Fylkesrådsleder Tomas Norvoll KS Felles Fylkesmøte 28.april 2015, Bodø Samarbeid i Nord-Norge Jeg vil starte med å gi ros til KS. I Norge i dag opplever vi i en politisk brytningstid. En rekke reformer innen offentlig sektor vil føre til store endringer. Vi snakker om kommunestruktur, regioner, Innovasjon Norge, politi, Fiskeridirektoratet, universiteter og høgskoler osv osv. Felles for dem alle er at de utfordrer den regionale balansen i Norge. Hvis alle reformer og omstillinger slår inn vil vi stå overfor den største sentralisering av oppgaver, makt og arbeidsplasser som, i hvert fall jeg, har vært vitne til. KS som aktør utgjør en viktig forskjell innen en rekke av disse spørsmålene. I arbeidet med ny kommunereform har fylkeskommunene i Nord-Norge opplevd hvor relevant hovedstyrets vedtak har vært for oss. Så til dagens tema. «Hvordan kan fylkeskommunene samarbeide om å løse de viktigste samferdselsprosjektene i nord». Jeg skal svare på dette på litt ulike måter. Først skal jeg be samferdselsministeren tenke som Obama Så vil jeg be ministeren lytte til KS Til sist skal jeg be ministeren lytte til Nord-Norsk råd Jeg starter altså med Obama. Jeg er opptatt av om den kommende nasjonale transportplan for 2018-2027 evner å være relevant for det vi står ovenfor i det norske samfunnet. Tre veldig klare utviklingstrekk er: de store klimaendringer, urbanisering endringer i norsk økonomi.
I februar la de tre transportetatene og Avinor frem hovedrapporten fra analyse- og strategifasen i forbindelse med den kommende NTPen. Rapporten skulle definere hvilke problemstillinger som skal ha spesiell oppmerksomhet i utformingen av et fremtidsrettet og samordnet transportsystem. I dokumentet er det et tydelig fokus på både klimaendringer og urbanisering. Det jeg derimot savner er fokuset på de sterke endringene i norsk økonomi. Hvis dette bildet blir gjeldende i den endelige NTPen, som vedtas av Stortinget i juni 2017, vil det være uheldig for utviklingen Nord-Norge. Jeg skal forklare litt mer inngående hva jeg mener. I forrige uke la Handelsbanken frem bankens siste prognose for utviklingen i norsk økonomi. Her anslår de at olje- og gassnæringen vil miste mellom 10.000 og 30.000 arbeidsplasser i leverandørindustrien de nærmeste årene. Ikke nok med det - skal vi lytte til Handelsbanken vil 2015 trolig markerer et skille for norsk økonomi. Sånn de ser det vil investeringene på norsk sokkel i år falle med omkring 15 prosent sammenlignet med i fjor. Det er oppsiktsvekkende all den tid at det er investeringene på norsk sokkel som har vært den viktigste katalysatoren for vekst i norsk økonomi etter finanskrisen. Noe av årsaken til denne oppbremsingen skyldes at oljeselskapene aktivt arbeider med å få ned det høye kostnadsnivået i oljebransjen det igjen påvirker letebudsjettene. På toppen av dette er oljeprisen omtrent halvert sammenlignet med for et drøyt år siden, noe som igjen forsterker fallet i oljeinvesteringer. Med dette bakteppet anslår Handelsbanken at investeringene kommer til å være 15, 10 og 5 prosent lavere enn året før i henholdsvis 2015, 2016 og 2017. Dersom oljeprisen ikke skulle stige igjen, men heller stabilisere seg på et betydelig lavere nivå enn vi har blitt vant til over de siste årene, vil det svekke norsk økonomis vekst- og inntektsutsikter betydelig. Dette er prognoser, andre analytikere tegner andre utviklingskurver og grafer. Det alle derimot er enige om er at vi står ovenfor et klart skifte i norsk økonomi. Og her er vi ved noe av kjernen hva nå? Jeg er overbevist om at olje vil være avgjørende viktig for utviklingen av norsk økonomi i overskuelig framtid. Det er flere som jobber i oljesektoren i dag enn i 2011. Poenget er at olje og gass ikke vil være den samme drivkraften i norsk økonomi. Andre sektorer vil ta mer plass. I Nord-Norge har vi stort potensial innen
industri, mineral og havbruk. Det er kjent for dere alle. Spørsmålet er derfor hvordan legger vi til rette for at disse sektorene utvikler seg til å bli enda større drivkrefter i den fremtidige norske økonomien? I 2013 utarbeidet SINTEF, Norut og Havforskningsinstituttet en rapport som omhandler status og fremtidige muligheter for de marine næringene i Nord-Norge frem mot 2050. Det opereres med ulike utviklingsscenarier. I scenariet med høy vekst og gode rammebetingelser pekes det på en dobling av verdiskapningen i havbruksnæringen i 2030 og en femdobling frem mot 2060. Skal oppdrettsektoren i Nord-Norge fortsette å utvikle seg, er det helt avgjørende at vi har en politikk som gir rammebetingelser som bidrar til vekst. I Nordland er det slik at over 50 % av lakseproduksjonen slaktes og pakkes på lakseslakterier ute på øyer øyer hvor ferjetilbud er eneste transport til fastlandet. Dette bildet er likt for Nord-Norge. Hoveddelen av lakseeksporten er ferskvare som må fort fram. Sunn, bærekraftig og lønnsom sjømat vil spille en viktig rolle for videre vekst og verdiskaping i nord. Det må gjenspeiles i den nasjonale samferdselspolitikken. Kjære dere; det er her vi kan lære av Obamas tenkning. I februar i år la Obama frem et svært ambisiøst forslag knyttet til infrastrukturutbygging i USA. Budsjettforslaget bygger på fjorårets lovforslag det såkalte Grow America Act det høres unektelig tøffere ut når man sier det på engelsk. Politikken som ligger til grunn i de to dokumentene er utarbeidet i kjølvannet av et USA som har opplevd finanskrisen. Transportpolitikken fokuserer naturligvis på vedlikeholdsetterslep og vekst i tilknytning til de store byene. Men det er spennende å se hvor sterkt Obamaadministrasjonen legger vekt på næringslivets transportbehov. It would support millions of jobs. It would give cities and states, and private investors the certainty they need to plan ahead and hire more workers. It would help small businesses ship their goods faster. Det er slik vi må tenke når vi skal meisle ut den fremtidige samferdselspolitikken i Norge. I forrige møte i Nord-Norsk råd tok vi nettopp opp bekymringen for at næringslivets transportbehov ikke er sterkt nok i fokus i arbeidet med den kommende NTPen.
Jeg nevnte tidligere at de de tre transportetatene og Avinor la frem hovedrapporten fra analyse- og strategifasen i februar i år. Et av punktene som fremheves i rapporten er at «Fylkesveger knytter mindre geografiske områder sammen og er ofte en avgjørende første eller siste lenke for godstransport. Fylkesvegnettet spiller dermed en sentral rolle i regional utvikling. Det er viktig at disse vegene gir forutsigbarhet og tilgjengelighet for godstransport og pendlere». I Nord-Norge arbeider vi i felleskap for at denne erkjennelsen må være tilstede i arbeidet med den kommende kommuneproposisjonen det samme gjelder naturligvis også de kommende statsbudsjettetene. Det er her vår bekymring i Nord-Norsk råd kommer inn fylkesvegnettet må ikke reduseres til å kun å spille en sentral rolle for regional utvikling. Sånn er det ikke. Næringsstrukturen langs hele den norske kysten er ikke bare et regionalt anliggende. Det er uheldig hvis næringslivets transportbehov reduseres til noe regionalt, mens storbyenes vekst og klimaendringene sees som en nasjonal oppgave. For å ta et nært og konkret eksempel: vi åpnet nettop Toventunnelen. Den binder ytre Helgeland sammen med E6 og dermed alle store markedene for laks. Det er den største enkeltinvesteringen noe fylke i Nord-Norge har gjort - og det er helt rett! Det er ikke hver dag Jernbaneverket, Kystverket, Statens Vegvesen og Avinor beskyldes for å bryte med tenkningen til Barack Obama. Men, jeg er redd for at disse aktørene underspiller viktigheten av å legge til rette for næringslivets transportbehov. Og med det ikke evner å legge til rette for nye drivkrefter i den norske økonomien. Dette mener jeg statsråden og departementet kan justere i deres bestilling til de tre etatene og Avinor. Jeg er opptatt av at dette på ingen måte må sees som en argumentasjon for, eller et innlegg i en debatt om by mot land. Mitt poeng er at næringslivets fremtidige vekst må oppfattes som en nasjonalt oppgave i den kommende NTPen. Fokuset hos transportetatene, regjeringen og Stortinget må være at næringslivets transportbehov må sidestilles med klimaendringer og byenes fremtidige behov. Dette er ikke bare viktig for Nord-Norge det er avgjørende viktig for utviklingen i norsk økonomi i fremtiden. De tre nord-norske fylkene står samlet om at næringslivets transportbehov må prioriteres når de store midlene skal fordeles i den kommende NTPen. Så var det mitt neste poeng i dag ministeren bør lytte til KS I oktober i for vedtok Hovedstyret i KS en samferdselsstrategi for perioden 2015-2017. Det er en god strategi. I innledningen sies det noe klokt: «Skal den kommende transportplanen
virkelig bli nasjonal, må den baseres på et samarbeid mellom staten, fylkeskommunene og kommunene». Flere av vedtakene hovedstyret har fattet vil være viktige for Nord-Norge. Jeg skal nøye meg med å nevne to. «Kommunesektoren som vegeier skal prioriteres tydeligere i NTP 2018-2027 gjennom bedre sammenheng mellom riksveinettet og øvrig veinett» «Reell fullfinansiering av fylkeskommunens og kommunens ansvar som vegeiere som inkluderer trafikkvekst og anbudsøkning i fergetransport». Jeg vil benytte anledningen til å gi ros til regjeringen for å adressere etterslepet på vedlikehold av riksveger. I Nord-Norsk råd er vi opptatt av at regjeringen også evner å sette fokus på etterslepet på fylkesvegene. Det er dette Hovedstyre påpeker når de sier at kommunesektoren må prioriteres tydeligere som vegeier. Med forvaltningsreformen av 2010 ble kommunesektoren samlet landets største eier av vegnettet. Fylkeskommunale veger utgjør 47 % mens riksveger utgjør 11 % av det norske vegnettet. I Nord-Norge har vi 8526 kilometer fylkesveg, det utgjør 19 % av landets fylkesveger. Statens Vegvesen har regnet ut at det er et samlet behov på om lag 15,7 milliarder til etterslep på fylkesvegene. Med dagens økonomiske rammer må fylkeskommunene i Nord-Norge prioritere midler til vedlikehold fremfor til investeringer i nye prosjekter. Kombinasjonen av at forfallet på fylkesvegnettet og det at kommuneproposisjonen har ført til kraftig reduksjon i våre inntekter, resulterer i at det blir bygget mindre veg og brukt mindre penger på vedlikehold i Nord-Norge enn tidligere. Det er en uheldig utvikling. Som fylkesråd for samferdsel i Troms pleier å si det: «Det blir ikke slaktet en laks langs E6». Det er grunnen til at vi er så opptatt av at regjeringen også må prioritere midler til vedlikehold av fylkesvegene. For det er slik at når regjeringen velger å prioritere storbyer ved å endre på kostnadsnøklene i inntektssystemet går det ut over næringslivets transportbehov og befolkningen i Nord-Norge. Så til mitt siste poeng i dag lytt til Nord-Norsk råd
Jeg har latt meg inspirerer av hvordan et samlet vestlandsmiljø har klart å arbeide frem E 39. Denne måten å arbeide på kan vi ta lærdom av. Det er på mange måter årsaken til at lederne i de tre fylkene har tatt initiativ til å etablere Nord-Norsk råd. Jeg er opptatt av fylkesrådene for samferdsel i de tre nordligste fylkene skal samordne seg i størst mulig grad i arbeidet frem mot en ny NTP. Vi har en rekke prosjekter vi kan samles om; som dobbeltspor på Ofotbanen, fjerning av flaskehalser ved fjelloverganger, vintervedlikehold, rassikring hvor alle tre fylkene er med i den nasjonale rassikringsgruppa i tillegg til utbygging av E6. 31. august i år har styringsgruppen for Nasjonal transportplan, som består av lederne i transportetatene samt Avinor, invitert til regionalt møte med de tre nordligste fylkeskommunene og byene Tromsø, Narvik og Bodø. Jeg har ambisjon om at Nord-Norsk råd på dette møtet skal levere en 12.punkts liste til etatene og Avinor. Det vi si ett prosjekt fra hver fylkeskommune innen hver av de tre transportetatene og Avinor. Dette arbeidet vil jeg sette på agendaen når vi møtes i Oslo 20.mai. Jeg er opptatt av at næringslivets transportbehov bør være førende for hvordan vi skal prioritere og tenke i forhold til en slik liste. Så vil det naturligvis være områder som ikke nevnes i en slik liste, delvis fordi de ikke er relevante for Nord-Norge samlet, delvis fordi det kan være vanskelig å enes om. Avslutning Infrastruktur for samferdsel er avgjørende for å bosetting, for å skape robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner og for å utvikle potensialet i det nord-norske næringslivet. Arbeidet som pågår i forbindelse med nasjonal transportplan 2018-2027 er av avgjørende betydning for utviklingen av den norske økonomien. Nord-Norsk råd har derfor en klar ambisjon om å være en relevant aktør i arbeidet frem mot at den neste NTPen er vedtatt av Stortinget i juni 2017.