TRE S S. på arbeidsplassen. Gjør noe med det!

TRE S S på arbeidsplassen Gjør noe med det!

Har du det bra på jobben? De aller fleste arbeidstakere i Norge opplever arbeidsmiljøet som noe positivt. Godt samarbeid og trivsel gir effektivt arbeid som igjen fører til gode resultater både for virksomheten og den enkelte. Kjenner du det slik, skyldes det som regel at arbeidsoppgavene er lagt til rette med: passende krav utfordrende krav medvirkning og selvstyring og at forholdene til dine kolleger og ledere er slik at du får: faglig støtte god sosial kontakt godt samarbeid Formålet med brosjyren Selv om det store flertallet opplever et godt arbeidsmiljø, er det likevel mange som kjenner det på en annen måte, og det skal vi ta på alvor. Denne brosjyren handler derfor om et av de vanligste hindrene for et godt og produktivt arbeidsmiljø negativt stress. I «Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv», som partene i arbeidslivet og myndighetene har undertegnet, er det viktigste målet at arbeidsplassen skal bli enda mer inkluderende. Med et inkluderende arbeidsliv mener vi et arbeidsliv for alle som vil og kan. Et godt arbeidsmiljø og gode relasjoner til kolleger, gjør at vi gjerne går på arbeid og lettere får gjort en god jobb. Når vi møter vanskelige utfordringer, skal arbeidsgiver og arbeidstaker ta tak i dette så fort som mulig. Da er den gode dialogen helt nødvendig både for å unngå helseproblemer og «utstøting» fra arbeidslivet, og for å få dem som er borte fra jobb på grunn av helsebegrensninger tilbake til jobb.

Fra press til stress Stress gir ikke bedre helse, men for mange er det nyttig å oppleve litt press. Det får de fleste av oss til å arbeide effektivt og får oss til å prøve nye utfordringer. Det finnes likevel en grense der presset blir større enn det en kan håndtere. Manglende utfordringer kan også oppleves negativt. Resultatet av dette kan for noen bli negativt stress. Tålegrensen varierer med personer, og med en mengde faktorer rundt selve arbeidet og utenfor arbeidet. Påkjenningen blir særlig stor når du har en jobb med store krav til for eksempel tempo og konsentrasjon, og på samme tid har lite styring over hvordan jobben skal gjøres og når du kan ta pause. Når det ikke er balanse mellom det som blir Et eksempel kan være bussjåføren som krevd av deg og det du er i stand til å gjøre, ikke klarer å holde ruta fordi det er mye kan du bli stressa. Kravene kan være for store trafikk, mange passasjerer og glatt på eller for små. veien. Økende krav fra både arbeidsgiver og kunder/klienter presser mange arbeidstakere på tida. I tillegg kommer egne ambisjoner om å gjøre en god jobb. Utenfor arbeidsplassen møter du krav fra familie og venner. Tidsklemma mellom familie og arbeid er det mange som opplever problematisk. 1 Hver tredje norske arbeidstaker rapporterer stress knyttet til arbeidet. Dette er omtrent på nivå med EU-landene. 2 1 «HMS-tilstanden i Norge i år 2001» (Torvatn og Molden, SINTEF Teknologiledelse, 2001) 2 Tredje europeiske arbeidsmiljøundersøkelse (European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions, 2001)

Opplevd arbeidsmiljø, hvilke konsekven Faktorer i arbeidsmiljøet som det kan gjøres noe med Ansvar Arbeidsgiver Du selv Andre Teknologi Organisering og tilrettelegging av arbeidet: for eksempel ansvarsforhold, bemanning Arbeidstidsordninger Lønnssystemer Er du stressa? Kroppen reagerer på stress enten det er positivt eller negativt. Dersom du opplever negativt stress, er det viktig at du tenker etter og snakker med andre om hva som kan være årsaken, og om det er nødvendig å gjøre noe med det. Den viktigste måten å unngå helseplager som er knyttet til stress, er å gjøre noe med årsaken. Dersom du er eksponert for stress over lang tid, på jobb eller hjemme, kan dette over tid gi helseproblemer. Hva er egentlig årsaken? Den egentlige årsaken til et arbeidsmiljø som skaper stress, ligger ofte i dårlig organisering eller tilrettelegging av arbeidet, mangelfull kommunikasjon, belastende arbeidstidsordninger og prestasjonsbasert lønn. Når det er slik er det viktig at partene på arbeidsplassen sammen tar tak i dette.

ser får det for helsa og for bedriften? God helse Faglig og personlig vekst Opplevd arbeidsmiljø POSITIVT: meningsfylt arbeid trygg jobb selvstyring kontakt med andre respekt utfordringer støtte Konsekvenser for bedriften: Godt samarbeid Faglig utvikling Innovasjon og fleksibilitet Kvalitet Konkurransekraft Lønnsomhet Økt nærvær... eller... Opplevd arbeidsmiljø NEGATIVT: tidspress frykt for vold får ikke brukt og utviklet egne evner og kunnskaper lav selvstyring og høye krav til jobben utrygg jobb har liten innvirkning på arbeidsmiljøet konflikt arbeid/familie Konsekvenser for bedriften: Konflikter Redusert arbeidsinnsats Redusert omstillingsevne Høy turnover og kostnader ved rekruttering Redusert produktivitet og dårligere økonomi Økt fravær Helseproblemer/uhelse Fysisk og psykisk nedbryting Opplevelse av hva som er en påkjenning vil variere fra person til person. Prøv deg selv på sjekklista bakerst i brosjyren.

Hvorfor redusere stress? Bedre produktivitet De viktigste årsakene til stress og helseplager kan også være viktige årsaker til nedsatt produksjon. Dersom aktørene sammen tilrettelegger de organisatoriske forholdene bedre, kan mange av årsakene til stress og helseplager forsvinne. Det gir mer effektiv drift, bedre helse og dermed økt arbeidsglede. 3 Færre stive nakker Nesten 70% av langtidsfravær og uføretrygding har psykiske lidelser og skader i muskel og skjelett som diagnose på legeattestene. Årsakene til plagene, og dermed fraværet, er ofte psykiske og sosiale belastninger i arbeidet. Tidspress, dårlige samarbeidsforhold, frykt for vold, frykt for ikke å mestre jobben eller å miste den, manglende respekt osv. kan sette seg fast både i psyken og i ryggen. Forøvrig viser alle undersøkelser at gode arbeidsforhold ikke bare holder plagene unna, men virker fremmende på helsen. Kostnader ved sykefravær Kostnadene ved sykefravær er høye. I tillegg til de økonomiske kostnadene for virksomheten og samfunnet, er sykefravær en belastning for arbeidsmiljøet. Kolleger må overta arbeidsoppgaver, og ledelsen må legge mye arbeid i å håndtere sykefraværet. 4 Det ligger penger i å redusere stress. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv legger hovedvekt på at disse utfordringene i fremtiden skal løses på arbeidsplassen, og ikke på legekontoret. Forebygging av sykefravær vil først og fremst lykkes dersom dialogen mellom leder og arbeidstaker har en høy kvalitet. Denne utfordringen må vi løse sammen, det er ikke en sak bare for arbeidsgiver. 3 Erfaringer fra «Hovedorganisasjonenes fellestiltak sykefravær» (LO-NHO), basert på undersøkelser som er utført av Lars Andersen, SINTEF. 4 «Økonomiske konsekvenser av sykefravær» (Karl-Gerhard Hem, SINTEF Unimed, 2000)

Hvor skal vi starte? Dersom en skal fjerne et problem, er det viktig å ta ondet ved rota. Dersom dette absolutt ikke er mulig, må en redusere konsekvensene av problemet. Snakk om det som stresser deg med leder eller kolleger, la ikke stresset bli ditt problem alene. Først når det blir et tema på arbeidsplassen kan du gjøre noe med det i fellesskap med andre. Kartlegg arbeidsmiljøproblemene. Et enkelt forslag til en første kartlegging finner du bakerst i brosjyren. For å avdekke årsakene til negativt stress og andre problemer på arbeidsplassen, må arbeidsgiver ta ansvar for å «kartlegge» problemene. En kartlegging kan omfatte både opplevelse av samarbeidsforhold, lederstil, trivsel og stress og undersøkelser av fysiske forhold. Fysiske og psykososiale faktorer kan ofte opptre sammen og forsterke hverandre i negativ retning. Vonde rygger og stive nakker kan skyldes gale arbeidsstillinger, men også oppjaget tempo, samarbeidsproblemer og stort arbeidspress. Gå gjennom kontrollrutinene i virksomheten og la de ansatte i størst mulig grad få slippe til og styre hverdagen selv. Kartleggingen må også gi rom for at de ansatte kan få beskrive hva de opplever positivt med arbeidsmiljøet. Hva er det som gjør at de trives, hva er det som gjør at de føler seg friskere? Det er viktig å forsterke de positive faktorene i arbeidsmiljøet, ikke bare å fjerne de negative.

En god måte å kartlegge på, er gjennom samtaler med de ansatte, både enkeltvis (f.eks. gjennom medarbeidersamtale) og i grupper. Hver enkelt må få komme fram med det de synes fungerer bra og dårlig, og med forslag til hva som kan gjøres enda bedre. Dersom dere trenger bistand til dette kan dere hente hjelp fra bedriftshelsetjenesten (verne- og helsepersonell) eller andre som har god kompetanse på dette. Hva kan vi gjøre? En viktig årsak til stress er manglende kommunikasjon. Der kommunikasjonen er god, opplever alle at de får den informasjonen de trenger til enhver tid for å gjøre en god jobb. Dette er vesentlig for å få til et effektivt arbeid og en god bedriftskultur. Et nyttig verktøy for å få til dette er faste møter på avdelingsnivå, knyttet til driften. Ha møte hver dag, om nødvendig. Men disse møtene må ha kvalitet. For å forebygge stress, er det ellers viktig å vurdere følgende: Prioritering av arbeidsoppgavene realistiske og klare mål for arbeidet, i tillegg til klar ansvarsfordeling Kompetanseheving gjennom opplæring, veiledning osv. Utvidete arbeidsoppgaver der alle får delta i planleggingen Samarbeid i ulike former Selvbestemmelse: I hvilken grad en person kan planlegge arbeidet, hvilke oppgaver man skal gjøre, arbeidstempo, arbeidsmetode, variasjon i oppgavene og hvor ofte man har pause. Medarbeidersamtaler Selvstyrende grupper og teamarbeid

Stressmestring Metoder for personlig mestring av stress kan være til hjelp. Likevel må ikke dette erstatte arbeidet med å finne og fjerne årsaker i miljøet til at stress oppstår. Ta problemet ved rota! Ved omorganisering Endringer i organiseringen av arbeidet kan gi bedre helse, trivsel og produktivitet. Medarbeidere som ikke blir motivert for endringene eller som ikke får god opplæring i de nye oppgavene de skal ha, kan derimot bli stressa av endringene. Det er en erfaring at endringer skjer aller best når medbestemmelse for arbeidstakerne er ivaretatt og god kommunikasjon klargjør mål og forventninger. Først da er det mulig å skape entusiasme rundt endringene. I motsatt fall oppleves motstand mot endringer, uansett hvor fornuftige disse ellers kan være. Du som enkeltperson må ta et delansvar i å skape denne entusiasmen.

Hva sier regelverket? Arbeidsgiver skal i følge arbeidsmiljøloven (AML) løpende kartlegge arbeidsmiljøet, og sette i verk tiltak når kartleggingen avdekker problemer som strider mot kravene i loven ( 14). Loven krever at arbeidet skal tilrettelegges fysisk og organisatorisk slik at verken den fysiske eller den psykiske helsen til arbeidstakeren trues ( 7, 12). Arbeidsgiver skal kartlegge behov og finne frem til tiltak i nært samarbeid med de ansatte og deres verneombud ( 23-27). Hvem har ansvaret? AML 14 og HMSforskriften 4 AML 16 Verneombud og AMU er omtalt i AML 23-29 og i forskriften om verneombud og arbeidsmiljøutvalg Arbeidsgiver er ansvarlig for virksomheten og for å ta initiativ, motivere og legge forholdene til rette for innføring og oppfølging av arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Norsk lov krever faktisk at arbeidsgiver aktivt skal gi de ansatte anledning til å si ifra når noe ikke er som det skal være. Arbeidstaker For å oppnå gode resultater, er det nødvendig at arbeidstakerne deltar i arbeidsmiljøarbeidet både med planlegging og den daglige drift, i kartleggingen og med å finne gode løsinger. Dette kan skje gjennom verneombud, arbeidsmiljøutvalg (AMU), tillitsvalgte eller andre ansatte. I mange tilfeller vil den som er næmest problemet også ha gode forslag til hvordan det kan løses. Loven sier også at de ansatte har plikt til å si ifra dersom de oppdager feil eller mangler som kan medføre fare for liv og helse. Verne- og helsepersonell (VHP) VHP/bedriftshelsetjeneste har ikke ansvaret for at arbeidsmiljøet er forsvarlig, men de skal stå til disposisjon med å overvåke arbeidsmiljøet og komme med forslag til bedre løsninger.

Hva gjør Arbeidstilsynet? Arbeidstilsynet skal ved å informere, kontrollere og stille krav, medvirke til at alle de 200 000 norske arbeidsgiverne gir sine 2 millioner arbeidstakere et arbeidsmiljø som tilfredsstiller kravene i arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet kan veilede om lovbestemmelser og gir eventuelt pålegg om at alvorlige miljøproblemer må rettes. Et viktig problemområde for Arbeidstilsynet er psykososiale belastninger. Det er ikke Arbeidstilsynets rolle å gå inn som problemløser, men tilsynet kan veilede om hvordan de involverte kan gå videre for å løse problemene. Man skal alltid forsøke å løse en sak internt i virksomheten før man tar kontakt med Arbeidstilsynet. Her finner du mer informasjon www.arbeidsplassen.no www.arbeidstilsynet.no Veiledning om arbeidsmiljøloven 12, (bestillingsnummer 327) Arbeidstilsynets svartjeneste, telefon 815 48 222

Bruk denne sjekklisten so Hvordan er det på din arbeidsplass? Før vi går på sjekklisten som handler om stress er det greit å minne om at du også bør lage deg en sjekkliste over hva som gir deg arbeidslivskvalitet og hva som gjør at du har det bra på jobben. Til deg som er arbeidstaker: Når stoppet du sist opp og tenkte over hva som gjør deg stressa på jobb og hjemme? Spørsmålene nedenfor skal hjelpe deg til å tenke på dette, hvordan du vil ha det og hvordan du sammen med andre kan få gjort noe med problemene. Til deg som er tillitsvalgt/verneombud eller medlem i arbeidsmiljøutvalg: Har dere tenkt over hva det er med arbeidsplassen som hemmer eller fremmer stress? Har dere bidratt til at stress blir tatt opp som tema i virksomheten? Til deg som er leder: Har du sammen med de ansatte tenkt over om det er trekk ved virksomheten som kan være årsak til unødvendig stress? Hvordan kan du jobbe for å endre på dette? Spørsmål den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver JA NEI med jevne mellomrom må stille seg selv: Opplever du negativt stress og andre påkjenninger/belastninger? Opplever du tidspress som på sikt kan gå ut over helsa? Har du nok tid til å tilfredsstille andres og egne krav? Hvis du trenger det, kan du få støtte og hjelp i ditt arbeide fra leder og arbeidskolleger? Er din nærmeste sjef villig til å lytte til deg når du har problemer i arbeidet? Kan du selv bestemme arbeidsmengde og hvordan du skal arbeide?

m hjelp til å kartlegge problemene JA NEI Har du mulighet for å bruke og utvikle dine egne evner og kunnskaper? Frykter du: -nye krav, -å miste jobben, å miste interessante oppgaver, -å bli syk på grunn av jobben, -vold eller trusler? Opplever du fordommer på grunn av alder, kjønn eller etnisk tilhørighet? Opplever du arbeidet som meningsfylt og motiverende? Er forholdet mellom jobben og det øvrige liv slitsomt? Opplever du det vanskelig å si ifra om at du er sliten? Helseplager? Har du helseplager som følge av vedvarende belastninger? Hva kan gjøres? Kan noe gjøres for at din/deres situasjon blir tilfredsstillende? Tiltak for å bedre situasjonen kan være tekniske eller organisatoriske (annen arbeidstid, praktisk støtte, forandring i oppgaver, andre å samarbeide med osv.) Notér hva som må gjøres og hvem som må samarbeide for å finne løsninger på belastninger som flere opplever. Er det systematiske HMS-arbeidet tilfredsstillende? Blir verneombudet tatt med på råd? Blir temaer som dette jevnlig diskutert i arbeidsmiljøutvalget? Trenger du hjelp fra bedriftshelsetjeneste eller andre utenfor virksomheten? Hvem må gjøre noe? Hva kan du gjøre selv for å få et mindre belastende liv, på jobb og hjemme? Hva er du avhengig av andre for å få løst? hva kan arbeidsgiver gjøre? hva kan andre gjøre?

Brosjyren er utgitt i forbindelse med Den europeiske arbeidsmiljøuken 2002. Dette er et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Se www.arbeidsplassen.no Disse står bak brosjyren: 1.OPPLAG BOKMÅL 60000/102002 HÅKON SKAU AS www.arbeidstilsynet.no Svartjeneste: 815 48 222, svartjenesten@arbeidstilsynet.dep.no