Klart vi skal debattere om skum!!

Transkript

1 Klart vi skal dbattr om skum Mn basrt på fakta og ikk fantasi. Danil Apland, daglig ldr/vd Nordic Fir & Rscu Srvic, AS Bo Andrsson og Ptr Brgh har fått boltr sg fritt i Swdish Firfightr Magasin ovr hl 3 sidr, og brukr dn plassn til å spr n dl opplysningr om CAFS og On Svn. Dt r dssvrr n dl faktafil i arbidsmtodikk og rfransr, som vi følr for å påpk. Mr llr mindr kronoligisk i forhold til artikkln 1 så kommr vår kommntarr. Påstandn «Skum r farlig for mnnsk og miljø» får stå som t ubstridt faktum. Dn r ikk undrbyggt. Skum finns i svært mang utgavr, hvilkt skum r dt som r miljøfarlig? Skoln på Sandø gjnnomført tstr av skumvsk, og kom fram til at On Svn A-skum ga langt mindr miljøblastning nn dt vanlig øvlssskummt. Ikk minst sidn dt r såpass høgkonsntrrt at man trngt å frakt dit t my mindr volum skum, og tynnt dt ut på stdt md vann for å få passnd øvlssskum for klassisk skumslukking. Skum som anvnds i dag i EU og EØS r miljøgodkjnt. Skummt som bl anvndt vd dnn tstn r On Svn A-skum. Dn innholdr ingn miljøgiftr og bioakummulrs ikk. Produktdatabladr for vår skumvskr 2 finns tilgjnglig på 1

2 nttt, og alt som tas inn til Svrig rapportrs til Svnska Kmikaliinspktionn. tmpratursnkning Vd å bruk On Svn oppnår man n rask tmpratursnkning som igjn gjør at arbidsmiljøt for brannmannn blir sikrr, blastningn fra vanndamp lavr, og om man rfrrr til studir gjort i forhold til Brandmnn mot Cansr, så vil n lavr tmpratur i rommt gjør at hudn opptar btraktlig mindr kjmikalir. A-skummt som anvnds i 3 promills konsntrasjon utgjør n såpass lav miljøblastning at miljøfortjnstn vd å hindr vidr brann pga høg ffkt vil gi n klar miljøfortjnst. Et av hovdpongn md On Svn r forøvrig at brannmannn ikk skal bhøv å gå inn og røykdykk. Brannn bør kunn kontrollrs fra utsidn. Dtt har vært t av fokuspunktn fra startn. Røykdykking bør kun praktisrs om dt r sist utvi. Erfaring visr at forøvrig at røykdykking md On Svn r raskr og sikrr nn md klassisk vannslukking. Røykdykking md On Svn fordrr t annt stt arbidstknikk dr man ikk kjølr branngassr, mn skumlggr ovrflatr og stoppr pyrolysn. Eksistrnd branngassn r bort på skundr når produksjonn opphørr. At vann r bdr nn skum på å kjøl branngassr r ingn nyht. Mn fokust md On Svn r ikk å kjøl branngassr, mn å forhindr vidr produksjon av d. 2

3 påvirkning Å minsk skad på mnnsk og miljø r slvsagt viktig. Dt r faktisk tt av vår bst salgsargumntr for On Svn. Dt r ikk alarmrnd å slukk n husbrann md On Svn A- skum. Skummt r biologisk ndbrytbart på kort tid, dt ødlggr ikk konstruksjonn, dt forhindrr vannskadr, dt stoppr brann i gulvlag og andr stdr dr dt r vansklig å komm til om dt bruks rtt. Dt r ingn ting å uro sg for. Vi har n stadig øknd mngd dokumntasjon på slukkffkt 3, miljøpåvirkning, tc. Dr får dt gjrn av oss, mulig dt vil virk brolignd. En slang som innholdr my luft vil slvsagt ha lttr for å brnn av nn n slang som innholdr kun vann, om man stngr strålrørt. Så lng slukkmiddlt flytr r forskjlln marginal. Dtt, og annt, vt vår kundr da all får grundig utdanning i brukn av systmt. Dt finns godt dokumntrt forskningsmatrial om dtt for ksmpl hos Univrsitt i Karlsruh 4. Dn svnsk AFS n som sir at dt skal vær sikkr tilgang på slukkvann blir dratt fram som t argumnt. Hvor i sammnhngn dn passr inn undrr vi oss no ovr. Slvsagt startr ingn n innvndig slukking utn sikkr tilgang til slukkvann. Om dt slukkvannt bruks dirkt og gir n utnyttlssffkt på % vd lavtrykk, llr om dt går via t On Svn systm og gir n utnyttlsffkt på 80% 5 har ingn dirkt sammnhng md sikkr tilgang til slukkvann. On Svn r også avhngig av vann. Vi brukr bar mindr. At forsikringsbrasjn har bgynt å still spørsmål vd slukkinnsatsr r i tilfll bra. Dt spørsmålt som vi oftst hørr drøftt, r hvorfor hus blir mr rasrt av slukkinnsatsr md klassisk vannslukking nn av brannn slv. Politit r også svært fornøyd md innsatsr md On Svn kontra vann, da dt r my lttr å avslør ildspåsttls når hust ikk r druknt. Vi blir kritisrt på at i n brosjyr så bruks bildt av barn som badr i A-skum. Og at dt r fil sidn dunkn md skum r X-mrkt, og dt står «iritrnd» på dn. Sr artikklforfattrn ingn forskjll på t høgkonsntrrt produkt og dt samm produktt i n 3 promills konsntrasjon i vann? Slvsagt r dt risiko for irritasjon av hudn når man håndtrr dt i konsntrrt form. Mn i 3

4 utblandt form r dt ca lik risikablt som såpbobln av oppvaskmiddl 6 som barna oft lkr md. «I sommras när SP i Borås gjnnomförd tstr...» Er artikklforfattrn rammt av sviktnd hukommls, llr r dt t bvisst forsøk på å lyv? SP, som r t ldnd intrnationllt forskninginstiut, tstt ingn ting. Lvrandørn av X-fir tipst Johan Lindström, ansatt på SP, og invitrt han til å komm nd på fltt og s hva Bo Andrsson drv md, for nvnt Bo Andrsson hadd rsrvrt øvlssfltt for non forsøk. Vidr om diss tstn, så bør man mrk sg at d ikk var satt opp likt. Vd tst av On Svn sto pallttn på skrå ut i t hjørn, md arnstdt bak stabln slik at dt skull vær vansklig å komm til. Kanskj artikklforfattrn kan forklar hvorfor palln sto langs n vgg og var ltt tilgjnglig containrdørn da d kjørt tst md skjrslokkr och tilsatsmdlt X-fir? Om ksprtisn på å kjør forsøk r så sviktnd som man kan få inntrykk av hr, så oppfordrs d som sto for forsøkt til å kall inn non md litt kunnskap til forsøksmtodikk nst gang d får for sg å tst no. Dt vil si: Om hnsiktn r å lag t rttfrdig forsøk. Bildn som bl brukt fra dtt forsøkt r i særklass. Lgg mrk til tidsangivlsn på hvrt bild. D visr ffktn på On Svn ttr 1 skund, mns X-fir viss ttr 16 skundr, som bild nummr 1 Og bild nummr to visr On Svn ttr 16 skundr og X-fir ttr 51 skundr. Hva skal man gntlig sammnlign hr? Er dtt n total mangl på komptans fra artikklforfattrns sid, llr forsøkr d bvisst å manipulr slik at rsultatt skal s annrlds ut? Hvorfor får vi ikk s bild nr 1 i all forsøk ttr f.ks. 5 skundr, og bild 2 ttr 40 skundr? Hvorfor r dt ikk likt? Vidr, tstn md On Svn bl kjørt to gangr. Dtt kommr ikk fram. Ettr dt øynvitnr sir så lykts slukkingn md On Svn svært bra i først forsøkt også. Og hvorfor r slgrn av X-fir på plass mns vi som lvrandørr av On Svn ikk r bdt inn? Er dt rttfrdig? Dt finns n mngd tstr rundt tmpratursnkning og On Svn. Dt r vansklig å si no om hvor valid d rsultatn som kom fram hr r da dt vi faktisk har stt av forsøksmtodikk i tstn ikk virkr imponrnd. Vi vt ikk hvor snsorr var plassrt og hvordan jobbn bl utført. Vi sndr gjrn ut rapportr og tstrsultatr om non har lyst til å s på dtt. 4

5 5 Nov 2013 Dt r alarmrnd at myndightsprsonr brukr av sin arbidstid på å spr «dbattinnlgg» som dt vi har lst i Swdish Firfightr Magasin. Slik n samling av faktafil, mytr, manipulring md bildr og skjv oppsatt forsøk som maskrs som vitnskaplig tstr. En prson som jobbr i MSB bør ikk bruk SP som skalkskjul for sin agnda. MSB som r n nøytral og vildnd institusjon har ikk som agnda å gjnnomfør tstr som dt r gjort hr, mn d skal forhold sg til dokumntrt tstr utført av komptnt institusjonr. Hvilkn agnda har Bo Andrsso når han bvisst sprr dbattinnlgg som dtt? Er MSB bkjnt av at han gjør dt på drs vgn? A r vic S c di Nor & Fir S cu Rs f tør a n a r v dl, hov org N, d rig Islan atum g d o i Sv s nd dag, Åla pr d n m a Finl syst ldt o s 123 md P.R.O.M.E.S.I.S Föhl, A. and Rinr, J. (2000) Extinguishing capability of th Schmitz ONE SEVEN Systm in a full scal room fir xprimnt. Comprssd Air Foam Systm (CAFS), Institut Rsarch Station for Fir Protction Tchniqus, Karlsruh Univrsity, Grmany