KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å utrede sammenslåing med andre kommuner som ønsker det. Kommunen deltar i utredningsarbeid om kommunereformen med aktuelle kommuner. 2. Arbeidet starter med en drøfting med de to andre kommunene i Ringeriksregionen og fortsetter deretter med invitasjon til drøftinger med de øvrige kommunene som er omfattet av vedtak i Ringerike formannskap 19. august. 3. Formannskapet er styringsgruppe for arbeidet og oppnevner selv forhandlingsutvalg når dette blir aktuelt. 4. Ringerike kommune stiller seg positiv til å ta ansvar for nye oppgaver, jfr. Stortingsmeldingen som er varslet i juni 2015. Sammendrag Regjeringen har lagt fram en melding om en reform i kommunesektoren. Fylkesmennene har bl.a. fått i oppdrag å informere og veilede kommunene i prosessen. Fylkesmannen i Buskerud ga en orientering til Ringerike formannskap 19. august. Alle kommuner må fatte vedtak i saken seinest innen sommeren 2016. Formålet med dette saksframlegget er å gi grunnlag for en politisk diskusjon i Ringerike kommune om reformen og de lokale og regionale prosessene. Innledning / bakgrunn I forbindelse med Kommuneproposisjonen 2015 som Regjeringen la fram 14. mai i år, ble det framlagt en melding om kommunereformen. Landets fylkesmenn er tildelt en sentral rolle i gjennomføringen av reformen. Fylkesmannen i Buskerud ga en orientering til Ringerike formannskap i møtet 19. august. Etter en spørsmålsrunde og foreløpig drøfting av prosessen fremmet ordføreren følgende forslag som ble enstemmig vedtatt: 1. Fylkesmannens gjennomgang om kommunereformen tas til orientering og gis saksnummer. Side 96 av 290

Sak 118/14 s. 2 2. Rådmannen anmodes om å forberede videre diskusjon i form av eget notat om oppfølging av kommunereformen i Ringerike kommune. Herunder skisse for tentativ oppgave og tidsplan for den lokale prosessen. 3. Egen sak og rådmannens notat, jfr. punkt 2, fremlegges til behandling i kommunestyret i september 2014. 4. Vedtak fattet i Rådet for Ringeriksregionen den 28. mai følges opp, herunder allianseperspektiver som der strekes opp hva gjelder kommunene Hole, Jevnaker, Modum, Krødsherad, Sør-Aurdal og Hadelandskommunene. Kommunal- og moderniseringsministeren har i slutten av august sendt brev til alle landets ordførere med invitasjon til å delta i reformprosessen. Brevet følger som vedlegg. Beskrivelse av saken Regjeringens mål for reformen: Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen. Som et prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Fylkesmennenes oppgaver: Fylkesmennenes rolle er beskrevet i Oppdragsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 24.06.2014. Fra Oppdragsbrevets innledning siteres: Regjeringen la 14. mai 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 som inneholdt en meldingsdel om kommunereformen. I meldingsdelen beskrives viktige utviklingstrekk, mål for reformen, en plan for gjennomføringen av reformprosessen og virkemidler i reformen. Kommunal- og forvaltningskomiteen la 12. juni frem sin innstilling (Innst. 300 S (2013 2014)) om kommuneproposisjonen 2015. Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni. Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Det er også bred politisk tilslutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen, og at prosessene skal starte opp til høsten. Det er også enighet om de økonomiske virkemidlene. Side 97 av 290

Sak 118/14 s. 3 Statsråden vil over sommeren invitere alle landets kommuner til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Regjeringen ønsker at Fylkesmannen skal ha en sentral rolle i gjennomføringen av reformen, og ser det som ønskelig at Fylkesmannen samarbeider med KS regionalt. Fylkesmannen i Buskerud har tilsatt en egen fagdirektør med ansvar for kommunereformen og modernisering av offentlig sektor, og som vil være prosessveileder for kommunene i arbeidet. Alle kommuner må fatte vedtak: Oppdragsbrevet følger som trykt vedlegg til Kommunestyret. Her framgår det bl.a. at det legges opp til to ulike alternative løp for kommunene: For kommuner som har startet prosessene tidlig og gjør kommunestyrevedtak innen høsten 2015, legges det til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas sentralt i løpet av våren 2016. Alle andre kommuner må fatte kommunestyrevedtak innen sommeren 2016. Da blir eventuelle sammenslåinger for disse kommunene vedtatt nasjonalt i forbindelse med Stortingets behandling av proposisjonen om helhetlig kommunestruktur som fremmes våren 2017. Ringerike kommune har pr. d.d. ikke startet noen prosess om sammenslåing med andre kommuner. Spørsmålet om videre framdrift vil avhenge av den prosess det blir mulig å få til i samarbeid med andre kommuner, jfr. pkt. 4 i Formannskapets vedtak. Framdriftsplan: Nasjonalt er det fastsatt slik framdriftsplan for arbeidet: Ringerike kommune må ha en framdrift i sine prosesser som samsvarer med denne. Det innebærer endelig kommunestyrevedtak før sommeren 2016. Denne prosessen må Side 98 av 290

Sak 118/14 s. 4 samordnes med prosessene i de to andre kommunene i regionen. Framdriften kan tentativt bli slik som skissert i etterfølgende tabell: 2014 25. september Ringerike kommunestyre gir føringer for oppstarten av arbeidet med reformen. 1. oktober Rådet for Ringeriksregionen drøfter de tre kommunenes videre arbeid og invitasjoner til drøftinger med andre kommuner. Oktober Innhenting av fakta og vurderinger. Rådmennene og regionkoordinator Avklaringer om samhandling med fylkesmennene i Buskerud og Oppland. Oktober Foreløpig tilbakemelding til formannskapet. Rådmannen Oktober/november Foreløpige drøftinger med andre kommuner. Ordførerne 5. november Rådet for Ringeriksregionen. Status så langt. 26. november Orientering til Ringerikstinget. Ordførerne 2. og 11. desember Statusrapport til formannskapet og kommunestyret. 2015 Juni Høst 2016 Juni 2017 Juni Videre prosess avhenger av resultat av drøftinger med andre kommuner. Stortingsmelding om nye oppgaver til kommunene. Lokal og regional vurdering av Stortingsmeldingens muligheter og konsekvenser for oss. Mulig kommunestyrevedtak om sammenslåing hvis det er raskt avklart med andre kommuner. Siste frist for kommunestyrevedtak. Stortingsbehandling Ny kommunestruktur Lovproposisjon om nye oppgaver Side 99 av 290

Sak 118/14 s. 5 Dokumenter og informasjon om reformen: Det finnes flere omfattende dokumenter om Kommunereformen. I denne omgang henvises særlig til Meldingsdelen i kommuneproposisjonen 2015 og til en delrapport fra et ekspertutvalg. Samtlige dokumenter er tilgjengelige på flere aktuelle nettsider. Fylkesmannen i Buskerud har opprettet en egen nettside om reformen. Her finnes de sentrale dokumentene i saken samt nyhetsartikler og orienteringer fra møter i Buskerud: http://prosjekt.fylkesmannen.no/kommunereform// Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget et nettsted for kommunereformen. Her finnes aktuelle dokumenter og nyhetsartikler om Regjeringens og Stortingets arbeid med Kommunereformen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/kampanjer/kommunereform.html På et møte 19. mai holdt statssekretær Paul Chaffey et foredrag om Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereformen. Hans presentasjon finnes her: http://www.ks.no/pagefiles/62671/pach%20kommunereform%20buskerud.pdf Verktøy for faktainnhenting og vurderinger: Kommunal- og moderniseringsdepartementet utvikler nå ulike verktøy som kommunene kan benytte i prosessen. De nye redskapene er ment å skulle gi kommunene et sterkt eierskap til både prosessene og de vurderingene som skal gjøres. For at kommunene skal få et helhetlig bilde av utfordringer og muligheter for egen kommune og regionen skal det lages en sentral nettløsning. Gjennom den vil kommunene få oversikt over vesentlige fakta som befolkningsutvikling, arbeidskraftbehov, pendling, nøkkeltall for økonomi og tjenesteproduksjon. Disse dataene bør videre suppleres med informasjon som kommunene selv innhenter om forhold som interkommunale samarbeidsordninger, oversikt over viktige fagmiljøers kapasitet og kompetanse og andre lokale forhold som ikke dekkes av den sentrale databasen. Departementet vil også lage en veileder om hvordan kommunene kan starte opp prosessene med vurdering av utfordringer og muligheter, tilrettelegging for involvering av innbyggere, næringsliv, organisasjoner mv. Medvirkning, informasjon og medbestemmelse: Behovet for, og innholdet i informasjon, spørreundersøkelser og høringer må avklares fortløpende, og vil i stor grad avhenge av konklusjonene fra faktainnhenting, utredningsarbeid og resultatet av drøftinger med andre kommuner. Departementet vil utarbeide et spørreskjema som kommunene vil få tilbud om å bruke. Kommunene kan også velge å utarbeide eget spørreskjema. Som det framgikk av Fylkesmannens redegjørelse anbefales det ikke å bruke folkeavstemminger. Dette fordi en slik avstemming kun vil gi svar på ett spørsmål, nemlig ja eller nei til sammenslåing. Side 100 av 290

Sak 118/14 s. 6 En grundigere spørreundersøkelse blant innbyggere, næringslivet og andre kan omfatte vesentlig mer enn dette, og således ha høyere verdi som vurderingsgrunnlag for kommunestyret når det endelige vedtaket skal gjøres. Eksempelvis nevnes innbyggernes forventninger til framtidig tjenestetilbud, synspunkter på utfordringer og muligheter i forhold til potensialet for vekst, verdiskapning og utvikling. Arbeidet med kommunereformen bør settes på dagsorden i møter med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud slik at hensynet til ansattes medbestemmelse er sikret. Rådmannen vil sørge for dette. Foreløpig drøfting i Rådet for Ringeriksregionen: Etter at Regjeringen la fram meldingen om Kommunereformen 14. mai hadde Rådet for Ringeriksregionen 28. mai en foreløpig drøfting i forhold til hvordan man kan rigge en god diskusjon og prosess for denne saken i vår region. Rådet for Ringeriksregionen fattet følgende vedtak: Rådmennene anmodes om å forberede videre diskusjon i regionen i form av et diskusjonsnotat basert på fakta. Noen stikkord kan være: Kvalitet på tjenestene i fokus. Fag og tjenestetilbud til brukere. Planlegge prosessen. Planprogram som viser hva som skal sjekkes. Det bør også vurderes en drøfting som inkluderer Modum, Krødsherad og Hadelandskommunene. Politisk styring: Denne viktige prosessen må forankres tydelig i kommunestyret som kommunens øverste organ. Kommunestyret må gi føringer for hvordan arbeidet skal styres, herunder vurdere om det skal opprettes en egen politisk styringsgruppe for arbeidet. Det kan av mange grunner være hensiktsmessig at det er formannskapet som er styringsgruppe, men det er selvsagt også mulig å opprette en egen styringsgruppe. Det vil bli aktuelt med drøftinger og eventuelt også forhandlinger med andre kommuner. Det kan da være hensiktsmessig at det oppnevnes et eget forhandlingsutvalg. Løpende representasjon og saksbehandling ivaretas politisk av ordføreren og administrativt av rådmannen på vanlig måte. Drøfting med andre kommuner: Pkt. 4 i Ringerike formannskap sitt vedtak fra 19. august gir føringer for det videre arbeidet: 4. Vedtak fattet i Rådet for Ringeriksregionen den 28. mai følges opp, herunder allianseperspektiver som der strekes opp hva gjelder kommunene Hole, Jevnaker, Modum, Krødsherad, Sør-Aurdal og Hadelandskommunene. Side 101 av 290

Sak 118/14 s. 7 Rådmannen finner det naturlig å tilrå at vi deler prosessen i to: Først en drøfting i Rådet for Ringeriksregionen sitt møte 1. oktober hvor ordførerne har sentrale roller. Denne drøftingen vil i henhold til vedtak baseres bl.a. på diskusjonsnotat som rådmennene i regionen utarbeider. Deretter er det naturlig at dialogen med andre kommuner skjer med utgangspunkt i det etablerte regionsamarbeidet i Ringeriksregionen. Økonomiske forhold Det legges opp til statlige økonomiske virkemidler og tilskudd: Dekning av engangskostnader som er avhengig av antall innbyggere og antall kommuner som slår seg sammen. Eksempelvis vil tre kommuner som slår seg sammen og får et innbyggertall på 20.000 49.999 innbyggere motta 35 mill. kr. Reformstøtte som utbetales på tidspunkt for sammenslåing til kommuner med mer enn 10.000 innbyggere. Eksempelvis vil en sammenslått kommune med innbyggertall 30.000 49.999 motta 20 mill. kr. Inndelingstilskudd som kompensasjon for bortfall av basistilskudd (12,3 mill. kr.) og nedgang i regionalpolitisk tilskudd. Videreføres i reformperioden uendret i 15 år og deretter en nedtrapping over 5 år. I tillegg vil kommunene i 2015 få dekket 100.000 kr. til informasjon og folkehøring/spørreundersøkelser. Rådmannen har pr. i dag ikke grunnlag for å vurdere om disse støtteordningene vil dekke de faktiske utgiftene fullt ut. Rådmannens vurdering Rådmannen mener at den viktigste grunnen til å vurdere kommunestrukturen må være å sikre og utvikle best mulig tjenester til befolkningen. Ringerike kommune er i dag av en størrelse som gir rom for å dekke alle kommunens nåværende oppgaver på en tilfredsstillende måte. Kommunen er med i en rekke interkommunale samarbeidsordninger på områder der det er naturlig. Dette er samarbeidsordninger som gir stordriftsfordeler til alle deltakende kommuner. Rådmannen mener at større enheter vil kunne gi grunnlag for bedre kapasitet og kvalitet på tjenestene. Dette er også motivet for alle de samarbeidsordningene vi har med våre nabokommuner. Interkommunale samarbeidsordninger er ofte opprettet fordi hver enkelt kommune er for liten til å dekke oppgavene og tjenestene på en tilfredsstillende måte. Med andre ord en tilpasning til den eksisterende strukturen, eller sagt på en annen måte, en kompensasjon for at mange kommuner er for små til å løse dagens og morgendagens komplekse oppgaver. Side 102 av 290

Sak 118/14 s. 8 Erfaringsmessig har slike ordninger lett for å bli til dels byråkratiske og tidkrevende. I tillegg kan det diskuteres om den demokratiske styringen er godt nok ivaretatt i disse samarbeidskonstellasjonene. Regjeringen har varslet en stortingsmelding i juni 2015 om nye oppgaver for kommunene. Rådmannen antar at dette vil kunne dreie seg om en rekke områder som i dag tilligger staten og fylkene, eksempelvis innenfor samferdsel, helse, overordnet planlegging. Dette er områder som krever høyt kompetente fagmiljøer som små kommuner ikke vil kunne bygge opp, men som større enheter vil gi rom for. Rådmannen ser derfor med forventning fram til denne stortingsmeldingen. Med henvisning til vedtakene i Ringerike formannskap og Rådet for Ringeriksregionen ser rådmannen det naturlig at vi starter arbeidet med de kommunene vi har flest relasjoner til, nemlig Hole og Jevnaker. Etter drøftingen som planlegges i Rådet for Ringeriksregionen bør de tre kommunene i fellesskap invitere til drøftinger med de øvrige kommunene som er nevnt i formannskapets vedtak. I forhold til prosess er rådmennene i regionen i gang med utredning og faktagrunnlag i hht. vedtaket i Rådet for Ringeriksregionen. Vi avventer også departementets nettløsning for helhetlig innhenting av fakta. Rådmannen ser på Ringerike kommune som en robust kommune med høy kvalitet på sin tjenesteproduksjon. Dette har vært mulig å få til pga. vår størrelse. Enda større enheter vil kunne lette arbeidet med ytterligere å forsterke kvaliteten på tjenestene. Ringerike kommunes økonomiske situasjon etter å ha vært i ROBEK i fem år får stor oppmerksomhet. Rådmannen ser imidlertid på kommunens økonomiske utfordringer som forbigående. Rådmannen vurderer at Ringerike kommune på sikt er robust til å ivareta tjenestene til innbyggerne. Gjennom flere år med hardt arbeid er det utviklet en kultur for kostnadskontroll og det å levere kostnadseffektive tjenester. Vedlegg Trykt vedlegg: Brev til landets ordførere fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/statsråd Jan Tore Sanner, datert.08.2014. Ringerike kommune, 01.09.2014 saksbehandler: Lars Olsen Tore Isaksen rådmann Side 103 av 290