Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Like dokumenter
Vurdering for læring 5. samling for pulje 7 - dag september 2017

Vurdering for læring 5. samling for pulje 5 - dag og 24. november 2015

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Velkommen. til fagdag om. Standpunktvurdering. 2. mars 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS

Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober

Velkommen. til fagdag om. Vurdering. i videregående opplæring. 23. november 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS

Fagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir

Fagdag med vurdering av norskeksamen Lillehammer Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet

Sluttvurdering. Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar Hva er sluttvurdering?

Femte samling for pulje 1

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

VELKOMMEN TIL MØTE OM EKSAMEN OG VURDERING

Fagdager om standpunkt høsten bakgrunn, rammer og muligheter

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering

Satsingen Vurdering for læring

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering. underveis- og standpunktvurdering

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Vestfoldstandard vurdering

Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 %

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering. Molde 1. februar 2017

EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Vurderingspraksis. Avdeling for påbygging til generell studiekompetanse og tekniske og allmenne fag

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Vurdering for læring i organisasjonen

Vurdering for læring Andre samling for pulje 6 9. og 10. september 2015

Skoleåret 2017/2018 1

Skoleåret 2015/2016 1

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. 5. samling for pulje 2

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vurdering. Informasjon om klagebehandlingen på standpunktkarakterer. Presiseringer og endringer i regelverket

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Skoleåret 2016/2017 1

Fagdag om standpunktvurdering Skei 27.nov - bakgrunn for fagdagen - regelverk. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Velkommen til foreldremøte 10. trinn

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje mai 2014

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

Klage på standpunkt. Samling13. februar Gunn Oddny Olsen Haugen Fylkesmannen i Nord - Trøndelag

Vurdering endringer i forskrift høst 2015 Rutiner i Nordland

Satsingen Vurdering for læring

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Videreføring av satsingen Vurdering for læring

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING

Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter

EKSAMEN 2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget...

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering

Fagdag om vurdering. Lillehammer

Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7

INDIVIDUELL VURDERING I GRUNNSKOLEN

Vurdering i praksis. Vurdering i «gamle» og «nye» læreplaner. Mette Thoresen

Foreldremøte 8. trinn

Inneholder kompetansemål ved utgangen av 10. trinn Ikke metoder eller emner i K06. Overlatt til hver enkelt skole. Forslag til tema og arbeidsmåter.

Standpunktkarakterer og vurdering

Individvurdering i skolen

Satsingen Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Velkommen til foreldremøte 10. trinn

Standpunktvurdering i videregående opplæring. Fagdag 7.desmber 2016 Berit Dahl Høgskolen i Lillehammer Senter for Livslang Læring

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Høringsnotat - om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

Vurdering for læring i Osloskolen

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14

STANDPUNKTKARAKTER 2015

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 7 dag 2

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Standpunktvurdering i Møre og Romsdal

Vurdering for læring 6. samling for pulje og 15. mars 2016

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6

Vurdering i praktisk- estetiske fag

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

Kvaløya videregående skole. Gjelder fra: Godkjent av: Snorre Bråthen KLAGE PÅ KARAKTER. Videregående skole. Veiledning til faglærere

STANDPUNKTKARAKTER 2016

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Transkript:

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering? Faglig relevant og rettferdig standpunktvurdering Sammenhengen mellom underveis- og standpunktvurdering Samarbeid og tolkningsfellesskap

Vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn.

1-1. Opplæringa i grunnskolen I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fagog timefordelinga.

3-3, 4-3 Grunnlag for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. 1-1 eller 1-3. Føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal ikkje trekkjast inn i vurderinga i fag. I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for vurdering.

Faglig relevant og rettferdig Standpunktvurdering

Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette standpunktkarakteren Det viktigste er at standpunktkarakteren er fortjent Standpunktkarakteren i seg selv er viktigere enn hva eleven har lært

Hvorfor faglig relevant og rettferdig standpunktvurdering? Skal gi uttrykk for kompetansen eleven har oppnådd i faget 85 % av karakterene på elevens vitnemål er standpunktkarakterer Vitnemålet er det viktigste verdipapiret elevene har etter endt skolegang Vitnemålet er elevens konkurransegrunnlag når de skal søke jobb eller videre studier Handler om elevenes rettssikkerhet

3-17, 4-11 Sluttvurdering i fag Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf. 3-3, 4-3

3-18, 4-12. Standpunktkarakterar i fag Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. 3-3 og 3-16 / 4-3 og 4-10. Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.

Reflekter over: Kva vil det i praksis bety? Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. 3-3 og 3-16. Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.

Hvorfor skal standpunktkarakteren baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag? Karakteren er et uttrykk for sluttkompetansen og den skal være valid/gyldig Ikke bare på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene Flere kilder øker sjansen for å «treffe riktig» Flere og varierte kilder som gir informasjon om elevenes faglige progresjon og ståsted Elevene viser kompetansen sin på mange forskjellige måter i løpet av opplæringen. Eks. fagsamtaler, læringsaktiviteter, skriftlige prøver, diskusjoner eller fremføringer, produkter, læringslogger osv. og som samla viser den kompetansen eleven har i faget Hvordan kan dette overføres til barnetrinnet?

Reflekter over: Hva betyr? Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. 3-3 og 3-16. Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.

Hva betyr «som samla viser den kompetanse eleven har i faget»? Det betyr: Det betyr ikke: At læreren må løfte blikket og vurdere elevens kompetanse i faget på tvers av de enkelte kompetansemålene og hovedområdene. Eleven kan ha økt kompetansen sin i noen kompetansemål ved å jobbe med andre deler av faget. at læreren må vurdere eleven i alle kompetansemålene rett før standpunktkarakteren fastsettes at læreren kan legge sammen karakterer fra underveisvurderingen

Sammenhengen mellom underveis- og standpunktvurdering

NY 3-16, 4-10 Samanhengen mellom underveis- og sluttvurdering Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og 3-18 / 4-3 og 4-12.

Reflekter over: Hva vil det i praksis bety Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og 3-18 / 4-3 og 4-12.

Reflekter over: Når er det relevant? Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og 3-18 / 4-3 og 4-12. Ḣandler om kompetanse som er relevant for standpunktvurderingen

Ny 3-16 / 4-10 betyr ikke nødvendigvis endring av praksis Det har også tidligere vært mulig å vektlegge vurderinger som er gjort i løpet av skoleåret, men regelverket har på dette punktet vært forstått og praktisert ulikt. Hvorvidt ny 3-16 / 4-10 oppfattes som en realitetsendring eller ikke, vil derfor avhenge av hvordan regelverket har vært praktisert lokalt.

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse på gitte trinn 1. Start med slutten : Bli bevisst - Hva er kompetanse i faget? 2. Praktiser en forutsigbar og gjennomsiktig vurderingspraksis: Forståelige mål og kriterier Tilbakemeldinger Framovermeldinger Elevinvolvering/egenvurdering 3. Følg med på elevenes faglige progresjon: hvor er eleven er i sin læring? hvor skal eleven? hvordan eleven best kan nå sine mål

Planlegge for underveis- og standpunktvurderingen Eleven skal vite hva som vil inngå i grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakteren settes Hva er kompetanse i fag? Løfte blikket fra ett og ett kompetansemål Læreren skal tilrettelegge for læring og gi eleven anledning til å utvikle kompetansen sin gjennom opplæringen Elevene skal ha mulighet til å prøve og feile underveis

Forts. Planlegge for underveis- og standpunktvurderingen Læreren innhenter informasjonen om elevens kompetanse underveis og bruker den til å følge med på hva eleven mestrer og for å tilrettelegge for elevenes videre læring Må planlegge informasjonskilder i forkant Selv om det har vært vurderinger underveis i opplæringen, skal læreren gjøre en samlet vurdering av elevens kompetanse ved fastsettelsen av standpunktkarakteren.

Skoler som jobber godt med underveisvurdering har få eller ingen klager på standpunktkarakterene Skoler som jobber godt med underveisvurdering rapporterer at arbeidet med standpunktvurdering går lettere, og får færre klager på standpunktkarakterene. (Fylkesmannsembeter) www.nrk.no/mr/faerre-klager-pa-standpunktkarakteren-sin-1.12450937

Samarbeid og tolkningsfellesskap

Samarbeid + Tolkningsfellesskap = Kollektiv praksis? Læreplanen og regelverket LÆRER Faglig skjønn Vurderingspraksis

Hvorfor samarbeid og tolkningsfellesskap? Samarbeid og felles drøftinger med andre lærere kan bidra til å videreutvikle egen vurderingspraksis og eget faglig vurderingsskjønn f.eks. hva kjennetegner en vurderingspraksis som fremmer læring? Har vi felles forståelse av hvilken kompetanse som er beskrevet i læreplanen? Hva kjennetegner kompetanse på ulike nivå? Hvordan tolker vi regelverket? Dialog, erfaringsdeling og samarbeid om vurdering kan foregå på ulike arenaer: med kollegaer på egen skole med andre skoler, og mellom lærer og elev

3-4, 4-4 Karakterar i fag Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet: a) karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget b) karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget c) karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget d) karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget e) karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget f) karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. Men hva betyr det egentlig at en elev for eksempel har nokså god kompetanse i faget?

Kjennetegn på måloppnåelse til støtte for standpunkt etter 10. trinn

Hva vet vi om tolkningsfellesskap en vei mot rettferdig og relevant vurdering? NIFU(2014): Karakterer i offentlige og private videregående skoler Tolkningsfellesskap styrker lærernes anvendelse av profesjonelle vurderingskriterier Sensorerfaring hjelper lærere med å utvikle vurderingsskjønn og justere egen praksis. Det er også en viktig kilde til kunnskap og erfaringer for hele faggrupper i et kollegium og oppleves som viktig kompetanseheving av lærerne NTNU (2013): Vurdering i skolen. Operasjonaliseringer og praksis Skoleledelsen er sentral i etableringen av tolkningsfellesskap

Til refleksjon Hvordan jobber dere på din skole/din kommune med å utvikle en kollektiv vurderingspraksis?

«Elevene med fra underveis- til sluttvurdering» v/camilla G. Hagevold, ass. rektor, Undheim skole _

«Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering Forskrift, forskning og fornuft» v/egil Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Forberedt gruppearbeid

Opplegg for gruppearbeid Del 1: (maks 1 time) Hver deltaker legger frem problemstilling som de ønsker innspill på fra de andre i gruppen om sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse mot slutten av 4., 7. og 10. trinn. Hver deltaker får 4-5 minutter til å presentere sin problemstilling. Alle deltakerne legger frem i tur uten avbrytelser. Gruppen sorterer de ulike problemstillingene som er lagt frem, og diskuterer løsninger. Del 2 (ca 30 min) Gruppen prioriterer 3 konkrete forslag på tiltak som kan løse utfordringene. Skriv ned i padlet innen Kl 13:55 https://padlet.com/udir/kompetanse

Ny nettside - http://www.udir.no/vfl

Bli inspirert hva finner du på de nye nettsidene? Generelt om vurderingspraksis Tekster m/refleksjonsspørsmål Filmer Bibliotek Tilpasset opplæring Læringsmiljø Barn og unge med særskilte behov Læreplanverket Ungdomstrinn i utvikling - ressurser Eksamen eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser med begrunnelse for karakter Nasjonale prøver, kartleggingsprøver etc. Fagsider under utvikling Nytt rundskriv om individuell vurdering Udir-5-2016

Veien videre starter nå

Neste samling Tid: 16. og 17. januar 2017 Sted: Thon Hotel Opera Tema: Spredning og forankring Videre arbeid med vurdering for læring

I følge sluttrapportene fra tidligere deltakere.. Videreføres satsingen, men ikke alle har like forpliktende planer Mange viderefører dialogbasert nettverk, andre tilpasser til lokale behov Vfl tas inn i etablerte møtearenaer og kobles til andre satsinger (f.eks Ungdomstrinn i utvikling) Hva med PPT? VO? Foresatte?

Fra «noen til alle» noen problemstillinger: Hvordan «spre erfaringer»? Hvordan involvere de som ikke har deltatt? (skoler, lærere og nytilsatte) Hvordan bygge videre på erfaringer fra satsingen? Hvordan bruke deltakerne fra satsingen som ressurser på en god måte?

Noe å tenke på! Hva bør du gjøre nå for at praksisutviklingen skal fortsette etter deltakerperioden er over? Hvordan kan ressurspersonens erfaringer og kompetanse benyttes videre? Hvordan kan Vfl kobles til andre satsingsområder?

Evaluering ut fra mål for samlingen Økt kunnskap om hvordan skape god sammenheng mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse på 2., 4., 7. og 10. trinn.

Takk for nå og vel hjem!