HOLE KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2013 2016 ÅRSBUDSJETT 2013 Grunnlagsdokument Formannskapets møte 24. oktober 2012
INNHOLDSFORTEGNELSE Kommunestyrets vedtak... 3 Forord... 4 1. Utfordringer og mål for økonomiplan 2013-2016... 5 1.1 Vekst... 5 1.2 Folkehelse... 7 1.3 Samhandlingsreformen... 8 1.4 Økonomisk tilpasning og bærekraft... 9 2. Budsjettprosessen... 10 3. Kommunens styringssystemer... 11 3.1 Holemodellen... 11 3.2 Kommuneplanmelding/årsmelding... 11 3.3 Årshjul... 11 3.4 Balansert målstyring... 12 4. Kommunens rammebetingelser... 14 4.1 Befolkningsutvikling... 14 4.2 Frie inntekter... 15 4.3 Statsbudsjettet... 15 4.4 Anslag på skatt og rammetilskudd... 16 4.5 Andre generelle statstilskudd sentrale inntekter... 18 4.5.1 Momskompensasjon drift og investeringer... 18 4.5.2 Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter... 19 4.6 Lønns- og prisvekst... 19 4.7 Rente og avdragsutgifter... 19 4.8 Lånegjeld... 20 5. Drift av kommunens tjenester... 22 5.1 Informasjon og publikumstjenesten... 23 5.2 Administrasjon og fellesutgifter... 25 5.3 Skoler inkl skolefaglig ansvarlig... 27 5.4 Barnehager inkl barnehagefaglig ansvarlig... 34 5.5 Helse inkl KPPT... 39 5.6 NAV Hole... 43 5.7 Pleie, rehabilitering og omsorg... 46 5.8 Tjenester for funksjonshemmede/hole arbeidssenter... 50 5.9 Plan og utvikling... 54 5.10 Folkehelse og fritid, kirken... 57 5.11 Teknisk drift/ eiendom... 62 5.12 Strategisk samarbeid, eierskap og prosjekter... 64 6. Investeringsplan 2013-2016... 65 7. Kommunale gebyrer... 74 VEDLEGG Økonomiplan 2013-2016... 75 2
1. Skatteøret for 2013 fastsettes til den høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for 2013. 3. Årsbudsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016 vedtas som det fremgår av budsjettdokumentet Vedlegg - budsjettskjema 1A og 1B. Rammene gis som netto utgiftsramme, dvs etter fradrag av de inntekter og innbetalinger som er direkte henførbare til rammeområdet. 4. Kommunale avgifter og gebyrer vedtas i tråd med budsjettdokumentet oversikt Kommunale gebyrer. 5. Rådmannen har fullmakt til å fordele budsjettrammen for rammeområdene videre til det enkelte tjenestested. Når detaljeringen av budsjettet er fullført, legges resultatet fram for kommunestyret til orientering senest i forbindelse med 1. tertialrapport. 6. Rådmannen har fullmakt til å fordele avsetningen til lønnsoppgjøret med kr. 5.700.000. 7. Investeringsbudsjettet vedtas med en brutto investeringsutgift på kr. 12.250.000 fordelt med kr. 10.200.000 på ikke-rentable investeringer og kr. 2.050.000 på rentable investeringer. Investeringsbudsjettet er bindende på investeringsprosjekt og planlagt finansiering. 8. For finansiering av investeringsbudsjettet for 2013 vedtas følgende låneopptak: a. Låneopptak til investeringer med inntil kr. 9.020.000. b. Avdragstid 30 år. c. Serielån. d. Rådmannen gis fullmakt til å velge finansieringskilde og akseptere lånevilkår jf finansreglementet. 3
En hovedutfordring også i det kommende budsjettarbeidet og økonomiplanperioden er å sikre en stabil og bærekraftig utvikling hvor økonomien og aktivitetsnivået balanserer med hverandre. Hole kommune har opplevd store svigninger i skatteinntektene fra det ene året til det andre, og selv om deler av dette fanges opp gjennom inntektssystemet for kommunesektoren er det behov for å tilpasse driften til et varig lavere kostnadsnivå. Ved år med eventuelle høyere inntekter enn forventet, vil kommunen være i stand til å avsette midler for der igjen å redusere risikoen knyttet til svigninger i inntektene fremover samt ha økonomisk evne til å dekke uforutsatte kostnadsøkninger. Fra rådmannens side er det en målsetting å tilrettelegge for gode, stabile og forutsigbare tjenester for innbyggerne. Kommunen har en målsetting om ikke å ha høyere befolkningsvekst enn 2% årlig. Utviklingen de senere årene har vært høyere enn det, prognoser basert på fortsatt høy befolkningsvekst gir utfordringer for kommunen i forhold til investeringer og drift, spesielt knyttet til skoler og pleie- og omsorg. Kommunen har fortsatt utfordringer knyttet til den høye befolkningsveksten og spesielle behov hos brukerne. Endringer i lovverk/forskrifter med mer gir også utfordringer med hensyn til organisasjonen, kompentanse og økonomi. Samhandlingsreformen går inn i sitt andre driftsår. Det er for tidlig å si noe eksakt om virkningen sett ut fra et økonomisk perspektiv, men ordningen later til å ha en større kostnad enn forutsatt. Rådmannen fastholder at utbygging av Hole bo- og rehabiliteringssenter, god dialog med legene og kompetanseheving av personell er viktige suksessfaktorer. På sikt forventes skatteinntektene å reduseres tilsvarende et nivå i overkant av 130% av landsgjennomsnittet. Ut fra dette må kommunen gjennomføre en varig reduksjon av utgiftssiden. I tillegg bør tiltak for å øke inntektssiden gjennomføres. Omorganisering og effektivisering fremkommer av forslag til statsbudsjett 2013 som forventing til kommunesektoren. For Hole kommune vil dette i kommende periode bety at man gjør noen strukturelle grep i tillegg til at tjenestelederne oppfordres til å gjennomføre tiltak som forbedrer og effektiviserer prosesser som et ledd i effektivisering av driften i størrelsesorden 3-5%. Kommunens investeringsplan er også revurdert med hensyn til reduksjon i investeringer, lånebehov og driftskostnader. 4
1. - 1.1 Vekst Fig. Vekst i hole kommune siste 11 år Hole kommune har vært preget av høy vekst gjennom mange år. De siste 6 årene har veksten ligget fra 2% til helt opp i over 4%. Dette er i snitt godt over kommuneplanens målsetting på 2% årlig, og kommunen ligger helt i toppen blant vekstkommuner i landet. Vekst er i utgangspunktet positivt. Over tid kan det gi kommunen en mer solid økonomi, vi får en tilførsel av ressurspersoner som bidrar til videre utvikling av kommunen og det vil ofte ha en selvforsterkende effekt i forhold til kommunens omdømme. Vedvarende høy vekst skaper imidlertid store utfordringer, og det i hele spekteret av kommunens oppgaver og tjenesteyting. Det blir vanskelig å henge med i utviklingen av kommunens tjenesteproduksjon og i utbygging av kommunal infrastruktur. Statistisk sentralbyrå utarbeider flere befolkningsfremskrivninger med ulik veksttakt. Følgende tabell viser fremskrivning til 2020, basert på middels nasjonal vekst: 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 6514 6696 6892 7077 7259 7442 7618 7808 3,04 % 2,79 % 2,93 % 2,68 % 2,57 % 2,52 % 2,36 % 2,49 % 5
Noen konkrete vekstutfordringer Arealer Vekst legger press på kommunens arealer, men arealdisponering er også en mulighet til å styre vekst. I henhold til rikspolitiske retningslinjer er det riktig å styre nye utbyggingsområder inn mot eksisterende boligområder bl.a. for å bidra til en effektiv og miljømessig god transportavvikling. Forholdet mellom vekst og vern er et viktig hensyn å ta, spesielt i Hole kommune. En av kommunens største utfordringer knyttet til arealdisponering, er utbyggingen av E16. Her forventes en avklaring av trasévalg i 2013. Bolig Hole kommunes nærhet til Oslo området, vekst og dermed et trangt boligmarked gjør at boligprisene i Hole ligger betydelig over prisene i f.eks. Ringerike og Jevnaker. Dette skaper spesielt utfordringer for kommunens unge som skal etablere seg på boligmarkedet, men også for andre deler av kommunens befolkning som av forskjellige grunner må reetablere seg på boligmarkedet. Skole og barnehage Både innen skole og barnehagesektoren begynner vi å nærme oss grensen for antall barn innen dagens infrastruktur. Dette betyr at det relativt snart må tas stilling til hvordan man skal utvide kapasiteten innen begge disse områdene. Pleie, omsorg, funksjonshemmede, kommunale boliger Kommunen har behov for flere omsorgsboliger, og det er kjøpt tomt i Vik sentrum som skal kunne dekke noe av dette behovet. Utbyggingen her må imidlertid sees i en større sammenheng, noe som skal ivaretas gjennom utarbeidelsen av områdeplaner for både Vik og Sundvollen. Det står til en hver tid flere personer på venteliste til kommunale boliger. Befolkningsveksten viser seg også her. I tillegg har kommunen påtatt seg å ta i mot flyktninger, 2 3 husstander innen utgangen av 2013. Evt. kjøp av Tyriheim forventes å avhjelpe denne situasjonen. Kommunal saksbehandling Økt vekst skaper en tilsvarende økning i antall saker, innen de tekniske områdene, i NAV og ellers. Dette legger et stadig økende press på kommunens saksbehandlere og viser seg igjen i økt saksbehandlingstid og større restanser. Det er i tillegg en trend at innbyggerne i større grad hevder sine rettigheter og stiller større krav til kommunen. Dette har flere konsekvenser bl.a. større krav til kompetanse og økt saksbehandlingstid på enkeltsaker. 6
1.2 Folkehelse Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot ytre helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelseinstituttet har utarbeidet folkehelseprofiler for alle landets kommuner. Hole kommunes profil viser at kommunen generelt sett har et godt utgangspunkt for sitt folkehelsearbeid. Fig. Modell for folkehelsearbeidet i Hole kommune Folkehelse er en viktig del av det arbeidet som gjøres i alle deler av Hole kommune. Det er utarbeidet en kommunedelplan for Folkehelse, Idrett og kultur, som legger noe av grunnlaget for det folkehelsearbeidet som skal gjøres. Med referanse til figuren ovenfor, vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å sette inn innsatsen så tidlig som mulig i denne figuren. Det vil si å gjøre tiltak som bygger opp under befolkningens trivsel, tilhørighet og identitet, samt å jobbe med forebyggende helsefaglige tiltak. 7
1.3 Samhandlingsreformen Norge er et av verdens beste land å bo i. Folk lever stadig lenger, helsetilstanden og kunnskapsnivået i befolkningen blir stadig bedre og behandlingsmulighetene er mange og varierte. Samtidig innebærer dette at velferdsstaten har store utfordringer framover knyttet til økende levealder, økende antall eldre i befolkningen, økende krav og forventninger og økte muligheter til diagnostisering, behandling og livsforlengende tiltak. Samhandlingsreformen bærer to hovedtanker i seg. 1) Utvikling av kommunale tilbud knyttet til forebygging og mestring 2) Etablering av tiltak som skal sørge for kommunale tjenester "i stedet for, under og etter sykehusopphold" Nytt lovverk i form av ny Folkehelse-lov og ny helse- og omsorgstjenestelov samt overføring av penger fra spesialisthelsetjenesten til kommunen, danner grunnlaget for den juridiske og økonomiske delen av reformen. Endring av holdninger, avlæring av gammel kunnskap og etablering av ny kompetanse er også nødvendige faktorer som må jobbes aktivt med for å oppnå reformens intensjon. Erfaringene så langt tilsier at det fra et statlig hold ikke er lagt opp til en full-finansiering av Samhandlingsreformen. Statlige overføringer fra spesialisthelsetjenesten til kommunen, er ikke tilstrekkelig i forhold til med-finansiering av sykehusinnleggelser. Beregningsgrunnlaget for økonomiske overføringer til kommunene, la til grunn et mindre antall årlige sykehusinnleggelser (2011) enn det som er de faktiske tall (2012). Hole kommune har hittil klart å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset med et par unntak til tross for at liggetiden stadig går ned. Hvert overbeleggsdøgn på sykehuset gir en kostnad for kommunen på kr 4.000. Utvikling av tilbud knyttet til forebygging og mestring: - Folkehelse i alle planer på tvers av tjenestekategorier - Opprettelse av Frisklivssentral med en grunnbemanning tilsvarende 100% stilling. - 3 årig Prosjekt "psykolog i skolehelsetjenesten" - delfinansiert via statlig tilskudd Etablering av ulikt tiltak i stedet for, under og etter sykehusinnleggelse - " Vridning" av tjenestetilbudet i retning av korttidsplasser framfor langtidsplasser. Økt vekt på rehabilitering. Dette er en riktig endring for pasientene i forhold til målsetting om, men betyr svikt i inntekter for Pleie, rehabitering og omsorg. - Prosjekt etablering av ø-hjelp-plasser et samarbeidsprosjekt mellom Vestre Viken og Jevnaker, Sigdal, Modum, Krødsherad Ringerike og Hole. - Rekruttering og opplæring av helsefagligpersonell som må inneha den nødvendige kompetanse. - Etablering av tilsynslege-ordning for flere brukere i tjenesten for funksjonshemmede - Etablering av nye omsorgsboliger, jfr plan - Etablering av dagsenter for eldre jfr plan 8
1.4 Økonomisk tilpasning og bærekraft Mål for god økonomistyring er å sikre en stabil og bærekraftig utvikling hvor økonomien og aktivitetsnivået balanserer med hverandre. Hole kommune har hatt svake økonomiske resultater de senere årene tiltross for gode skatteinntekter. Kommunen kjennetegnes med høye skatteinntekter, høy befolkningsvekst og forholdsvis store svigninger i inntektene som skaper utfordringer i forhold til budsjettering og planlegging. Høy befolkningsvekst kombinert med statlige reformer har gitt utslag også i økte investeringer og en høy lånegjeld pr innbygger. Dette gjør kommunen mer sårbar i forhold til eventuelle renteøkninger. Endringer i inntektssystemet bidrar også til at kommunen må tilpasse driften til forventede lavere inntekter. I årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016 legges opp til: Tilpasning av driften gjennom både kostnadsreduksjoner og inntektsøkninger. Alle enheter forventes årlig å bidra med tiltak for å forbedre effektiviteten i tjenesteproduksjonen gjennom forbedringstiltak. Investeringstakt som er bærekraftig i forhold til driftsinntektene. Mål om å planlegge i forhold til årlig overskudd / driftsresultat på 1,5-3% for å møte uforutsette svigninger i inntekter og utgifter samt egenfinansiering av investeringer. 9
2. Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste år. Økonomiplanen skal synliggjøre økonomiske konsekvenser de etterfølgende år av tiltak i årsbudsjettet og gi uttrykk for kommunestyrets mål og strategier de nærmeste årene basert på kommuneplanens langsiktige del. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Rådmannen har ansvar for å utarbeide grunnlagsdokumentasjon vedrørende årsbudsjett og økonomiplan. Formannskapet har ansvaret for å fremme innstilling til kommunestyret i budsjettsaken. Innstilling til årsbudsjettet skal legges ut til alminnelig ettersyn tidlig nok til at allmennheten får anledning til reelt å vurdere de fremsatte forslag og senest 14 dager før innstillingen behandles av kommunestyret. Kommunestyret skal selv vedta årsbudsjettet. Vedtaket skal fattes innen utgangen av året. 18. juni Kommunestyret - Plan og perspektivseminar. Drøfte sentrale politiske emner og gi prioriteringer / styringssignaler. Utviklingstrekk og utfordringer. Vekst, strukturelle endringer og økonomi. September Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan oktober grunnlagsdokumentasjon utarbeides 8. oktober Regjeringens forslag til statsbudsjett og rammer for kommunesektoren foreligger. 24. oktober Formannskapet - heldagsmøte Gjennomgang av rådmannen grunnlagsdokument. Fastsette foreløpige budsjettrammer og mål. 21. november Formannskapet avgir foreløpig innstilling i budsjettsaken (som legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager) Høringsdokumentet endres i tråd med formannskapets innstilling og legges ut snarest etter 21. november. 26. november - 7. Høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist 7. desember. desember 12. desember Formannskapet behandler høringsuttalelsene og avgir endelig innstilling. 17. desember Kommunestyret vedtar økonomiplan og årsbudsjett Innen 15. januar Fylkesmannen frist oversendelse budsjettvedtak 10
3. 3.1 Holemodellen "Holemodellen" er kommunens egne styringsverktøy, lederstruktur og holdningsarbeid, satt i system for å få til en bedre og mer balansert tjenesteproduksjon. 3.2 Kommuneplanmelding/årsmelding Hensikten med kommuneplanmeldingen er blant annet å gi politikerne best mulig forståelse for kommunens drift, hvilke utfordringer en står ovenfor og grunnlag for å velge de riktige strategier videre. Det legges også vekt på å se sammenhengen med overordna mål når det skal gjøres prioriteringer. 3.3 Årshjul Årshjulet viser i grove trekk hva det skal legges vekt på gjennom året og samhandlingen mellom politikk og administrasjon på ulike nivåer. Årshjulet 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal RAPPORTERING/STATUS STRATEGI UTARBEIDE PLANDOKUMENTER VEDTAK Politiske vedtak 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 31.03 ÅRSBERETNING 18.06 KOMMUNEPLAN- MELDING 24.10 BUDSJETT- FORSLAG 17.12 BUDSJETT- VEDTAK Tjenesteledermøter 11.01 VIRKSOMHETS- PLANLEGGING 18.04 KOMMUNEPLAN- MELDING 10.10 BUDSJETT 22.02 REGNSKAP 07 09.05 TJENESTELEDER- SAMLING 05.09 OPPSUMMERING/ PRIORITERING 21.11 HANDLINGPLAN 21.03 BMS- RAPPORTERING 30.05 SAMORDNET VURDERING 12.12 BUDSJETT 11
Samfunnsutvikling Brukere Medarbeidere Økonomi Hole kommune Økonomiplan 2013 2016 - grunnlagsdokument 3.4 Balansert målstyring Det er satt i gang arbeid med å revitalisere balansert målstyring i Hole kommune. Hensikten med balansert målstyring er å lage rutiner for en bedre samfunnsøkonomisk styring av kommunens oppgaver. Perspektiver Fokusområder Hovedmål Målemetode Frekvens Ønsket resultat Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat Resultat 2011 Ø1 Økonomistyring Ø1.1 Holde budsjett Regnskap vs budsjett Tertial 0-1% 0% negativt negativt > 1% negativt avvik avvik avvik 0,8% Ø2 Effektivitet Ø2.1 Tiltak for forbedring Avhenger av tiltaket Tertial 1 Ikke aktuelt 0 Ø3 Finansiell styrke Ø3.1 Resultat min 3% av driftsinntektene Resultatregnskap Årlig 1,5 % 0,1-1,5 % < 0,1 % 0,5 M1 Kompetanse M1.1 Utarbeide kompetanseplaner Etablerte kompetanseplaner på tjenestestedene Årlig M1.2 Nødvendig kompetanse for å utføre Medarbeiderundersøkelsen 2. årlig egne arbeidsoppgaver M2 Vi-kultur og M2.1 Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelsen 2. årlig arbeidsmiljø M2.2 95 % nærvær Nærværsstatistikk Tertial Alle > 90% < 90% Ca. 50%, men alle de store 4,5-6 4-4,4 0-3,9 4,8 B2 God kvalitet på tjenestetilbudet B3 Forutsigbare tjenester S1 Det gode liv med basis i natur og kultur S2 Barn og unges oppvekst S3 Næringsutvikling S4 Folkehelse Balansert målstyring - Holemodellen Visjon: Eventyrlig fortid - eventyrlig fremtid B1.2 Service og tilgjengelighet Forbrukerrådets test Årlig Meget bra Bra Dårlig Ikke testet B2.1 Opplevd kvalitet på tjenestetilbudet Brukerundersøkelse Årlig 44% fornøyd 4,5-6 4-4,4 0-3,9 55% ok B2.2 Avvik/merknader ved tilsyn Telling Tertial 0 Merknader Avvik 8 avv. B2.3 Gjennomførte forbedringsprosjekter Telling Tertial 1 Ikke aktuelt 0 10 B3.1 Tjeneste beskrivelser v/ alle tjenester Telling Årlig under utarbeidels Finnes, må Alle e Ikke oppdateres B3.2 Gode internettsider DIFI undersøkelse Årlig S1.1 Balansert arealutvikling (vekst og vern) 4-5 6 stjerner stjerner Kommuneplan Årlig 0 dispensasjo 1-3 stjerner 6 ner < 10 disp > 10 disp 0 S1.2 Miljøsertifisering Telling Årlig Sertifisert 2 bhg. i (1/3 pr år) I gang ikke i gang gang S1.3 Miljømessige gode løsninger for all utvikling S1.4 Opplevd tilrettelegging for aktiv bruk av natur og kulturverdiene i helse, kultur og rekreasjonsarbeid. S2.1 Ta hensyn til barn og unges behov ved all fremtidig arealutvikling i kommunen S2.2 Sørge for samhandling om barn og unge på tvers av tjenestefunksjoner, med fokus på overganger. (Ungdomstrinn- Videregående i 2012) S3.1 Styrke total egendekning av arbeidsplasser S3.2 Gjøre det enkelt å være næringsdrivende i kommunen/regionen S4.1 Folkehelseperspektivet skal være en del av alle kommunale planer Statistikk Årlig Alle utbyggere velger fornybar energi 4,5-6 4-4,4 0-3,9 4,6 Bedre enn Reduksjon i > 95 % 2010 fht. 2010 92,9% M3 Ledelse M3.1 Mottak, oppfølging og opplæring av nye Evalueringsskjema Årlig Ikke medarbeidere 4,5-6 4-4,4 0-3,9 rapportert M3.2 Opplevd god ledelse Medarbeiderundersøkelsen 2. årlig 4,5-6 4-4,4 0-3,9 4,7 M4 Tverrfaglighet M4.1 Utnytte fagressurser på tvers Årsrapportering Årlig 0 Ikke rapp. B1 Opplevd B1.1 Opplevd medvirkning fra brukerne Brukerundersøkelse 2. årlig 40% tilfredshet på fornøyd medvirkning 4,5-6 4-4,4 0-3,9 52% ok Innbyggerundersøkelse Arealplaner Årsrapportering Forbedringsprosjekter 3. årlig Årlig Årlig > 50 % velger fornybar < 50 % velger fornybar 4,5-6 4-4,4 0-3,9 Ikke rapp. 95% fornøyd Alle < alle alle i gang 0 i gang Statistikk Årlig >0,5 % 0-0,5% økning økning reduksjon Mangl. stat. Brukerundersøkelse 2. årlig næring 4,5-6 4-4,4 0-3,9 50% ok Årsrapportering Årlig ikke rel. i alle < alle 2011 12
Balansert målstyring kan kort beskrives gjennom tre innfallsvinkler, som alle retter fokus mot organisasjonens kunnskap, egne prestasjoner og oppnådde resultat: Helhet ulike strategiske fokusområder. Hvilke strategiske fokusområder som velges, kan variere fra organisasjon til organisasjon og dessuten endres over tid. Det sentrale poenget er imidlertid at det rettes oppmerksomhet mot flere fokusområder samtidig. o For Hole kommune innebærer det å rette fokus mot 4 strategiske fokusområder; Økonomi, medarbeidere, brukere og samfunnsutvikling. Fokus selve fundamentet for balansert målstyring er kommunens visjon, overordnede mål og strategier (hovedområder en velger å styre på). o For Hole kommune innebærer det at alle tjenesteenheter i tillegg til lovverk skal legge kommuneplanen til grunn for all planlegging og rapportering. Dialog og utvikling - Et tredje element i balansert målstyring er understrekingen av at gode resultater bare oppnås gjennom aktivt og reelt samarbeid mellom mennesker. Fine målformuleringer og presise tiltaksbeskrivelser oppfattes verken som fornuftige eller bindende dersom ikke berørte parter har deltatt i utformingen av dem. o Sentralt for alle ledere i Hole kommune er relasjonsledelse. Relasjonsledelse skal benyttes som et verktøy og bidra til å få det beste ut av alle kommunens medarbeidere - for å oppnå gode resultater. o For Hole kommune innebærer det at alle ansatte skal jobbe for kommunens "Vikultur". Vi-kulturen skal bidra til at vi sammen skal gjøre vårt ytterste for å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud innenfor gitte rammer. Til grunn for vi-kulturen ligger verdiene: Respekt, åpenhet, lojalitet og fleksibilitet. o Som leder i Hole kommune skal du jobbe etter kommunens fire ledersetninger: Bygge intern stolthet og kultur Være en tydelig og tilgjengelig leder Tenke helhetlige løsninger og benytte tverrfaglig kompetanse Fremme arbeidsglede og bidra til et godt arbeidsmiljø Være serviceinnstilt og bidra til gode løsninger for brukerene 13
4. 4.1 Befolkningsutvikling Kommunen har et mål i kommuneplanen at gjennomsnittlig befolkningsvekst ikke skal overskride 2%. I forbindelse med kommuneplanens arealdel 2009-2019 ble det lagt stor vekt på å lage et verktøy der kommunen kunne regulere befolkningsveksten i størst mulig grad. Befolkningsutviklingen og alderssammensetningen har stor betydning for tjenestebehovet i årene fremover. Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet flere befolkningsfremskrivninger med ulik veksttakt. I kommuneplanmeldingen er følgende prognoser lagt til grunn fremover: Endring 2011-2020 2011 2012 2013 2014 2015 2020 Antall Prosent 0-5 år 459 480 504 514 526 614 155 33,77 % 6-15 år 803 806 823 839 866 1 005 202 25,16 % 16-66 år 4 109 4 214 4 307 4 429 4 532 5 120 1 011 24,60 % 67 år eller eldre 769 804 831 870 911 1 073 304 39,53 % Totalt 6 140 6 304 6 465 6 652 6 835 7 812 1 672 Endring i antall 164 161 187 183 977 Endring i % 2,67 2,55 2,89 2,75 14,29 % Tabellen viser prognose for årlig vekst fra 2011 til 2015 og fra 2015-2020. 14
4.2 Frie inntekter Skatteinntekter og rammetilskudd utgjør kommunens frie inntekter. Disse kan kommunen disponere fritt i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. Eiendomsskatt, merverdiavgiftskompensasjon på investeringer og rentekompensasjonsrodninger fra staten går også inn under definisjonen frie inntekter. I regnskapet 2011 utgjorde de frie inntektene 288 mill kr (73%) av totale driftsinntekter på 393 mill kr. 4.3 Statsbudsjettet Stortinget fastsetter rammen for kommunesektorens inntekter gjennom statsbudsjettet. Budsjettet er basert på signaler i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 fremlagt 8. oktober 2012. Regjeringen legger opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 6,8 mrd kr. Dette tilsvarer 1,8%. Av veksten i samlede inntekter er 5 mrd kroner vekst i frie inntekter. Utfordringer for kommunesektoren som fremgår av statsbudsjettet: Økte pensjonskostnader Endringer i alderssammensetning Arbeidskraftbehov Vekst og fraflytting Veksten i frie inntekter skal kompensere for: Befolkningsvekst og demografi kostnadene beregnet til mellom 3-3,3 mrd kr Pensjonskostnader utover det som dekkes av deflator 1,4 mrd kr Handlingsrom for kommunesektoren I 2012 forventes en særskilt vekst i kommunesektorens pensjonspremier. Dette har flere årsaker: Høy årslønnsvekst Svakere resultater i pensjonsordningene pga finansuro, og dermed mindre overskudd som kan tilbakeføres kommunene. Høyere kapitalkrav for pensjonsordningene for å sikre soliditet. Beregningsrenten for den såkalte "garanterte avkastningen" er satt ned til 2,5% pga lavt nivå på langsiktige renter. For Hole kommune vil dette kunne dreie seg om ca 1,8 mill kr i økte pensjonskostnader knyttet til økte pensjonspremier. 15
Andre saker: I 2013 er det lagt inn 913 mill kr i rammetilskuddet til nye oppgaver. Dette kommer i tillegg til veksten i frie inntekter: Nominell videreføring av foreldrebetaling barnehager kompensasjon for helårseffekt av tiltaket i 2012 og videreføring av tiltaket i 2013. Omlegging av kontantstøtten kompensasjon for helårseffekt av tiltaket i 2013 Opptrapping av tilskudd til ikke-kommunale barnehager fra 92 til 94% fra 1. august 2013 - kompensasjon for helårseffekt av tiltaket i 2012 og videreføring av tiltaket i 2013. Valgfag på 8. og 9. trinn kompensasjon for helårsvirkning av valgfag på 8. trinn i 2012 og innføring av valgfag på 9. trinn fra høsten 2013. Kulturskoletilbud i skole/sfo ny sak i 2013. Regjeringen foreslår at det innføres en times gratis kulturskoletilbud i skole eller SFO-tiden på barnetrinnet (1.-4. trinn) fra høsten 2013. Tilbudet skal være frivillig for den enkelte. Utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp uttrekk av rammetilskuddet til kommunene i frigjorte midler ved utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp. Barnevern Den øremerkede tilskuddsordningen til kommunalt barnevern videreføres og styrkes med 205 mill kr. Kommunene kan søke om midler til stillinger både saksbehandlerstillinger og stillinger knyttet til tiltaksutvikling og samhandlingstiltak. Fylkesmannen fordeler midlene etter søknad. Ressurskrevende tjenester Kompensasjonsgraden er 80% for netto utgifter utover innslagsnivået i 2013. Innslagspunktet blir økt pr bruker fra kr 935.000 til kr 975.000 for netto utgifter i 2012 (justert opp med antatt lønnsvekst). Gjelder personer under 67 år. 4.4 Anslag på skatt og rammetilskudd For å kunne gi et likevedig tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles deler av skatteinntektene, inntektsutjevningen, mellom kommunene. På grunn av dette bør skatt og rammetilskudd ses under ett. Det er mange forhold som påvirker skatteinntektene. Som det fremgår av tabellen nedenfor er det forholdsvis store svigninger fra det ene året til det andre. Gjennom inntektsutjevningen i rammetilskuddet oppveies noe av svigningene. Rammetilskuddet til kommunene består av et brutto rammetilskudd som fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet i oktober og et innteksutjevningselement som beregnes løpende i budsjettåret og kommer som fradrag/tillegg til brutto rammetilskudd. 16
Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket 60% av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommunestyret skal i forbindelse med budsjettvedtaket fastsette forventet skatteinngang (prognose) for Hole kommune og indirekte tas det da stilling til forventet nivå i forhold til landsgjennomsnittet. I tråd med kommunestyrets målsetting om å tilpasse driften til et varig lavere inntektsnivå er det for 2012 lagt til grunn en prognose på 145% av landsgjennomsnittet. Dette er videreført i økonomiplanperioden. KS (Kommunenes sentralforbund) har utarbeidet en prognosemodell for skatt og rammetilskudd som benyttes av de fleste kommuner som verkøy for budsjettering av skatt og rammetilskudd. I modellen understrekes at kommunene selv må ta stilling til prognose for egne skatteinntekter. Rammetilskudd (1000 kr) 2010 2011 Prognose 2012 2013 2014 2015 2016 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innbygger) -60 496-115 218-130 875-139 432-139 645-140 141-140 141 Utgiftsutjevning 7 367 4 795 5 834 5 359 5 362 5 363 5 365 Overgangsordinger/INGAR fra 09 147 890 435 394 Saker særskilt fordeling (fysioterapi, kvalifisering.) -1 259-1 129-1 163 Veksttilskudd Ordinært skjønn -390 Ekstra skjønn tildelt av KRD -1 576 Ekstra skjønn tildelt av KRD des 2011-1 360 Tiltakspakken 2009/1 mrd mer i frie inntekter i 2010-1 234 RNB2011-9 -140-156 Brutto rammetilskudd -55 874-113 738-125 925-133 679-134 283-134 778-134 776 "Bykletrekk" 3 6 Netto inntektsutjevning 33 132 46 630 43 419 45 949 45 949 45 949 45 949 Netto rammetilskudd -22 739-67 102-82 506-87 730-88 334-88 829-88 827 Endring fra året før -12,8 % 195,1 % 23,0 % 6,3 % 0,7 % 0,6 % 0,0 % Skatteinntekter 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Skatt på formue og inntekt -195 844-214 006-220 462-233 652-233 652-233 652-233 652 Endring fra året før 11,60 % 9,30 % 3,02 % 5,98 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Sum skatt og rammetilskudd -218 583-281 108-302 968-321 382-321 986-322 481-322 479 Hole kommunes skatteinntekter er basert på prognose for 2012 på 220 mill kr og 6% vekst i 2013 som statsbudsjettet legger opp til. Prognosen for 2013 er viderført som i 2012 med et anslag på 145% av landsgjennomsnittet. Kommunen forventes å trekkes ca 46 mill kr i rammetilskuddet pga høyere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet. Gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet kompenseres kommunene for ulik behovsstruktur, demografi, sosiale forhold og geografi. Utgiftsutjevningen gir en reduksjon i rammetilskuddet til Hole kommune. Indeks lavere enn 1 tilsier lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. For Hole kommune er denne på 0,98 i 2013. Gjennom utgiftsutjevningen trekkes Hole kommune 5,4 mill kr. 17
4.5 Andre generelle statstilskudd sentrale inntekter I tillegg til skatt- og rammetilskudd mottar kommunen andre generelle, dvs ikke øremerkede tilskudd fra staten, som momskompensasjon, rentekompensasjonstilskudd m.v. Generelle statstilskudd (1000 kr) 2010 2011 Prognose 2012 2013 2014 2015 2016 Kompensasjon reform 97 / Utdanningsdir -509-523 -525-500 -500-500 -500 Rentekompensasjon skolebygg - HUS -342-349 -375-350 -350-350 -350 Rentekomensasjon omsorgsboliger -1 919-1 946-2 000-2 000-2 000-2 000-2 000 Rentekompensasjon skolebygg VIK -280-350 -350 Rentekompensasjon skolebygg Røyse -75-150 -150 Øvrige generelle statstilskudd -2 770-2 818-2 900-2 850-3 205-3 350-3 350 4.5.1 Momskompensasjon drift og investeringer Momskompensasjonsordningen ble innført fra 2004. Ordningen skulle være selvfinansierende ved at kommunene får refundert merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene ble trukket i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjorde. Merverdiavgiftskompensasjon på investeringer skal også føres i driftsregnskapet. Men, fra 2010 er ordningen endret slik at kompensasjonsilskuddet skal gradvis inntektsføres i investeringsregnskapet. Ettersom denne endringen på kort sikt vil innebære en innstramming av kravet om økonomisk balanse i driften, ble det innført en overgangsperiode på fem år hvor hhv 20% i 2010, 40% i 2011, 60% i 2012, 80% i 2013 og 100% fra 2014 av kompensasjonen må pliktig overføres til investering. Merverdiavgiftskompensasjon på investeringer utgjorde i regnskapet for 2009 ca 19 mill kr, 3,8 mill kr i 2010 og 6,8 mill kr i 2011. Dette innebærer at kommunen fremover må tilpasse driften en varig redusert driftsinntekt. I forhold til det enkelte investeringstiltak vil det på den annen side gis et mer riktig bilde av det faktiske finansieringsbehov. Momskompensasjon på investeringer er for 2013 budsjettert med utgangspunkt i investeringsplanen for 2013. I tråd med forskriften skal 80% (pliktig del) overføres til investeringsbudsjettet til finansiering av investeringer. I budsjettforslaget er all momskompensasjon på investeringer forutsatt overført til investeringsregnskapet også i 2013. Fra 2014 er kompensasjonstilskuddet i sin helhet forutsatt budsjettert og regnskapsført i investeringsregnskapet. 18
4.5.2 Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Kommunen mottar kompensasjonstilskudd i forhold til fullførte invsteringer i omsorgsboliger/sykehjem og rentekompensasjon på investeringer i skoleanlegg. Samlet årlig tilskudd har de siste årene utgjort ca 3 mill. kr. Det legges også til grunn for 2013 og økonomiplanperioden, med noe justeringer i forhold til renteprognosen som legges til grunn for årsbudsjett og økonomiplanperioden. For nye tiltak i investeringsplanen fremover er det endring knyttet til kompensasjonsordningene for omsorgsboliger/sykehjem. I gammel ordning var det et oppstartilskudd og rentekompensasjon innenfor en låneramme, i den nye ordningen gis det investeringstilskudd som bidrar til å redusere lånebehovet. Ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble det etablert ny ordning for rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg. Det er lagt til grunn en investeringsramme på 15 mrd kr fra og med 1. januar 2009 til 31. desember 2016. Hole kommunes andel er beregnet til 14,771 mill kr. I investeringsplanen ligger det inne et nytt tiltak i forhold til Vik og Røyse skole som forutsettes komme inn under rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg. 4.6 Lønns- og prisvekst Regjeringen legger i forslag til statsbudsjett opp til en deflator (vektet pris- og lønnsvekst) for 2013 på 3,3%. Påregnet lønnsvekst inngår i denne med 4%. Deflatoren har to funksjoner: historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) og kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator). 4.7 Rente og avdragsutgifter Signaler fra markedene indikerer fortsatt langsiktig lavt rentenivå i Norge. Prognoser bl.a. fra Kommunalbanken tilsier isolert at renten kan forventes å ligge på rundt 2,5-2,75% de neste årene for så å øke til 3,25-3,5 mot slutten av økonomiplanperioden. Erfaringene fra de senere årene med forholdsvis sterke svigninger i rentene og at kommunen i hovedsak har pt-rente på sine lån, tilsier at man budsjetterer forsiktig også her. Rådmannen forslår at renteforutsetningene som er lagt til grunn i økonomiplanen for 2012-2015 videreføres. 19
Renteforutsetinger 2013: 3,25 % 2014: 3,75 % 2015: 4,00% 2016: 4,00% 4.8 Lånegjeld Tabellen viser kommunens behov for låneopptak i 2013 og økonomiplanperioden. Kommunen hadde pr. 31.12.2011, 354,9 mill kr i langsiktig lånegjeld og prognose for 2012 er med de gjeldende lånevedtak og avdragsprofil på 367,8 mill kr. Lånegjelden inkluderer VAinvesteringer og startlån til videreformidling. Regnskap Budsjett Investeringsgjeld 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Budsjetterte låneopptak 27 978 9 020 39 580 0 4 740 Avdragsutgifter 15 122 16 192 17 489 17 510 17 668 Lån pr 31.12 354 939 367 795 360 623 382 714 365 204 352 276 Av planlagte låneopptak i 2013 på vel 9 mill kr utgjør rentable investeringer knyttet til vannog avløp (gebyrfinansierte tiltak) 2 mill kr. Med den høye gjeldsbelastningen er kommunen følsom overfor renteendringer. En økning i rentenivået på 1 prosentpoeng vil isolert sett øke renteutgiftene på lån med flytende rente med ca 3 mill kr. Pr juli 2012 er ca 2% av kommunens lånegjeld knyttet opp til fastrenteavtaler. Finansutgifter og inntekter inkl rentekompensasjonstilskudd mm Renter og avdrag Regnskap Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Renteutgifter 10 719 11 312 12 496 15 328 15 560 15 101 Avdragsutgifter 12 052 14 975 16 192 17 489 17 510 17 668 Sum brutto renter og avdrag 22 771 26 287 28 688 32 818 33 070 32 769 Rentekompensasjon - staten -2 818-4 300-2 850-3 205-3 350-3 350 Finansinntekter -2 039-4 500-2 000-2 500-2 500-2 500 Renteinntekter Startlån -383-399 -400-387 Renteinntekter Ringeriks-kraft nett -210-210 -210-210 Utbytte fra selskaper -2 280-3 000-2 200-2 200-2 200-2 200 Sum renteinntekter -7 137-11 800-7 643-8 514-8 660-8 647 Netto rente og avdragsutgifter 15 634 14 487 21 045 24 303 24 410 24 122 20