Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa Terje P. Hagen Ekspertutvalget for kommunereformen
Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentrale prinsipp Generalistkommuneprinsippet Kommunene skal selv kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 2
Oppdraget del 1 Foreslå kriterier for en ny kommuneinndeling Gitt dagens oppgavefordeling Ikke diskutere regionnivå, styring, finansiering eller prosess Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 3
Oppdraget del 2 Tilleggsmandatfor ekspertutvalget nye oppgaver til kommunene Med utgangspunkt i kriteriene fra første delutredning, skal ekspertutvalget vurdere om det er behov for tilleggskriterier/sektorkriterier, eventuelt justeringer av kriteriene fra første delutredning, for å kunne overføre nye oppgaver til kommunene. Som grunnlag for denne vurderingen, skal ekspertutvalget på faglig grunnlag analysere og vurdere eksempler på enkelte oppgaver som det kan være aktuelt å overføre til kommunene, forutsatt større og mer robuste kommuner. Utvalget skal vurdere eksempler på oppgaver innen tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og samfunnsutvikling. KMD kan i tillegg spesifisere bestemte oppgaver som utvalget skal analysere og vurdere. Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 4
Kriteriene Samfunnsmessige hensyn Kriterier TJENESTEYTING Kvalitet i tjenestene Tilstrekkelig kapasitet Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Rettssikkerhet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Samfunnsmessige hensyn Kriterier SAMFUNNSUTVIKLING Helhetlig ivaretakelse av arealog transportinteresser tilpasset samfunnsutviklingsområder Funksjonelle klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse DEMOKRATISK ARENA Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 5
Utvalgets anbefalinger 1.Kommunene bør ha minst 15000 20000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning Kommunestørrelse indikator for faglig og administrativ kapasitet og kompetanse nødvendig for å yte kvalitetsmessig gode tjenester overfor innbyggerne Minstestørrelsen begrunnet i Størrelse på fagmiljøer nødvendig for at kommunen selv skal ivareta dagens oppgaver Kommunenes faktiske organisering i interkommunale samarbeid Kommunens rolle som myndighetsutøver og samfunnsutvikler Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 6
Nødvendig avveiing mht. avstand Avstand Tjenester må leveres der folk bor Mulige utfordring for politisk representativitet i kommunale organ og for politisk deltakelse generelt Hvis mindre enn minimumsstørrelsen, forutsette forpliktende samarbeid om oppgaveløsningen for å sikre at kriteriene imøtekommes Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 7
2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Sammenslåinger i flerkommunalebyområder Hovedstadsområdet: betydelig reduksjon i antall kommuner Gir kommunene myndighet over egne arealer mindre intervensjon Oppsplittede tettsteder/byer, f.eks. Porsgrunn og Skien Bo- og arbeidsmarkedsregioner med flere kommuner/ stor grad av pendling, f.eks. Trondheimsregionen Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 8
3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer «Dempe» den aktive staten Redusere omfang og detaljeringsgrad, herunder f.eks. øremerka tilskudd, prosesskrav, tilsyn og rapportering Redusere kompensatoriske tiltak, herunder forutsetninger om interkommunalt samarbeid for eksempel barnevern, endringer i PBL (2009), folkehelselov (2012) Tilrettelegge for utvikling av folkevalgtes arbeid og «demokratitiltak» lokalt Kriteriene: «lokal politisk styring», «lokal identitet» og «høy politisk deltakelse» Grendeutvalg, mer interaktive prosesser Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 9
Nærmereom begrunnelsene Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 10
Nærmere om lokal politisk styring Utfordres av omfattende interkommunalt arbeid Ulike tellinger, varierende oversikt NIVI Rapport 2010:2, side 35 Sør-Trøndelag, NIVI Rapport 2013:3, side 18 11 Nordlandsseminaret, 15. januar 2015
Kommunevise kartlegginger av interkommunalt samarbeid i fire fylker og 128 kommuner, 2012 2014 (NIVI Analyse AS) Antall ordninger varierer fra rundt 20 til over 50 Flest ordninger er registrert for Namsos (56), Molde (55), Overhalla (53), Rissa (53), Fosnes (52), Namdalseid (51), Fræna (50), Tjeldsund (50) og Evenes (50) Samarbeid om ulike oppgaver i store og små kommuner Små kommuner avhengige av samarbeid Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 12
Nærmere om demografiske endringer(i) 28000 1800 26000 24000 1600 22000 1400 20000 18000 1200 16000 1000 14000 12000 800 10000 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 >50000 innbyggere 0<2000 innbyggere 600 Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 13
Nærmere om demografiske endringer(ii) Antall fødte per kommune(kommuner <2000 innbyggere i 2014), N=93 21 19 17 15 13 11 10,8 9 7 5 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 14
Detkomnoeninnvendinger Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 15
Lokal identitet Sterkere idendtet Dl bydel, by, bygd enn Dl kommune antakelig spesielt sterk idendtet Dl kommune når grensene sammenfaller med bygd Ingen forskjell avhengig av kommunestørrelse når det gjelder «samfunnsgagnlige aktiviteter» som tillitsverv, signering/økonomiske bidrag og engasjement i frivillige organisasjoner eller når det gjelder tillit til andre mennesker Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 16
Høy politisk deltakelse Større muligheter for valg mellom politiske alternativer i større kommuner Høyest deltakelse i små kommuner ved lokale valg, men høyest deltakelse i store kommuner ved nasjonale valg Deltakelse mellom valg Små kommuner «best»: kontakt med politikere, henvendelse til kommunen, ta opp saker Større kommuner «best»: aksjoner, innbyggerinitiativ, medvirkningsorganer Tillit til lokaldemokratiet som sådant omtrent likt Tillit til lokalpolitikerne Størst når det gjelder dyktighet i store kommuner, når det gjelder representativitet og lydhørhet i små Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 17
Endret kommunestruktur en forutsetning for et bæredyktig lokaldemokrati For store og krevende oppgaver og større og mer krevende blir de Nordisk vs søreuropeisk modell - Finland For stor avhengighet av interkommunalt samarbeid på kommunenes kjerneområder og større blir den Økende utfordring for oppgaveivaretakelsen og økende demokratiproblem For store utfordringer med areal-og transportplanlegging i flerkommunale tettsteder/byområder og større blir de Økende utfordring for oppgaveivaretakelsen og økende demokratiproblem For stor avhengighet av en aktiv stat og tiltakende er den Økende autonomi-og demokratiproblem Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 18
Oppdraget del 2 tilleggsmandat Vurdere behovet for å justere kriteriene for en ny kommuneinndeling gig større og mer robuste kommuner min. 15 000 20 000 innb. jfr. delrapport gitt mulige nye oppgaver Utvalget har valgt ut 10 oppgaver som eksempler på mulige nye oppgaver Tjenesteprodusent/myndighetsutøver Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Habilitering og rehabilitering Hjelpemidler Barnevern Arbeidsmarkedstiltak Videregående opplæring Samfunnsutvikler Kollektivtransport Fylkesveger Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 19
Vurdering av eksempler på oppgaver Rollen som tjenesteprodusent/myndighetsutøver Ansvarlig i dag Utvalgets vurdering Habilitering og rehabilitering alt Helseforetakene Kan overføres/15 000 20 000 ansvar etter utskrivningsklar Hjelpemidler varige hjelpebehov NAV Kan overføres/15 000 20 000 og Hjelpemiddelsentralene Barnevern fosterhjem og Bufetat Kan overføres/15 000 20 000 institusjon Arbeidsmarkedstiltak NAV Bør ikke overføres i sin helhet, vurdere varig tilrettelagt arbeid/15 000 20 000 Psykisk helsevern Helseforetakene Bør ikke overføres, finansieringsansvar kan utredes/15 000 20 000 Tverrfaglig spesialisert Helseforetakene Bør ikke overføres, finansieringsansvar rusbehandling Videregående opplæring kan utredes/15 000 20 000 Fylkeskommunen Kanoverføres/over 100 000, dersom funksjonelt samfunnsutviklingsområde Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 20
Rollen som samfunnsutvikler Kollektivtransport Fylkesveger Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Sentrale kriterier Utvalgets vurdering Fylkeskommunen Kanoverføres/over 100 000, dersom funksjonelt samfunnsutviklingsområde Fylkeskommunen Bør ikke overføres, men kan omklassifisere fylkesveier av lokal karakter/over 100000, dersom funksjonelt samfunnsutviklingsområde Fylkesmannen, Kan gi råd, treffe beslutninger om Fylkeskommunen, tilrettelegging for lokalt næringsliv og Innovasjon Norge avgjøre søknader om økonomiske tilskudd til bedrifter og etablerere/ 15000 20 000 Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 21
Ulike modeller Modell 1: Videreføring av generalistkommuneprinsippet, og kommuner med minst 15 000 20 000 innbyggere Likeverdig lokalt selvstyre likebehandling i den statlige styringen Oversiktlig forvaltning og styring, lave prosesskostnader Men, felles oppgaveportefølje bestemmes av hva de minste kommunene kan bære Modell 2: Oppgavedifferensiering: Storkommuner som inngår i fylkeskommunene/regionene Helhetlige løsninger arealbruk, transport, tjenesteproduksjon Vitalisert lokalpolitikk i storkommunene Men, utfordringer for oppgaveløsning i restfylke-/region Og, innbyggernes stemme ved lokalvalg får ulik vekt Modell 3: Oppgavedifferensiering: Storkommuner med Oslo-status (fylkes-/regionstatus) Fordeler og ulemper som i modell 2 Men, ingen demokratiproblematikk og antakelig forsterket restfylke-/regionproblematikk Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 22
Kommunen krumtapp i den norske velferdsstaten Antall kommuner Gj.snittlig størrelse/ innbyggere Kommunalforvaltningens utgifter, pst. av offentlige utgifter 2012 Norge 428 11 725 34,2 Danmark 98 56 180 63,2 Sverige 290 32 935 49,3 Finland 320 16 915 41,1 Tyskland 11 327 7170 17,0 Spania 8116 5690 13,0 Frankrike 36 700 1735 21,1 Italia 8092 7305 29,8 Storbritannia 406 155 775 28,3 Velferdsstatsmodellens sentrale kjennetegn Universelle ytelser og offentlige tjeneste Forsikringsordninger og kontantytelser Residual Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 23
Takk for oppmerksomheten! Nordlandsseminaret, 15. januar 2015 24