Koblinger mellom prosesser og resultater -hvor gode er vi, og hva vet vi?

Transkript

1 Koblinger mellom prosesser og resultater -hvor gode er vi, og hva vet vi?

2 1. Hva vet vi? Kort litteraturgjennomgang 2. Hva gjør vi i UNN? Pasientforløp Kvalitetsregistre

3 1. Være trygge og sikre 2. Være virkningsfulle 3. Utnytte ressursene på en god måte 4. Være tilgjengelige og rettferdig fordelt 5. Være samordnet og koordinert 6. Involvere brukerne og gi dem innflytelse Resultat Behandlingsresultat (outcome) Driftsresultat Økonomi Kvalitetsindikatorer Prosessmål

4 Oppdragsdokumentet Tjenestene skal virke -Ingen styringsvariabler (ikke engang resultatoppnåelse i leddproteseregisteret ) Tjenestene skal være helhetlige og sammenhengende -Epikrisetid -Korridorpasienter -Individuell plan -Reinnleggelser innen 30 dager i akuttavdeling i psykisk helsevern -Keisersnittfrekvens

5 Prosessen Resultat Obs.studie Hendelse Symptom Undersøkelse Diagnose Behandling A Behandling B Behandling C Ingen behandling Resultat populasjon Resultat Kvalitetsregister Resultat RCT

6

7 Ingen forskjell

8 Effekt av standardiserte pasientforløp for hjerneslag Ingen effekt på Overlevelse Utskrivingsdestinasjon Positiv effekt på Funksjonsnivå ved utskriving Forekomst av komplikasjoner (UVI) Reinnleggelser Negativ effekt på Pasienttilfredshet

9 Så hva vet vi? Resultat må vurderes i lys av utvalg (populasjon) Resultater fra RCT er relevante for vanlige pasienter Sannsynlig at standardiserte pasientforløp gir bedre kostnadseffektivitet (og behandlingsresultat?) Men lavere pasienttilfredshet?? Lite kunnskap om hvordan organisasjonsmodell påvirker resultat

10 Langsiktig utvikling og omstilling av UNN 1. Styrke UNN som universitetssykehus 2. Forbedre lokalsykehusfunksjonene 3. Økonomisk balanse 4. Redusere misforhold mellom oppgaver og ressurser

11 Strategier 1. Ny organisasjons- og ledelsesstruktur 2. Bedring av samhandling og pasientforløp 3. Kvalitet som merkevare Kliniske kvalitetsregistre (samarbeid SKDE) 4. Styrket samarbeid med UiT

12 LUO - strategier 1. Ny organisasjons- og ledelsesstruktur 2. Nærmere samarbeid med UiT 3. Dokumentere kvalitet 4. Utvikle metoder for bedring av samhandling og pasientforløp

13 Fokus i omstillingen flyttes gradvis Fra organisasjons- og ledelsesstruktur struktur til innhold Mikroteam Pasientforløp Samhandling Pasienten og de ansatte i fokus!

14 Pilotprosjekt: akutt hjerneslag Stor pasientgruppe, alvorlig sykdom Mulige ikke-faglig begrunnede forskjeller i behandlingen Ansvar delt mellom nevrologi og geriatri

15 Hva er et kvalitetsregister? Tid 1 Tid 2 Hva gjør vi? Hvordan gjør vi det? Endepunkt Hvordan gikk det?

16 Oversikt kvalitetsregistre 9 sentrale helseregistre Hjemlet i Helseregisterloven Bla. Dødsårsakregisteret, Kreftregisteret, Fødselsregisteret Ikke samtykkebasert Inneholder ikke data om resultatkvalitet Ca. 50 medisinske kvalitetsregistre Ikke lovhjemlet, basert på konsesjon fra Datatilsynet Bla. Leddproteseregisteret, Kolorektalkreftregisteret, Intensivregisteret Drives av forskjellige aktører Samtykkebasert Inneholder data om resultatkvalitet

17 Nettverksmodell for kvalitetsregistre Epidemiologi Sykdomsovervåking Nasjonalt ansvars- og godkjenningsinstans Kvalitetsdata Nasjonale registermiljøer -FHI -Kreftregisteret Regional(e) registerenheter -SKDE (UNN, UiT, RHF) IKT-løsning Finansieringsordning Lovgivning Fagmiljø

18 Nasjonalt register for 1996 Prosjektprotokoll kolorektalkreft Kvalitetsregister for behandling av rektal kreft i Norge Samarbeidsprosjekt mellom sykehusene som utførte kirurgi for rektal kreft og Kreftregisteret om prospektiv datainnsamling til egen database ved KRG. Ref: Gaard M, Vonen B, Tveit K, Hoff G, Carlsen E. Eget register for kolorektal kreft. Tdnlf 2007; 127:

19 Rapportering fra registeret 5 års overlevelse totalt: 64,3% (Kaplan Meier) : 60,1% : 62,7% : 63,4% : 70,8% Lokale recidiv, Totalt: 12,8% : 15,9% : 14,1% : 12,9% : 8,9%

20 Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi Faglig Leder: A Sørlie Tlf: Styringsgruppens leder: T Solberg E-post: ryggregisteret@unn.no Web:

21 Aktivitetsrater ryggkirurgi Avstivingsoperasjoner Dekomprimerende kirurgi

22 Publisert i fagmiljøet

23 2386 ryggoperasjoner

24 Liggetid versus alder og kjønn alder over 60, 1 ja, 0 nei,00 under 60 1,00 over 60 LIGGETID LIGGETID Median Mean LIGGETID KJØNN 1 Mann 2 Kvinne Mean Median Mean Median

25

26 Operasjonsvolum (2004) Ski Akershus Univ. SH Omnia Sykehuset Rikshospitalet Hagavik UNN Ullevål Univ. SH St. Olavs Hospital Elverum Hamar Martine Hansen Mandal Molde SH Aker SH Harstad SH Ringerike Medi3AAl Flekkefjord Bodø Volda Moxness Kl >140 operasjoner >1 og < 25 operasjoner Sykehus S ykehu s Antall operasjoner i 2004 Antall operasjoner i 2004

27 Resultat 6uker 3mnd etter behandlingssted

28 Konklusjoner Måten vi organiserer prosessene på påvirker sannsynligvis både behandlingsresultat og driftsresultat, men kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt Prosessforbedring bør ledsages av klinisk forskning og helsetjenesteforskning Dette krever etablering av kvalitetsregistre Kvalitetsregistrene bør organiseres i en nasjonal nettverksmodell som sikrer involvering av fagmiljøene

29

30 Endring i livskvalitet frem til første etterkontroll, en institusjon Vs. resten ( landsgjennomsnitt ), N=1701 p < 0.001

31

32 Aktivitet/ prosesser Helse Ressurser

33 Den nye organisasjonen skal legge til rette for helhetlige og bedre koordinerte pasientforløp!

34 Forbedring av pasientforløp- bruk av Lean som metodikk Kommer i tillegg til alt det forbedringsarbeid som foregår kontinuerlig ute i organisasjonen Skal på sikt rulles ut i sykehuset, og sykehusets ansatte skal selv drive prosessene (interne leankonsulenter) Langsiktig, møysommelig arbeid!

35 Medikamentfrigjørende stenter Moses, N Engl J Med 2003;349:

36 Svenska coronar angiografi- og angioplastikregistret pasienter vanlige stenter medikament stenter Fulgt 1-3 år Lagerkvist, N Engl J Med 2007;356:

37 Benchmarking og kvalitetsforbedring Endring i kvalitetsindex fra 2004 til 2006 Kvalitetsindeks 2006, Behandling av hjerteinfarkt ved svenske sykehus

38 Etablering og drift av kvalitetsregistre Kunnskap Styringsinfo Kvalitetssikring Analyser Faglig utvikling IKT Organisasjon Juss Utvikling - Dokumentasjon Implementering - Opplæring Drift - Vedlikeholdsarbeid