Løsning il sminar 2 Gnrl risn ss av dn nkl bdrifsir, og kan ikk påvirks dirk av vrkn arbidsakr llr arbidsgivrns gn organisasjonr. D r drfor arbidsakrn har sikkrh om prisn i ns priod, og drfor d r nød il å basr sg på forvnningr. La oss ana a marginn il bdrifsirn liggr fas, da r d ns som kan ndr prisn ndringr i bdrifns gifr. Vi kan svær grov si a d r o hovdkomponnr i n bdrifs gifr, lønna il arbidrn (W) og al ann (råvarr, adminisrasjon, fas kosnadr, d gnrll prisnivå c.). Blan ann vil alså øk lønningr, øk råvarprisr llr høyr srømpris driv prisn opp. Lønna fasss i forhandlingr mllom arbidsakrn (f.ks. LO) og arbidsgivrn (f.ks. NHO). Vi kan for nklhs skyld ana a diss o parn r d ns akørn, slik a lønna d blir nig om blir gjldnd for all arbidsakr i all bdrifr. Da r d ingn sikkrh om hvilkn lønn som vil bli framforhandl i andr bransjr. Sidn vi har ana a arbidsgivrn holdr fas marginr, r NHO passiv i forhandlingn og godar hvr krav fra LO, som igjn v a arbidsgivrn økr prisn ilsvarnd. LO bryr sg ikk om nominll lønn w (kronr og ør), mn om rallønn W (kjøpkraf). Hva så om al bors fra lønningn liggr fas? Hvor my høyr lønn forlangr arbidsakrn? Nll! Sidn LO v a prisn vil øk én-il-én md lønningn r d ingn grnn il å b om lønnsøkningr. Si nå a arbidsakrn bar konsmrr varr d ikk slv r md å prodsr, f.ks. imporr bilr, og a LO forvnr a prisn på diss vil øk md i kommnd priod. Hvor my lønnsøkning br d om? Mins. For å hold kjøpkrafn sin vd lik r d nød il å øk lønna ilsvarnd økningn i bilprisr. Mn md dnn logikkn kan jo srng a arbidsakrn b om ndlig høy lønn og få ndlig høy kjøpkraf, sidn prisøkningn fra gn bdrifr ikk påvirkr dm når d ikk kjøpr varn slv. Som vi sikkr kan gj vill d imidlrid før il svkka konkrransvn for bdrifn, som drmd må spark ansa for å bdr prodkivin (ana avaknd prodkfnksjon) llr i vrs fall vill gå konkrs. D vill før il arbidsldigh for non av arbidsakrn. Drfor vil (slvfølglig) ikk LO krv ndlig høy lønningr, også når d ikk slv bryr sg om prisn (forhandlings-)bdrifn sr. Når vi i illgg ar hnsyn il a arbidrn konsmrr varn d slv prodsrr, skjønnr vi a d øk bilprisn normal ikk vil slå fll i øk lønningr. I mang bransjr r d narlig å nk sg a arbidrn ikk dirk konsmrr varn d prodsrr ovrhod, bl.a. i d fls indsribdrifr. Likvl kan vi of nk oss a arbidrn skjønnr (llr ror) a øk lønningr i drs bdrif vil før il prss for høyr lønningr andr sdr. Drmd vil prisn knn prsss opp også på varn som arbidrn slv konsmrr, slv når diss prodsrs av andr. Tar vi i illgg md rspørslsvirkningr (drsom bdrifn r n sor arbidsgivr, f.ks. san), blir dnn ffkn srkr.
Vi har nå idnifisr r hovdfakorr som påvirkr pris- og lønnsdannlsn: arbidsldighn, prisforvnningn, drifsmarginn, µ I illgg vil prodkivin,, virk inn, i illgg il mang andr fakorr, som d srkrll forholdn på arbidsmarkd, som vi ar inn gjnnom skkvariabln z. Modlln vi skal brk hr kan vi hn fra Holdns noa rbidsmarkd og likvksldigh og Blanchard kap. 8 (Vi sr gnrl på siasjonn dr = ). () W = Fz (, ) = α + z, F < 0, F 2 > 0 (lønnskrvn) W W (2) = ( + µ ) =, µ µ > 0 (priskrvn) + ( ) Endogn: W, Eksogn: z,, αµ,,, 2 ndogn variabl i 2 likningr; modlln r drminr. Oppgav i) rissrsida: rismarginn liggr fas avhngig av ldigh og prisforvnningr, og ss som n fnksjon av drifsmarginn, prodkivin og lønna. Mrk a rallønna drmd r avhngig av dn nominll lønna! ( ) = + µ W, µ > 0. (priskrvn) Lønnssrsida: ) Øk prisforvnningr (rpr. gjnnom z) førr il høyr lønnskrav. Høyr lønnskrav førr il øk prisr. 2) Høyr ldigh førr il sørr prss på arbidsplassn fra d ldig. Drmd synkr forhandlingskrafn il arbidsakrn og vi får lavr lønnsøkningr. W = Fz (, ) = α + z, F < 0, F 2 > 0 (lønnskrvn) Sr vi lønnskrvn inn i priskrvn (llr omvnd) har vi a (s Blanchard s. 50 og appndiks):
( µ )( α ) = + z = + ( + π ) ( + π )( + µ ) ( µ )( α z) + + = + = α + z ( z) ( µ )( α z) + π µ π α + z (for små vrdir av π, π og µ ) π π + µ + α For gi forvnningr kan vi nå gn hillips-krva som fallnd i diagram ovr inflasjon og arbidsldigh (vår r linær, mn dn vanlig prsnasjonn r konvks, slik som dn obsrvr mpirisk sammnhngn). Øk prisforvnningr skifr krva oppovr. π ( ) π π π π, 2, 2 > (, ) π π Oppgav ii) En lønns prisspiral har vi drsom arbidsakrn krvr høy nominll lønningr som blir bsvar av bdrifn md høyr prisr. Når arbidsldighn ikk virkr srk nok dmpnd på lønnskravn fra arbidrn, byr d opp lønningn. µ + z I modlln sr vi a drsom <, forvnr arbidsakrn når d krvr sin nominll α lønningr a rallønna skal bli høyr nn hva dn fakisk blir d nominll lønningn har drv opp prisn. Drmd br arbidsakrn i ns rnd om nda høyr nominll lønningr som nok n gang blir spis opp av prisøkningr. Vi sr alså a når arbidsldighn r ndr d narlig likvksnivå, blir fagforningn øffr i sin lønnskrav, mn n a d i praksis klarr å få mak ovr d rll lønningn. Vi anar a arbidsakrn ikk sysmaisk forvnr fil, slik a vi på sik drivs mo skjæringspnk mllom lønnssrkrva og prissrkrva.
w p + µ priskrva lønnskrva ( ) = µ + z α Oppgav iii) Konsan inflasjon byr a π = π = π. µ + z π = π + ( µ + z) α = α Dnn ldighn, som holdr inflasjonn konsan, kalls likvksnivå (NIRU nonacclraing inflaion ra of nmploymn). Oppgav iv) NIRU bsmms i dnn modlln av drifsmarginn, av forholdn i samlvariabln og av hvor srk ldigh virkr på lønnkravn fra arbidsakrn. I diagram ovr rallønna og arbidsldighn, slik vi så ovr, finnr vi NIRU som likvkn dr priskrva skjærr lønnskrva.
w p + µ priskrva lønnskrva Eksra Fra Holdns noa kan vi sdr hva som skjr md ldighn når vi har sadig prodkivisvks. Dvs. a sadig voksr. Da har vi a (*) blir skrv om il π = π + ( µ + z) α Vi sr md n gang a øk prodkivi byr a inflasjonn blir lavr for hvr gi nivå av d andr variabln. Imidlrid får ikk prodkivin non ffk vrkn på likvksldighn llr på rallønnsviklinga når vi ikk ar hnsyn il vnll vks ( forsvinnr fra ldighsrgninga). Drsom d imidlrid r sadig vks, kan rallønna øk ilsvarnd prodkivisvksn i hvr priod. S a drsom lønningn øks ilsvarnd så opprholds likhn i priskrvn. ( µ )( ) + W, W = =0 Hva så md likvksldighn? Vi har s a arbidsakrn kan a forjnsn av prodkivisøkningn (mins profin) som lønn. D kan imidlrid også vlg å a no av økningn som lavr ldigh. Slik vår gnrll modll r sa opp, md srng konvks lønnskrv, vil d allid vlg å a li av bgg dlr. Dn nkls mån å analysr prodkivisvks på r vd å brak d som n rdksjon i drifsmarginn. hillipskrvn skifr da innovr pga. bdr lønnsomh i bdrifn. å mllomlang sik får vi lavr inflasjon mns vi r ilbak i d narlig ldighsnivå.
π = + ( + z) ( ) π π µ α = + ( g + z) ( ) π π µ α I rallønnsdiagramm sr vi a priskrvn md sadig vks i skifr oppovr jvn md økningn i. Drmd økr rallønna mns likvksldighn synkr. I dnn modlln går alså dn narlig ldighn mo nll når vi har prodkivisvks. Mrk båd a prodkivisvks i så ilfll må by sammnlikn md vår konkrrnr, no som ovr id kan vær vansklig å forsill sg, og a vi forsr ) fas drifsmarginr (ingn bdr lønnsomh) og 2) fas lønnsfnksjon (ingn ndrd forsningr som rsla av bdra lvkår. w p + µ