Hva er det egentlig vi driver med? Hva gjør en lærer god?

Like dokumenter
Å begynne med begynnelsen, og med slutten... -læreplanarbeid og planlegging av opplæringen

Læreplanen - ny overordnet del

Overordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA

"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan

Skolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet

Hvordan skape et større VI i barnehage og skole? NAFO-konferanse 2018,Oslo

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Velkommen til høstens vakreste eventyr

FAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?

Hvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa.

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Kompetanseheving i Voldaskulen 17. August 2016 Lene Nupen. Opplæring og oppvekst 1

Foto: Raymond Engmark STRATEGI FOR BODØSKOLEN

Vurdering for læring 4. samling for pulje 6 - dag 1 8. og 9. mars 2016

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust

LilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag. Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Skoleledelse fra rektors perspektiv

UiU ressurslærersamling pulje 3

Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1

Fra faggruppe utdanning Agder 2020 til arbeidsgruppe utdanning og kompetanse Agder 2030.

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Fornyet generell del av læreplanverket

KALD KRIG EN TODELT VERDEN ARBEIDSPLAN UKE 1-4

Utdanningsforbundet Notat 1 av 2. Høringssvar fra Oppland. Seksjon for utdanning og forskning

Motivasjon og mestring i matematikk

Vedlegg: 21417_2_P (2).doc; NOU 2007.doc; 21026_1_P.doc Vedlagt høringsuttalelse NOU 2007:6 Formål for framtiden, fra Nesodden kommune.

Vedlegg: doc; doc

Hva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet?

Å planlegge for framtida. Skolelederdagen Universitetet i Oslo

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene.

Satsingen Vurdering for læring

UiU ressurslærersamling pulje 4

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Læreplanen av Kunnskapsløftet. Fagdag for PPT 22. november 2017

Velkommen til Hommelvik skole

Uteskole Egil Galaaen Gjølme - Institutt for lærerutdanning, NTNU Molde 22.mars 2017

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl onsdag 18. april, kl

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

«Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Terje Baasland Seksjonsleder Seksjon Habilitering for voksne (HAVO)

System for styrka læring. Korleis kan programmet bidra til «styrka tilpassa opplæring, auka læringsutbyte og redusert spesialundervisning»?

Felles utvalsmøte 19.februar 2019

Om skolebasert vurdering og statistikkportalen

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Velkommen til førskoledag!

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen

Velkommen til Hommelvik skole

ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2014/2015 Læreverk: Vi i verden Faglærer: Anne Marte Urdal uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34-35

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Forsøkslæreplanene for FVO. En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019

Opplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Fagfornyelsen - engelsk. Mai v/mary Ann Ronæs. Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole. Utdanningsdirektoratet

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring

Om muntlig eksamen i historie

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?

Elevsamtalen for tilpasset opplæring

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

FORELDREMØTE 8.februar 2017

Årsplan Gimsøy barnehage

Innholdskrav til sakkyndig vurdering. 22. november 2017

Årsplan Båsmo barnehage

Videregående opplæring i STFK Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Slik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø.

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Fremtidens kompetanser

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Velkommen til Hommelvik skole

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

KRITISK TENKNING. Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv.

Refleksive læreprosesser

MÅL: FOKUS PÅ LIVET OG MØTET MELLOM MENNESKER. KJELL INGE BRÅTVEIT. Stavanger

Overordnet del og fagfornyelsen

Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre i etterkant av læringen

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

Transkript:

Hva er det egentlig vi driver med? Hva gjør en lærer god?

Opplæringslova 1-1, noen utdrag

Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Skolen skal gi elevane utfordringar som fremjar danning og lærelyst

Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Demokrati Likestilling Vitskapleg tenkjemåte Kritisk tenking Danning Holdningar Lærelyst Kunnskap Dugleik Handle etisk Mestringsfølelse Skaparglede Utforskartrong

En elev forteller: Til og med de som får gode karakterer, de som får sinnssyke snitt, selv ikke de synes det er noe gøy. De liker ikke det de driver med. Jeg vet om én, én på trinnet her, han gjør det greit fordi han jobber iherdig med å prøve å interessere seg. Han jobber egentlig mer med å interessere seg for faget enn med selve faget. Han har lært av mor og far at man må se positivt på det, prøv å interessere deg alle foreldre sier jo det.

Og at han i det hele tatt klarer det er jo helt sykt. Jeg tenker sånn at; skaperglede, engasjement, lærelyst og alt det der, det er jo nøkkelen til å lære, men det hjelper jo ikke det er jo bare masse vakre ord, mens i virkeligheten blir det bare dritt. Det er jo ingen som opplever skolen sånn.

Proksimalitet og LK06 «For slik som eit lite kar med trong hals ikkje tek unna, men let det mest fløyme over når ein auser rikeleg med væske opp i det, men fyllest heilt opp når ein let det renne litt etter litt eller dropevis, slik må ein sjå til kor mykje elevane sine åndsevner kan fatte, for det som går over fatteevna, vil ikkje finne vegen inn i hugen deira» (Quintilian)

Informasjonsskolen Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, fortolkning og refleksjon.

Å mestre livet sitt Selvdisiplin Grunnleggende ferdigheter (lese, skrive, regne, språk, hukommelse, IKT) Konsekvenstenkning Empati og moral Forkunnskaper Kulturforståelse Forinformasjon

Demokrati/vitenskap/kritisk tenkning Forkunnskaper Logisk sans Evnen til å sette seg inn i nytt stoff Evnen til å gå i dybden Evnen til å tenke selvstendig og utenfor boksen Vi trenger ikke enorme mengder med informasjon for å utvikle elevenes ferdigheter.

2 utfordringer i min undervisning, og hvordan jeg prøver å løse dem Hastighetsproblemet Mengdeproblemet

Grunnleggende spørsmål Hva er mitt fags kjernekompetanse? Hvordan kan mitt fag bidra til å ruste elevene for livet? Hvordan kan jeg strukturere undervisningen for at elevene kan oppleve mestring og utvikle sine ferdigheter?

Å kna stoffet 1. Pugg/innledende foredrag/utfordre etablerte oppfatninger/presskriving/dilemma/å skape kognitiv ubalanse 2. Faglige forklaringsnøkler/få ting til å henge sammen 3. Debatt/Mini-artikler/Herme et foredrag/ark med årsak-virkning/telling by showing/den gode oppgaven 4. Vurderingssituasjon: drøftende eller argumenterende tekst/foredrag (som skal teste fagets kjernekompetanse)

Pugg

Å utfordre etablerte oppfatninger

Presskriving

Å skape kognitiv ubalanse

Få alt til å henge sammen Den kalde krigen og Sovjetunionens fall Utviklingen av den norske velferdsstaten Demografi Økonomiske forskjeller i verden Globalisering Religionskritikk Filosofi og etikk Kristendom

Faglige forklaringsnøkler

Mini-artikler Del 1: Språklige virkemidler Lære om Gjenkjenne i tekst Lese mini-artikler Del 2: Skrive mini-artikler og bevisst bruke språklige virkemidler Del 3: Samle elevtekstene i et kompendium og lese med klassen Vi kan skrive om hva som helst.

Debatt Fungerer i de fleste fag og tema Legger forholdene godt til rette for ros og for at elevene kan lære av hverandre

Telling by showing learning by doing

Å herme eller gjenskape

Lik lønn for ulikt arbeid/innsats Tro på kommunismen Støtte til andre kommunistiske regimer Bresjnev-doktrinen avsluttes Bedre helsevesen Økte utgifter Alle i arbeid Lavere levestandard Økonomis vekst Økende levestandard Frustrasjon Krigføring (direkte og indirekte) Manglende motivasjon Mindre frykt Glasnost (åpenhet) Sovjetunionens sammenbrudd Planøkonomi Friere valg tillates Propaganda Manglende ytringsfrihet Effektivitet Våpenkappløp Sviktende tro på kommunismen som system Økende frykt Mikhail Gorbatsjov Liten tilpasningsdyktighet/lite innovasjon Berlinmuren bygges (1961) Overvåkningspoliti

Den gode oppgaven