Regionreformen: Betydning for kysten? Fylkesråd for samferdsel og miljø Ivar B. Prestbakmo (SP) Honningsvåg, 19.september 2018

Transkript

1 Regionreformen: Betydning for kysten? Fylkesråd for samferdsel og miljø Ivar B. Prestbakmo (SP) Honningsvåg, 19.september 2018

2 Presentasjonens hovedpunkter Regionreformen, mål og forventninger Samfunnsutviklerrollen Vår strategi «fra kyst til marked» Sjømatnæringens indikatorrolle for prioriteringer Presentasjon av vår nye felles godstransport «Status Næringstransporter i Troms og Finnmark» Ny og forsterket regional rolle fra 2020?

3 Målene med regionreformen Reformen skal legge til rette for en positiv samfunnsutvikling i alle deler av landet, basert på regionale fortrinn, forutsetninger og prioriteringer. Regionreformen skal legge til rette for samordnet oppgaveløsning, samordning av sektorer og prioriteringer, og for sektorovergripende initiativer i regionen. Reformen handler om endringer av regionens rolle inkludert forslag til endring av en rekke systemer i norsk offentlig forvaltning Nye oppgaver gir oss større muskler til å drive samfunnsutvikling og skape økonomiske vekst Viktig for oss å ha gode relasjoner til de som vi eventuelt skal få oppgaver fra. Vi ser også at det er behov for å kommunisere hvem vi er og hva vi gjør i dag.

4 Regionreform og samfunnsutviklerrollen

5 Betydningen av regionreformen? Avhenger av hvilke regionale oppgaver Regjeringen legger fram den 19.oktober i år For samferdselsområdet forventer vi følgende: Sams vegadministrasjon blir en del av fylket Fiskerihavneansvaret overføres - økt politisk engasjementet Ansvaret for de regionale flyrutene vil bli en del av porteføljen Konsekvens: Regionene vil bli mer helhetlige leverandører av mobilitetstjenester og en svært viktig infrastruktureier Dette ansvaret vil vi levere på - som ved forrige regionreform Forutsetter statlig rammetilskudd som gjør at vi kan utvikle og ivareta dette

6 «Prosjekt 2020» og sams Troms har satt i gang et internt prosjekt for å forberede oss på den nye samfunnsutviklerrollen. Dette gjør vi uavhengig av framtidig organisering. Prosjekt 2020 Styringsgruppe Her illustrert via underprosjekt SAMS: Prosjektkoordinator Referansegruppe Arkiv/IT andre støttefunksjoner? Arbeidsgruppe 1 Strategi og overordnet planlegging/ utredning veiprosjekter Arbeidsgruppe 2 Planlegging av vegprosjekt og forvaltning Arbeidsgruppe 3 Drift og vedlikehold Arbeidsgruppe 4 Investering

7 Samfunnsutviklerrollen Vi har stor betydning allerede Fylkeskommunen sitt potensiale til å fylle rollen som samfunnsutvikler er absolutt tilstede i dag. Nye oppgaver utløser potensialet for å koordinere sprikende offentlige myndigheter til felles innsats. Fylkeskommunene har oppgaver innen infrastruktur, kollektivtransport, innovasjon, næringsstruktur, kompetanse, plan og økonomiske virkemidler. Men; verktøykassen er fragmentert. Ved å fylle i verktøykassen vil regionene bli en enda viktigere muskel for samfunnsutviklingen. Samfunnsutviklingen må være stedsbasert og bidra til samfunnsøkonomisk vekst gjennom planlegging, prosess og samordning.

8 Kysten og fylket Vedlikeholdsetterslep på fylkesveger i Troms er estimert til minst 8 mrd. kroner Tungt forfall og lav bæreevne Troms prioriterer utvikling, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet svært høyt Utfordring å dimensjonere infrastrukturen i takt med en sjømatnæring i enorm vekst Særlig politisk fokus på å utrede næringstransportene og bruke sjømatnæringa som indikator over mange år Egen strategi «Fra kyst til marked»

9 «Kyst til marked-strategien» Høy verdiskapning og positiv samfunnsutvikling i landsdelen er av nasjonal betydning En viktig fellesnevner for våre fylker er sjømatnæringens betydning for bosetting og vekst og behovet for raske, pålitelige og trygge sjømattransporter ut til markedet Dersom man skal nå næringas vekstpotensial om 5 ganger dagens transporter vil det stille svært høye krav til pålitelighet. Transportsystemet må også være dimensjonert til å takle en slik eksportvekst Sjømatnæringen i Troms og Finnmark transporterte ut verdier for 21 mrd. kr i Denne næringen belaster vegnettet med over vogntog i Nord-Norge Logistikk-kjeder blir aldri sterkere enn det svakeste ledd. «Kyst til marked»-strategien er en målrettet og helhetlig innsats for å fjerne flaskehalsene for næringstransportene og befolkningen Inkluderer bla: Farled - fiskerihavner- fylkesveger- E8 E 6 - ITS Ofotbanen ferger skredsikring lufthavnstruktur og flytilbud

10 Våre prioriteringer i «fra Kyst til marked» ligger fast Kystfylket Troms står nesten uten investeringsprosjekt på havnesiden i NTP. Prosjektene som er lagt til må prioriteres ut fra den helhetlige betydningen tiltakene har i «fra kyst til markedsstrategien» til Nord-Norge. Fylkestinget prioriterer prosjekter som binder regioner sammen og sikrer utvikling av effektive transportkorridorer mot nasjonale og internasjonale markeder. Hovedvegkorridorene vil være E 8, E 8 samt «Hålogalandsvegen» E 10/Rv 83/Rv85. De mest sentrale fylkesvegstrekningene i Troms til de viktigste sjømatbedriftene på Senja og Skjervøy fra E 6 inngår i strategien. Fylkestinget støtter til forslaget om en tilskuddsordning for effektive og miljømessige gode havner Fylkestinget understreker behovet for økt rammetilskudd til fiskerihavner og farleder i Nord-Norge.

11 Fylket som helhetlig mobilitetsleverandør Samfunnsutviklerrollen vår vil kunne bli enda tydeligere Kanskje spesielt for befolkningen på kysten! Havner, moloer, båtruter, fylkesveger, busser, flyruter er grunnelementer for det å kunne bo nært havet og det å leve av ressursene i havet og nært havet. Fiskerihavnene som et bindeledd mellom sjøveg og landeveg. Velfungerende fiskerihavner er et sentralt element i regional utvikling, for bosetting og som virkemiddel for å overføre transport fra veg til sjø. Fylkets øvrige arbeid Eksempelvis gjennom kystsoneplaner - understreker vårt brede arbeid for- og med kystsamfunnene.

12 Utdrag fra «Næringstransporter i Troms og Finnmark» - Statusrapport 2018 Transportstrømmen øker både for havbruk og fangstnæringa Fylkesvegenes betydning øker Bruken av modulvogntog øker Underrapportert verdiskaping - Over de to tollstasjonene E 8 Kilpisjärvi og E 45 Kivilompolo antas det at undervurderingen kan ligge på over NOK 2 milliarder. Økning i havbruksnæringens slakteproduksjon og transportarbeid Det er slakteriene som i størst grad påvirker veitransportarbeidet. Næringen står for ca. 14 % av transportarbeidet på vei i Troms og Finnmark i Omsetningsverdien i havbruksnæringen i Troms og Finnmark i overkant av 13.2 mrd. i Dette er 65,6 % mer enn i Fangstnæringen fortsatt økt veitransportarbeid Fangstnæringen har marginalt redusert sine landinger de siste 2 årene, men transportarbeidet på vei har økt. Næringen står for ca. 11 % av transportarbeidet på vei i Troms og Finnmark i Omsetningsverdien for rund fisk landet i Troms og Finnm ca. 7,4 mrd. Dette er 53 % mer enn i 2014.

13 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Troms og Finnmark Næringskategori ÅDT (V) Andel Sjømatnæringen ,4 % Dagligvaregrossist ,1 % Mineraler ,8 % Havbruksslakterier ,9 % Avfall ,4 % Landbruk ,2 % Petroleum ,0 % Fangstmottak ,3 % Annet 23 2,3 % Totalsum (Troms og Finnmark) % Næringenes andel av veitransporten 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Troms 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Finnmark 5,0 % 5,0 % 0,0 % 0,0 %

14

15

16 Andel båttransport næringer i Troms og Finnmark 100 % 94 % 90 % 80 % 70 % 73 % 74 % 60 % 50 % 48 % 47 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 16 % 14 % 8 % 0 %

17 Ny NTP : Kyst til markeds-strategien krever En ekstra nordområdesatsing i NTP Prioriterte «kyst til marked» korridorer på riksveg E 8 i Troms som vår prioriterte korridor, sammen med E 6, E10 (Rv 83 og Rv 85) Rullering av Joint Barents Transport Plan Fylkesvegene må prioriteres gjennom egen «fylkesvegpakke» i NTP Behov for særskilt ramme for fylkesveger med stor næringsmessig betydning Spesielt retta mot sjømatnæringa (jfr. tømmertransporter) Skredsikringsammen må dobles

18 Våre fokusområder - Samferdselsektoren Samfunnsutviklerrollen og regionreformen fra 2020 Overføring av sams vegadministrasjon til fylkene Nye regionale oppgaver regionale flyruter, fiskerihavner Tunnelsikkerhetsdirektivet År 2025 og kritisk finansieringsbehov Økte skredsikringsrammer Aktiv snøskredkontroll Fylkesvegenes forfall Økende næringstransporter Modulvogntogstrekninger - fylkesvegbehovet Teknologiske løsninger - ITS - bedret fremkommelighet, sanntidsinformasjon og sikkerhet

19 Ny og forsterket rolle for fylkeskommunene? Klargjøring mot 2020 Troms fylkeskommune arbeider med å rigge vår fremtidige organisasjon for å ta over fremtidige oppgaver. Overføring av oppgaver og ansvar vil kunne føre til at fylkeskommunen bygger opp og samler større fagmiljøer dette gir stordriftsfordeler. Nytteeffekter i form av bedret lokalt tjenestetilbud gjennom økt lokal tilpasning og styrking av fylkeskommunen. Troms fylkeskommune vil bruke vår erfaring med desentraliserte strukturer når ny organisasjon skal bygges.

20 Eksempel: Havbruk og fylkene - Hva har skjedd? Ansvaret for utstedelse av akvakulturtillatelser overført fra Fiskeridirektoratet til fylkeskommunene i 2010 Vederlag for salg av oppdrettskonsesjoner utbetalt i 2009/2010 Fylkeskommunene tok oppgaven på alvor Saksbehandlingstiden redusert fra 110 til 23 uker Vederlagsmidlene supplert med KMD-virkemidler og brukt til Kystsoneplanlegging 23 kommuner Strømmodellering Havbruksstrategi 2013

21 Innsats + tid = store verdier 6 mill kr vederlagsmidler fra næringen +3 mill kr KMD + 3 mill fylket + 12 mill kr kommunale egenandeler = 24 mill kr til kystsoneplanlegging i 24 kommuner Resultat 24 nye kystsoneplaner fremskaffet på 3 år Inneholder 40 nye oppdrettslokaliteter som samlet har produksjonspotensial på minimum 140 tusen tonn laks og ørret i året tonn laks har eksportverdi på 8-9 mrd kr i året. Forutsatt at lokalitetene brukes 50% av tiden - Nettoverdi om lag 4,5 mrd kr i året Multiplikatorverdi 4,5mrd/24mill = ganger innsatsen tilbake i økt eksportverdi for «AS Norge» på 1 år. På 10 år - 45 mrd kr På 30 år mrd kr Betydning for kysten?

22 Tusen takk for oppmerksomheten!