Faktor. Eksamen våren 2005 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Transkript

1 Fakor -n ksamnsavis ugi av Paro ksamn vårn 2005 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analys Bsvarls nr 1: OBS!! D r n ksamnsbvarls, og ikk n fasi. Bsvarlsn r un ndringr d sudnn har lvr inn. Bsvarlsn har i varirnd grad fil og manglr, i båd opps og innhold. D r drfor vikig å ls kommnarn il bsvarlsn. Bsvarlsn vil også kun vis n av flr mulig frmgangsmår. OBS!! Dnn bsvarlsn innholdr flr sidr scann ks. D byr a diss sidn vil a lang id å prin u. Fakor akkr - all som har ilbud sin bsvarlsr - all som har lag arbid nd i å få d gi u - Ragnar Torvik for kommnarr il bsvarlssn Innhold: Oppgav Bsvarls Kommnar

2 Oppgav 1: Ana a vi brakr n åpn økonomi md gi prisnivå. Diskur virkningn av finanspoliikk pngpoliikk undr flynd valuakurs og undr fas valuakurs. I dnn oppgavn vil jg drøf virkningn av finanspoliikk og pngpoliikk på n økonomi md fas valuakurs og n økonomi md flynd valuakurs. Til oppgavn vil jg bruk n IS/LM-modll, bygg u for åpn økonomi. Forusningr: Åpn økonomi. Snralbankn konrollrr pngmngd. rspørslsbsm produksjon. Ldig produksjonskapasi. Rlasjonr: Y = C + I + G + NX C = C(Y + T) I = I(Y, r) NX = X(Y*, ε) - εim(y, ε) Drminring: ndogn variablr: Y, C, I, NX. ksogn variablr: T, r, ε. Y = produksjon C = konsum I = Invsringr r = ralrn X = kspor ε = ralrnkurs IM = impor Y* = unlandsk produksjon ( variablr mrk md *, gjldr allid unlandsk nivå.) T = ska G = offnlig kjøp av varr og jnsr. Rlasjon (1) forllr oss a oal produksjon i økonomin r lik rspørsl. Rlasjon (2) forllr a priva konsum r rsula av privadisponibl innk. Dn disponibl innkn r lik produksjon (og innk), minus skanivå. Jo høyr innk/produksjon r, jo høyr vil priva konsum vær. Jo høyr skan r, jo lavr r dn disponibl innkn, og lavr vil konsum vær. C Y>0, C Y<0. Rlasjon (3) forllr oss a invsrningn avhngr av produksjon (og innk oal produksjon r lik oal innk), sam ralrna. Ralrna urykkr kosnadn vd å a opp lån dn forllr oss hvor my man må bal ilbak. Invsringn avhngr posiiv av produksjon/innk, mns høyr ralrn gir høyr kosnadr på lån, og vil drfor før il lavr invsringsnivå. I Y>0, I r<0

3 Rlasjon (4) forllr oss a nokspor r lik kspor minus impor. kspor r n øknd funksjon av unlandsk rspørsl. Når unlandsk produksjon, og drmd rspørsl, går opp, vil d før il øk kspor, fordi no av rspørsln vil dlvis havn på unlandsk varr. Når valuakursn går opp, vil ksporn også gå opp. Impor r øknd md Y (sørr produksjon gir sørr rspørsl innnlands, no av rspørsln havnr på unlandsk varr.) Marshall-Lrnr-binglsn: Marshall-Lrnr-binglsn sir oss no om hvordan n dprsiring påvirkr handlsbalansn, alså nokspor ( nokspor = kspor impor ). Dprsiring r nydig md høyr ε, ralvaluakurs. Vd å s på rlasjonn for nokspor kan vi forklar hva som skjr vd dprsiring: NX = X(Y*,ε) - εim(y, ε) Vi sr hr a ralvaluakurs inngår r sdr, følglig vil n dprsiring ha r ffkr på handlsbalansn. n dprsiring øk valuakurs inngår i rlasjonn for kspor, X = (Y*, ε ). Dprsiring r synonym md a vår valua blir billigr å kjøp i forhold il unlandsk valuar. D førr dirk il a norsk varr i uland blir rlaiv billigr på d unlandsk markd i forhold il unlandsprodusr varr. D førr il a n dl av rspørsln vris bor fra d som for unlandsk konsumnr r hjmmprodusr varr, grunn a vår varr har bli rlaiv billigr. Alså vil ksporn gå opp. D førr il forbdring av handlsbalansn, isolr s, gjnnom virkningn på kspor, il n forbdring av handlsbalansn. Ralvaluakursn ε inngår også inn i rlasjonn for impor, IM = εim(y, ε ). Virkningn ε har på impormngdn sr vi nå på: Dprsiring gjør a vi nå må bal mr for unlandsk varr nn før. D gjør a rspørsln innlands vris mo innlandsprodusr varr (som nå r rlaiv billigr), bor fra unlandsprodusr varr som nå r rlaiv dyrr. Isolr s sr vi a dprsiring gir forbdr handlsbalans fordi d førr il a impormngdn går nd. Dn rdj og sis ffkn dprsiring har på handlsbalansn r gjnnom valuakursns innvirkning på imporrgningn. Slv om punk ovnfor vis a imporn går nd, r d ikk slik a all impor forsvinnr. Vi vil forsa imporr varr og prisn på diss har gå opp vi må bal flr norsk kronr for unlandsk varr. Når imporrgningn økr vd dprsiring, førr d il, isolr s, n forvrring i handlsbalansn. n raldprsiring førr alså il: o posiiv ffkr på handlsbalansn, X, IM og n ngaiv virkning, εim - prisn går opp. D Marshall-Lrnr-binglsn sir r a d o posiiv ffkn vil il sammn vær srkr nn dn rdj, slik a dprsiring i virklighn førr il forbdring av handlsbalansn, NX. Vi anar a Marshall-Lrnr-binglsn gjør sg gjldnd i dnn oppgavn, slik a dprsiring vil gi forbdr handlsbalans. Udkk rnpari

4 Rlasjonn for udkk rnpari forllr oss om rnforhold mllom land. Rlasjonn sir a rnnivå i o ulik land må vær ilnærm lik hvrandr, så lng man rgnr md forvn dprsiring av valuakursn. Rlasjonn hvilr på forusningn om prfk???????. Vidr anar vi a akørn i obligasjonsmarkd r profimaksimrnd. D nkr på profi når d vlgr plassringsland. Valg mllom pngr og obligasjonr innnlandsk og unlandsk. Man holdr pngr for å gjnnomfør ransaksjonr. Obligasjonr holdr man for d gir avkasning rnr. Drfor r rnr alrnaivkosnadr vd å hold konanr/pngr. Anar a akørn holdr sin pngr i innnlandsk valua fordi d r nkls md ank på ransaksjonr. Når d kommr il obligasjonr r valg drimo ikk lik nkl. Hvis rnnivå i unlandsk obligasjonr r my høyr nn rnnivå på innlandsk obligasjonr vil d jo ilsynland gi my mr igjn om man plassrr pngn i obligasjonr i uland. Udkk rnpari ulds på følgnd må: * + 1 (A) 1+ i = ( 1+ i ) 1 + * + 1 (B) 1+ i = ( 1+ i ) 1 + * + 1 (C) 1+ i = ( 1+ i ) 1 + * + 1 (D) i i + (D) gir oss urykk ilnærm: innnlandsk rn vil vær (ilnærm) lik unlandsk rn pluss forvn dprsiring av valuakursn. D har srk implikasjonr for valg av obligasjonr d vil gi (ilnærm) samm avkasning, slv om d r høyr rn i land * + 1 nn i ann. Vil fra nå av bruk urykk som likh: i i + Før jg omskrivr bgrp vidr, vil jg påpk non ing som vil gjld for rsn av oppgavn: Prisnivå innnlands og unlands r gi og fas. D har implikasjonr for ralvaluakursn. P * Ralvaluakursn r gi vd: ε =, alså nominll valuakurs gang md unlandsk P prisnivå, dl på innnlandsk prisnivå. Undr forusningn om gi prisnivå vil rlasjonn forhold sg il ε =. Alså, når d o prisnivån r gi (fas), r ndringn i nominll valuakurs lik ndringn i ralvaluakursn. Anar vidr a frmidig valuakurs, + 1, r fas, slik a rlasjonn for udkk rnpari blir: (*): * i= i +, sam a vi da må dropp idsindksn. Vil nå a ugangspunk i (*) og uld forhold mllom valuakurs og rnnivå. i i* = +

5 * i = i i i* = = ( ) ( 1 + i i* ) Vi har uld sammnhngn mllom valuakurs og rnnivå. D vi får u r n klar, ngaiv sammnhng mllom rnnivå og valuakurs. Jo høyr rnnivå, jo lavr valuakurs. Jo lavr rnnivå, jo høyr ralvaluakurs. Kan gn inn dnn rlasjonn i n modll for rnparisrlasjonn: Målr rnn på loddr aks og valuakurs på vannr aks. I a r i* =, og ingn dprsiring r forvn. Bvglsr mo vnsr (høyr rn) gir apprsiring, bvglsr mo høyr gir dprsiring. D smmr ovrns md inuisjonn. Prisnivå og rnr: Da prisnivån i oppgavn r gi, vil d md n gang ndr invsringsrlasjonn, I(Y,r). Ralrnn r gi vd nominll rn minus inflasjon. Vd gi prisnivå r prisn konsan og når prisn r konsan r d ingn inflasjon. r = i π, π = 0 r = i Uldning av IS-rlasjonn: Vi skrivr om (4) il NX = NX(Y,Y*,ε). Vidr må vi s inn d ny urykk for ε uld i (*). I illgg må vi omskriv invsringsrlasjonn il å gjld nominll rnr. Vd å s all rlasjonn inn i (Y), ndr vi opp md følgnd urykk: Y = C( Y T) + I( Y, i) + G+ NX( Y, Y*, ) (1 + i+ i *) Rlasjonn gir oss likvk i varmarkd dn gir oss IS-rlasjonn for n åpn økonomi. Y r dn ndogn variabln: Rlasjonn bsmmr hvor høy produksjonn r. Vil nå gå ovr il n grafisk uldning av IS-kurvn.

6 Scnario: Øk produksjon øk rnr, som igjn forvrrr handlsbalansn. Hvis dn øk produksjonn i hjmland kom fra f.ks. øk offnlig ugifr, sr vi a ΔG>0 vil gi forvrr handlsbalans. IS-kurvn r fallnd fordi: Jo lavr rnnivå r, jo høyr vil produksjonn vær. Jo lavr rn, jo flr invsringr. Jo flr invsringr, jo høyr produksjon ( gjnnom muliplikaor virkningn ), jo høyr innk, jo høyr konsum, jo høyr rspørsl osv. Ny handlsundrskudd: Impor ovrgår kspor. ΔNX<0. NX=0 (handlsbalansn r i balans, diffransn mllom kspor og impor r lik null.) Har nå uld n fallnd IS-kurv, hvor lavr rn vil gi øk produksjon og høyr rn vil gi lavr produksjon. Øk rnr vil gi forvrr handlsbalans, grunn apprsiring, da Marshall-Lrnr-binglsn forsa gjldr. Sidn dprsiring gir forbdr handlsbalans, v vi a apprsiring vil gi forvrr handlsbalans. D sr vi i figurn, da handlsbalansn går fra å vær lik 0, il å bli ngaiv. LM-rlasjonn: LM-rlasjonn forllr oss hvordan pngmarkd fungrr. LM-rlasjonn gir oss likvk i pngmarkd. Likvk i pngmarkd r gi vd rlasjonn. M = Y L () i, ndogn variabl: i. P Rlasjonn forllr oss a ralpngmngdn må vær lik ralrspørsl r pngr. M - pngmngdn dl på prisnivå kan olks som M/1, sidn prisn r fas. Sidn P snralbankn konrollrr pngmngdn, vil d vær slik a gi fas prisr, så konrollrr d hl ralpngmngdn. Fornkl kan vi si a gi fas prisr r ralpngmngdn lik pngmngdn alså bsmmr snralbankn (ral)pngmngdn, og drmd vnsr sid av rlasjonn:

7 Y L() i urykkr folks rspørsl r pngr. Folks rspørsl r pngr avhngr av o fakorr: - innk (produksjon) - n L-funksjon av Y. Hvordan virkr diss på rspørsln r pngr? Md øk innk økr konsum. Før konsum går opp må vi ha no å konsumr MD pngr. Vd øk innk, økr folks konsum, som igjn byr a md øk produksjon og innk, så økr rspørsln r pngr. L(i) fangr opp ffkn rnnivå har på folks rspørsl r pngr. Vd høy rn vil d gi god avkasning å plassr pngr i obligasjonr dvs. ikk i pngr. I slik illfll vil alrnaivkosnadn vd å hold pngr (d man kunn jn om man sa dm i rnbærnd obligasjonr) vær høy. D (høy rn) gjør a folk vlgr å ha n dl av sin pngr i obligasjonr. D førr il lavr rspørsl r pngr, mns vd lav rnr r d li å hn på obligasjonr, slik a man vlgr d ms lvin å hold pngr. I slik ilfll vil pngrspørsln vær høy. Vi anar vidr a rspørsln r pngr ikk ndrr sg, slv om vi sr på n åpn økonomi. Drmd vil rlasjonn ikk rng ndringr. D ns sg mo n kompl modll r uldning av LM-kurvn på grafisk form. LM-rlasjonn urykkr likvk i pngmarkd. D byr a rspørsln r pngr s d må vær lik ilbud av pngr. Noasjon: M = M - monysupply = monydmand. Inuisjon: s d Vi holdr pngilbud fas, M. Vd M r pngrspørsln lik ilbud i punk a md d ilhørnd rnnivå. Sr for oss a M - pngrspørsln økr, mns pngilbud i 0 s liggr fas vd M. Vi sr da a rnn vil sig il i 1, da likvk blir å finn i punk b. Når pngrspørsln økr, må rna gå opp for å hold likvk i pngmarkd. Gjør vi d for all forskjllig??????, vil vi nd opp md LM-kurvn. LM-kurvn forllr oss a jo høyr produksjon, jo høyr vil rna må vær for å bhold likvkn i pngmarkd. Har nå uld IS-rlasjonn og IS-kurvn, sam LM-rlasjonn og LM-kurvn. Kan nå s dm sammn il n modll. Hjlpmodll vil vær rnparirlasjon- modlln.

8 Dn ndlig modlln sr slik u. I punk a r båd varmarkd og pngmarkd i likvk. Tilhørnd rn r i*, og b r punk på rnparirlasjonn md ilhørnd vrdir (rn og n valuakurs som ikk forvns å dprsir). Modlln r uld, og jg vil nå bny dn i min analys av virkningn av png- og finanspoliikk på åpn økonomir. Førs n md flynd valuakurs, så n økonomi md fas valuakurs. A) Åpn økonomi md flynd valuakurs: 1) Finanspoliikk: - vlgr å s på kspansiv finanspoliikk, ΔG>0 Inuisjon: Sarr u i a: iniial likvk md ilhørnd rnnivå i 0 og *. Gjnnomførr så n kspansiv finanspoliikk vi økr offnlig ugifr G. G inngår som vi v i IS-rlasjonn, og påvirkr produksjonn (Y) posiiv. Vi sr av skif a produksjonn økr fra Y1 il Y2. Når produksjonn går opp, gi LM r fas, økr rspørsln r pngr. Sidn d ikk svars md kspansiv pngpoliikk, må rnn øk il for å hold likvk i pngmarkd. Rna går opp il i 1. Rnøkningn vil i n åpn økonomi ha o ffkr på økonomin: - n dirk rnffk. i 1

9 - n indirk rnffk gjnnom Marshall-Lrnr-binglsn og rnparirlasjonn Dn dirk rnkanaln r gjnnom invsringn. Øk rn gir lavr invsringr, som igjn gir lavr produksjon, som igjn gir lavr konsum osv. Gjnnom dn dirk rnkanaln gir øk rn n dmping av finanspoliikkns ffk på produksjonn. Øk rn gir uifra M-L-binglsn og rnparirlasjonn følgnd rsula: Øk rn gir apprsiring. Apprsiring gjør norsk varr dyrr i uland, alså vil vi ksporr mindr. D dmpr også produksjonsoppgangn. Øk rn gir som sag apprsiring, og d gir sg ydlig ubrudd i handlsbalansn: dn forvrrs som rsula av øk offnlig ugifr og øk rn, jf. punk 1, 2 og 3 i M-L-binglsn. Invsringn r d ikk mulig å si no sikkr om, da d avhngr posiiv av produksjon og ngaiv av rna (som også går opp). Virkningn av ΔG>0 r usikr. Y: (pr. dfinisjon) I:? (i I, Y I ) C: (Y C ) NX: (jf. M-L-binglsn om apprsiring og forvrr handlsbalansn.) i: d s ( M går opp, M liggr hr fas, rnn økr for å opprhold likvk i pngmarkd). 2) Pngpoliikk: - sr på virkningn av kspansiv finanspoliikk undr flynd kurs. D innbærr a snralbankn økr pngmngdn. Inuisjon: Iniill likvk i punk a, md ilhørnd rnnivå i0, produksjonn Y1, og ingn forvn dprsiring av valuan. Økr så pngilbud slik a LM skifr uovr i figurn (posiiv). Gjnnom lavr rn får vi øk produksjon av o grunnr: Invsringn går opp, og gir gjnnom muliplikaorvirkningn øk produksjon Y. Samidig dprsirr valuan som rsula av rnndgangn, og vår varr blir billigr i uland, som gir sørr produksjon s s (grunn høyr kspor). Rnnivå går nd pr. dfinisjon ( M > M ). Virkningn på handlsbalansn r nydig: dprsiring gir jf. M-L-binglsn n forbdr handlsbalans.

10 Y: Y (i Y, X Y ) I: I (i I, Y I ) B) Åpn økonomi md fas valuakurs: 1) Pngpoliikk: For å hold n valuakurs fas, følgr d a land må ha samm rn som land d følgr. Anar a land følgr n fas kurs, og a d r rovrdig. Sr på dannlsn av valuakurs: * i= i + i = i* Undr fas valuakurs vil d ikk vær non forvn dprsiring. Rnnivå var gi vd unlands rnnivå pluss forvn dprsiring. Vd fas kurs r forvn dprsiring lik 0. Rlasjonn sir da i = i*. Av d forsår vi a rnnivå må vær lik land vi følgr si rnnivå. D har srk implikasjonr for pngpoliikkn: Pngpoliikkn må bruks koninurlig d for å hold rna (og drmd kursn) fas. nhvr ndring i M må kompnsrs for i form s av M. La oss sammnlign LM-rlasjonn undr fas og flynd kurs. M Flynd kurs: = Y L () i : Hr r rnnivå ndogn for snralbankn. D kan ndr P rnnivå for å gjnnomfør poliikk, vær d konrakiv llr kspansiv pngpoliikk. M Fas kurs: = Y L (*) i : Undr fas kurs r rnnivå ksogn. Snralbankn kan ikk P jusr hva rnnivå skal vær. Hvis vi skal følg n fas kurs, må vi ha samm rn som land vi følgr og rnnivå blir ksogn. Vi sr a vd fas kurs r rnnivå bsm av land vi følgr sin kurs. rgo bruks pngpoliikkn opp på d: Pngpoliikkn holdr kursn fas, og kan ikk bruks il no ann. Pngpoliikkn r drfor n umuligh gi a man følgr n fas kurs. 2) Finanspoliikk: Sr på ffkn av kspansiv finanspoliikk undr fas valuakurs. Økr G:

11 Inuisjon: Økr G, og opp går Y som rsula av øk rspørsl. Rnnivå r i* (mrk! Rnnivå r gi ksogn, vi må sørg for å opprhold i*). Rnn økr iniill, mn blir md n gang mø md øk pngmngd for å hold rna lik i* (og kursn fas). Hr sr vi a pngpoliikkn kommr il syn: når rna normal vil gå opp i rspons (f.ks. på øk produksjon), må pngpoliikkn md n gang bruks for å hold rnnivå fas. I ilfll hr sr vi a d blir før n kspansiv pngpoliikk for å bsørg i = i* r a Y har øk (og d drmd M har øk). Vi sr alså a finanspoliikk undr fas kurs r mr ffkiv, grunn a produksjonsøkning ikk førr il øk rnnivå. Drmd vil produksjon øk vidr uovr hva dn gjør undr flynd kurs. Samm poliikk vill ha før n økonomi md flynd kurs il produksjonsnivå Y 2 (sam høyr rn), mns hr økr produksjonn hl il Y 3, un rnøkning. Toalffkr: Y: Y (i konsan, G Y, undr) I: I (grunn Y fra Y 1 Y 3, un rnøkning.) i: i undr, dvs. i = i* Vi sr alså a kspansiv finanspoliikk r mr ffkiv undr fas kurs nn undr flynd kurs, fordi produksjonsøkningn ikk rfølgs av n rnøkning (som virkr dmpnd på produksjonsøkningn. Konklusjon: Vi har s a finanspoliikk r mr ffkiv i land md fas valuakurs nn i land md flynd valuakurs. Til gjngjld må land md fas kurs gi opp pngpoliikkn som poliisk insrumn pngpoliikkn må ddikrs il opprholdls av dn fas kursn (gi vd fas rnnivå). Fas kurs: - Virkningsfull finanspoliikk. - Misr pngpoliikkn som poliisk insrumn. Flynd kurs: - Mindr virkningsfull finanspoliikk. - Pngpoliikkn r vikig poliisk insrumn.