Oslostandard for sykkeltilretteleggin. Storbysamling oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune

Like dokumenter
Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Nye byruter for sykkel

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Prinsipper for god planlegging

Oslostandarden (og litt mer) Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Vedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik

Statens vegvesen. Notat. Pilotprosjektet for sykkel- Opplegg for søknader. Kort om prosjektet

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Sykkelløsninger. Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Det er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:

Det er i dag tilrettelagt for toveis bil, og gateparkering i Skovveien. Det er ikke tilrettelagt spesielt for sykkel.

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo

Pilotprosjektet for sykkel-utprøving av nye

Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater

Innledning Kommunalstyret for byutvikling fattet følgende flertallsvedtak i møte , sak 250/17:

Sykkelprosjektet HØRINGSUTGAVE. Høringsutgave juni Oslostandarden for sykkeltilrettelegging

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Planlegging for sykkeltrafikk

Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening

Helhetlig planlegging i by-

Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Statens vegvesen. Notat TRAFIKALE LØSNINGER SOM ER VURDERT I PLANPROSESSEN

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

AKTUELLE LØSNINGER FOR TRIKK I SKOVVEIEN

Ny vegnormal betydning for sykling

Fagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden?

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel

Hva skjer i Stavanger?

Oslo kommune Bymiljøetaten

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum

Midtstilt sykkelfelt

Hvordan bruke regelverket om veg- og gateutforming til å finne gode løsninger sammen?

Jakta på dei gode sykkelløysningane!

Sykkelbyen Sandefjord

Kommunedelplan for sykkel i Bodø

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Sykkelveinett for sentrum og Rønvik

Sykkelbynettverket Grunnkurs i sykkelplanlegging september 2016 Veg- og gateutforming og sykkelhåndboka

Sykkelhåndboka Utforming av sykkelanlegg

Pilotprosjekt for sykkel. Sykkelbynettverket- Storbysamling, Trondheim 19. oktober 2015 Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet

Utforming av gater Transport i by Oslo

E18 Bjørvika Etappe 2. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Sykkelregnskapet for Oslo 2014 og 2015

Nettverkssamling i Region vest Stavanger september 2017

Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112

Utfordringer i gateutformingen Resultater fra prosjektene kryss i by og inspeksjon av transportanlegg

Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator.

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK

Sykkelplanlegging i Trondheim Systemanalyse Rute S2 Brøsetruta

Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen

Sykkelregnskapet for Oslo

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet

ROGALAND FYLKESKOMMUNE INNSPILL PÅ MULIGE SYKKELVEGER LANGS GRANNESSLETTA SILINGSRAPPORT

Skape gode strekninger Sykkelseminaret MOVE Kai-Arne Riersen, Gruppeleder Samferdsel

Sykkelveginspeksjoner

1 Innledning Kollektivtilbud Sykkel Rute H3: Sentrum-Vormedal Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Framkommelighet for kollektivtrafikken Tiltak og effekter

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Metrobusstrasé - Haakon VII s gate Trasévalg

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

27. februar 2017 UTKAST. Oslostandarden for sykkeltilrettelegging

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

B i l f r i t t b y l i v h a n d l i n g s p r o g r a m o g o m r å d e r e g u l e r i n g Ida Hanna Ørnhøi

Retningslinjer og planer for sykkelanlegg i Trondheim

Kampen om gaterommet. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Saksbehandler: Steen Jacobsen Arkiv: Q2 Arkivsaksnr.: 00/ Dato:

Transkript:

Oslostandard for sykkeltilretteleggin Storbysamling 19. -20. oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune

Hvorfor Oslo-standard? 9 % 1 %

Derfor Oslo-standard? Kilde: Oslosyklisten kartlegging av dagens og morgendagens syklister (2014)

Vedtak om Oslo-standard Oslo kommunes sykkelstrategi for 2015-25 ble vedtatt av bystyret i april 2015. I strategien er utviklingen av et tett sykkelveinett med Oslo-standard oppgitt som innsatsområde nummer 2

Behov for egen Oslo-standard Oslo er en by i kraftig vekst, og sykkelandelen skal økes Befolkningen opplever det som utrygt å sykle i Oslo i dag Oslo er i en særstilling blant norske byer, og trenger en håndbok med skreddersydde løsninger som svarer på Oslos utfordringer Oslo-standarden skal gi rom for en høyere standard enn det Sykkelhåndboka tilsier, men skal også gi rom for en enklere standard der forholdene tilsier dette

Mål for Oslo-standarden Den nye standarden for sykkelanlegg i Oslo skal supplere Sykkelhåndboka i situasjoner der Sykkelhåndbokas løsninger ikke fungerer tilfredsstillende i Oslo. Oslo-standarden skal bidra til å nå målene i Oslos sykkelstrategi

Hva skal Oslo-standarden være? En veileder for planleggere i Oslo kommune Skal supplere Sykkelhåndboka og N100, ikke erstatte den En portal til sykkelplanlegging Ikke en frittstående håndbok, ikke et komplett oppslagsverk over alle løsninger Viser Oslo kommunes policy for sykkeltilrettelegging i ulike situasjoner

Føringer fra sykkelstrategien I Oslos vedtatte sykkelstrategi anbefales følgende løsninger å inngå i Oslo-standarden: Sykkelvei med fortau Sykkelbane («envegsregulert sykkelveg med fortau») Sykkelfelt Sykkelgater i tette bymiljøer Konsekvent og tydelig prioritering av syklister i kryss Sykling på fortau skal ikke inngå i fremtidige planer

Gjennomføring av prosjektet Hoveddelen av arbeidet utføres av et kjerneteam på fire personer fra Sykkelprosjektet Norconsult vil være konsulent og bidra med utredning og prosjektstøtte Referansegruppe med deltakere fra Statens vegvesen (Vegdirektoratet og Region Øst), Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten og Ruter Tett samarbeid med fagmiljøer og berørte aktører

Framdriftsplan FASE 1 OPPSTART Aug - Sep Etablering av samarbeid, rammer og informasjon Sep - Okt FASE 2 KRAVSPESIFIKASJON OG IGANGSETTING MINIUTREDNINGER Utarbeiding og avklaring om format, innhold, behov og mål for Oslo-standarden Okt - Jan FASE 3 UTKAST TIL OSLO-STANDARDEN Utarbeiding av utkast til håndbok inkludert løsninger

Framdriftsplan FASE 4 UFORMELL HØRING Feb - Mars Innhenting av tilbakemeldinger på 1.utkast til håndbok Mars - Mai FASE 5 FERDIGSTILLING AV OSLO- STANDARDEN Innarbeiding av tilbakemeldinger og sluttføring av arbeidet

Innhold i Oslo-standarden Strekning Kryss Parkering Løsninger som skal inngå (fra byrådssak) Sykkelvei med fortau Sykkelbane Sykkelfelt Sykkelgater i tette bymiljøer (bilen som gjest) Sykling på fortau skal ikke inngå i fremtidige planer Konsekvent og tydelig prioritering av syklister i kryss

Innhold i Oslo-standarden Strekning Kryss Parkering Ikke i håndboka Løsninger som skal inngå (fra byrådssak) Sykkelvei med fortau Sykkelbane Sykkelfelt Sykkelgater i tette bymiljøer (bilen som gjest) Sykling på fortau skal ikke inngå i fremtidige planer Konsekvent og tydelig prioritering av syklister i kryss

Løsningene i håndboka N100 og V122 (Sykkelhåndboka) inneholder 4 løsninger for sykkel - Sykkelfelt - Sykkelvei med fortau - Sykkelvei uten fortau - Sykkelgate I tillegg kan syklister velge: - Blandet trafikk (kjørebane for bil, kollektivfelt etc) - Gang- og sykkelvei - Fortau

Løsningene i håndboka N100 og V122 (Sykkelhåndboka) inneholder 4 løsninger for sykkel - Sykkelfelt - Sykkelvei med fortau - Sykkelvei uten fortau - Sykkelgate I tillegg kan syklister velge: - Blandet trafikk (kjørebane for bil, kollektivfelt etc) - Gang- og sykkelvei - Fortau Hvilke løsninger savner dere?

Løsninger i og utenfor håndboka Løsning i håndboka Løsninger som må avklares Løsninger utenfor håndboka Mye brukt Lite brukt Kan være i konflikt Litt utenfor Langt utenfor

Mini-gruppearbeid - Hils på sidekvinnen/mannen - Gå gjennom arket dere har fått utdelt - Stemmer vår vurdering? - Savner dere noe?

Fra Vegdirektoratet / Bjørn Skaar

Løsninger på siden av dagens regelverk Oslo-standarden kan i de tilfeller hvor det er ønskelig inkludere løsninger som ikke er i tråd med dagens regelverk Dette skal i så fall håndteres etter klare prosedyrer: Løsninger som fraviker fra dagens normaler skal merkes med en form for «varseltrekant» som advarer brukeren om dette og de utfordringer dette medfører

Motstrid mot regelverk Det skal beskrives hvilke regler som berøres, og hvilke deler av løsningen dette gjelder. Det skal foreslås hvordan motstriden mot regelverket løses. Aktuelle muligheter kan være: Oslo kommune innvilger fravik (gjelder utforming av kommunal veg) Inngå samarbeid om pilotprosjekt med Vegdirektoratet Søke om fravik fra normaler for skilting og oppmerking (Statens vegvesen Vegdirektoratet for skal-krav, Statens vegvesen Region øst for bør-krav) I noen tilfeller vil det være aktuelt for Oslo kommune å starte arbeid mot aktuelle myndigheter for en regelendring på lengre sikt.

Nye løsninger Oslo-standarden kan også tenkes å inneholde enkelte løsninger som ikke er godt nok uttestet eller dokumentert til at vi anbefaler at de rulles ut i stort antall. Slike løsninger kan være aktuelle for prøveprosjekter for å innhente mer kunnskap. Løsninger som foreslås som prøveprosjekt vil merkes tydelig med en varseltrekant, tilsvarende løsninger som strider mot regelverk.

Eksisterende løsninger samles - Sykkelboks i Oslo-variant - Hvit linje for å disiplinere gateparkering - Rød asfalt som standard i sykkelfelt

Temaer vi utreder Hva skiller sykkelfelt og sykkelbane? Sykkeltilrettelegging i rundkjøring Venstresving i uregulert kryss Sykkelgate bilen er gjest Sikring/forsterking av sykkelfelt på strekning, samt i høyresving der biler kutter svingen

Nye skisser i Oslo-standarden Sykkelpassasjer Sykkelparkering i veibanen Systemskifte på strekning Tilrettelegging for sykling i blandet trafikk Varelevering i gater med sykkeltilrettelegging Løsning for ekstra arm i rundkjøring (sykkelvei) Sykkelvei med fortau Sykkelvei med fortau møter sykkelvei med fortau Fleksibel bredde på sykkelfelt Bussholdeplass og sykkelfelt Utforming av bilparkering i gater med sykkeltilrettelegging

Prosesser som må startes Sykling mot enveiskjøring nasjonal endring Sykkelgate bilen er gjest Sykkelbane vs. Sykkelfelt Grønt lys for høyresving Oppmerking av sykkelfelt gjennom kryss

Spørsmål til diskusjon 1. Trenger vi andre løsninger enn de som står i Sykkelhåndboka og N100? 2. Er egne veiledere for store bykommuner nyttig og nødvendig? 3. Hva tror dere om «varseltrekanten»? Er det en god løsning eller er det galskap å omtale løsninger som strider mot regelverk?

Eivin Winsvold Prosjektleder Oslo-standarden eivin.winsvold@bym.oslo.kommune.no Følg oss på Facebook og Twitter /Sykkelioslo @SykkeliOslo

Foreløpig disposisjon DEL A: INTRODUKSJON OG OVERSIKT Forord Innledning Bruksanvisning og målgruppe

DEL B: VALG AV EGNET LØSNING Systemtenkning Et sammenhengende nett Byruter og andre ruter Trinnvis etablering Egnethet ut fra tre hensyn Syklistens behov Trafikale forhold Arealbruk og byformål Syklistens behov på strekninger og i kryss Tilgjengelighet og orientering Trygghet Sikkerhet Fremkommelighet Kapasitet Utfordringer i Oslos vei- og gatetypologi Landeveier, samleveier og ringveier Boliggater i indre og ytre by Kollektivgater og handlegater i sentrum

DEL C: KRYSS Signalregulerte T-kryss Signalregulerte X-kryss T-kryss uten signalregulering X-kryss uten signalregulering Rundkjøring med separate sykkelanlegg Rundkjøring i blandet trafikk Sykkelpassasje

DEL D: STREKNINGER Generelle anbefalinger og reguleringstiltak Sykkelgate Sykkelvei Kollektivtraseer Tosidig enveis Ensidig toveis Sykling i blandet trafikk Systemskifter på strekning

DEL E: DELSTREKNINGER OG PUNKTTILTAK Trikkeholdeplasser Bussholdeplasser Sykkel i byrom og trapper Varelevering Bilparkering Sykkelparkering i offentlig gate

DEL F: VEIVISNING Skilt Oppmerking Annen informasjon

Noen utklipp fra arbeidsutkastet

Spørsmål til diskusjon 1. Trenger vi andre løsninger enn de som står i Sykkelhåndboka og N100? 2. Er egne veiledere for store bykommuner nyttig og nødvendig? 3. Hva tror dere om «varseltrekanten»? Er det en god løsning eller er det galskap å omtale løsninger som strider mot regelverk?

Eivin Winsvold Prosjektleder Oslo-standarden eivin.winsvold@bym.oslo.kommune.no Følg oss på Facebook og Twitter /Sykkelioslo @SykkeliOslo

Vi gleder oss til å sette i gang!