Sensrveiledning Eksamen POL1004: 19.desember 2013 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på nrsk. Begrepsppgave (20 %) Gi en krt definisjn av 5 av de 8 begrepene. Frslagene til definisjn under er kun veiledende. Mange av begrepene er behandlet flere steder i pensum g svarene skal derfr evalueres fr hvr presise er. Kandidater sm både klarer å definere begrepet presist, g samtidig viser til relevans fr glbaliseringsfenmenet, skal premieres. a) Glbalisering: Mange muligheter her. De t vanligste vil være disse: Representerer internasjnale g fremmede stimuli sm påvirker dagliglivet vårt. Mses g Brigham (2007: 19): «Glbalisering innebærer en innskrenkning i betydningen av tid g sted, samt en utvidet erkjennelse av at territrielle grenser viskes ut». Steger (2009: 8): «a scial cnditin characterized by tight glbal ecnmic, plitical, cultural, and envirnmental intercnnectins and flws that make mst f the currently existing brders and bundaries irrelevant». De t ver er bare eksempler. Andre definisjner med eller uten eksplisitt referanse til pensum kan være like gde svar. b) Wrld Trade Organizatin: Verdens handelsrganisajn. Frmalisering av GATT sm ble etablert under Brettn Wds-knferansen i 1944. Har sm hvedmål å legge til rette fr internasjnal handel (Mses g Brigham 2007: 24). c) «McDnalizatin»: Gerge Ritzers rasjnaliseringshyptese sm tilsier at rasjnaliseringstradisjn vil skape en hmgen glbal kultur (Mses g Brigham 2007: 97). d) Kredittssialisme: Betegnelse på virkemiddel innenfr nrsk øknmisk plitikk i etterkrigstida. Staten kntrllerte de øknmiske aktørenes tilgang til kapital g satte betingelser fr hva kapitalen kunne brukes til. Dette var mulig frdi kredittmarkedene ikke var glbaliserte (Mses g Brigham 2007: 122ff). e) Mundells trilemma: En stat kan i sin øknmiske plitikk kun styre t av tre frhld dersm staten liberaliserer øknmien: fri kapitalbevegelse, faste valutakurser, autnm pengeplitikk (Mses g Brigham 2007: 124). f) Suverenitet: Kan frstås i vid frstand sm plitisk makt. Knyttet til staten sm prinsipp fr plitisk rganisering skiller vi mellm intern g ekstern suverenitet (Mses g Brigham 2007: 30-37). g) «The Battle in Seattle»: Demnstrasjn i Seattle under WTO-møte i 1999. Regnes gjerne sm starten på samlingen av anti-glbaliseringsbevegelsen. (Buckman 2004: 107). h) «The Washingtn Cnsensus»: Idelgi bak frståelsen av at frie markedskrefter skaper øknmisk vekst, g sm fremmes av USA den største g dminerende aktøren i internasjnal øknmi, IMF g Verdensbanken (alle med tilhld i Washingtn) (Buckman 2004: 57-59). Drøftingsppgave (80 %)
Generelt: Oppgavene er frmulert åpent i den hensikt å gi kandidatene muligheter til å vise selvstendighet g vurderingsevne gjennm selv å måtte ta stilling til hvrdan de finner det frmålstjenlig å anvende innsikt fra ulike deler av pensumlitteraturen fr å besvare ppgaven. Oppgavenes åpne frmuleringer gir gså kandidatene muligheter fr på selvstendig grunnlag å gjøre sammenligninger mellm ulike deler av pensumlitteraturen. Fr å besvare ppgavene på en gd måte, må kandidaten gjøre bevisste valg mht hvilke deler av pensumlitteraturen sm skal danne grunnlag fr redegjørelse g drøfting, samt hvilke definisjner av sentrale begrep fra pensumlitteraturen det skal tas utgangspunkt i. Kandidater sm viser bevissthet rundt slike valg skal belønnes. Dette åpner pp fr mange ulike måter å gi en gd besvarelse på. Sensrveiledningen må i så måte kun sees på sm en veiledning, g ikke en uttømmende fasit. Selvstendige, velargumenterte, så vel sm kreative besvarelser skal belønnes, gså m de avviker fra sensrveiledningen, så lenge besvarelsen er frankret i pensum g er velstrukturerte. Grunnleggende skal en gd besvarelse gjenkjennes ved at kandidaten nyttiggjør seg et bredt spekter av relevant pensumlitteratur. Kandidater sm evner å trekke paralleller g sammenligninger på tvers av pensumlitteraturen skal belønnes. Utver dette må en gd ppgave gså kjennetegnes av en strukturert tekst, der de ulike delene av teksten henger lgisk sammen, samt at bruk av sentrale begrep er definert g gjrt rede fr. I frelesning har det vært påpekt at en gd besvarelse med frdel kan struktureres etter først å gi en avklarende redegjørelse fr empiri g/eller relevante begrep sm danner grunnlag fr drøfting. Deretter følger en drøfting der ulike terier/mdeller/begreper/argumenter vurderes mt hverandre. Drøftingsdelen skal i mfang utgjøre hveddelen av besvarelsen. Til slutt kan det dras knklusjner, enten ved knkret å ta stilling til knkurrerende frklaringer eller argument, eller ved å påpeke mtsetninger, kmpleksitet g/eller mangfld. Besvarelser sm gir uttrykk fr en slik dispsisjn skal belønnes. Faget (frelesning g pensum) har tematisk vært delt i t. Den første delen har mhandlet glbaliseringsfenmenets påvirkning på suverenitet generelt, g tilfellet Nrge spesielt. Denne delen har vært bygd rundt Mses g Brigham, supplert med Steger (glbalisering generelt) g Røste (plitisk øknmi g nrsk plitisk øknmi). Den andre delen har handlet m internasjnal handel g har vært bygd rundt Buckman g Mishkin. Disse t målbærer hver sin psisjn til internasjnal handel: Mishkin argumenterer fr at glbalisering i frm av økt internasjnal handel bidrar til øknmisk vekst g en mer rettferdig glbal frdeling, mens Buckman argumenterer mt. De t essay-ppgavene reflekterer disse t temaene i faget. Besvar én av de t ppgavene: a) Drøft med referanse til pensumlitteraturen på hvilke måter Nrges suverenitet er blitt påvirket av glbalisering. Her vil det være naturlig å ta utgangspunkt i Mses g Brigham (2007). Oppgaven legger pp til at kandidaten bør starte besvarelsen med å definere g gjøre rede fr hva sm ligger i både suverenitetsbegrepet g glbaliseringsfenmenet. Suverenitetsbegrepet har i frelesning vært eksplisitt knyttet pp til plitikkbegrepet hvrdan frdeles innflytelse i frdeling av gder g byrder i samfunnet, g knkurranseelementet i denne
frdelingsprsessen. Suverenitet kan videre deles inn i en plitisk, øknmisk g kulturell dimensjn slik Mses g Brigham (2007) gjør. Denne inndelingen kan suppleres med Steger (2009: kap 3; 4; 5). Her frventes det ikke at kandidaten går inngående på alle aspekter vedrørende suverenitet utver at kandidaten viser til tredelingen innenfr kultur, øknmi g plitikk. Én mulighet fr å klargjøre hva sm ligger i dette er å ta utgangspunkt i hvrdan suverenitet kan knyttes til utviklingen av staten. Glbaliseringsbegrepet kan defineres ved å peke på at det innebærer en innskrenkning i betydningen av tid g sted, samt en utvidet erkjennelse av at territrielle grenser viskes ut. Her er flere muligheter. Definisjnen/redegjørelsen må vurderes ut i fra hva kandidaten vektlegger i drøftingen. Mses g Brigham fkuserer på hvrdan glbalisering bryter ned betydningen av statsgrenser. Mses g Brighams hvedpeng er at endringer/utvikling innen markeder, nasjnalstater g teknlgi sm gir friere flyt av varer g kapital flytter suverenitet fra staten både pp på nivået ver staten (reginalt g internasjnalt), men gså til nivået under staten (samfunnsgrupper g individer). Dette har gså vært tilfelle fr Nrge. Relevante pensumbidrag her vil fruten Mses g Brigham i sin helhet, være Røste (empiri m utviklingen innenfr nrsk plitisk øknmi). Det vil gså være mulighet fr å trekke inn kunnskap m internasjnal handel fra Buckman g Mishkin g se det i sammenheng hvrdan Nrge deltar i internasjnal handel. Her er det mulig å drøfte hvrdan plitisk g øknmisk suverenitet har endret seg i Nrge i etterkrigstiden ved å vise til hvrdan plitisk innflytelse har flyttet seg fra arbeidstakersiden til kapitaleiersiden. Dette vises svært gdt i nrsk plitikk g øknmi pga Nrges unike kbling mellm kapital g arbeidskraft gjennm den såkalte krprative kanalen g «den nrske mdellen». Dette har å gjøre med bakgrunnen fr Nrges plitiske system («stemmer teller, men ressurser avgjør»). Økt glbalisering har gitt en endring i maktfrhldene mellm arbeid g kapital tidligere i favør arbeid, nå i favør av kapital. Det har endret så vel myndighetenes muligheter fr å drive øknmisk plitikk, så vel sm den plitiske diskursen i Nrge. Dette kan framheves ved å vise til hvrdan plitikken før glbalisering var dminert av hensyn til utvikling av velferdsstaten g myndighetenes mulighet fr å drive øknmisk plitikk. I en tid sterkere preget av glbalisering har nrske myndigheter mistet mye av mulighetene fr denne typen plitiske virkemidler g øknmiske reguleringer (pengeplitikk g kredittssialisme, skatteplitikk/inntektsplitikk g utjevningstiltak). Nrge er en liten g åpen øknmi g må derfr i større grad tilpasse seg glbaliseringen, enn den kan styres. Her kan det gså nevnes at Nrge står i en internasjnal særstilling pga Statens pensjnsfnd utland. Nrske myndigheter har mistet en del øknmiske virkemidler med økt glbalisering, men tjener gdt på å investere i internasjnale kapitalmarked («renteniststat»). Dermed har myndighetene et strt øknmisk handlingsrm fr å håndtere plitikken (frdeling av gder g byrder) gså uten de tradisjnelle øknmiske virkemidlene. Mange små bedrifter i Nrge tjener gså gdt på å delta i internasjnale marked. Dette bidrar igjen til sysselsetting g øknmisk vekst i Nrge. Den gde besvarelsen vil gså peke på denne tsidigheten i hvrdan glbalisering påvirker nrsk plitikk g øknmi. Kulturelt er Nrge gså berørt av glbalisering. Her vil det være naturlig å peke på hvrdan utviklingen av nrsk kultur har bidratt til et svært hmgent uttrykk g hvrdan dette kan kbles til framveksten av Nrge sm nasjnalstat. Med økt glbalisering utfrdres myndighetenes suverenitet
til å styre kulturell utvikling. Spørsmålet i denne sammenheng er hvrvidt glbalisering medfører kulturell divergens eller knvergens. Den gde besvarelsen vil kunne diskutere dette. I en gd besvarelse er det naturlig å frvente at kandidaten peker på at økt glbalisering har endret plassering av suverenitet. Suverenitet har lenge vært knyttet til statsnivået gså i Nrge. Med økt glbalisering har en del suverenitet flyttet seg på nivået ver g under staten. På nen mråder knsentreres suverenitet til nen få, dminerende aktører (eksempelvis multinasjnale selskap), mens på andre mråder spres suvereniteten til et mangfld av aktører (eksempelvis frbrukere). En gd besvarelse vil kunne peke på sammenhengen mellm framveksten g utvikling innenfr glbalisering g endringsmønster i suverenitet fr Nrge. b) Bruk pensumlitteraturen g drøft mulighetene g begrensningene fr staters øknmiske vekst gjennm internasjnal handel. Her vil det være naturlig å ta utgangspunkt i Buckman (2004) g Mishkin (2006) fra pensumlitteraturen. Buckman argumenterer fr at glbalisering frstått sm internasjnal handel ikke nødvendigvis gir stater muligheter fr øknmisk vekst. I den grad det er det krever det klare plitiske pririteringer g tilpasninger. Mishkin (2006) hevder på sin side at dersm internasjnal handel blir frvaltet riktig gjennm økt frihandel, er den en nødvendig frutsetning fr øknmisk vekst g muligheten fr å heve u-land pp av fattigdm. Både Mishkin g Buckman bidrar med en rekke histriske eksempel sm kandidatene kan nyttiggjøre seg av fr å gjøre en nyansert drøfting. Debatten m internasjnal handel gir muligheter eller begrensninger fr staters øknmiske vekst er gså eksplisitt tegnet pp i Steger (2009: 101-121). Mtsetningene mellm Buckman g Mishkin har gså vært skisse fr innhldet alle frelesninger sm har mhandlet internasjnal handel. Fr å besvare denne ppgaven vil det være naturlig å gjøre rede fr sammenhengen mellm glbaliseringsbegrepet g relevansen til internasjnal handel. Videre er det naturlig å nyttiggjøre seg argumentene man finner i Mishkin g Buckman g drøfte disse pp mt hverandre. Kandidater sm i tillegg til å drøfte dette i et øknmisk perspektiv, gså peker på mulige plitiske g kulturelle knsekvenser (mulig å hente inn suverenitetsargumentet fra Mses g Brigham g eksempler fra Røste) av øknmisk vekst g glbalisering skal belønnes. Her vil det være naturlig å ta utgangspunkt i Mishkin (2006) g Buckman (2004) g gjøre rede fr hvedargumentene deres før de drøftes mt hverandre. - Mishkins (2006) hvedargument er at fri øknmisk knkurranse mellm stater vil skape insentiv fr refrmering av finansinstitusjner i stater sm ønsker øknmisk vekst. Slike refrmer vil være en frutsetning fr at kapital skal tilfalle de til en hver tid mest prduktive aktørene i øknmien. Glbalisering er i så måte en intensivering av denne knkurransen g derfr nødvendig (m ikke uimtståelig g irreversibel) fr å heve fattige stater pp av fattigdm. Argumentet sm gjentas gjennm hele bka er at en stat sm åpner pp øknmien sin fr handel med andre land (internasjnal knkurranse), sakte men sikkert vil ppleve øknmisk vekst frdi knkurransen sørger fr en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser (arbeidskraft, råvarer, teknlgi, kmpetanse etc). En gd besvarelse vil i tillegg peke på at Mishkin gså tar til rde fr at glbalisering i frm av økt internasjnal handel kan være reversibelt, g at det vil medføre svært negative øknmiske knsekvenser. Deltakelse i internasjnal handel må frvaltes på «riktig måte» både av fattige land (kap 5-7; 8-10), g av internasjnale institusjner sm IMF (kap 11) g rike stater (kap 12).
- Buckman (2004) argumenterer gjennm sin bk fr at dersm glbalisering skal bidra psitivt til mindre øknmiske frskjeller må internasjnal handel reguleres mye tettere. Del I av bka er en gjennmgang av internasjnal øknmisk histrie fr å vise at internasjnal handel i frm av økt glbal knkurranse ikke nødvendigvis fører til øknmisk stabilitet, g hvrdan perider med mer g mindre regulering fører til hhv mer g mindre stabilitet. Her er det mange eksempler sm kandidatene kan anvende til å trekke gyldigheten av Mishkins argument i tvil. I del II av bka trekker Buckman veksel på den såkalte anti-glbaliseringsbevegelsens argumenter. Bevegelsen deles i t skleretninger (Fair Trade/Back t Brettn Wds g Lcalizatin). Dette er gde kilder til videre å drøfte gyldigheten av Mishkins argument, spesielt mht internasjnale institusjners (IMF, Verdensbanken, WTO) funksjn fr å regulere internasjnal handel; betydningen av kapitalmarkeder; multinasjnale selskapers ansvar; hvrdan rike g fattige stater innrdner seg internasjnal handel. Utver av at det frventes at kandidater utnytter seg av denne pensumlitteraturen, står de helt fritt til å velge hvrdan de vil dispnere besvarelsen. En gd besvarelse kjennetegnes (sm pengtert ver) av den er gdt dispnert (redegjørelse, drøfting g knklusjn) g makter å nyttiggjøre seg av pensumlitteraturen.