Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn
Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering? Faglig relevant og rettferdig standpunktvurdering Sammenhengen mellom underveis- og standpunktvurdering Samarbeid og tolkningsfellesskap
Vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn.
1-1. Opplæringa i grunnskolen I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fagog timefordelinga.
3-3, 4-3 Grunnlag for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. 1-1 eller 1-3. Føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal ikkje trekkjast inn i vurderinga i fag. I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for vurdering.
Faglig relevant og rettferdig Standpunktvurdering
Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette standpunktkarakteren Det viktigste er at standpunktkarakteren er fortjent Standpunktkarakteren i seg selv er viktigere enn hva eleven har lært
Hvorfor faglig relevant og rettferdig standpunktvurdering? Skal gi uttrykk for kompetansen eleven har oppnådd i faget 85 % av karakterene på elevens vitnemål er standpunktkarakterer Vitnemålet er det viktigste verdipapiret elevene har etter endt skolegang Vitnemålet er elevens konkurransegrunnlag når de skal søke jobb eller videre studier Handler om elevenes rettssikkerhet
3-17, 4-11 Sluttvurdering i fag Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf. 3-3, 4-3
3-18, 4-12. Standpunktkarakterar i fag Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. 3-3 og 3-16 / 4-3 og 4-10. Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.
Reflekter over: Kva vil det i praksis bety? Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. 3-3 og 3-16. Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.
Hvorfor skal standpunktkarakteren baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag? Karakteren er et uttrykk for sluttkompetansen og den skal være valid/gyldig Ikke bare på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene Flere kilder øker sjansen for å «treffe riktig» Flere og varierte kilder som gir informasjon om elevenes faglige progresjon og ståsted Elevene viser kompetansen sin på mange forskjellige måter i løpet av opplæringen. Eks. fagsamtaler, læringsaktiviteter, skriftlige prøver, diskusjoner eller fremføringer, produkter, læringslogger osv. og som samla viser den kompetansen eleven har i faget Hvordan kan dette overføres til barnetrinnet?
Reflekter over: Hva betyr? Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. 3-3 og 3-16. Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.
Hva betyr «som samla viser den kompetanse eleven har i faget»? Det betyr: Det betyr ikke: At læreren må løfte blikket og vurdere elevens kompetanse i faget på tvers av de enkelte kompetansemålene og hovedområdene. Eleven kan ha økt kompetansen sin i noen kompetansemål ved å jobbe med andre deler av faget. at læreren må vurdere eleven i alle kompetansemålene rett før standpunktkarakteren fastsettes at læreren kan legge sammen karakterer fra underveisvurderingen
Sammenhengen mellom underveis- og standpunktvurdering
NY 3-16, 4-10 Samanhengen mellom underveis- og sluttvurdering Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og 3-18 / 4-3 og 4-12.
Reflekter over: Hva vil det i praksis bety Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og 3-18 / 4-3 og 4-12.
Reflekter over: Når er det relevant? Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og 3-18 / 4-3 og 4-12. Ḣandler om kompetanse som er relevant for standpunktvurderingen
Ny 3-16 / 4-10 betyr ikke nødvendigvis endring av praksis Det har også tidligere vært mulig å vektlegge vurderinger som er gjort i løpet av skoleåret, men regelverket har på dette punktet vært forstått og praktisert ulikt. Hvorvidt ny 3-16 / 4-10 oppfattes som en realitetsendring eller ikke, vil derfor avhenge av hvordan regelverket har vært praktisert lokalt.
Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse på gitte trinn 1. Start med slutten : Bli bevisst - Hva er kompetanse i faget? 2. Praktiser en forutsigbar og gjennomsiktig vurderingspraksis: Forståelige mål og kriterier Tilbakemeldinger Framovermeldinger Elevinvolvering/egenvurdering 3. Følg med på elevenes faglige progresjon: hvor er eleven er i sin læring? hvor skal eleven? hvordan eleven best kan nå sine mål
Planlegge for underveis- og standpunktvurderingen Eleven skal vite hva som vil inngå i grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakteren settes Hva er kompetanse i fag? Løfte blikket fra ett og ett kompetansemål Læreren skal tilrettelegge for læring og gi eleven anledning til å utvikle kompetansen sin gjennom opplæringen Elevene skal ha mulighet til å prøve og feile underveis
Forts. Planlegge for underveis- og standpunktvurderingen Læreren innhenter informasjonen om elevens kompetanse underveis og bruker den til å følge med på hva eleven mestrer og for å tilrettelegge for elevenes videre læring Må planlegge informasjonskilder i forkant Selv om det har vært vurderinger underveis i opplæringen, skal læreren gjøre en samlet vurdering av elevens kompetanse ved fastsettelsen av standpunktkarakteren.
Skoler som jobber godt med underveisvurdering har få eller ingen klager på standpunktkarakterene Skoler som jobber godt med underveisvurdering rapporterer at arbeidet med standpunktvurdering går lettere, og får færre klager på standpunktkarakterene. (Fylkesmannsembeter) www.nrk.no/mr/faerre-klager-pa-standpunktkarakteren-sin-1.12450937
Samarbeid og tolkningsfellesskap
Samarbeid + Tolkningsfellesskap = Kollektiv praksis? Læreplanen og regelverket LÆRER Faglig skjønn Vurderingspraksis
Hvorfor samarbeid og tolkningsfellesskap? Samarbeid og felles drøftinger med andre lærere kan bidra til å videreutvikle egen vurderingspraksis og eget faglig vurderingsskjønn f.eks. hva kjennetegner en vurderingspraksis som fremmer læring? Har vi felles forståelse av hvilken kompetanse som er beskrevet i læreplanen? Hva kjennetegner kompetanse på ulike nivå? Hvordan tolker vi regelverket? Dialog, erfaringsdeling og samarbeid om vurdering kan foregå på ulike arenaer: med kollegaer på egen skole med andre skoler, og mellom lærer og elev
3-4, 4-4 Karakterar i fag Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet: a) karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget b) karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget c) karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget d) karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget e) karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget f) karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. Men hva betyr det egentlig at en elev for eksempel har nokså god kompetanse i faget?
Kjennetegn på måloppnåelse til støtte for standpunkt etter 10. trinn
Hva vet vi om tolkningsfellesskap en vei mot rettferdig og relevant vurdering? NIFU(2014): Karakterer i offentlige og private videregående skoler Tolkningsfellesskap styrker lærernes anvendelse av profesjonelle vurderingskriterier Sensorerfaring hjelper lærere med å utvikle vurderingsskjønn og justere egen praksis. Det er også en viktig kilde til kunnskap og erfaringer for hele faggrupper i et kollegium og oppleves som viktig kompetanseheving av lærerne NTNU (2013): Vurdering i skolen. Operasjonaliseringer og praksis Skoleledelsen er sentral i etableringen av tolkningsfellesskap
Til refleksjon Hvordan jobber dere på din skole/din kommune med å utvikle en kollektiv vurderingspraksis?
«Elevene med fra underveis- til sluttvurdering» v/camilla G. Hagevold, ass. rektor, Undheim skole _
«Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering Forskrift, forskning og fornuft» v/egil Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Forberedt gruppearbeid
Opplegg for gruppearbeid Del 1: (maks 1 time) Hver deltaker legger frem problemstilling som de ønsker innspill på fra de andre i gruppen om sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse mot slutten av 4., 7. og 10. trinn. Hver deltaker får 4-5 minutter til å presentere sin problemstilling. Alle deltakerne legger frem i tur uten avbrytelser. Gruppen sorterer de ulike problemstillingene som er lagt frem, og diskuterer løsninger. Del 2 (ca 30 min) Gruppen prioriterer 3 konkrete forslag på tiltak som kan løse utfordringene. Skriv ned i padlet innen Kl 13:55 https://padlet.com/udir/kompetanse
Ny nettside - http://www.udir.no/vfl
Bli inspirert hva finner du på de nye nettsidene? Generelt om vurderingspraksis Tekster m/refleksjonsspørsmål Filmer Bibliotek Tilpasset opplæring Læringsmiljø Barn og unge med særskilte behov Læreplanverket Ungdomstrinn i utvikling - ressurser Eksamen eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser med begrunnelse for karakter Nasjonale prøver, kartleggingsprøver etc. Fagsider under utvikling Nytt rundskriv om individuell vurdering Udir-5-2016
Veien videre starter nå
Neste samling Tid: 16. og 17. januar 2017 Sted: Thon Hotel Opera Tema: Spredning og forankring Videre arbeid med vurdering for læring
I følge sluttrapportene fra tidligere deltakere.. Videreføres satsingen, men ikke alle har like forpliktende planer Mange viderefører dialogbasert nettverk, andre tilpasser til lokale behov Vfl tas inn i etablerte møtearenaer og kobles til andre satsinger (f.eks Ungdomstrinn i utvikling) Hva med PPT? VO? Foresatte?
Fra «noen til alle» noen problemstillinger: Hvordan «spre erfaringer»? Hvordan involvere de som ikke har deltatt? (skoler, lærere og nytilsatte) Hvordan bygge videre på erfaringer fra satsingen? Hvordan bruke deltakerne fra satsingen som ressurser på en god måte?
Noe å tenke på! Hva bør du gjøre nå for at praksisutviklingen skal fortsette etter deltakerperioden er over? Hvordan kan ressurspersonens erfaringer og kompetanse benyttes videre? Hvordan kan Vfl kobles til andre satsingsområder?
Evaluering ut fra mål for samlingen Økt kunnskap om hvordan skape god sammenheng mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse på 2., 4., 7. og 10. trinn.
Takk for nå og vel hjem!