Omdømmeundersøkelse 2014 Offentlige virksomheter

Like dokumenter
Offentlig omdømme Ådne Hindenes

Omdømme- og brukerundersøkelse Statens legemiddelverk Presentasjon Politikk & samfunn TNS

Høgskolen i Oslo og Akershus. Omdømmekartlegging. Våren HiOA Omdømmekartlegging

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømmeindekser 2014

Omdømmeundersøkelse. for Direktoratet for forvaltning og IKT

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømme 2015

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømme 2016

Rapport fra en undersøkelse gjennomført for. Drammens næringslivsforening

Kantar TNS sin årlige syndikerte omdømmemåling ,

Kantar TNS sin årlige syndikerte omdømmemåling ,

Brukerundersøkelsen Finanstilsynet Presentasjon av hovedtrekk Politikk & samfunn. Brukerundersøkelsen 2013

Omdømmebygging og kommunikasjon

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015

HVA MENER NABOENE EGENTLIG OM OSLO HAVN? NABOUNDERSØKELSE 2013

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

KTI: Haugaland Kraft 2013

Hva er hemmeligheten bak fornøyde kunder og et godt omdømme? Energi Norge 21. september 2011

OMDØMME. Treningssenterbransjen i Norge. Jonny Nordøy April

Ønsker du å dele dine innerste behov med noen du ikke kjenner? Neivel?? men du gjør det.

Omdømmeundersøkelse. for Direktoratet for forvaltning og IKT

Karmøy kommunes omdømme

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

KTI: Eidefoss M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen:

Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten ny praksis Omdømmekartlegging. Våren 2015, sammenliknet med våren 2014

Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn

Samling info-medarbeider Oslo 2012

Strategier StrategieR

Strategisk retning Det nye landskapet

Statsråden. Dep/dir Navn okt. 13 okt. 14 okt. 15 Dep Arbeids- og sosialdepartementet

Treningssenterbransjens omdømme. Februar 2019

for HelseSør Øst RHF

Omdømme og omdømmebygging

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE

STATENS VEGVESEN OMDØMMEUNDERSØKELSE MAI 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme?

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Bergen (og omland) Havn RepTrak omdømmerapport Ingrid Hognaland, Miriam Edvardsen og Ole Christian Apeland Juni 2019 Apeland AS

Om omdømme og omdømmebygging Evig eies kun et dårlig rykte

Nå går alt så meget bedre!

Borgerundersøkelsen 2017 PORSANGER KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2014 VERDAL KOMMUNE

Brukerundersøkelse Helse Nord IKT. November 2016

VERDIER OG ETIKK I CRAMOOG VERDIER I CRAMO

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Personalpolitiske retningslinjer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi

FAFO Hva er tillit og hvordan måle det?

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune

Hovedmodell 1: Helhetlig kommunikasjon

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

Borgerundersøkelsen 2014 LEVANGER KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE

Statsansatteundersøkelsen. Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand

Omdømmeundersøkelsen Trondheim Havn

Departementenes servicesenter. Brukerundersøkelsen 2013 Hovedrapport. Politikk & samfunn. Departementenes servicesenter TNS

Skodd for framtida. Vedtatt i kommunestyret k-sak 17/21

Medarbeiderundersøkelsen i staten 2016

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE

Kundetilfredshet 2016

Å gjøre alle til laks kan dårlig omdømme true vekst i lakseoppdrett?

VERDI-DOKUMENT. Malm

Innovative innkjøp og regionale muligheter

Kundetilfredshet. Eiendom Norge April 2015

KUNNSKAP, STOLTHET OG ARBEIDSGLEDE HALVOR BING LORENTZEN KOMMUNIKASJONSDIREKTØR

Innledende bemerkninger

VERDIER OG ETIKK I CRAMO

Kunnskapsdepartementet

Ordkraft 2009 Omdømmeanalyse av Politiets Fellesforbund

Omdømme- og kommunikasjonsprogram

Den norske kirke. Omdømmeundersøkelse. Februar 2013

Veien mot lavutslippsamfunnet

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE

Korleis samarbeide om å utvikle eit betre omdøme?

KOMMENTERT HOVEDRAPPORT

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Kristen Dalby, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Deanu gielda - Tana kommune

Kritiske prestasjonsindikatorer. Når bør man styre etter KPIer, og hva er mulige fallgruver

Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Strategiplan Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten DIFI 13. september 2011

Borgerundersøkelsen 2016 VERDAL KOMMUNE

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER

HVA ER VIKTIG FOR Å STYRKE REVISJONSENHETENES KONKURRANSEKRAFT?

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

strategi for PDMT

FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Innbyggerundersøkelsen Innledende bemerkninger. Om innbyggerundersøkelsen. Vil vi ha digitalt førstevalg hva sier innbyggerne?

Hvordan høyne kvaliteten på egne tjenester hvem skal bli fornøyd?

Skriv vinnende tilbud

Transkript:

Omdømmeundersøkelse 2014 Offentlige virksomheter

Innhold 1 3 Hvorfor gjennomføre omdømmeundersøkelser blant offentlige virksomheter? 2 Styrket omdømme blant offentlige virksomheter i 2013 3 7 TNS Gallups konsept for stakeholder management TRI*M 4 Leveranse, priser og kontaktinformasjon 10 18 2

1 Hvorfor gjennomføre omdømmeundersøkelser blant offentlige virksomheter?

Hvordan virker et godt omdømme? En virksomhets omdømme kan defineres som summen av de inntrykkene og reaksjonene som skapes gjennom virksomhetens interaksjon med omverdenen, publikum generelt, brukere, leverandører, og omtalen av virksomheten i media. Omdømmet dannes gjennom gjentatte «møter» mellom publikums og interessenters forventninger og det offentlige inntrykket som skapes gjennom egne og andres erfaringer med virksomheten. Forventningene blir igjen påvirket av både eksplisitt uttalte løfter og samfunnets regler og normer. Et godt omdømme bidrar til virksomhetens suksess blant annet gjennom å: bygge tillit og oppslutning om virksomheten blant relevante interessenter (brukere, presse, politikere, ansatte, publikum) tiltrekke, motivere og beholde dyktige ansatte gjøre virksomheten attraktiv for strategiske samarbeidspartnere gjøre virksomheten robust i møte med kritiske søkelys dersom det oppstår krisesituasjoner 4

Omdømmeundersøkelse blant offentlige virksomheter TNS Gallups omdømmeundersøkelse for offentlige virksomheter gjennomføres blant et utvalg av Norges største og mest kjente departementer og offentlige virksomheter. Undersøkelsen er tidligere gjennomført i 2013, 2012 og 2011. Årets undersøkelse omfatter i alt 33 virksomheter/departementer. I tillegg vurderes lokalsykehus og egen bostedskommune. Undersøkelsen er utviklet for å tilby våre kunder et referansegrunnlag/ benchmark for evaluering av egen omdømmeutvikling og videre som grunnlag for å utvikle mer detaljerte omdømmeundersøkelser. Nytt av året er en detaljert profilkartlegging (opsjon mot tillegg i pris) hvor vi i tillegg til de overordnede omdømmespørsmålene også kartlegger publikums oppfattelse av virksomhetene på seks temaområder (detaljerte): tjenesteleveranser synlighet samfunn- og miljø arbeidsmiljø emosjonell attraktivitet visjon og ledelse Ved valg av profilkartlegging, vil vår leveranse omfatte gjennomføring av en driveranalyse, samt utarbeidelse av en analyserapport med konkrete og handlingsrettede forslag til oppfølging med våre anbefalinger. 5

Aktuelle virksomheter for 2014 (foreløpig oversikt: nye kan komme til, eksisterende kan vurderes) Arbeidstilsynet Datatilsynet DIFI DSB Finansdepartementet Finanstilsynet Fjellinjen Folkehelseinstituttet Forsvaret Helfo (ny for 2014) Helsedirektoratet Helsetilsynet Jernbaneverket Konkurransetilsynet Kulturrådet Kunnskapsdepartementet Lotteri- og stiftelsestilsynet Lånekassen Mattilsynet Miljøverndepartementet Miljøverndirektoratet (erstatter tidl. Klif og DM) NAV Politiet Riksantikvaren Rom eiendom Samferdselsdepartementet Skatteetaten Statens pensjonskasse Statens vegvesen (Vegdirektoratet) Tollvesenet Utdanningsdirektoratet Utenriksdepartementet Utlendingsdirektoratet * Gallup Kompass er et segmenteringsverktøy som inndeler befolkningen etter ulike verdier og holdninger. Verktøyet er nyttig blant annet for å tilpasse offentlige tjenester, kampanjeplanlegging og omdømmebygging. TNS, mai 2014 Se http://www.tns-gallup.no/?aid=9073038 14101044 for mer tka informasjon. 6

2 Styrket omdømme blant offentlige virksomheter i 2013

Positiv omdømmeutvikling i det offentlige TNS Gallups omdømmeundersøkelse for offentlige virksomheter for 2013 viser at befolkningens inntrykk av det offentlige er i positiv utvikling. 1 av 3 offentlige virksomheter oppnår nå en bedre omdømmevurdering enn de gjorde for bare to år siden. Samtidig viser undersøkelsen at ingen av de vurderte virksomhetene oppnår signifikant svakere omdømmevurderinger enn før. Framgangen er spesielt sterk for flere virksomheter som har slitt med et svakt omdømme. Dette er svært oppløftende, og vitner om at mange offentlige virksomheter jobber iherdig for å tilfredsstille befolkningens forventninger til sine tjenester, og at denne innsatsen blir lagt merke til. Undersøkelsen viser imidlertid at inntrykket varierer betydelig mellom virksomhetene. Tilliten varierer mellom 23 til 79 prosent på virksomhetsnivå, andelen med godt inntrykk av økonomistyringen varierer mellom 5 og 44 prosent, og andelen som har et godt inntrykk av leveransene varierer mellom 6 og 41 prosent. Omdømmeprofilene til de ulike offentlige virksomhetene er med andre ord svært variert. Befolkningen i Norge har totalt sett høy tillit til offentlige virksomheter, og TNS Gallups undersøkelse viser at publikums kritikk av offentlige virksomheter på et generelt nivå kan knyttes til inntrykket av økonomistyringen, men også at inntrykket av prestasjonene, det vil si hva virksomhetene faktisk «leverer», kan trekke vurderingene ned. 8

Store nivåforskjeller Omdømmeindeks: resultatene på virksomhetsnivå varierer mellom -12 poeng (NAV) og 50 poeng (Lånekassen). Gjennomsnittet for alle virksomhetene er 26 poeng. Kvinner vurderer i sum offentlige virksomheter bedre enn menn, omdømmeindeks 28 poeng mot 24 Det offentlige har best omdømme i den yngste aldersgruppen, 15-29 år, og blant personer med høyere utdanning Det offentlige har langt bedre omdømme blant fellesskapsorienterte (38) enn blant individorienterte personer (13). Omdømmeprofil/ typologi: Andelen «avvisere» totalt for offentlig sektor er betydelig høyere (48 prosent) enn andelen «ambassadører» (16 prosent). Andelen «sympatisører» er 31 prosent, mens andelen «rasjonelle» er 5 prosent. 9

3 TNS Gallups konsept for stakeholder management TRI*M

Et omfattende informasjonssystem for måling av omdømme utviklet for handlingsrettet rådgivning TRI*M er et analysekonsept som sikrer et robust og gjennomprøvd/dokumentert mål for omdømme og brukertilfredshet, som samtidig produserer handlingsorientert informasjon som er enkel å forstå og kommunisere videre. Analysekonseptet omfatter et verktøy for prioritering mellom tiltak som helt konkret kan fortelle dere hvilke faktorer som har betydning for relasjonen til virksomhetens omgivelser og hvilke faktorer som er mindre viktige. TRI*M er et av verdens mest brukte system for organisasjonsforbedring innen måling og styring av interessegrupper. Systemet bygger på tre dimensjoner: 1. Måling (Measuring): Du kan bare styre det du måler 2. Styring (Managing): Omsetter måling til handling ved å iverksette endringer basert på fakta 3. Overvåking (Monitoring): Kontinuerlig evaluering av årsak og virkning er den beste måten å sikre at tiltakene har ønsket effekt og foreta korreksjoner om nødvendig Analyseverktøyet gir et sterkere mål på omgivelsenes relasjon til virksomheten enn hva en mer tradisjonell omdømmeundersøkelse gjør. Basert på en robust indeks og tre dimensjoner (tilfredshet, uttalt viktighet og en driveranalyse (det vil si kvalitetsaspektenes viktighet for omdømmevurderingen) beregnes sterke og svake sider ved virksomhetens kommunikasjon som grunnlag for utforming av oppfølgingstiltak. 11

Omdømmemoduler TRI*M - omdømmeindeks TRI*M - typologi En nøkkelindikator for å overvåke styrken på omdømmet i forhold til andre virksomheter, og for å måle utviklingen over tid. Basert på kartleggingen av svarene på 5 spørsmål om virksomheten. En beskrivelse av interessentenes relasjon til virksomheten. Hvem kan sette omdømmet til din virksomhet på spill? 12

Prioriteringsverktøy for utvikling av handlingsrettede tiltak TRI*M driveranalyse (krever profilkartlegging) Hva er viktigst for virksomhetens omdømme? * Faktorenes plassering i matrisen deler dem inn i fire grupper etter egenskaper: Motivatorer, Skjulte muligheter, Hygienefaktorer og Potensial?/Spare? Motivatorer er egenskaper som både oppfattes som viktige og som har stor betydning for brukertilfredsheten (indeks). Disse kvalitetselementene er de viktigste. Skjulte muligheter er forhold som interessentene ikke oppfatter som viktige, men som vi ser at har betydning for brukertilfredsheten (indeks). Disse egenskapene bør trekkes fram og kommuniseres dersom partiell tilfredshet (for det enkelte element) også er høy. Hygienefaktorer regnes som viktige for interessenten, men betyr ikke så mye for brukertilfredsheten (indeks). Disse faktorene regnes som grunnleggende, men en forbedring av ytelsen vil ikke nødvendigvis gi høyere brukertilfredshet (indeks). Potensial?/Spare? representerer egenskaper som verken oppfattes som viktige eller som har betydning for brukeretilfredshet (indeks). Disse kan representere innsparingsmuligheter. * Eksempelgrafikk med fiktive resultater. Grafikken er kun illustrativ. 13

Prioriteringsverktøy for utvikling av handlingsrettede tiltak TRI*M driveranalyse (krever profilkartlegging) Svakheter på høyeste nivå Styrker på høyeste nivå Score langt under gjennomsnittet på motivatorer Score langt over gjennomsnittet på motivatorer Svakheter på middels nivå Styrker på middels nivå Score langt under gjennomsnittet på hygienefaktorer og skjulte muligheter, samt under gjennomsnittet på motivatorer Score langt over gjennomsnittet på hygienefaktorer og skjulte muligheter, samt langt over gjennomsnittet på motivatorer Svakheter på laveste nivå Styrker på laveste nivå Gjennomsnittscore på motivatorer, score under gjennomsnittet på hygienefaktorer og skjulte muligheter, samt langt under gjennomsnittet på sparefaktorer Score over gjennomsnittet på hygienefaktorer og skjulte muligheter, samt langt over gjennomsnittet på sparefaktorer 100

Analyse av komparative styrker og svakheter TRI*M - konkurrentanalyse (krever profilkartlegging) Hva er de avgjørende styrkene og svakhetene i forhold til andre virksomheter? 15

Kompetanse (Rasjonell tiltrekningskraft) Affinitet (Emosjonell tiltrekning) Samlet Omdømme Spørsmålene bak TNS Gallups omdømmeindeks 1. Hvordan vil du vurdere <virksomhet X>s samlede omdømme eller anseelse? Usedvanlig bra Svært bra Bra Akseptabelt - Dårlig 2. Hvor godt eller dårlig er ditt inntrykk av <virksomhet>? Svært godt inntrykk Meget godt inntrykk Ganske godt inntrykk Ikke spesielt godt inntrykk Dårlig inntrykk 3. I hvilken grad mener du man kan stole på <virksomhet X> i det lange løp? Helt sikkert til å stole på Ganske sikkert til å stole på Kanskje til å stole på Antakelig ikke til å stole på Helt sikkert ikke til å stole på 4. Hvordan vurderer du økonomistyringen til <virksomhet X>? Usedvanlig bra Svært bra Bra Akseptabelt - Dårlig 5. Sett under ett, hvordan vil du vurdere kvaliteten på <virksomhet X> sine tjenester og produkter? Usedvanlig bra Svært bra Bra Akseptabelt - Dårlig 16

Profilkartlegging på 6 sentrale temaområder (opsjon) Tjenester Er opptatt av innovasjon og teknologisk utvikling Tilbyr tjenester som samfunnet trenger Tilbyr tjenester som gir god verdi for pengene Omdømme Synlighet Samfunn & miljø Det er kjent og tydelig hva de holder på med Har en synlig og kjent ledelse Er flink til å fortelle om seg selv og sin virksomhet Gir støtte til kultur og idrett (inkludert sponsing) Gir støtte til humanitære formål og organisasjoner Jobber for null skader på mennesker Jobber for null skader på miljø Mer opptatt av etikk og moral enn virksomheter i samme bransje Utgjør en viktig del av samfunnsøkonomien Bidrar positivt i samfunnet Arbeidsmiljø Fremstår som en god arbeidsplass Fremstår som en virksomhet med dyktige medarbeidere Emosjonelt Visjon & ledelse Gir et sympatisk inntrykk Er en virksomhet jeg beundrer og respekterer Holder det de lover Fremstår troverdig i media Skiller seg ut i forhold til andre virksomheter Har en dyktig ledelse Tenker og handler langsiktig Evner å se og utnytte muligheter Er nyskapende og fremtidsrettet Analyse: Effekt på omdømme.. Hvordan vil du vurdere <X>s samlede omdømme eller anseelse?.. Hvor godt eller dårlig inntrykk har du av <X> totalt sett?... I hvor stor grad mener du at man kan stole på <X> i det lange løp?... Hvordan vurderer du økonomistyringen til <X>.. Sett under ett, hvordan vil du vurdere kvaliteten på <X> sine tjenester og produkter? 17

4 Leveranse, priser og kontaktinformasjon

Virksomhetsrapporter Virksomhetsrapport med 4 valgfrie benchmarks (grunnmodul) Benchmarkingsrapporten viser samlet omdømmevurdering for sentrale offentlige virksomheter (departementer og direktorater/tilsyn), og sammenliknbare vurderinger av sentrale forhold i omdømmebyggingen: Samlet omdømme og anseelse Helhetlig inntrykk Tillit Økonomiforvaltning Kvalitet på produkter, tjenester og øvrig virksomhet Rapporten omfatter også detaljerte sammenlikninger, spørsmål for spørsmål, for fire valgfrie virksomheter, detaljerte nedbrytninger etter bakgrunn/ befolkningssegmenter, blant annet hvilke aviser befolkningen leser, og segmenteringsmodellen Gallup Kompass* fra TNS Gallup, pluss alle tilgjengelige demografiske variable (kjønn, alder, geografi, inntekt og utdannelse). I tillegg gis en overordnet oppsummering med vurdering av den aktuelle virksomhetens omdømme. Virksomhetsrapport med driveranalyse (tilleggsmodul som inkluderer grunnmodulen) Denne rapporten omfatter grunnmodulen (benchmarkingsrapporten) pluss gjennomføring av en driveranalyse og utarbeidelse av analyserapport med konkrete og handlingsrettede forslag og anbefalinger, samt en komparativ konkurrentanalyse (forutsetter at flere virksomheter deltar med full profilkartlegging). Denne leveransen omfatter også gjennomføring av workshop med presentasjon av resultatene. Priser Virksomhetsrapport med 4 valgfrie benchmarks (grunnmodul): kr 25 000,- eks. mva. Virksomhetsrapport med driveranalyse (tilleggsmodul som inkluderer grunnmodulen): kr 79 000,- eks. mva. Møte om rapport/ presentasjon: 5 000 eks. mva. (eks. evt. reiseutgifter) Vi gjennomfører også rapporteringsworkshops basert på omdømmerapportene etter nærmere avtale. Alle priser er oppgitt eks. mva. Eventuelle reiseutgifter kommer i tillegg. Tidsplan og frister Feltarbeidet for 2014 gjennomføres i juni, og resultatene vil være tilgjengelige fra medio august. Frist for å legge inn ordre på tilleggsmodulen (med driveranalyse) er fredag 6. juni. * Gallup Kompass er et segmenteringsverktøy som inndeler befolkningen etter ulike verdier og holdninger. Verktøyet er nyttig blant annet for å tilpasse offentlige tjenester, kampanjeplanlegging og omdømmebygging. TNS, mai 2014 Se http://www.tns-gallup.no/?aid=9073038 14101044 for mer tka informasjon. 19

Kontaktinformasjon Ta kontakt med avdelingsleder Roar Hind eller senior prosjektleder Thomas Karterud for bestilling av rapport eller mer informasjon om undersøkelsen. Avdelingsleder Roar Hind E-post: roar.hind@tns-gallup.no Telefon: +47 48 04 41 30 Senior prosjektleder Thomas Karterud E-post: thomas.karterud@tns-gallup.no Telefon: +47 95 22 93 51 20