med en mengde korrelasjoner mellom delmengdene. Det er her viktig a fa med

Transkript

1 Lsningsantydning til kontinuasjonsksamn i Systmring Tirsdag 23. august 994 Kl { august 994 Oppgav, 5% S sidn 346 og 349: Dlsystmstruktur En oppdling av systmt i n mngd dlsystmr, sammn md n mngd korrlasjonr mllom dlmngdn. Dt r hr viktig a fa md bad dlmngdn og korrlasjonr. Konstruktiv dlsystmstruktur r slik at gnskapn til systmt kan utlds nar systmkomponntrs gnskapr r kjnt. Anvndbar dlsystmstrukturr r slik at gnskapn til systmkomponntn sammn md korrlasjonr mllom dm rsultrr i d gnskapr som r d- nrt for totalsystmt. Implmntrbar dlsystmstrukturr r slik at hvr systmkomponnt og korrlasjon kan implmntrs. Fundamntalprinsippt nns pa sid 35: Prinsippt r a inndl systmarbid i r sparat dloppgavr: Oppgavn r a list opp sys- Dnisjon av systmt som n mngd dlr. tmkomponntn. Dnisjon av systmstruktur. systmkomponntr. Dnr all rlvant sammnhngr mlom

2 Dnisjon av systmkomponntr. rlvant gnskapr. Dvs. for hvr av komponntn, dnr Bstm systmgnskapn. Dtt gjrs basrt pa komponntgnskapr og drs sammnhngr. Rsultatt sammnligns md nskd systmgnskapr, hvis man ikk r fornyd rptrs all r punktr til man r dt. Oppgav 2, Ytls (20%) S sidn 2-24: Fixing-point-principl Fikspunktt (dvs. dt tidspunktt som bindr sammn handlingn md dn kodn som utfrr handlingn, llr dt nskd rsultatt md d datan som produsrr dt) skal vr sa tidlig som mulig. Sortring av data kan f.ks. gjrs vd at ny data stts inn i riktig rkkfg, llr vd a sortr datan vd bhov. I dt frst tidspunktt har vi t tidlig kspunkt, mns kspunktt r snt i dt andr tilfllt. Et snt kspunkt gir strr ksibilitt, mn oft strr forbruk av maskinrssursr. Locality-dsign-principl Lag handlingr, funksjonr og rsultatr som r mst mulig nr d fysisk datarssursn (prosssorr llr lagringsmdir). Dtt vil si at d mulightn som d fysisk datarssursn tilbyr, skal bruks mst mulig dirkt dr dt r bhov for dt. Hvis dt nns n spsill krts for grask brgningr br man f.ks. bruk dnn for grask oprasjonr istdt for a bruk n mr gnrll prosssor som sikkrt r langsommr. En annn anvndls avprinsippt r a gruppr sammn data som bruks sammn, og prosdyrr som kallr hvrandr. Procss-vrsus-frquncy-trado-principl Minimalisr produktt av bhandlingstid og frkvns. Prinsippt kan bruks dr hvor ovrhadkostnadn r stor. Tnk f.ks. pa pakkr som snds ovr t ntt. Oft vil d fa t hod av n fast lng, slik at dt samld volumt blir mindr hvis r mldingr grupprs sammn og snds md kun tt hod. Shard-rsourc-principl Dl rssursr hvis dt r mulig. Dtt kan oppnas gjnnom a rdusr tidn n rssurs r i bruk, llr vd a bruk mindr dlr av rssursn. Man kan tnk pa lasing av n databas vd oppdatring. Dt r mulig a las hl databasn, mns dt bst r a kun las d rlasjonn som blir oppdatrt. Databasn kan ogsa lass i lngr llr kortr tid. Lgg mrk til hvordan d sist lsningn r mr komplisrt nn d frst, \rakraft"-lsningn. Parallll-procssing-principl Kjr forskjllig prosssr i parallll kun hvis dtt vir opp for kommunikasjonovrhadn og rssurskonkurransn som dtt skapr. Dt r mulig a tnk sg ksmplr dr dt a kjr jobbr i parallll gir darligr rsponstid nn a kjr jobbn i sri. Tnk dg at to jobbr 2

3 skal ls fra n travl disk. Hvis vi kjrr oppgavn i parallll, ma drs bruk av diskn koordinrs. Dtt slippr vi hvis vi kjrr dn n ttr dn andr. Cntring-principl Idntisr dn dominrnd lastn pa n applikasjon og minimalisr dnn. Ettr rgln vil oft 20 % av transaksjonn, prosssn llr instruksjonn i t informasjonsystm bruk 80%av rssursn. Hvis man kan snk rssursforbrukt for diss 20 % transaksjonn, prosssn llr instruksjonn litt, r dt my bdr btalt nn a rdusr rssursforbrukt i d rstrnd 80 % av transaksjonn, prosssn llr instruksjonn. Instrumnting-principl Instrumntr kodn slik at du kan hold n ovrsikt ovr lastn, rssursforbrukt og i hvilkn grad ytlsskravn r oppfylt. En slik instrumntring br hlst gjrs mns programvarn r undr dsign, fordi mr informasjon r tilgjnglig da nn nar kun kodn r tilgjnglig. Oppgav 3, Modllring (50%) a) (20%) S vdlagt handtgning. En dl viktig pong: At dt r biltilsynts systm som modllrs, i.. aktrr. ikk yt mllom andr At hovdprosssn og aktrn r rprsntrt. At dt nns datalagr At sympolr r brukt korrkt b) (5%) Timr r kort forklart pa sid 435, og brukt i t strr ksmpl i kapittl 3. Timr r ntn klokkr llr dlays. Klokkr bruks til a modllr hndlsr som skjr pa t gitt tidspunkt, f.ks n spsill dato, mns dlays bruks til a modllr hndlsr som skjr pa t tidspunkt n gitt tid ttr at n annn hndls har skjdd. I dtt tilfll kan man bruk n timr som klokk, som gang i mandn sndr t tidssignal til prosssn for a purr opp rgningr. c) (0%) S vdlagt handtgning. Et par momntr: Sjkk konstruktiv dkomponring Forvrig, s a) 3

4 d) (5%) ER-diagram: Mrk at dt r ksplisitt bdt om ER-diagram, og at ER ikk har gnralisringskonstruksjonr. Avgiftr Bløp Skyldr Skyldr Pnr avn Adr avn Importør Prson Forhandlr Eir Eir Bil Eir Importr fra Rg nr. Sri nr. Av Typ Fab. av Modll Har Driv stoff bruk M avn Fabrikant Modllid År avn Slgr bilr fra Figur : ER-diagram for biltilsynts systm Oppgav 4, Smantisk ntt (5%) Smantisk ntt omtals pa sid 485 til 49 a) b) S gur 3 4

5 Rttr Eksamn Gått opp til obj obj U X V agt agt Y S Prson gasjon Figur 2: Ingn av d som rttr ksamnsbsvarlsr har gatt opp til dn samm ksamn Strngt tatt r dt ikk spsisrt i stningn at dt r akkurat dnn ksamnn dt r snakk om, mn dtt r rgnt som implisitt :-) 5

6 Vær ksamns kontakt Eksamn d d John Krogsti agt X obj Kont syst 994 start tid slutt tid d d Tid Figur 3: John Krogsti r kontaktprson undr systmringsksamn mllom 000 og 230 6