22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 1 INTRAKRANIALE ANEURISMER: BEHANDLINGSRESULTATER VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 2000-2006 Lindekleiv H 1, Isaksen J 1, Kloster R 1, Bajic R 2, Ingebrigtsen T 1 1 Nevrokirurgisk og 2 Radiologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Bakgrunn: Vi ønsket å evaluere resultatene av aneurismebehandlingen ved vår avdeling etter introduksjon av endovaskulær behandling i 2000. Metode: Retrospektiv studie av pasienter behandlet for subaraknoidalblødning og ikkerumperte intrakraniale aneurismer enten kirurgisk eller endovaskulært mellom 2000 og 2006. Resultater: Totalt 245 pasienter ble behandlet for 296 aneurismer i 274 prosedyrer. Andelen behandlet endovaskulært økte fra 22% i 2000 til 41% i 2006. Ved tre måneders oppfølgning hadde 73% av pasientene med subaraknoidalblødning et godt resultat (GOS 4-5). Mortaliteten var 9% (kirurgi) og 13% (endovaskulært). Hos pasienter med et ikke-rumpert aneurisme hadde 69% et veldig godt resultat (GOS 5). Ingen pasienter døde. Konklusjon: Introduksjonen av endovaskulær behandling har ikke endret behandlingsresultatene våre. Også en liten nevrokirurgisk avdeling kan oppnå resultater tilsvarende de rapportert fra større internasjonale studier.
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 2 INTRAOPERATIV NAVIGERT 3-D ULTRALYD ANGIOGRAFI VED ANEURYSMEKIRURGI. Müller Tomm B (1), Rygh Ola (2), Lindseth Frank (3), Selbekk Tormod (3), Solheim Ole (1), Unsgård Geirmund (1). Nevrokirurgisk avdeling (2), Avdeling for radiologi St Olavs Hospital og Sintef UNIMED (3) Vi har lenge benyttet et ultralydbasert nevronavigasjonssystem ved intrakraniell tumorkirurgi. Dette systemet gir også mulighet for intraoperativ 3-D ultralyd power-doppler angiografi. Ved aneurysmekirurgi kan intraoperativ angiografi potensielt bedre kvaliteten på behandlingen på flere måter. Aneurismer kan lokaliseres nøyaktig og derved nåes med en mer direkte og atraumatisk tilgang. Etter klipsing kan optimal okklusjon av aneurysmet kontrolleres og sirkulasjon i fraførende kar verifiseres. 3-D ultralyd angiografi ble benyttet ved 32 operasjoner for ikke-rumpert aneurysme på a. cerebri media. Det ble gjort angiografiopptak før åpning av dura og etter klipsing av aneurysmet. Billedkvalitet har så retrospektivt blitt vurdert i forhold identifikasjon av anatomiske landemerker. I enkelttilfeller er det også foretatt en postprosessering av billedvolumet med tanke på forbedring av billedkvalitet og visualiseringsmetode. Før klipsing kunne M1-segmentet, selve aneurismet og en eller begge M2 grener identifiseres hos 25 av 32 pasienter. Etter klipsing var det generelt en redusert billedkvalitet og færre landemerker kunne identifiseres. Billedkvaliteten ved standard 3-D ultralyd navigert angiografi er foreløpig ikke tilstrekkelig for å være av klinisk nytteverdi ved aneurysmekirurgi. Nye metoder for prosessering og visualisering kan gi betydelig bedring av billedkvalitet.
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 3 RISIKOVURDERING AV IKKE-RUMPERTE ANEURISMER: GJENNOMGANG AV PASIENTER MED SUBARAKNOIDALBLØDNING FRA TIDLIGERE PÅVIST ANEURISME Lindekleiv H 1, Kloster R 1, Bajic R 2, Sollid S 1, Isaksen J 1, Ingebrigtsen T 1 1 Nevrokirurgisk og 2 Radiologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Bakgrunn: Grunnlaget for å ikke behandle et tilfeldig påvist aneurisme er basert på pasientens alder, komorbiditet og aneurismets morfologi. Vi ønsket å se hvor mange av våre pasienter som innkom med subaraknoidalblødning fra et tidligere påvist aneurisme, samt kort diskutere vurderingene som lå bak at disse ikke var behandlet. Metode: Vi gjorde en retrospektiv journalgjennomgang av pasienter som innkom med subaraknoidalblødning og som tidligere hadde vært i kontakt med oss for et ikke-rumpert aneurisme. Resultater: 193 pasienter ble behandlet for subaraknoidalblødning mellom 1.1.99 og 30.8.07. Vi avdekket seks pasienter med subaraknoidalblødning fra et tidligere påvist ikke-rumpert aneurisme. Disse pasientene vil bli presentert på høstmøtet. Konklusjon: To av pasientene ble ikke behandlet ettersom blødningsrisikoen initialt var vurdert lavere enn risikoen ved behandling. Det foreligger et behov for gode metoder for vurdering av blødningsrisiko.
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 4 KOMBINERT PRE- OG INTRAOPERATIV BILDEDIAGNOSTIKK AV EN CEREBRAL ARTERIOVENØS MALFORMASJON LOKALISERT I PRIMÆR MOTORISK CORTEX Berntsen EM 12 *, Gulati S 3 *, Solheim O 3, Kvistad KA 1, Lindseth F 4, Unsgård G 3 1. Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs Hospital, Trondheim, 2. Avdeling for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim 3. Nevrokirurgisk avdeling, Nevroklinikken, St. Olavs Hospital, Trondheim 4. SINTEF Helse, Trondheim * Foredragsholdere En 32 år gammel kvinne presenterte seg med en tre dagers sykehistorie med venstresidig moderat parese og endret sensibilitet i venstre over- og underekstremitet. MR viste en arteriovenøs malformasjon lokalisert i midtre del av det primære motoriske området. Cerebral angiografi viste totalt fem arterielle feedere fra arteria cerebri media og anterior, samt en kraftig venøs drenasje til sinus sagitalis. Funksjonelle MR-undersøkelser med BOLD fmri og traktografi viste det primære motoriske fingerområdet og pyramidebanen i umiddelbar nærhet av malformasjonen. Resultatene fra de funksjonelle MR-undersøkelsene ble visualisert sammen med tredimensjonale visualiseringer av hjernen og malformasjonen, samt på konvensjonelle MR-bilder for å kunne brukes intraoperativt. MR-bildene ble integrert i et ultralydbasert nevronavigasjonssystem (SonoWand, SonoWand A/S, Trondheim), og klipsingen av feederne ble nøye planlagt ved hjelp av tredimensjonale stereotaktiske visualiseringer av angioarkitekturen basert på MR-angiogram. De anatomiske og funksjonelle MR-bildene ble brukt under operasjonen til å unngå de aktuelle områdene, mens intraoperativ ultralyd ble brukt til å lokalisere og klipse de arterielle feederne. Malformasjonen ble deretter løftet ut og fjernet. Umiddelbart etter operasjonene hadde pasienten venstresidig paralyse, som gradvis gikk tilbake. To uker postoperativt kunne hun gå uten støtte, og etter sju uker hadde hun gjenvunnet nesten full preoperativ styrke i overekstremiteten. Postoperativ cerebral angiografi viste ingen restmalformasjon og ellers gode forhold. Selv om nytteverdien av å kombinere slike radiologiske undersøkelser pre og intraoperativt virker betydelig, er det vanskelig å kvantifisere nytteverdien objektivt. Likevel demonstrer dette kasuset potensialet i kombinasjonen av disse avbildningsteknikkene, som sammen med en omhyggelig ekstirpasjon av malformasjonen ga et vellykket utfall. Arterielle feedere i rødt, venøs drenasje i blått og selve malformasjonen i mørkegrønt. Aktiveringer fra fingerbevegelser i gult/oransje, og pyramidebanen i lysegrønt. Det primære motoriske området er markert i lilla
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 5 TRAUMATIC INTRACRANIAL ANEURYSMS: SHORT REVIEW AND PRESENTATION OF TWO CASES Dahlberg D 1, Nakstad PH 2, Josefsen R 1, Gjertsen Ø 2, Ekseth K 1 1 Department of Neurosurgery, Ullevaal University Hospital 2 Department of Neuroradiology, Ullevaal University Hospital Traumatic intracranial aneurysms (TICAs) are rare and highly unstable lesions. They constitute less than 1% of all intracranial aneurysms in large series, and are more common in the pediatric population. TICAs can occur after closed head injury, missile injury, penetrating head injury and iatrogenic injury. There are three histological types of TICAS (true, false and mixed), of which false are the most common. The usual clinical presentation is an acutely decreased level of consciousness, seizure and/or focal neurological deficit associated with an acute delayed episode of intracranial hemorrhage occurring hours to months after the initial trauma. TICAs are associated with significant morbidity and mortality, reported to be as high as 50%. These lesions are fragile and prone to rupture and the efficacy of the treatment relies on appropriate and timely diagnosis. Since CT has replaced cerebral angiography as the procedure of choice in the setting of neurotrauma, the early diagnosis of this entity may have become less common. Treatment consists of endovascular occlusion of the aneurysm or vessel, or microsurgical treatment (clipping, trapping, excision, wrapping or by-pass). We present two cases that were treated at Ullevaal University Hospital during the last six months with emphasis on diagnosis, lessons learned and the current guidelines at our department ( 1 ).
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 6 COMPUTER SIMULERING AV HEMODYNAMIKK I CEREBRAL VASKULATUR OG INTRAKRANIALE ANURISMER Isaksen J 1, Alnæs M 2, Bazilevs Y 3, Kvamsdal T 4, Ingebrigtsen T 1 1 Nevrokirurgisk avdeling, univervsitetssykehuset nord Norge, 2 SIMULA forskningslaboratorie, Oslo, 3 Institute for Computational Engineering and Sciences (ICES), University of Texas at Austin, Austin, USA, 4 Avd for anvendt matematikk, SINTEF, Trondheim. Bakgrunn- Kunnskap om risikofaktorer for utvikling og ruptur av intrakraniale aneurismer er i stor grad basert på epidemiologiske studier og grove mål på selve aneurismets størrelse. Med utviklingen av dagens avanserte computer-teknologi, har man muligheten til å studere betydningen av pasient-spesifikk geometri for patofysiologien bak cerebrale aneurismers utvikling. Metode- Vi utviklet avanserte computer simulerings modeller for en gjennomsnittlig komplett circle of Willis og et pasient-spesifikt aneurisme. Variabler som ble brukt i simuleringene ble funnet ved hjelp av omfattende litteratur-gjennomgang. Dynamiske simuleringer ble brukt til å analysere trykkforhold, spenningsforhold og wall shear stress (WSS) avhengig av ulike anatomiske varianter. Resultat- Bifurkasjoner med assymmetriske avgreninger, ulik diameter i de avgående kar og assymmetrisk motstand i avgående kar ga økt WSS og trykk med geometrisk omfordeling til de områder aneurismer oftest oppstår. Maximal veggtensjon og vegg-deformering oppstod i avgrensede områder i aneurismedomen der aneurismer oftest rumperer. Konklusjon- Computer simulering av hemodynamikk i cerebral vaskulatur kan gi ny kunnskap om patofysiologien bak utvikling og ruptur av intrakraniale aneurismer basert på pasientspesifikk anatomi. Metoden har potensiale til å bli videreutviklet til bedret pasientspesifikk risiko-vurdering.
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 7 OPPRETTELSE AV ET KLINISK KVALITETSREGISTER FOR INTRAKRANIALE ANEURISMER VED NEVROKIRURGISK AVDELING, UNIVERSITETSSYKEHSET NORD NORGE Isaksen J, Lindekleiv H, Kloster R, Ingebrigtsen T Nevrokirurgisk avdeling, universitetssykehuset Nord Norge, postboks 64, 9038 Tromsø Bakgrunn- Skal intrakraniale aneurismer coiles eller klipses? Er det forsvarlig at avdelinger med lite volum driver aneurisme-behandling? Fritt sykehusvalg og økt kunnskap hos pasientene. Vi har sett behov for en strukturert registrering og oppfølging av våre aneurismepasienter som bakgrunn for robuste avdelings-spesifikke resultater, monitorering av behandlingsresultater og data-grunnlag for forskning på subarachnoidalblødning. Metode- Vi foretok en studietur til nevrokirurgisk avdeling i Koupio, Finland der man har lang erfaring i et omfattende register som også brukes i Helsinki. Vi har videreutviklet og forenklet denne databasen og tatt den i bruk i avdelingens drift. En egen forskningssykepleier i 50% stilling står for den daglige oppdateringen av databasen. Data registreres fra 2007 prospektiv, og inneholder retrospktive data fra 2002. Resultater- Foreløpige analyser viser at avdelingens resultater er sammenlignbare med resultater fra større internasjonale sentra. De aller fleste pasientene stiller seg positive til å bli registrert. Registeret danner bakgrunnsdata for et stort interdisiplinært forskningsmiljø på intrakraniale aneurismer og subarachnoidalblødning. Konklusjon- Opprettelse av et kvalitetsregister for behandling av intrakraniale aneurismer fører til robuste data for oversikt over avdelingsspesifikke behandlingsresultater, bedrer rutiner og behandling av pasientgruppen, og stimulerer og letter arbeidet med forskning på tilstanden. Forsvarlig håndering av intrakraniale aneurismer kan drives fra en liten nevrokirurgisk avdeling.
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 8 IKKJE-RUMPERTE ANEURYSME TRENG ME NASJONALE RETNINGSLINER? Slettebø H, Svendsen F, Kråkenes J Nevrokirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus Prevalensen av ikkje-rumperte intrakraniale aneurysme (UIA) i vår del av verda ligg kring 2% hjå vaksne (Rinkel 1998). Det inneber at kring 70.000 nordmenn går med slike aneurysme. Nokre få av desse aneurysma gjev til kjenne ved at dei brest og gjev subarachnoidalblødning (SAH). Andre kan gjeva symptom som hovudsmerter, epilepsi eller nevrologiske utfall. Men dei aller fleste blir aldri oppdaga. Statistikken frå norske nevrokirurgiske avdelingar 2004-2006 viser at det årleg er om lag 300 pasientar med aneurysmal SAH som får sikra eit rumpert aneurysme, dvs. 6,4 pr. 100.000 ib. pr. år (variasjonsbreidd 5,3 6,5). Nokre pasientar med SAH døyr før dei kjem fram til sjukehuset, eller dei får aldri stilt diagnosen. Difor kan me estimera at om lag 400 nordmenn får aneurysmal SAH kvart år. Dei som får aneurysmal SAH, utgjer såleis 0,6% av populasjonen med UIA. Dersom alle rumperte aneurysme går via eit stadium som UIA, kan me rekna ut at den årlege rupturrisikoen er 0,6%. Dei 400 utgjer altså ein svært liten del av det løynde UIA-isfjellet som årleg kjem til syne. I tillegg vert nokre få ikkje-rumperte aneurysme oppdaga på andre måtar. Det skjer ved at pasientane får utført MR eller CT av di aneurysmet har gjeve symptom, eller av andre grunnar. Slik finn me kvart år ikkje-rumperte aneurysme hjå eit par hundrad nordmenn. Og av desse er det om lag 100 individ som årleg får sikra aneurysma sine, dvs. 2,12 pr. 100.000 ib. pr år (1,5 4,5). På Haukeland har 68 pasientar fått sikra ikkje-rumperte aneurysme dei siste 5 åra, dvs. kring 14 pr. år. Me har sett nærare på nokre av desse: 37 pasientar med i alt 58 aneurysme som har fått kirurgisk sikring i perioden 2002-2006: Presentasjon: Asymptomatisk 18/ SAH-assosiert 8/ hovudverk 7/ familieanamnese 2/ ymse 2 Storleik: <7 mm 62% >10 mm 20% Alder: 50 (30-67) Røyk: 17+7/33 røykte eller hadde røykt. Ingen slutta i oppfølgjingstida. Tidlege komplikasjonar: Dødsfall 1 / Hemiplegi + epi 1 /Blind ve. auga 1 /Lett handparese 1 Forbigåande: Hemiparese 1 / Afasi 1 / Epi 1 / Blodpropp / Pneumoni CT: hypodenst hjå 3 utan utfall + 1 med lett parese, normal hjå 15 11 av dei 37 opererte hadde lågrisikoaneurysme (<7 mm, fremre krinslaup, asymptomatiske). Kontroll: avtalt for 12, avslutta for 12, ikkje spesifisert for 7 Konklusjonar: 1. Komplikasjonfrekvensen i materialet vårt var låg. Likevel er det ikkje innlysande at behandlinga var gagnleg for pasientgruppa sett under eitt. Indikasjonsstillinga og oppfølgjinga kan gjerast meir systematisk. Sidan meininga med behandlinga fyrst og fremst er å berga gode leveår, bør me engasjera oss klårare i gjennomføringa av røykestopp. 2. Dessutan: Klåre nasjonale retningsliner ville gjera det enklare for oss å informera den einskilde pasienten og medverka til meir einsarta praksis.
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 9 UNDERSTANDING THE SIGNIFICANCE OF PULSATILE VERSUS STATIC PARAMETERS IN MONITORING INTRACRANIAL PRESSURE P.K. Eide 1, W.B. Gormley 2, J.R Madsen 3,4, B.I. Rapoport 4,5 1 The National Hospital (Rikshospitalet), Oslo; 2 Brigham and Women s Hospital, Boston, MA; 3 Children s Hospital, Boston, MA; 4 Harvard Medical School, Boston, MA; 5 Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, MA Objectives. The present work describes a set of observational studies designed to explore the relationships between static (mean) ICP and parameters describing the pulsatile nature of the ICP waveform in a cohort of patients with subarachnoid hemorrhage (SAH). Methods. A total of 197 ICP recordings were obtained from 39 patients with SAH. These waveforms were parsed into six-second (6-s) time windows, and in total 1,998,944 such windows were available for analysis. A set of ICP parameters was computed for each 6-s time window: Static ICP was defined as the mean ICP, while ICP pulsatility was characterized by the mean ICP wave amplitude, mean ICP wave rise time and mean ICP wave rise time coefficient. The RAP index of intracranial pressure-volume reserve capacity (compliance) was also computed for each pressure waveform over intervals consisting of 40 6-s time windows. Results. In contrast with the widely held belief that static (mean) ICP is an indicator of mean ICP wave amplitude, these parameters were found to correlate poorly, with R-values exhibiting a high degree of variability across patients as well as within individual patients observed at different times. Applying standard clinical thresholds of 15 mmhg for mean ICP and 5.0 mmhg ICP wave amplitude, high mean ICP was associated with high ICP wave amplitude and low mean ICP with low ICP wave amplitude in only approximately 60% of observations. The analysis presented here demonstrates that the weakness of this correlation is primarily due to intrinsic variability of mean ICP. Conclusions. This observational study emphasizes that the established and well known association between static mean ICP and mean ICP wave amplitude is in practice only a weak correlation. These results question our clinical understanding of the pressure-volume curve, which traditionally suggests that normal mean ICP, indicative of normal reserve capacity, is linked to normal pulsatility. Our observations indicate that this traditional and rather simple picture is more complicated than previously believed.
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 10 HVOR OFTE OPPSTÅR POSTTRAUMATISKE OG SPONTANE KRONISKE INTRAKRANIALE HEMATOMER HOS PASIENTER MED ARAKNOIDALE CYSTER? Wester, K og Helland CA, Nevrokirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, 5021 Bergen Bakgrunn. Kroniske subdurale eller intracystiske hematomer forekommer av og til spontant eller etter mindre hodetraumer hos pasienter med araknoidale cyster, til og med hos barn og unge voksne. Formålet med studien var å finne ut hvor ofte dette forekommer, fordi risikoen for at cystepasienter skal pådra seg denne komplikasjonen kanskje bør tas med i vurderingen når operasjonsindikasjonen skal stilles. Materiale og metode. Til sammen 241 fortløpende voksne og pediatriske pasienter med araknoidale cyster (157 menn/gutter og 84 kvinner/jenter), som ble henvist til vår avdeling i perioden januar 1987 - september 2004 ble inkludert i denne retrospektive studien. Resultater. Et kronisk hematom ble funnet hos i alt 11 pasienter (4,6 %); alle disse hadde en temporal cyste. 6,5% av pasienter med temporale cyster hadde eller hadde hatt slike kroniske hematomer. Hematomene forekom proporsjonalt like hyppig i cyster av alle størrelser, hos begge kjønn og i alle aldersgrupper. Konklusjon. Spontane eller posttraumatiske, intrakraniale, kroniske hematomer forekommer hovedsaklig som komplikasjon hos pasienter med temporale cyster. Muligens skyldes tendensen til slike hematomer at den parietale cystemembran er svært løst festet til duras innside i midtre skallegrop, samtidig som det ser ut til (peroperative observasjoner) at cystemembranen fungerer som en ekstra vegg i vaskulære strukturer i dura. Disse begynner å blø når cystemembranen løsner fra duras innside.
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 11 SYMPTOMER OG LIVSKVALITET HOS VOKSNE MED INTRAKRANIELLE ARAKNOIDALE CYSTER Ole Solheim, MD 1 Thomas Spansdahl 2, 1 Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital. 2 Det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim. Bakgrunn: Både nasjonalt og i resten av verden er det betydelige forskjeller i behandlingstradisjoner og behandlingsindikasjoner når det gjelder araknoidale cyster hos voksne. Det hersker ulike oppfatninger om den kliniske betydningen av symptomer, cystestørrelse og cystelokalisasjon. Oppfølgingsstudier som har gjennomgått behandling av araknoidale cyster benytter stort sett ikke-validerte selvrapporteringsskalaer uten kontrollgrupper. Metode: Ved søk på diagnosekoser identifiserte vi 92 voksne pasienter med araknoidale cyster som var henvist vår avdeling for vurdering de siste 16 år. 47 pasienter hadde gjennomgått kirurgisk behandling mens 45 var ikke operert. Vi gjennomgikk journaler og sendte spørreskjema for evaluering av dagens symptomer, livskvalitet (SF-36) og mental helse (Hospital Anxiety and Depression Scale). 71% besvarte spørreskjema. Resultat: Svært mange ulike symptomer ble presentert ved diagnosetidspunktet. Symptomene var uten tilsynelatende relasjon til cystelokalisasjon. Kirurgisk behandling medførte gjerne subjektiv bedring (hos 84%). Ved oppfølging var symptomreduksjonen hos de ikke-opererte imidlertid nesten like stor. Vi fant lett redusert livskvalitet hos både de opererte og de som ikke var behandlet for sine cyster. Mest påfallende var en høy prevalens av angst hos pasientene, opptil 3 ganger mer enn i en normalpopulasjon. Konklusjon: Både opererte og ikke-opererte voksne med araknoidale cyster er oftest klart bedre ved senere oppfølging. En del voksne med araknoidale cyster har betydelige angstplager som hos noen kanskje kan bidra til floraen av somatiske plager.
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 12 UTDANNING AV NEVROKIRURGER I UTVIKLINGSLAND - GEVINST OGSÅ FOR OSS? Wester, K*, Abat B**, Mersha A**, Lende G.** *Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen og ** MCM Hospital, Addis Abeba, Etiopia. Fordelingen av medisinsk kompetanse er som de fleste andre goder ekstremt skjevfordelt i verden. Det gjelder også nevrokirurgi. I hele verden er spesialist-tettheten 1 nevrokirurg per 230.000 innbyggere, i Europa er den 1 per 121.000 og i Norge ca. 1 per 80.000. Afrika har en gjennomsnittlig spesialist-tetthet på 1 per 1.350.000 innbyggere, og er således langt dårligere stilt enn noe annet kontinent. Etiopia, som har 75-80 millioner innbyggere, er et av de fattigste landene i verden. Til nå har befolkningen i praksis ikke hatt noe nevrokirurgisk tilbud, idet det til sammen bare har vært 3 kirurger som arbeider med nevrokirurgi. Ingen av disse har formell utdannelse eller erfaring svarende til norsk spesialistkompetanse. I juni 2006 startet vi et utdanningsprogram i nevrokirurgi i samarbeid med Universitetssykehuset i Addis Abeba. Arbeidet med dette programmet har vist oss at det eksisterer et sykdomspanorama i utviklingsland som langt overgår det vi kan vise våre utdanningskandidater i Norge. Dette panoramaet er både kvalitativt og kvantitativt så rikholdig at det burde være plass også for norske utdanningskandidater i et slikt utdanningsprogram. Dette kan gi et gjensidig utbytte: norske spesialistkandidater kan bibringe våre etiopiske kolleger innsikt i moderne medisinske og kirurgiske prinsipper, samtidig som de kan gi oss innblikk i et unikt sykdomspanorama med utfordringer man ikke lenger blir stilt overfor hos oss og som også er egnet til å inngi en god porsjon ydmykhet hos norske leger. En slik utveksling av erfaringer og holdninger kan derfor gi gevinst for begge parter, på den ene siden viktige medisinske tilbud til store befolkninger som intet tilbud har, på den annen side mer kompetente norske nevrokirurger.
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 13 BRUK AV SKANDINAVISK TEKNOLOGI I MIDTØSTEN Jeremy C. Ganz Nevrokirurgisk Avedling, Haukelands Universitets Sykehus Foredrag bygger på 6 års erfaring som klinisk ansvarlig for en stråleknivssenter i Cairo. Under denne tiden ble 3529 pasienter vurdert, 1192 behandlet. 1682 var avvist pga manglende indikasjon. 468 hadde behov for videre behandling eller utredning før strålekirurgi med kom ikke tilbake pga unngåelige administrative problemer. Tilgang til medisinske tjenester kontrolleres av 2 statlig og diverse private instanser som kan bevilge penger til behandling. De bevilgende instanser må overbevises av en klinikk dersom betalingen for pasienten kunne finne sted og avtalene med disse instansene må oppdateres med ujevne mellomrom pga av stadig utskiftning av personal. Pga av begrenset statlig bevilgning for helse har ofte vanlig folk ikke råd til å kjøpe medikamenter. Forøvrig, en resept er vanligvis unødvendig såvidt en pasient er personlig kjent av apotekets betjening. Pasientene som regel vandret rundt til flere leger slik at nesten alle ble fullstendig forvirret over helsetilstanden deres. Forøvrig, er det pasienten selv som arkiverer røntgenbilder i en plastpose. Barn var behandlet under en sederings routine uten full narkose. Dette var styrte av en anestesi lege og var rask, effektiv, behagelig for pasienten og faktisk imponerende. Allikevel, tross alt var over 1000 pasienter behandlet og senteret blir til en anerkjent komponent av hovedstadens medisinske tilbud. Dette fungerte pga 2 ting. Den første var en spesial laget database som styrte den kliniske virksomheten og lar grunnlag for bedre dokumentasjon en var vanlig i miljøet. Den andre var viljen til å tilpasse praksis (dog ikke prinsipp) med fleksibilitet og ikke å prøve å påtvinge Vestlige holdninger og deres konsekvenser som for tiden ville være umulig å få til.
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 14 FUNKSJONELL MR I PREKIRURGISK PLANLEGGING AV PASIENTER MED HJERNSVULSTER Berntsen EM 12 *, Gulati S 3 *, Rydlandova J 1, Kvistad KA 1, Lindseth F 4, Unsgård G 3 1 Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs Hospital, Trondheim, 2 Avdeling for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim 3 Nevrokirurgisk avdeling, Nevroklinikken, St. Olavs Hospital, Trondheim 4 SINTEF Helse, Trondheim * Foredragsholdere Nye avanserte MR-metoder som BOLD-fMRI (Blood-Oxygen-Level-Dependent functional Magnetic Resonance Imaging) og DTT (Diffusion Tensor Tractography) er tatt i rutinemessig bruk ved reseksjon av hjernesvulster ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Disse brukes til å kartlegge viktige funksjonelle områder og anatomiske strukturer i henholdsvis grå og hvit substans, samt deres beliggenhet i forhold til svulsten. Informasjonen fra disse undersøkelsene blir benyttet før og under operasjonen til planlegging av inngrepet og funksjonell nevronavigasjon. Disse avanserte MR-metodene gir nye og bedre visualiseringsmuligheter av hjernens anatomi og funksjon, både pre- og per-operativt. Vi har foretatt en retrospektiv gjennomgang av samtlige pasienter hvor det er utført prekirurgisk planlegging med BOLDfMRI og DTI de siste tre årene ved St. Olavs Hospital. Det har i denne perioden blitt utført over 60 planlegginger, og vi vil gjerne presentere våre erfaringer på høstmøtet. Tredimensjonal visualisering som viser hjernens overflate og tumors beliggenhet i forhold til pyramidebanen.
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 15 OPERASJON AV LAVGRADIGE GLIOMER I FØLSOMME OMRÅDER VED HJELP AV NAVIGERT FMRI/TRAKTOGRAFI OG 3D ULTRALYD. Unsgård G, Solheim O, Berntsen E, Selbekk T, og Lindseth F Nevrolirurgisk avdeling, Avdeling for billeddiagnostikk St Olavs Hospital, Sintef Helse, Kompetansesenter 3D ultralyd. Vi har utviklet en metode for import av 3D fmri og traktografi til det 3D ultralyd baserte navigasjonssystemet SonoWand. Traktografi og fmri dataene legges i enten 3DMRI T1 eller flair og angis som omriss (traktografi) eller hvitt områder (fmri). Disse dataene brukes i kombinasjon med 3D ultralyd av tumor for å gjøre en mest mulig radikal reseksjon. Det vises eksempler på operasjoner i følsomme områder som Insula på dominant side, thalamus og parietalregionen. Med denne metoden er det mulig å gjøre en ganske omfattende reseksjon uten å risikere permanente nevrologiske utfall. Fig 1 Fig 2 and 3: Reseksjon nær pyramidebnen MR før og 1. dag etter reseksjon
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 16 KIRURGISK HÅNDTERING AV HJERNESVULST SOM KOMPRIMERER HJERNESTAMMEN R Fric, PK Eide Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo. Formål: Retrospektivt å undersøke resultatene av kirurgisk håndtering av svulster som komprimerer hjernestammen hvor enten kombinert pre/retrosigmoid eller transkondylær tilgang ble brukt. Materiale og metode: Materialet inkluderer alle pasientene operert i perioden November 2000 til November 2006 for tumor som komprimerte hjernestammen hvor det ble brukt enten kombinert pre/retrosigmoid eller transkondylær craniotomi. Resultater: Ti pasienter ble operert for enten ependymom (n=1), meningeom (n=7) eller schwannom (n=2). Beliggenhet var foramen magnum (n=2), cerebellopontine vinkel (n=3), eller clivus/petroclivalt (n=5). Tilgangene var transkondylær hos 5 og kombinert pre/retrosigmoid hos 5. Gjennomsnittsalder var 59 år. Det var ingen perioperative dødsfall, en pasient døde etter 8 uker. Blant de som var tilgjengelig for oppfølging var Karnofsky score >70 hos alle. Konklusjon: Avhengig av lokalisasjon gav enten kombinert pre/retrosigmoid tilgang eller transkondylær tilgang trygg fjerning av svulst som komprimerte hjernestammen. Spesielt hos eldre bør fokus være på redusert mortalitet/morbiditet heller en kun radikal fjerning.
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 17 KUTAN CSF FISTEL ETTER KRANIOTOMI BEHANDLET MED FRI MUSKULOPERITONEAL LAPP Brommeland T 1, Kloster R 1, de Weerd L 2, Lindholm P 2 1 Nevrokirurgisk avdeling, 2 Plastikkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Persisterende CSF lekkasje kan være et problem ved blant annet hypofyse -og skallebasis kirurgi. Ofte kan lekkasjen stoppes med lokal vevsplastikk og/eller drenasje av CSF. En pasient med malign hjernesvulst behandlet med kraniotomi, frontallappsreseksjon og stråling utviklet etter hvert persisterende CSF lekkasje til den frontale hudincisjonen. Etter flere forsøk med sårrevisjoner og lokal vevsplastikk ble det gjennomført en transplantasjon av fri muskellapp med muskelfascie og peritoneum fra buken til dura. Tilhørende arterie og vene fra lappen ble anastomosert til henholdsvis arteria og vena temporalis. Gjentatte ultralyd undersøkelser av disse karene viste vedvarende blodsirkulasjon og CSF lekkasjen opphørte umiddelbart etter inngrepet. Kasuistikken vil bli presentert og ulike problemstillinger ved denne type inngrep drøftet.
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 18 WEB-DATABASE FOR PROSPEKTIV OPPFØLGING AV PASIENTER MED MODERAT ELLER ALVORLIG HODESKADE - 3 ÅRS ERFARING. Vik A 1,5, Solheim O 1,5, Hara S 1, Klepstad P 2,5, Kvistad KA 3, 5, Strand I 3, Karlsen BH 1, Aaker KJ 2, Folvik M 3, Skandsen T 4, 5. 1 Nevrokirurgisk avd., 2 Avd. for anestesi og akuttmedisin, 3 Avd. for bildediagnostikk, 4 Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs Universitetssykehus/ 5 NTNU, 7006 Trondheim. Bakgrunn: Pasienter med moderat eller alvorlig hodeskade er en viktig pasientgruppe ved de fleste nevrokirurgiske avdelinger. Vi ønsket derfor å systematisere diagnostikk, behandling å oppfølging av pasientene ved å opprette en database. Videre ønsket vi å utføre forskningsstudier spesielt relatert til MR-funn og funksjon. Metode: Alle pasienter som innlegges nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital med alvorlig eller moderat hodeskade etter definisjonen fra Head Injury Severity Scale, blir registrert i en database. Inklusjon startet 1.10.04 og er samtykkebasert. Vi har nå inkludert pasienter i snart 3 år. Databasen inneholder opplysninger om prehospitale variabler, innkomst-data, andre skader inkludert ISS, radiologiske funn (CT og MR), kirurgisk behandling, intensivbehandling og komplikasjoner, utreisedata, bevissthetsnivå etter 4 uker, og funksjon (GOSE) og forekomst av epilepsi ved 6 mnd, 1 og 5 år. Databasen er et samarbeid mellom nevrokirurgisk avdeling, intensivavdelingen, avdeling for bildediagnostikk og avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. To prosjektsykepleiere i 25 og 15 % stilling er engasjert. Resultater: Vi har pr. 31.08.07 registrert 176 pasienter (1-90 år). 3 pasienter har ikke ønsket å delta i studien (1.7 %). Oppfølgingsprosent ved 6 måneder er > 96 %. 100 pasienter har fått utført MR. Pasientdata for 3 år vil bli presentert mer i detalj samt erfaringer med en slik database. Konklusjon: Databasen for alvorlige og moderate hodeskader er nå godt etablert ved St. Olavs Hospital. Vi har fått systematisert informasjon for en viktig pasientgruppe ved avdelingen, og databasen har en viktig funksjon i utdanning av assistentleger, kvalitetssikring av behandling, samt i forskning.
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 19 DIFFUS AKSONAL SKADE HOS PASIENTER MED MODERAT ELLER ALVORLIG HODESKADE: EN PROSPEKTIV MR-STUDIE Vik A 1, 4, Skandsen T 2,4, Solheim O 1,4, Folvik M 3, Hara S 1, Kvistad KA 3, 4. 1 Nevrokirurgisk avdeling, 2 Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, 3 Avd. for bildediagnostikk, St. Olavs Universitetssykehus/ 4 NTNU, 7006 Trondheim. Bakgrunn: CT har vært den radiologiske metoden vi har brukt for å undersøke pasienter med hodeskade i akuttfasen. MR er imidlertid en bedre metode for å påvise diffus aksonal skade (DAI) siden de fleste lesjonene er ikkehemorragiske. Vi ønsket å undersøke forekomst og alvorlighetsgrad av DAI påvist ved MR hos pasienter med alvorlig eller moderat hodeskade. Videre ville vi relatere funnene til funksjon ved 6 måneder. Metode: 78 pasienter < 65 år med alvorlig eller moderat hodeskade overlevde akuttfasen over en 2 årsperiode. Av disse fikk 53 pasienter utført MR i løpet av de første 30 dagene (median 8, spredning 1-26). Konvensjonelle teknikker kombinert med FLAIR, gradient ekko T2, og diffusjon ble brukt. Strukturert telefonintervju ble benyttet for Glasgow Outcome Scale skår (GOS) ved 6 måneder. Resultater: Median alder var 24 år (6-64), og GCS var 9 (3-13). 34 pasienter (64%) hadde lesjoner diagnostisert som DAI på MR (grad 1: n =8, grad 2: n=11 og grad 3: n =15). 25 (74%) av disse pasientene hadde andre lesjoner som kortikale kontusjoner eller hematom i tillegg til DAI-lesjoner. Pasienter med DAI hadde signifikant lavere GCS (8, 3-13) enn pasienter uten DAI (12, 3-13), p <0.001. Pasienter med DAI grad 1 hadde signifikant høyere GOS enn pasienter med grad 2 og 3 (p =0.02). Konklusjon: Studien vår viser at diffus aksonal skade ble påvist i nesten to-tredjedeler av pasientene med moderat eller alvorlig hodeskade som kunne bli undersøkt med MR i løpet av den første måneden. DAI er derfor mer utbredd enn vi tidligere har antatt, også hos pasienter med kirurgiske hematom.
22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 20 PEDIATRIC TRAUMATIC EXTRADURAL HAEMATOMA IN NORTHERN OF JORDAN Eloqayli H, Jamos J, Abu-ekteish F, Alsalim M. Nevrokirurgi, St. Olav hospitalet, Trondheim Retrospective analysis of all childhood cases of traumatic acute epidural haematoma (EDH) admitted to King Abdullah University Hospital (KAUH), Jordan during 2005 2006. Twentytwo pediatric patients were diagnosed with EDH by brain CT. 16 child underwent surgery. Survival rate was 90% and ninety percent of survivors had a good or moderate outcome. Although the survival rate is comparable to developed countries, the incidence of traumatic EDH corrected to the average served population was 3-5 times the reported incidence from developed countries with road traffic accidents forming more than 45% of the causes. One explanation for this high is the decreased use of safety measure for children in cars like children seat and belts compared to the developed world. This study is scientific evidence that can strengthen the work of the different children and road safety societies in the developing world.