Rapport. Vestre Viken HF

Rapport Vestre Viken HF OPPDRAG Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken. Ytterkollen i Nedre Eiker kommune og Brakerøya i Drammen kommune. EMNE Tilgjengelighet, jernbanetilknytning og vegløsning DOKUMENTKODE 124907-PLAN-RAP-Samferdsel

Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. 124907-PLAN-RAP-03 Side 2 av 37

RAPPORT OPPDRAG Tomteanalyse for nytt sykehus i Vestre Viken DOKUMENTKODE EMNE Oppsummering samferdsel TILGJENGELIGHET Åpen 124907-PLAN-RAP- Samferdsel OPPDRAGSGIVER Vestre Viken HF ANSVARLIG ENHET 1037 Oslo Areal og utredning KONTAKTPERSON Frode Instanes OPPSUMMERING Av opprinnelig 13 aktuelle tomter i Øvre og Nedre Eiker, Drammen og Lier kommune er det per medio mars 2014 to tomter som står igjen og skal kvalitetssikres før valg av lokalisering. Disse tomtene er Ytterkollen i Nedre Eiker kommune og Brakerøya i Drammen kommune. Denne rapporten oppsummerer konsekvenser knyttet til veg og jernbane. Gjennom prosessen mot de sentrale offentlige instansene og egne tilleggsvurderinger har det ikke fremkommet forhold som endrer hovedkonklusjonene i Multiconsult sin tomteanalyse datert 20.11.2013, som var vedlegg til Idefaserapporten datert 20.11.2013. Utredningens hovedkonklusjon er at Brakerøya er bedre egnet enn Ytterkollen som fremtidig sykehustomt. Dette er i hovedsak begrunnet med Regjeringens og Buskerudbyens føringer innen samordnet areal- og transportpolitikk der arbeids- og besøksintensiv virksomheter skal legges i knutepunkt. 01 11.03.2014 Oppsummerende rapport for samferdsel - intern høringsutgave R. Nordbø L. Hjermstad L. Hjermstad REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf 21 58 50 00 NO 910 253 158 MVA

1 Bakgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 5 2 Tomtene... 6 2.1 2.2 Ytterkollen... 6 Brakerøya... 11 2.3 Felles for begge tomtene veg og bane... 15 3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen... 17 3.1 Vekstområder... 17 3.2 Kollektivtransport... 18 3.2.1 Kollektivdekning... 18 4 Tilgjengelighetsanalyse... 20 4.1 Innledning... 20 4.2 Metode og data... 20 4.3 Kostnader... 20 4.4 Trafikkgrunnlag og reisehyppighet... 21 4.4.1 Arbeidsreisende... 21 4.4.2 Psykiatri... 25 4.4.3 Reisevaneundersøkelse... 25 4.4.4 Resultater arbeidsreisende... 26 4.4.5 Pasienter... 27 4.4.6 Reisevaneundersøkelse... 30 4.4.7 Resultater pasientreisende... 31 4.4.8 Besøksreisende... 33 4.4.9 Samlet reisende... 35 4.4.10 Leverandør-, og helikopterreiser... 36 4.4.11 Ambulanse... 36 5 Oppsummering... 36 6 Referanser... 37 124907-PLAN-RAP-03 Side 4 av 37

1 Bakgrunn 1 Bakgrunn I henhold til plan- og bygningsloven er Nytt Vestre Viken sykehuset av et slikt omfang at det vil det kreves utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning som grunnlag for byggeplanleggingen. Vestre Viken HF ønsker å starte opp denne prosessen for ett alternativ på reguleringsplannivå og ikke for flere alternativer på kommunedelplan- eller fylkesdelplannivå. Vedtak om lokalisering fattes derfor i prinsippet gjennom Vestre Vikens rapport for idéfasen med tilhørende delrapport fra Multiconsult, rapport datert 20.11.2013. I forbindelse med rapporten for lokalisering av nytt sykehus i Drammensområdet har Nedre Eiker kommune og Drammen kommune bedt Statens vegvesen og Jernbaneverket om møter for å avklare og utdype enkelte problemstillinger. Vestre Viken HF har deltatt på alle møtene. Denne rapporten sammenstiller alle vurderinger rundt samferdsel pr. 12.03.2014. 124907-PLAN-RAP-03 Side 5 av 37

2 Tomtene 2 Tomtene Foreliggende rapport oppsummerer samferdselsrelaterte spørsmål for de to aktuelle tomtene for nytt sykehus i Vestre Viken; Ytterkollen og Brakerøya. For full utredning, henvises til Tomteanalysen, Multiconsult, nov. 2013. 2.1 Ytterkollen Lokaliteten ligger om lag 4 km øst for Mjøndalen sentrum, og om lag 5 km vest for Drammen sentrum. Syd for lokaliteten går E134 og i nord går jernbanen. Figur 1: Ytterkollen sett fra vest. Atkomst Hovedatkomst til sykehuset med bil er fra E134, mens bussadkomst er fra Nedre Eiker vei langs Drammenselva. Beliggenheten mulliggjør en ny holdeplass på jernbanen rett inntil nordsiden av tomta. 124907-PLAN-RAP-03 Side 6 av 37

Tomteanalyse for nytt sykehus i Vestre Viken 2 Tomtene Figur 2: Situasjonsplan Ytterkollen. Det er vist flateparkering på framtidig utvidelsesområde for sykehuset. Hovedveinett Nedre Eiker kommune og Vestre Viken HF hadde møte med Statens vegvesen om eventuell lokalisering på Ytterkollen den 29.01.14 Figur 2-3: Utsnitt av kommuneplan for Nedre Eiker med nytt kryss på Øverkollen (røde linjer) Statens vegvesen presiserte at de per dags dato ikke har noen planer om å anlegge kryss på E134 for tilførselsvei til Ytterkollen, men at løsningen vil kunne godkjennes. Gjeldende transportplan går fram til 2017. Krysset er ikke prioritert innenfor denne tidshorisonten. I 2017 vedtas ny nasjonal transportplan for årene fram til 2021. Da er det mulig å få lagt inn dette krysset hvis dette krysset blir en prioritert sak. Erfaring fra andre prosjekt (f.eks. nytt Østfoldsykehus) tilsier at man ikke kan regne 124907-PLAN-RAP-03 Side 7 av 37

2 Tomtene med full statlig finansiering av krysset siden det er så nært knyttet til foreslått ny arealutvikling i området. Ut fra føringer gitt i rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging mener Statens vegvesen at en lokalisering av en arbeids- og besøksintensiv virksomhet på Ytterkollen ikke er ønskelig. Det nye sykehuset på Ytterkollen vil generere mye trafikk. Det nye sykehuset bør derfor primært legges til et av knutepunktene som er vist i Buskerudbyen og planer for Kommunesentre og knutepunkter. I og med at Jernbaneverket er negativ til banebetjening, vil et sykehus på Ytterkollen gi mye bil- og busstrafikk på Nedre Eikervei. Her vil det også komme andre biler til sykehuset og omfattende utbedringer kan bli nødvendig. Dagens kollektivdekning Ytterkollen er ikke et særlig godt utgangspunkt for en sykehuslokalisering mht. kollektivdekning. Det er for langt å gå til både busstraseen (1,3 km til Drammensvei/Øvre Eiker vei) og til togstasjonene (5 km til Mjøndalen og Gulskogen, 3 km til nedlagte Pukerud stasjon). Både bussen og toget går kun en gang i timen i dag. I langsiktig strategi for Buskerudbyen legges det opp til å øke til avgang hver halve time. Tomta krever derfor ny holdeplass langs jernbanen for å få tilfredsstillende atkomst med kollektivtrafikk og nytt kryss med atkomstvei fra E134 for å unngå kjøring via Øvre Eiker vei langs elva. Bare mating med buss vil gi lav standard på kollektivbetjeningen, da svært mange av de reisende vil få to bytter eller mer for å nå sykehuset. Figur 4: Kollektivdekning Ytterkollen Tiltak for bedring av kollektivdekningen kan være: Nytt togstopp på Ytterkollen vil gi betydelig reduksjon i avstand mellom togstopp og lokaliteten på Ytterkollen. Dette togstoppet må mest sannsynlig bekostes av sykehusutbyggingen. Det må være minst halvtimesfrekvens på togene. Nytt sykehus må tilknyttes både E134 og Drammensveien. Sykehuset vil ha så mange besøk at en ny bussrute må legges gjennom området. Frekvensen må være 3-4 ganger i timen. Det bør tilrettelegges for en høykvalitets gangtraseer til holdeplasser. 124907-PLAN-RAP-03 Side 8 av 37

2 Tomtene Andre planer Jernbaneverket har tidligere anbefalt området Ryggkollen-Ytterkollen til ny godsterminal. Dersom dette alternativet realiseres vil dette være forstyrrende for driften av et eventuelt sykehus. Det er også trolig at deler av tomta på Ytterkollen vil gå med til arealer til servicefunksjoner til godsterminalen. Foreløpig vurdering fra JBV om vognlastterminal: JBVs vurdering er at konseptvalgutredningen faglig sett peker på et valg av Ryggkollen som lokaliseringsalternativ for en ny kombi - og vognlastterminal. Det bør her settes av tilstrekkelig areal for terminalen(e), samlastere, andre terminalbedrifter og arealer for mulige fremtidige terminalutvidelser. Det må legges til rette for at godsterminalene på Ryggkollen kan fungere godt for videre transport av gods til / fra Drammen havn. Dette innebærer et behov for utvikling av bedre veg og jernbaneforbindelser mellom Ryggkollen og Holmen. (Jernbaneverket, 2012) Blir det etablert et nytt sykehus på Ytterkollen, bør en ny jernbanestasjon vurderes etablert nær sykehuset. En ny jernbanestasjon og veiforbindelse på Ytterkollen vil koste i størrelsesorden 430 millioner kroner å etablere. Etablering av en slik stasjon vil sannsynlig ikke finansieres av Jernbaneverket, men bekostes av de som ønsker en slik stasjon etablert. Togfrekvensen på denne linjen er i dag 2 tog i timen. Jernbaneverket har uttrykt at et nytt sykehus ikke gir nok grunnlag for ny stasjon som de vil være med å etablere. Da kreves det at det blir en betydelig byutvikling i området, som genererer stor jernbanetrafikk til jernbanestasjonen. I dag er det en jernbanestasjon i Mjøndalen sentrum. Det er svært kort vei mellom denne stasjonen og Ytterkollen, men for lang vei for at det skal være gangavstand mellom Mjøndalen stasjon og nytt sykehus på Ytterkollen. På lengre sikt har Jernbaneverket planer om å etablere dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund. Vegvesenet har planer om å bygge ny parallell tunnel på E 134 inn mot Drammen og fire felts vei på E134 mellom Drammen og Mjøndalen. Dette er usikre planer. De største investeringene vil derfor være knyttet til forventede krav om: ny holdeplass på jernbanelinjen, for lokaltog Oslo-Kongsberg nytt kryss på E134 med atkomstvei ned til området evt. nytt kryss på FV 35 trafikksikkerhetstiltak langs fv. 28 øvre Eikervei lands sørsiden av elva mellom Drammen og Mjøndalen vannforsyning til og avløpshåndtering fra området Jernbane (avklaringer etter møter i 2014) Jernbaneverket mener en ny stasjon i forbindelse med et eventuelt sykehus på Ytterkollen er mindre aktuelt. Så lenge både Bergensbanen og Sørlandsbanen trafikkerer strekningen mener Jernbaneverket det ikke er kapasitet, selv med dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund. Dobbeltsporet er i NTP nevnt som mulig prosjekt i siste periode fram mot 2023. Ved eventuell frigjort kapasitet på linjen, vil man fortsatt ha regiontog som vil pendle mellom f.eks. Kongsberg og Eidsvoll. Det vil da være ønskelig å begrense antall stopp. Det blir for tett med stasjoner utover Drammen, Gulskogen og Mjøndalen i forhold til både tidsbruk og 124907-PLAN-RAP-03 Side 9 av 37

2 Tomtene markedsgrunnlaget. Et sykehus med ca. 4 000 arbeidsplasser gir etter Jernbaneverkets vurdering ikke tilstrekkelig trafikkgrunnlag. Jernbaneverket mener derfor kollektivbetjeningen må skje med buss. Dette vil bety en ekstra overgang for mange reisende med kollektivtransport til et sykehus på Ytterkollen. Nedre Eiker kommune understreker imidlertid at de ønsker togstopp på Ytterkollen og at de aktivt vil arbeide for dette både ovenfor Buskerudbyen og Jernbaneverket. 124907-PLAN-RAP-03 Side 10 av 37

2 Tomtene 2.2 Brakerøya På Brakerøya-Lierstranda ut mot Drammensfjorden ligger attraktive byutviklingsområder. Den aktuelle tomta ligger på grensen mellom de to kommunene; Drammen og Lier, på tidligere industriog lagerområder. Tomta ligger i to kommuner: Drammen og Lier, og er et viktig framtidig byutviklingsområde. De to kommunene har inngått et interkommunalt plansamarbeid om utviklingen av området. Oppstart for planarbeidet var i 2010. Målet er å forvandle Lierstranda/Brakerøya til en fjordby med boliger, næringsvirksomhet og offentlig bebyggelse. Begge kommuner er grunneiere eller deleiere i selskap som eier grunn i området. Det har vært utført mulighetsstudier her, som konkluderer med store muligheter for bolig- og næringsutvikling. Det er ønskelig med 2000 4000 boliger i Fjordbyen. Figur 5: Brakerøya ligger ut mot Drammensfjorden. Forstudie for plansamarbeidet ble ferdig august 2012, og forprosjekt ble igangsatt høsten 2013. Det forventes at ferdigstilling av plan vil skje i 2014. Begge kommuner er grunneiere eller deleiere i selskap som eier grunn i området. Atkomst Tomtens beliggenhet mot jernbane, vei, sjø og kyststi er umiddelbart attraktiv for mange formål inkludert bolig eller næring der umiddelbar nærhet mot sjø og kyststi er spesielt attraktivt. 124907-PLAN-RAP-03 Side 11 av 37

2 Tomtene Figur 6: Situasjonsplan Brakerøya. Det er vist flateparkering. Denne må flyttes til p-hus etter hvert som sykehuset får utvidelsesbehov. Veg Drammen kommune og Vestre Viken HF hadde møte med Statens vegvesen om ev. lokalisering på Brakerøya den 07.02.14. Drammen og Lier kommune har inngått et forpliktende samarbeid om utvikling av Fjordbyen Brakerøya-Lierstranda. Etablering av nytt sykehus vil følge opp arealdelens intensjoner i både Lier og Drammen kommune og være et positivt bidrag for utvikling av Fjordbyen. Fjordbysamarbeidet Lier/Drammen vil tilrettelegge for at et planarbeid for nytt sykehus på Brakerøya ikke forsinkes av annet planarbeid for Fjordbyen. Statens vegvesen redegjorde for planene om innføring av ny firefelts rv. 23 på Strandveien langs E18 på Lierstranda. Her er det fortsatt usikkerheter og det er ingen endring i forhold til vurderingene som er gjort i Multiconsult sin tomteanalyse. I Statens vegvesens Handlingsprogram 2014-2017 (2023) er det avsatt 1100 millioner i statlige midler til RV23 Linnes E18 i siste del av NTP-perioden, d.v.s. 2018-23. Handlingsprogrammet tar utgangspunkt i gjeldende Nasjonal Transportplan 2014-23, behandlet av Stortinget våren 2013. Statens vegvesen er i oppstartsfasen av planleggingen, som baseres på Kommunedelplan Ytre Lier vedtatt i 2007. Regulering starter trolig i 2014 med ferdigstillelse i 2017. Foreløpig er byggestart antatt i 2020, ferdig utbygd i 2023. Følgende elementer inngår i prosjektet: 1. Nytt fullverdig kryss ved dagens Strandbrua på Brakerøya som kobler E18, Strandveien og Lierstranda sammen. Dette vil være fremtidig hovedadkomst til sykehuset fra overordnet veinett. Figuren under illustrerer noen aktuelle løsninger for kobling av rv. 23 og E18, samt tilknytning av «Fjordbyen» på Lierstranda. 124907-PLAN-RAP-03 Side 12 av 37

2 Tomtene 2. Ombygging av eksisterende rundkjøring ved Brakerøya med ny og bedre forbindelse under jernbanen til sykehustomta på Brakerøya Figuren under illustrerer aktuell løsning. Dette vil gi en ny og bedre forbindelse under jernbanen til sykehustomta i vest på Brakerøya. Denne vil måtte legges i et vanntett trau som sikrer den mot høyvann og flom. Statens vegvesen har uttalt at ny rundkjøringsløsning Brakerøya eventuelt kan være etappe 1 i utbyggingen. 3. Eksisterende Strandveien utvides til 4 felt fra Amtmannsvingen til Brakerøya 4. Nytt fullverdig kryss ved Amtmannsvingen som kobler Rv23 til Lierstranda sør for jernbanen. Denne kan fungere som adkomst til sykehuset fra RV23/Hurumlandet. Det vil med dette være totalt 3 adkomster til sykehuset Statens vegvesen er forberedt på å forsere sin planlegging og gjennomføring av de deler av dette vegsystemet som er nødvendige for et nytt sykehus på Brakerøya, slik at dette vil kunne stå ferdig samtidig eller kort tid etter åpning av sykehuset. Utbygging av rv. 23 med ny tilknytning til E18 er ingen absolutt forutsetning for nytt sykehus på Brakerøya, men spiller godt sammen med foreslått lokalisering. Utbygging som skissert over vil imidlertid gi bedre tilknytninger til alle deler av hovedvegnettet og sikrere avviklingsforhold på vegnettet mot sykehuset. 124907-PLAN-RAP-03 Side 13 av 37

2 Tomtene Kollektivtrafikk Brakerøya ligger midt i trafikkåren mot Oslo og både buss- og togstoppet er i umiddelbar nærhet til denne mulige lokaliteten for sykehuset. Kollektivdekningen på Brakerøya er god, men forbindelsen uten skifte mot Kongsberg er kun en gang i timen. Jernbaneverket har imidlertid tanker om at Brakerøya og Lier stasjoner skal nedlegges og erstattes av ny stasjon i tilknytning til byutviklingen på Lierstranda. Forslag til tiltak for å bedre kollektivtilgengeligheten: Matebuss mot Drammen stasjon og ny Lierstrandastasjon Togfrekvens to ganger i timen mot Kongsberg Figur 7:Kollektivdekning Brakerøya Behov for investeringer i infrastruktur Området ligger i dag med umiddelbar tilknytning til kryss på E18 og holdeplass på jernbanestasjonen på Brakerøya. Vannforsyning og avløp er utbygd i området. Følgende sitat er hentet fra Forstudie Interkommunalt plansamarbeid: For å kunne utnytte Lierstranda og Brakerøya best mulig må infrastrukturen i og rundt området forsterkes og utvikles. Ny jernbanestasjon, ny Rv. 23, nytt kryss med E 18, utbedring av rundkjøringen på Brakerøya og økt frekvens på kollektivtilbudene er store og kostnadskrevende tiltak som det tar tid å få realisert. Ingen av tiltakene er tatt inn i forslaget til Nasjonal transportplan 2014-2023. Dersom kostnadsrammen i transportplanen utvides med 45 % er det foreslått å gjennomføre ny Rv. 23, nytt kryss med E 18, utbedring av rundkjøringen på Brakerøya, og med 70 % bompengeandel. Ramme utvidet med 45 % inneholder også forslag om bypakkefinansiering som vil kunne bidra til økt kollektivtilbud. Jernbanestasjon er ikke omtalt. (Asplan Viak, Forstudie Interkommunalt plansamarbeid for utvikling av Lierstranda og Brakerøya, 2012) Det er tidligere diskutert med Jernbaneverket å legge ned stasjonene Lier stasjon og Brakerøya stasjon og samordne disse i ny stasjon beliggende mer strategisk der tyngdepunktet for Fjordbyen kommer. Dagens stasjon har samtidig begrensede utviklingsmuligheter. 124907-PLAN-RAP-03 Side 14 av 37

2 Tomtene I tillegg vil vegvesenet utvide og bygge om avkjøring og påkjøringskryssene til E18 i forbindelse med denne utbyggingen. Dagens kapasitet for EL og VA er ikke tilstrekkelig for nytt sykehus. Nødvendig kapasitet må tilføres området. Jernbane Jernbaneverket ønsker å slå sammen Brakerøya og Lier stasjon til en ny stasjon som skal betjene dagens marked og den framtidige fjordbyen på Lierstranda. Dette er aktuelt uavhengig av et nytt sykehus, men en lokalisering i området vil være et moment i den saken. Eksisterende Brakerøya stasjon ligger i direkte tilknytning til sykehustomten på Brakerøya. Ny stasjon vil trolig trekkes noe østover i forhold til dagens Brakerøya stasjon. Plasseringen av stasjonen vil påvirkes av om nytt sykehus kommer på Brakerøya, slik at det forblir akseptabel gangavstand til sykehuset. Jernbaneverket vurderer om det i framtiden er behov for 2 eller 4 gjennomgående spor på Lierstranda stasjon. Ny stasjon vil bli bygd opp som godt knutepunkt for bussbetjening, buss for tog, adkomst for myke trafikanter og innfartsparkering. Dette innebærer også en langt høyere frekvens av stoppende tog enn det i dag er på Brakerøya. Jernbaneverket har ikke en fastsatt framdriftsplan for bygging av ny stasjon, men vurderer om bygging av Lierstranda stasjon bør forseres for å kunne avhjelpe i en fase der Drammen stasjon bygges om. I løpet av våren 2014 vil Norconsult AS på oppdrag fra Plansamarbeidet utarbeide forslag til hvordan man kunne føre en høystandard busstrasé fra byveven på Brakerøya og til ny sykehustomt på Brakerøya / ny jernbanestasjon på Lierstranda og det kommende byutviklingsområdet på Lierstranda. 2.3 Felles for begge tomtene veg og bane Veg I Statens vegvesens forslag til Handlingsplan for 2014-2017 (2023) sies det om perioden 2018-2023: For å følge opp tunnelsikkerhetsforskriftens bestemmelser om tunneler med høy trafikk, legges det opp til å bygge ekstra tunnelløp i E134 Strømsåstunnelen i Buskerud. Det vil bli vurdert om det er aktuelt å benytte de foreslåtte midlene som bidrag til en mer omfattende utbygging av vegnettet i tilknytning til tunnelen, forutsatt at det blir lokalpolitisk tilslutning til bompengeopplegg for en større utbygging. I forbindelse med prosess for Buskerudbypakke 2, er E134 i dagsonen fra Drammen til Mjøndalen, inkl. tilfartsveg vest/konnerud og utbedring av kryss mellom E134 og E18, prioritert høyt. Statens vegvesen er i oppstartsfasen av planleggingen av E134 Strømsåstunnelen. Statens vegvesen og Drammen kommune er i dialog om prosess for videre planlegging av tilfartsveg vest/konnerud. Både utbygging av E134. utbedring av kryss E134/E18 og tilfartsveg vest vil være med på å sikre god og kapasitetssterk vegforbindelse til et sykehus både på Ytterkollen og Brakerøya. Avklaring om utvikling av dette vegsystemet vil imidlertid ligge noe frem i tid og avhenger av vedtak om prioriterte vegløsninger og økonomiske rammer for Buskerudbypakke 2. Jernbane Nedre Eiker kommune og Drammen kommune hadde separate møter med Jernbaneverket 14.02.2014. Jernbaneverket redegjorde her for dagens situasjon og sine planer. 124907-PLAN-RAP-03 Side 15 av 37

2 Tomtene Jernbaneverket er i gang med utredning av Fremtidig areal- og sporbehov i Nedre Buskerud. Prosjektet skal avklare behov for arealer til jernbaneformål på både kort og lang sikt (2023 / 2040). Jernbaneverket planlegger for en betydelig frekvens- og kapasitetsøkning. Verken sykehuslokalisering på Ytterkollen eller Brakerøya påvirkes av planer for omlegging av Vestfoldbanen og ombygging av Drammen stasjon. 124907-PLAN-RAP-03 Side 16 av 37

3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen 3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen 3.1 Vekstområder Det har blitt utarbeidet og vedtatt en areal- og transportplan (ATP) for de fem kommunene: Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg (kommunene som utgjør Buskerudbyen). Planen legger opp til en konsentrasjon av fremtidig bebyggelse i dagens knutepunkter. Målet for vekstandelene i knutepunktene er så mye som mulig, så raskt som mulig. Målet gjelder både samlet for alle kommunene og kommunene hvor for seg. Med utgangspunkt i lokale forhold, skal kommunene konkretisere denne utviklingen i sitt planverk. Bolig og arbeidsplassvekst utenfor de prioriterte utviklingsområdene skal også skje ut fra et mål om å styrke eksisterende tettsteder og minimere transportbehovet. Figur 8: Oversikt over prioriterte utviklingsområder i Buskerudbyen. Kilde: ATP Buskerudbyen De 6 områdene som er prioriterte er: Drammen (Drammen kommune) Kongsberg (Kongsberg kommune) Lierbyen (Lier kommune) Mjøndalen (Nedre Eiker kommune) Hokksund (Øvre Eiker kommune) Vestfossen (Øvre Eiker kommune) Videre står det i ATP en om mål for befolkning- og arbeidsplassvekst: I konsekvensutredningen til areal- og transportplanen og i arbeidet med KVU for Buskerudbypakke2 har det vært lagt til grunn at 80 prosent av bolig- og arbeidsplassveksten skal skje innenfor de prioriterte utviklingsområdene. 124907-PLAN-RAP-03 Side 17 av 37

3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen 3.2 Kollektivtransport I areal- og transportplanen behandles også strategier og planer for utvikling av kollektivtransporten i Buskerudbyen. Hovedfokuset for utviklingen av transportsystemet er å bygge oppunder strukturen med prioriterte utviklingsområder. For togtilbudet er målsettingen i planen at det skal legges til rette for at strekningen mellom Drammen og Kongsberg kan betjenes av et moderne togtilbud med minimum to togavganger i timen. I henhold til planperioden er det imidlertid prioritert at strekningen Hokksund-Drammen skal få to avganger i timen før dette kan realiseres for strekningen mellom Drammen og Kongsberg. Buss er i dag det viktigste kollektive transportmiddel, og står for omtrent 5 prosent av alle reiser i Buskerudbyen. Busslinjenettet har langt større flatedekning enn tog i dette området. Busstilbudet skal videreutvikles med utgangspunkt i eksisterende rutenett og stoppmønster med vekt på høyfrekvente løsninger mellom befolkningsrike områder. Tilbudet forsterkes med økt frekvens på strekninger der det er markedsmessig best potensiale for vekst i antall passasjerer. Det er utarbeidet areal og transport plan (ATP-plan) for Drammen, Lier, Nedre og Øvre Eiker og Kongsberg. Planen inneholder blant annet prognoser for befolkningsvekst. Befolkningsveksten er hovedsakelig planlagt til byene Kongsberg og Drammen, og tettstedene Vestfossen, Hokksund og Mjøndalen. 3.2.1 Kollektivdekning For at ansatte, pasienter og besøkende skal bruke kollektivtransport til sykehuset er man avhengig av at kollektivtilbudet har så høy kvalitet at buss og tog fremstår som et godt alternativ til bilen. Med høy kvalitet menes reisetid, byttepunkter og gangavstand til og fra holdeplass, samt høy frekvens på avganger i arbeidstiden på et sykehus (med vaktskifte morgen og kveld). Vi har vurdert kvaliteten på dagens kollektivdekning ved de ulike lokaliseringsalternativene utfra følgende kriterier: Frekvens på eksisterende tilbud både mot Kongsberg og mot Drammen/Oslo Gangavstand fra kollektivtrase til tomt Frekvens på kollektivtilbudet er viktig fordi det gir fleksibilitet til de reisende. Siden omfanget av virksomheten på sykehuset i Kongsberg skal reduseres betydelig, vil en andel av de ansatte ved Kongsberg sykehus være avhengige av å pendle fra Kongsberg til lokaliteten for det nye sykehuset. Vi har derfor også satt god kollektivdekning fra Kongsberg til de ulike tomtene som et kriterium når vi vurderer kvaliteten på kollektivtilbudet ved lokalitetene. I tillegg er avstanden mellom tomtene og dagens kollektivtraser viktig fordi lang gangavstand vil føre til at kollektivtrafikken kommer relativt dårligere ut sammenlignet med bil. Figuren under illustrerer dette. Høy avgangsfrekvens sammen med kort gangavstand til holdeplass gir god kollektivdekning. Man regner gangavstand over 1,5 km som svært dårlig kollektivdekning, sammen med en avgangsfrekvens på under en avgang per time. 124907-PLAN-RAP-03 Side 18 av 37

3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen Figur 9: Klassifisering av kollektivtilbudet basert på antall avganger og avstand til holdeplass. Utarbeidet på bakgrunn av RVU (TØI, 2011) Figur 10: Hovedstrekninger i kollektivsystemet i Buskerudbyen (KVU, Statens vegvesen 2013) 124907-PLAN-RAP-03 Side 19 av 37

4 Tilgjengelighetsanalyse 4 Tilgjengelighetsanalyse 4.1 Innledning Tilgjengelighet er viktig for dem som bruker sykehuset. I dette kapittelet er det gjort analyser av transportarbeidet for de enkelte reisegruppene; arbeidsreiser, besøkende og pasienter til de to forslåtte sykehuslokasjonene. Tilgjengelighet er også viktig for en rekke andre funksjoner, som varelevering, ambulanse og lignende. Trafikkarbeidet gir konsekvenser for miljøet. 4.2 Metode og data For beregning av reisekostnad er GIS-programmet ESRI ArcGIS med applikasjonen Network Analyst benyttet. Den norske tilpasningen ATP-modellen er også benyttet til deler av beregningene. Spesifikke reisekostnader er hentet fra Statens vegvesen metodikk (Statens vegvesen, 2006). Beregningene tar for seg og skiller på arbeidsreisende, pasienter og besøkende. Pasienter og besøkende forutsettes jevnt bosatt i nedslagsfeltet. For kartlegging av arbeidsreiser og reisemiddelfordeling er Asplan Viaks reisevaneundersøkelse for Drammen sykehus fra 2004 benyttet; «KU flytting Gullaug». For Ytterkollen har vi lagt inn nye veilenker for å tilpasse nye forhold. I beregningene er de nye veilenkene inkludert i modellen. For arbeidsreisende er ansattes bosted aggregert til grunnkretsnivå. Disse data er mottatt fra SSB med tillatelse fra NAV. Transportberegningene som utføres tar ikke hensyn til avviklingsproblemer mht. kø i rush. Det er ingen operativ trafikkmodell for inntaksområdet som greier dette. 4.3 Kostnader De ulike sykehuslokaliseringene er beregnet å gi ulikt transportarbeid. Statens vegvesen benytter i sine prosjekter en standard metodikk der transportarbeidet verdsettes. For å synliggjøre forskjellene i lokalisering i kroner har vi benyttet samme metodikk (Statens vegvesens håndbok 140; Konsekvensanalyser). Det er i denne sammenheng gjort en forenkling og sagt at alle reiser skjer med bil. I dag er andelen rundt 90 %. Reisekostnaden er sammensatt av tidskostnader for de reisende og driftskostnader for bilen. Tidskostnadene er differensiert for reiser til og fra arbeid (57 kr/t), besøksreiser (53 kr/t for reiser under 100 km og 131 kr/t for lengre reiser, antatt 80 % korte reiser) og pasientreiser (antatt betalingsvillighet som for reiser i arbeid her, dvs. 198 kr/t for reiser under og 263 kr/t for reiser over 100 km, antatt 80 % korte reiser). Driftskostnaden for bil har en samfunnsøkonomisk kostnad på 1,3 kr/km. I tillegg fører transportvirksomheten til ulykker og klimagassutslipp. Ulykkesfrekvensen er antatt til 0,20 personskadeulykker pr. mill. kjøretøykm. Kostnaden ved en personskadeulykke er satt til 3,56 mill. kr. Det er tatt utgangspunkt i at er kjøretøy slipper ut 200 g CO2/km. Kostnaden er satt til 210 kr/tonn. Alle prisene over er angitt i 2005-kr. Vi har justert med konsumprisindeksen til 2013-nivå, det vil si multiplisert alle kostnadstall ovenfor med en faktor på 1,16. 124907-PLAN-RAP-03 Side 20 av 37

4 Tilgjengelighetsanalyse Til slutt summeres alle disse kostandene og det beregnes nåverdien over 40 år med en rente på 4 %. 4.4 Trafikkgrunnlag og reisehyppighet 4.4.1 Arbeidsreisende Arbeidsreiser utgjør størst andel av daglige reiser til et sykehus. Det er om lag 7 500 ansatte i VVHF hvorav de fleste har daglige reiser til arbeidsplassen. Det er imidlertid ikke alle ansatte samlokaliseringen vil ha betydning for, da Bærum og Ringerike vil fortsette som lokalsykehus, og for psykiatrien vurderes det flere alternative løsninger. For psykiatri har vi har valgt kun å beregne endringer for Blakstad og Lier, i tillegg til det som tilhører Drammen sykehus, da disse i dag er de største enhetene som skal flyttes i denne sektoren. Følgende enheter i VVHF er beregnet arbeidsreise for: Tabell 1: Tabeller under viser hvilke enheter som er medtatt i beregningen for arbeidsreiser. I praksis er det flere enheter som vil flyttes i sammenslåingen. Medtatte enheter er de største av dem som er vurdert flyttet. Dataene er fra NAV via SSB. NAV forvalter bedriftsregisteret i Norge. Dette registeret inneholder data for hvor de ansatte i de enkelte bedrifter er bosatt. Det er strenge regler og vilkår for bruk av slike data. Data over ansattes bopel på grunnkretsnivå kan derimot benyttes, da disse ikke kan knyttes til enkeltpersoner. Og det er disse dataene som benyttes videre for arbeidsreisende. Blakstad psykiatri BEDR 974706156 VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING BLAKSTAD DØGNAVDELING BLAKSTAD BEDR 974706199 VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DØGNSEKSJON ÅSTERUD BEDR 988349372 VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING BLAKSTAD BLAKSTAD SYKEHUS - ADMINISTRASJON Sum ansatte 461 Drammen somatikk BEDR 894215992 VESTRE VIKEN HF ADMINISTRASJON OG STØTTEFUNKSJONER BEDR 971922974 VESTRE VIKEN HF KIOSK - DRAMMEN SYKEHUS BEDR 974631326 VESTRE VIKEN HF DRAMMEN SYKEHUS - SOMATIKK BEDR 988744565 VESTRE VIKEN HF AMBULANSE DISTRIKT 1 DRAMMEN BEDR 988744816 VESTRE VIKEN HF DRAMMEN SYKEHUS - ADMINISTRASJON Sum ansatte 2614 Drammen psykiatri BEDR 874631302 VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DRAMMEN BUP BEDR 974727196 VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD SEKSJON FOR AVGIFTNING, DRAMMEN BEDR 974606305 VESTRE VIKEN HF HABILITERINGSSENTERET DRAMMEN BEDR 974631342 VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DRAMMEN BUP - UNGDOMSSEKSJONEN BEDR 987414677 VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DRAMMEN BUP NEVROPSYK SEKSJ OG AFE BEDR 974606240 VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING LIER REG. SENTER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE Sum ansatte 269 Kongsberg somatikk BEDR 974631385 VESTRE VIKEN HF KONGSBERG SYKEHUS - SOMATIKK BEDR 988746452 VESTRE VIKEN HF KONGSBERG SYKEHUS - ADMINISTRASJON Sum ansatte 451 Lier psykiatri BEDR 974631318 VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING LIER DØGNAVDELING LIER BEDR 974606291 VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DØGNSEKSJON FROGNERLIA Sum ansatte 361 Totalt utgjør disse enhetene om lag 3 800 arbeidsreiser, men ikke alle av dem har daglige reiser til jobb. Turnusordninger, vakt og skift er sett bort fra i beregningene. I analysene har vi beregnet at alle har daglige reiser til og fra jobb, 230 dager i løpet av et år. 124907-PLAN-RAP-03 Side 21 av 37

4 Tilgjengelighetsanalyse Tall for ansatte per enhet varierer også noe avhengig av kilde. I analysene er det tallene fra NAV som er benyttet. I registrene til NAV er det i enkelte tilfeller registrert ansatte som er bosatt i grunnkretser som er så langt unna at det ikke kan være snakk dagpendling. Dette kan være ansatte som har registrert bostedsadresse i Nord-Norge og i Midt-Norge. Disse tilfeller er utelatt fra analysen. For somatikk forutsetter vi at alle som i dag jobber på Drammen sykehus vil fortsette å jobbe på det nye Vestre Viken-sykehuset. Det er derimot ikke like sikkert at alle som i dag jobber på Kongsberg sykehus vil gjøre det samme. Avstanden fra Kongsberg sykehus til Drammen sykehus er om lag 40 minutter med bil. Samtidig vet vi at flere som i dag jobber i Kongsberg, bor i Drammen. Per i dag vet vi heller ikke hvor stor del av Kongsberg sykehus som vil bestå etter sammenslåingen, og dermed hvor mange som vil ha sitt arbeid der etter sammenslåingen. I våre beregninger har vi regnet med at 50 % av dagens ansatte på Kongsberg sykehus blir med til det nye sykehuset etter sammenslåingen. For dem som jobber med psykiatri er det ulike alternativ til ny arbeidsreise. Dette avhenger av hvilken enhet man tilhører. Alternativene er som følger: For alternativ 2A skal all psykiatri til nytt sykehus. Alternativ 2B er lik 2A, men psykose og sikkerhet legges til Blakstad Alternativ 2C er lik 2A, men psykose og sikkerhet legges til Bærum Alternativ 2D er lik 2A, men alderspsykiatrien legges til Bærum De enkelte enheter må derfor deles opp ytterligere avhengig av behandling. Vi har mottatt denne fordelingen fra VVHF. Da antallet ansatte varierer i VVHF sine lister og NAV sine lister, er det den prosentvise fordelingen som benyttes. Eksempelvis blir det da slik at dersom X % jobber med alderspsykiatri ved Lier sykehus, blir det X % andel av den totale reisekostnaden som vil inngå i beregningene. Dette fordi vi ikke vet hvor den enkelte ansatte som jobber med alderspsykiatri er bosatt. Vi vet bare hvor dem som jobber med psykiatri i Lier er bosatt. Ved å koble grunnkretsdata med kartdata får vi en oversikt over hvor de som jobber i en bedrift lokalisert i grunnkrets er bosatt. 124907-PLAN-RAP-03 Side 22 av 37

4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 11: Arbeidsreisende til Drammen sykehus ved somatiske og administrative enheter. Illustrasjonen viser ett punkt per grunnkrets ansatte er bosatt i, vektet på antall mennesker i hver grunnkrets. Av personvernhensyn vises punktsymbolene med intervall for hver femte person. Vi ser at for Drammen sykehus er de fleste ansatte bosatt i omkringliggende områder til Drammen sentrum, og sprer seg gradvis langs transportårene ut fra sentrum. Det er også flere ansatte i områdene mot Oslo Figur 12: Ansatte ved Drammen sykehus psykiatriske avdelinger 124907-PLAN-RAP-03 Side 23 av 37

4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 13: Arbeidsreisende til Kongsberg sykehus. Illustrasjonen viser hvilken grunnkrets ansatte er bosatt i, vektet på antall mennesker i hver grunnkrets. Av personvernhensyn vises punktsymbolene med intervall for hver femte person. Majoriteten av de ansatte ved Kongsberg sykehus er bosatt i Kongsbergsområdet Figur 14: Ansatte ved Lier sykehus er i hovedsak bosatt i nærhet rundt sykehuset eller i Drammen 124907-PLAN-RAP-03 Side 24 av 37

4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 15: For ansatte ved Blakstad psykiatriske sykehus er en stor andel registrert med hjemstedsadresse i samme grunnkrets som sykehus Kapitel 4.4.3 tar for seg Asplan Viaks reisevaneundersøkelse for Drammen sykehus fra 2004, «KU flytting Gullaug». Denne viser at om lag 80 % av de ansatte ved Drammen sykehus kjører bil. Denne andelen vil øke dess lengre avstanden er fra bosted til arbeidsplass, og dess lengre reisekostnaden er med kollektive transportmidler i forhold til egen bil. 4.4.2 Psykiatri For alternativ 2A skal alle arbeidsreiser til det nye sykehuset. Alternativ 2D innebærer at for ansatte ved Lier skal om lag 15 % til Bærum sykehus, og om lag 17 % fra Blakstad til Bærum sykehus, resten skal til det nye sykehuset. Siden antall ansatte ved psykiatrien er vesentlig færre enn for de somatiske enhetene, vil ikke disse alternativløsningene føre til endringer i rangeringen av tomt når det gjelder reisekostnad. Det er også uvisshet omkring hvor mange av de ansatte som vil følge med pasientene til de nye steder. I våre eksempler er det derfor kun vurdert for alternativ 2A der alle ansatte får ny reisevei til det nye sykehuset. 4.4.3 Reisevaneundersøkelse Asplan Viak gjennomførte en reisevaneundersøkelse for Drammen sykehus i 2004. Undersøkelsen tar blant annet for seg reisemiddelfordelingen for ansatte og pasienter. Reisemiddelfordelingen blant ansatte ved Drammen sykehus var i 2004 som vist i Figur 16. 124907-PLAN-RAP-03 Side 25 av 37

4 Tilgjengelighetsanalyse 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Taxi/K&R Kollektiv Passasjer Gang/sykkel Egen bil Figur 16: om lag 5 % av ansatte reiser med taxi eller blir kjørt (uten at bilen blir stående på sykehuset), 11 % reiser kollektivt, 11 % er passasjer, 17 % får eller sykler og 56 % ankommer jobben med egen bil. Slår man sammen passasjer og dem som ankommer med egen bil, ser at om lag 3/4 (72 %) ankommer arbeidet i bil. (Asplan Viak, Reisevanundersøkelse "KU flytting Gullaug", 2004) 4.4.4 Resultater arbeidsreisende Det er som nevnt sett på de største enhetene som skal flyttes; Drammen, Kongsberg, Lier og Blakstad. Vi antar at alle som i dag jobber ved Drammen sykehus vil fortsette å jobbe på det nye Vestre Vikensykehuset. Videre forutsetter vi at om lag 50 % av dem som jobber ved Kongsberg sykehus vil fortsette å jobbe på det nye sykehuset. For dem som jobber ved psykiatriske avdelinger er det forskjellige alternativer. I alternativ 2A flyttes de fleste enheter til det nye sykehuset i Vestre Viken. For alternativ 2D flyttes deler av psykiatrien til Bærum (jf. kapittel 3.2 om reisehyppighet). Vi har sett på dagens- og fremtidig situasjon for dem som per i dag jobber ved de ulike enhetene i Vestre Viken. På bakgrunn av bostedsdata for ansatte, kan man beregne avstand/tid de ansatte vil bruke til de alternative nye sykehuslokalitetene. Vi har kartlagt hvor de ansatte ved dagens sykehus i Drammen og Kongsberg er bosatt per i dag, og beregnet ny reisetid til alle de nye lokaliteter (kun Ytterkollen og Brakerøya er nå gjeldende, resterende kan sees bort fra). Vi starter med å se på arbeidsreiser. Kongsberg og Drammen er foreslått slått sammen. Som nevnt vet vi hvor de ansatte i dag er bosatt. De er ikke bosatt som resten av befolkningen i Vestre Viken, men har et tilpasset bosted med hensyn til arbeidsplassen. Figur 17 viser timer arbeidsreiser per år, tur-retur, for de enkelte alternativene. 124907-PLAN-RAP-03 Side 26 av 37

4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 17: Arbeidsreisende. Timer per år tur-retur totalt for ansatte ved Kongsberg og Drammen. Sundland kommer totalt sett best ut for de arbeidsreisende, utenom dagens situasjon. Ytterkollen kommer dårligst ut, hovedsakelig grunnet andelen ansatte ved dagens Drammen sykehus. For de ansatte ved Kongsberg sykehus er Ytterkollen derfor det beste alternativet, men ikke totalt sett. For dagens arbeidende ved Kongsberg og Drammen sykehus er det samlet sett best å beholde sykehusene der det er i dag, da reisetiden blir minst ved denne lokaliseringen. Over en del år vil dette endres rundt et nytt sykehus, men ikke like mye rundt mindre sentrale lokaliteter. Det vil si, dette er samlet sett for alle dem jobber som ved disse to sykehusene. Kongsberg bidrar ikke så mye fordi det er fem ganger så mange som jobber ved Drammen. Ser vi på reisetid i snitt per ansatt, blir situasjonen en annen. De som blir overflyttet fra Kongsberg til nytt sykehus får en vesentlig lengre vei. Figur 18: Gjennomsnittlig reisetid en vei per ansatt til jobb ved ulike lokaliteter. 4.4.5 Pasienter Pasientrettighetsloven av 2001 legger til rette for at pasienter fritt kan velge hvilket sykehus de vil behandles på. Hvilket sykehus enhver pasient velger er derfor ikke gitt på forhånd. Ved å registrere behandlinger på de forskjellige sykehus og hvor pasientene kommer fra, vil man kunne analysere trendene i pasientstrømmene. Dette gjelder både interne strømmer i Vestre Viken (egendekning) og eksterne strømmer ut av foretaket. Gjestepasienter fra andre deler av landet tas ikke hensyn til her. 124907-PLAN-RAP-03 Side 27 av 37

4 Tilgjengelighetsanalyse Det er et faktum at pasientlekkasjer til Oslo-sykehusene er stor, spesielt for områdene rundt Asker og Bærum. I 2011 var egendekningen 68 %, og i 2012 ble denne beregnet til ca. 72 %. Målet for Vestre Viken HF er egendekning på 80 %, alternativt 75 % (Vestre Viken HF, Utviklingsplan Vestre Viken HF, 2012). Med egendekning forstås pasienter fra hele VVHF sitt område som behandles innenfor VVHF, og ikke dekningen internt mellom sykehusene i VVHF. Egendekningsgraden er hentet fra Helsedirektoratets SAMDATA for 2011. Når egendekningen skal beregnes benyttes DRG-poeng (Diagnose Relaterte Grupper). I stedet for antall opphold, brukes derfor antall DRG-poeng som aktivitetsmål. Men, for beregning av transportarbeid er det antall episoder (sum av antall døgnopphold, dagopphold og poliklinisk opphold) som må legges til grunn. Vi har derfor benyttet antall episoder i 2011, for å kunne tilnærme oss pasienthyppigheten. Gjestepasienter i Vestre Viken HF ble i 2011 beregnet til om lag 6 %. Disse ses bort fra i våre analyser. For å kunne danne et bilde av pasientstrømmene har vi fordelt de pasientreisende mellom: Behandling på lokalt sykehus Behandling på områdesykehus (Drammen) Behandling utenfor Vestre Viken HF i Oslo Behandling utenfor Vestre Viken HF i resten av landet Pasientenes bosted (avreisested) er fordelt på kommunenivå. Tallene benyttet er fra Vestre Viken HF egne registre. Innbyggerantall er fra SSB. Tabell 2: Pasientstrømmer Vestre Viken HF. Tabellen viser blant annet antall behandlinger per kommune. Dette er pasienter behandlet både internt i Vestre Viken og utenfor nedslagsfeltet. Videre viser tabellen oversikt over andeler behandlet lokalt, i Drammen og i Oslo. Tabellen viser også at sykeligheten er noe ujevn. Tallene er fra 2012. Behandlingene er basert på antall episoder, og ikke DRG-poeng. (Statistisk sentralbyrå, 2013) (Vestre Viken HF, Interndokument, 2013) Kommune Opptaksomrade Innbyggere, SSB 2012 Ant behandlinger av kommunens innbyggere Pasient hyppighet Behandlet i Oslo Behandlet i resten av Norge Behandlet lokalt Behandlet Drammen Behandlet annet sykehus i VVHF, men ikke Drammen Asker Baerum 56 447 43 703 0,8 9,6 % 3,3 % 70,5 % 16,2 % 0,4 % Bærum Baerum 114 489 84 934 0,7 7,3 % 2,8 % 77,7 % 11,9 % 0,3 % Drammen Drammen 64 597 73 558 1,1 4,2 % 2,1 % 91,3 % 91,3 % 2,4 % Hurum Drammen 9 185 9 285 1,0 11,9 % 4,4 % 79,9 % 79,9 % 3,8 % Lier Drammen 24 177 25 592 1,1 7,5 % 3,0 % 85,1 % 85,1 % 4,4 % Nedre Eiker Drammen 23 262 26 922 1,2 5,8 % 2,0 % 87,5 % 87,5 % 4,8 % Røyken Drammen 19 594 18 884 1,0 10,1 % 3,4 % 79,6 % 79,6 % 6,8 % Sande Drammen 8 680 9 695 1,1 8,4 % 12,3 % 77,0 % 77,0 % 2,2 % Svelvik Drammen 6 581 7 295 1,1 8,8 % 8,6 % 79,8 % 79,8 % 2,8 % Flesberg Kongsberg 2 638 2 999 1,1 10,2 % 3,6 % 51,9 % 33,8 % 0,4 % Kongsberg Kongsberg 25 479 28 514 1,1 5,9 % 4,0 % 58,9 % 30,9 % 0,3 % Nore og Uvdal Kongsberg 2 540 2 426 1,0 10,5 % 4,7 % 46,5 % 35,4 % 2,8 % Rollag Kongsberg 1 383 1 286 0,9 9,9 % 2,6 % 55,4 % 31,6 % 0,5 % Sigdal Kongsberg 3 535 4 332 1,2 9,0 % 2,1 % 29,6 % 45,5 % 13,8 % Øvre Eiker Kongsberg 17 421 20 057 1,2 6,5 % 2,7 % 33,0 % 56,9 % 0,9 % Flå Ringerike 1 034 967 0,9 9,4 % 4,0 % 63,7 % 21,3 % 1,6 % Gol Ringerike 4 581 4 634 1,0 10,7 % 4,5 % 63,3 % 20,6 % 1,0 % Hemsedal Ringerike 2 228 1 954 0,9 13,2 % 8,8 % 54,5 % 22,5 % 1,1 % Hol Ringerike 4 457 4 108 0,9 11,3 % 6,5 % 60,7 % 19,6 % 1,9 % Hole Ringerike 6 322 7 144 1,1 10,0 % 2,9 % 67,7 % 16,3 % 3,1 % Jevnaker Ringerike 6 483 7 391 1,1 11,3 % 9,3 % 68,9 % 9,2 % 1,3 % Krødsherad Ringerike 2 186 2 301 1,1 13,5 % 2,0 % 57,2 % 25,7 % 1,5 % Modum Ringerike 13 116 14 432 1,1 7,7 % 2,6 % 40,5 % 44,9 % 4,3 % Nes Ringerike 3 452 3 644 1,1 10,8 % 2,7 % 57,6 % 25,6 % 3,3 % Ringerike Ringerike 29 236 35 616 1,2 6,0 % 2,1 % 74,2 % 16,2 % 1,5 % Ål Ringerike 4 741 4 396 0,9 10,2 % 3,5 % 66,7 % 18,5 % 0,9 % 124907-PLAN-RAP-03 Side 28 av 37

4 Tilgjengelighetsanalyse Pasienter behandlet lokalt Figur 19: Andelen behandlet lokalt er lavere for nedslagsfeltet til Kongsberg sykehus enn for resterende tre sykehus. Det er raskere til Drammen enn til Kongsberg fra Sigdal og Øvre Eiker. Modum har også en stor andel som reiser til Drammen. Dette kan også skyldes at tjenestetilbudet er større i Drammen enn på Kongsberg. Drammen har den høyeste andelen som behandles lokalt. For ytterligere statistikk om pasientstrømmene i nedslagsfeltet, se tidligere rapport. Figur 17 og tabell 2 viser pasientstrømmene for Vestre Viken HF. Vi ser at det er visse forskjeller på hvilket sykehus pasientene lar seg behandle. Dette kan ha flere årsaker. Avstand til sykehus er en faktor. Behandlingstype og tilbud er en annen. Følelsesmessig tilhørighet kan trolig være en tredje årsak. Det kanskje viktigste denne undersøkelsen viser er: Områdene nær lokalsykehusene Drammen, Kongsberg og Ringerike kommune har en lavere prosentvis andel som behandles i Oslo enn for resten nedslagsfeltet til Vestre Viken. «Utkantkommunene», spesielt Svelvik, Sande, Jevnaker og Hemsedal har markant større andel behandlet utenfor Vestre Viken, fordi annet områdesykehus er nærmere. Andelen pasienter behandlet ved Drammen sykehus er større for kommunene tilhørende Kongsberg sykehus enn for kommunene tilhørende Ringerike sykehus, trolig på grunn av tettere kommunikasjonslinjer fra Ringerike til Oslo. I videre analyser legger vi disse tallene til grunn for pasientstrømmer til nye sykehus. Kapittel 4.3 tar for seg reisekostnader for pasienter til nye lokaliteter. Gjestepasienter fra andre deler av landet er ikke inkludert i analysene. Disse pasientene utgjorde 6 % i 2011. Årsaken til at gjestepasientene ikke er tatt med er at disse neppe er av betydning for lokaliseringen i VVHF. Modellen og nettverket vil også bli unødvendig omfattende. Et tredje moment er at reisemiddel for disse pasientene må antas å være uklart. Vi ser blant annet at gjestepasienter er hyppigere behandlet i feriesesongene enn ellers i året. At ferierende med akutte behandlingsbehov lar seg behandle der de ferierer er sannsynlig. 124907-PLAN-RAP-03 Side 29 av 37

4 Tilgjengelighetsanalyse 4.4.6 Reisevaneundersøkelse For pasientene er reisemiddelfordelingen annerledes avhengig av type behandling (ikke innlagt - poliklinikk, innlagt til dagbehandling eller innlagt til sengebehandling). Eksempelvis er det naturlig nok flere pasienter som ankommer poliklinikken med egen bil enn blant dem som er innlagt og blir liggende flere døgn. Tallene varierer også mellom somatikk og psykiatri. Av de psykiatriske pasientene er det langt færre som ankommer med egen bil (men de kommer med bil). Forenklet sett ankommer 80 % av de somatiske pasientene og 90 % av de psykiatriske pasientene med bil, slik at den totale reisekostnadsforskjellen blant disse pasientgruppene ikke er så stor. Forskjellen her kan nok også nærmere forklares med dårligere tilgjengelighet med andre transportmidler til for eksempel Lier og Blakstad. 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Koll/helseb Gang/sykkel Egen bil Taxi/KR/Amb Følge/bil Figur 20: Totalt sett ankom om lag 80 % av Drammen sykehus sine pasienter med bil i 2004. 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Koll/helseb Gang/sykkel Egen bil Taxi/KR/Amb Følge/bil Figur 21: Blant psykiatriske pasienter er andelen ankomster med bil (egen bil, taxi/kr/amb eller som passasjer) noe høyere enn for somatiske pasienter. Ca. 90 % ankom de psykiatriske sykehusene i Drammen med bil i 2004. 124907-PLAN-RAP-03 Side 30 av 37

4 Tilgjengelighetsanalyse 4.4.7 Resultater pasientreisende Pasientene er Vestre Vikens befolkning, og fra tidligere kartlegging vet vi hvilket sykehus de i dag reiser til for å la seg behandle. I tillegg vet vi hvor ofte pasientene i de ulike kommuner er syke og lar seg behandle. Vi har likevel valgt å sette lik sykdomshyppighet for hele nedslagsfeltet, og beregnet ett sykehusbesøk per år. For besøkende har vi benyttet pasientenes liggedøgn som indikator på hvor mange besøk som foretas. Vi har beregnet et besøk per liggedøgn per pasient. Bosettingsmønsteret er forutsatt opprettholdt, selv om man trolig vil få en sentralisering. Analyserer man så disse faktorene basert på ansattbosted, befolkningsmønster og dagens veinett får vi oversikt over transportarbeidet for hver lokalitet. Senere i rapporten ser vi mer inngående på pasientstrømmene i Vestre Viken. På bakgrunn av tidligere beregninger vet vi hvor mange fra de enkelte kommunene som lar seg behandle ved de ulike sykehusene. Utfra dette kan vi se på hvor mange fra de enkelte kommunene som lar seg behandle ved Drammen sykehus hvert år. Dette vil variere fra kommune til kommune, avhengig av avstand til sykehuset. Eksempelvis drar pasienter fra Asker og Bærum sjeldnere til Drammen enn til Bærum sykehus. Dette er ivaretatt i analysen. Dersom vi legger til grunn at alle somatiske pasienter som i dag lar seg behandle ved Drammen sykehus, samt at alle somatiske pasienter ved Kongsberg sykehus skal reise til nytt sykehus, ser fordelingen slik ut for pasientreisende: Vi forutsetter jevn behandlingshyppighet blant pasientene i Vestre Viken. Undersøkelsene tidligere viser at behandlingshyppigheten varierer noe fra kommune til kommune i nedslagsfeltet. Dette kan ha flere årsaker. Uten å ha sett på den kommunevise aldersfordelingen antar vi at befolkningens alderssammensetning kan være den største årsaken til disse forskjellene. Fordelingen på menn og kvinner kan også være medvirkende. Avstand til sykehus er en trolig tredje faktor. På grunn av stor usikkerhet, er det valgt å se bort fra disse forskjellene i videre analyse. Hvorvidt det foreligger en tydelig korrelasjon er ikke nærmere undersøkt. I videre analyse for pasientstrømmer er disse kommunevise data koblet med SSB befolkningsdata. Vi vet nå hvor folk bor, hvor mange som bor der og til hvilket sykehus de reiser. Vi forutsetter videre at andelen pasienter som lar seg behandle utenfor Vestre Viken vil være den samme som i dag. Per i dag har vi eksempelvis ingen forutsetninger for å anta at andelen pasienter som reiser fra Asker og Bærum til Oslo vil være mindre i fremtiden. Selv om Vestre Viken har måltall på egendekningen (pasienter bosatt innenfor VVHF behandlet på sykehus innenfor VVHF) på 80 %. Samtidig vet vi at alle pasientene som i dag reiser til sitt lokalsykehus i Kongsberg i framtiden vil reise til Drammen. Altså manøvreres denne pasientstrømmen med samme prosentvise andel til Drammen og til ny lokalitet på enten Ytterkollen, Sundland eller Brakerøya. Beregningene er utført kommunevis. Først er reisekostnaden, for alle innbyggere i kommunen, til de fire alternative sykehus beregnet. Deretter er det gjort en beregning av frekvens for behandling ved eksisterende Drammen sykehus. For beregningene har man basert seg på tall for dagens situasjon. Som tidligere nevnt tar analysen hensyn til hvor pasientene er bosatt, og hvor det er et sykehustilbud. Selv om det er flere beboere i Asker og Bærum er det ikke slik at alle drar til Drammen. Som tidligere vist blir de fleste behandlet lokalt på Bærum sykehus og en god del reiser inn til Oslo. For kommunen som tilhører Kongsberg sykehus, vil de som per i dag reiser til Kongsberg sykehus eller dagens sykehus i Drammen, i fremtiden reise til nytt Vestre Viken sykehus. For de resterende 124907-PLAN-RAP-03 Side 31 av 37

4 Tilgjengelighetsanalyse kommunene i Vestre Viken vil dagens pasientfordeling benyttes. Det vil si at det er andelen pasienter i hver kommune som i dag drar til Drammen sykehus som inkluderes i analysen. Det er samtidig rimelig å anta at funksjonene og spesialiseringen på det nye Vestre Viken sykehuset vil bli så mye bedre enn det er i dag at andelen pasienter som drar til Vestre Viken-sykehuset vil øke i fremtiden. Denne eventuelle dekningen av behov vil uansett være lik for alle kommuner i nedslagsfeltet til Vestre Viken, slik at den prosentvise forskjellen ikke vil være forskjellig. Andelen som behandles utenfor Vestre Viken i dag, enten i Oslo eller i resten av landet, beholdes som i dag, og inkluderes ikke i analysen. Tabell 3: Viser prosentvis andel pasienter som vil reise til Vestre Viken sykehuset. Disse tallene benyttes videre i analyse for reisekostnad. Eksempelvis vil vi i analysen beregne at 16,2 % av pasientene i Asker kommune vil dra til det nye sykehuset. Videre forutsetter vi at denne prosentvise reiseandelen er jevnt fordelt i kommunen. For kommunene som i dag behandles lokalt i Kongsberg, vil som nevnt alle pasienter dra til Vestre Viken sykehuset. Hvilke andeler prosenter som er beregnet i analysen er markert med rødt. For pasienter tilhørende Drammen lokalsykehus i dag er tallet for behandling lokalt og ved Drammen sykehus det samme. Sykehus Kommune Behandlet i Oslo Behandlet i resten av Norge Behandlet lokalt Behandlet Drammen Behandlet annet sykehus i VVHF, men ikke Drammen Andel_til_nytt_ sykehus Baerum Asker 9,6 % 3,3 % 70,5 % 16,2 % 0,4 % 16,2 % Baerum Bærum 7,3 % 2,8 % 77,7 % 11,9 % 0,3 % 11,9 % Drammen Drammen 4,2 % 2,1 % 91,3 % 91,3 % 2,4 % 91,3 % Drammen Hurum 11,9 % 4,4 % 79,9 % 79,9 % 3,8 % 79,9 % Drammen Lier 7,5 % 3,0 % 85,1 % 85,1 % 4,4 % 85,1 % Drammen Nedre Eiker 5,8 % 2,0 % 87,5 % 87,5 % 4,8 % 87,5 % Drammen Røyken 10,1 % 3,4 % 79,6 % 79,6 % 6,8 % 79,6 % Drammen Sande 8,4 % 12,3 % 77,0 % 77,0 % 2,2 % 77,0 % Drammen Svelvik 8,8 % 8,6 % 79,8 % 79,8 % 2,8 % 79,8 % Kongsberg Flesberg 10,2 % 3,6 % 51,9 % 33,8 % 0,4 % 85,7 % Kongsberg Kongsberg 5,9 % 4,0 % 58,9 % 30,9 % 0,3 % 89,8 % Kongsberg Nore og Uvdal 10,5 % 4,7 % 46,5 % 35,4 % 2,8 % 81,9 % Kongsberg Rollag 9,9 % 2,6 % 55,4 % 31,6 % 0,5 % 87,0 % Kongsberg Sigdal 9,0 % 2,1 % 29,6 % 45,5 % 13,8 % 75,1 % Kongsberg Øvre Eiker 6,5 % 2,7 % 33,0 % 56,9 % 0,9 % 89,9 % Ringerike Flå 9,4 % 4,0 % 63,7 % 21,3 % 1,6 % 21,3 % Ringerike Gol 10,7 % 4,5 % 63,3 % 20,6 % 1,0 % 20,6 % Ringerike Hemsedal 13,2 % 8,8 % 54,5 % 22,5 % 1,1 % 22,5 % Ringerike Hol 11,3 % 6,5 % 60,7 % 19,6 % 1,9 % 19,6 % Ringerike Hole 10,0 % 2,9 % 67,7 % 16,3 % 3,1 % 16,3 % Ringerike Jevnaker 11,3 % 9,3 % 68,9 % 9,2 % 1,3 % 9,2 % Ringerike Krødsherad 13,5 % 2,0 % 57,2 % 25,7 % 1,5 % 25,7 % Ringerike Modum 7,7 % 2,6 % 40,5 % 44,9 % 4,3 % 44,9 % Ringerike Nes 10,8 % 2,7 % 57,6 % 25,6 % 3,3 % 25,6 % Ringerike Ringerike 6,0 % 2,1 % 74,2 % 16,2 % 1,5 % 16,2 % Ringerike Ål 10,2 % 3,5 % 66,7 % 18,5 % 0,9 % 18,5 % 124907-PLAN-RAP-03 Side 32 av 37

4 Tilgjengelighetsanalyse For oversikt over reisetid for den enkelte kommune til de alternative sykehuslokalitetene, se tidligere rapport. Det er forutsatt jevn pasienthyppighet og ett besøk per år. Befolkningsdata fra Norge Digitalt er benyttet i analysen. Figur 22: Søylediagrammet viser samlet reisetid for pasientreisende til de alternative sykehuslokaliteter. Tallene er oppgitt i timer per år tur-retur. Det forutsettes ett besøk per år. Videre er det dagens situasjon som er benyttet, med dette menes at det er dagens andel som besøker sykehuset i Drammen. For dem som i dag benytter Kongsberg som lokalsykehus, er også disse reisene tatt med. Jo lavere den totale reisetiden er for befolkningen i VVHF jo bedre er det. For pasienter i Vestre Viken HF er Brakerøya det beste alternativ, forutsatt at pasientstrømmene er lik som i dag. Dersom andelen pasienter fra Asker og Bærum i fremtiden går opp, vil Brakerøya være det beste alternativ, jf. tabellene på forrige side. 4.4.8 Besøksreisende Vi antar at pasienter uansett type behandling og antall liggedøgn etc. får ett besøk av pårørende (familie /venner) per liggedøgn. For besøkende benyttes Asplan Viaks reisevaneundersøkelse fra 2004 (Asplan Viak, Reisevanundersøkelse "KU flytting Gullaug", 2004). Denne undersøkelsen viser at omtrent 80 % av besøkende ankommer sykehuset med bil. I Asplan Viaks reisevaneundersøkelse er det også sett på hvordan besøkende ankommer sykehuset. Figur 23: Om lag 80 % av de besøkende ankommer sykehuset med bil. Siden sykehuset i Kongsberg i hovedsak flyttes til det nye Vestre Viken sykehuset, er det i analysen antatt at alle overnattingspasientene flyttes til Vestre Viken sykehus. Dette gjelder også pasientene for Drammen sykehus. 124907-PLAN-RAP-03 Side 33 av 37

4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 24: Søylediagram. Årlig antall liggedager på Drammen og Kongsberg sykehus. Vi ser at de aller fleste overnattingspasientene kommer fra områdene Drammen, Kongsberg, Lier og Eiker kommuner. Tallene er basert på antall liggedøgn. I nettverksanalyse har vi beregnet reisetid for hele befolkningen til de forskjellige sykehusalternativene, vektet på innbyggerantallet. Disse reisetidene er summert og gruppert etter kommune. Vi får således den totale reisetid for hver enkelt kommune til de aktuelle lokaliteter. Fordeles denne totale reisetiden på antall bosatte i kommunen får vi en gjennomsnittlig reisetid per tur til sykehuset. Denne reisetiden kan igjen multipliseres med antall liggedager på sykehusene Drammen og Kongsberg (figur over). Sykehusene registrerer pasientenes samlede antall liggedøgn. Som tidligere nevnt, har vi antatt ett besøk per liggedøgn. Det er her antatt at polikliniske pasienter og dagpasienter ikke får besøk. Basert på antall liggedøgn og hvor disse er bosatt får man følgende fordeling for besøksreisende: Figur 25: Tidsbruk for besøksreisende. 124907-PLAN-RAP-03 Side 34 av 37

Nåverdi i mill. 2013-kr Tomteanalyse for nytt sykehus i Vestre Viken 4 Tilgjengelighetsanalyse 4.4.9 Samlet reisende Ved å summere reisene for arbeid, besøkende og pasienter, vil man få følgende fordeling av reisetid ved de forskjellige sykehusene: Figur 26: Samlet tidsbruk alle reiser til nytt Vestre Viken sykehus 0-200 Nåverdi av transportavhengige forhold -400-600 -800-1 000 Brakerøya Drammen Ytterkollen Nåverdi 79 0-527 Figur 27: Nåverdi av transportrelaterte kostnader (tidsbruk, kjørekostnad, ulykker, klimagassutslipp). Nåverdien er dagens verdi av fremtidige utgifter og inntekter. Det er regnet med en tidshorisont på 40 år og en rente på 4 %. Nåverdien er sammenlignet med dagens sykehus i Drammen og på Kongsberg. Alle alternativer medfører da mer transportarbeid og kommer ut med en merkostnad i forhold til sammenligningsalternativet. De fire tomtene i Øvre Eiker kommer dårligst ut når det gjelder transportarbeid og av disse er derfor kun Prestaker tatt med videre i denne innledende vurderingen. Til nå er tomtene kun vurdert utfra tilgjengelig via veinettet. Det er derfor på tide å se nærmere på de andre kvalitetene ved tomtene. De aktuelle tomtene vurderes overordnet først ut fra kravene opplistet i kapittel Error! Reference source not found.. Dersom en tomt vurderes til ikke å være «liv laga», jf. (Helsedirektoratet, 2011), vil lokaliteten ikke vurderes videre. 124907-PLAN-RAP-03 Side 35 av 37