforlaget Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. (1996). Mobbing, håndbok til foreldre. Stavanger: Rebell forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. I tillegg har FUG (foreldreutvalget for grunnskolen) utarbeidet et hefte som heter: Mobbing angår alle. Det kan bestilles fra Foreldreutvalget i grunnskolen, Postboks 8119 Dep Oslo. 3.6 Skolestart Skolestarten skal være forutsigbar og trygg og gi alle elever en positiv opplevelse. Fokus på god klasseledelse Tidlige elevsamtaler Tidlige kontaktmøter Fokus på skolens temaprofil (de fire T-er: Trygghet, trivsel, tillit, tilhørighet) i oppstartukene Avdelingsvis arbeid på plandagene i august: Hvordan møter vi våre nye elever? 3.7 Klasse/gruppestart Lærer skal møte klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse og ivaretakelse som basis for gjensidig tillit. Fokus på god klasseledelse Inspektører hilser på alle Vg1-klasser første dag Arbeid med klasse- og læringsmiljø i klassens timer tidlig i året (klassene utarbeider kjøreregler for læringsarbeid og samhandling) 3.8 Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole skal oppleves som forutsigbar og trygg for elevene. Eidsvoll videregående skole Side 8/9

9 Overgangsmøter (rådgivere): Møter mellom rådgivere i ungdomsskolen og videregående skole om våren. Utdanningsvalg Mulighet for hospitering: Ungdomsskoleelever som tar kontakt og ønsker det, gis mulighet for hospitering 1-3 dager. Åpen skole 3.9 Sikring av fellesarealer ute og inne Videoovervåkning av utearealer Miljøarbeidere og servicepersonale oppholder seg i fellesarealer sammen med elever og melder fra til skolens ledelse dersom de har mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, jfr. opplæringsloven kapittel 9A. 4. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.3 Ansvarlig for gjennomgang og revisjon av planen For å gjøre planen til et aktivt verktøy for skolen vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. a) tidspunkt for årlig gjennomgang av planen: februar b) ansvarlig for at årlig gjennomgang av planen gjøres: ledelsen Eidsvoll videregående skole Side 9/9