NOTAT Fra: Til: Faggruppen for manuellterapi RTV v/hilde Furevold Innspill i henhold til oppsummering etter møte i Rikstrygdeverket den 15.05.06 om IAprogram for manuellterapeuter og kiropraktorer. GENERELT Vi er bedt om å komme med innspill til utvikling av et fagutviklingsprogram for manuellterapeuter og kiropraktorer i forhold til konseptet Inkluderende Arbeidsliv. I den forbindelse bes det om at vi skal ta hensyn til 10 punkter. Faggruppen velger her å ta utgangspunkt i manuellterapeutenes fagspesifikke bakgrunn og allerede etablerte plass i det offentlige helsesystemet. Dette har spesielt betydning i forhold til vår kompetanse ved undersøkelse, og vår målsetning om å sette pasienten inn i en større sammenheng i forhold til fritid og yrkesutøvelse. Vår nye rolle som primærkontakt gir et naturlig utgangspunkt for å ivareta pasienten i Inkluderende Arbeidsliv. SPESIELT 1. a. Form, møtearenaer, geografi Vi ønsker at fagutviklingsprogrammet må være minst like godt som programmet Legen i det inkluderende arbeidsliv. I den forbindelse kan vårt program få samme målsetning der det legges vekt på å klargjøre den nye rollen som det forventes at vi skal ivareta i det inkluderende arbeidsliv. Med det menes at vi skal bidra til at partene i arbeidslivet kan nå målene om redusert sykefravær og hindre utstøting fra arbeidslivet. Vi ser for oss at formen på programmet kan være tilnærmet lik legeprogrammet med et sentralt opplegg og der programmet kan gjennomføres lokalt. Det er omlag 300 manuellterapeuter i Norge og dette i seg selv kan lette organiseringen av programmet. I flere distrikter er det relativt få manuellterapeuter som det bør være lett å samle, og dette kan gjøres på tvers av fylkesgrensene. I byregionene blir det litt vanskeligere og spesielt i Oslo der det er omlag 60 manuellterapeuter. Her kan det bli nødvendig å danne mindre grupper, spesielt dersom det skal lages mellomaktiviteter slik som i legeprogrammet. Sentral arbeidsgruppe for å lage et kursprogram Fylkesvis opplæring med lokale ressurser Usikkerhet om hele kurset bør/kan være det samme for manuellterapeuter og kiropraktorer
1. b. Samarbeidspartnere Med dette forstår vi at programmet i første omgang ivaretas med en sentral styring fra RTV. Vi regner det som naturlig at programmet gjennomføres med deltakelse fra trygdekontorene både lokalt og på fylkesnivå. Senere når NAV er ferdig etablert høsten 2006 vil vi regne den som nærmeste samarbeidspartner. Vi håper også å få innspill fra Allmennpraktiserende legers forening med deres erfaringer fra legeprogrammet. Trygdeetaten Arbeidsmarkedsetaten (inkl. Arbeidsrådgivningskontoret, Arbeidslivstjenesten etc.) Representanter fra Bedriftshelsetjenesten (ergonomigruppen NFF, Statens arbeidsmedisinske institutt) Representanter fra arbeidsgivere, arbeidstakere og kanskje tillitsvalgte 2. Tidsperspektiv Vi har bylig fått beskjed om at neste samarabeidsmøte vil avholdes i august. Vi regner dermed med at fagutviklingsprogrammet først vil starte opp ut på høsten og kan bli avsluttet ut på nyåret 2007. 3. NAV Arbeids- og velferdsetaten ble etablert den 1. juli og vil være myndighetenes viktigste organisatoriske redskap i realiseringen av IA-avtalen. Reformen skal gi muligheter for å bedre utnyttelsen av den samlede kompetanse som ligger i arbeidslivssentrene, i Aetat og trygdekontorenes arbeidsgiverkontakt. Utfordringen i IA-arbeidet er å oppnå 20 % redusert sykefravær i perioden 2001-2009. Dernest skal det arbeides for å tilsette personer med redusert funksjonsevne og til slutt heve den reelle pensjonsalder. IA-avtalen er opprettet for at arbeidsplassen skal være hovedarenaen der aktørene er arbeidsgiver og arbeidstaker. Gjennom samarbeidsavtalen med trygdeetaten får virksomheten sin egen kontaktperson i Trygdeetatens arbeidslivssenter. Kontaktpersonen har også koordinerende rolle overfor lokale tygdekontorer. Vi ser for oss å kunne bli gode medspillere i denne dugnaden, spesielt i arbeidet med å få ned sykefraværet der det må settes fokus på nærværet til jobb. Arbeidsplassen er for mange den viktigste sosiale arena og langvarig fravær kan medføre til utstøting fra arbeidslivet. Vi har med IA-avtalen en arena der det kan igangsettes en parallell prosess med funksjonsvurderinger og tilrettelegging av arbeidsoppgaver tilpasset kompetanse, funksjonsevne og livsfase. Vår plass vil være i den forebyggende og behandlende helsetjenesten som skal understøtte IA-arbeidet. Her bør vi også se på mulighetene til å bidra med vår kompetanse når det gjelder arbeidsplassvurderinger og tilrettelegging på arbeidsplassen. Dette peker direkte mot neste punkt der vi må klargjøre vår rolle som behandler.
4. Rolleavklaring Før vi går inn på vår rolle overfor arbeidsgiver og lege trenger vi en avklaring av begreper. Når det gjelder begrepet funksjonsvurdering, har det fått nytt innhold siden manuellterapeuter tradisjonelt bruker begrepet for blant annet å se på endringer i bevegelsesmønstre. Med Sandmannutvalget ble det høsten 2000 levert innstillingen som la grunnlaget for IA-avtalen. I innstillingen ble det poengtert at det skulle legges mer vekt på den ansattes funksjonsevne og mindre vekt på den medisinske diagnosen. Budskapet var altså at funksjonsvurderingen skulle angi funksjonsevne/funksjonssvikt i forhold til konkrete arbeidsoppgaver. Dette betyr at diagnosen i seg selv har mindre betydning enn vår vurdering av pasientens evne til å etablere eller opprettholde et aktivt arbeidsforhold. Når vi undersøker pasienten må vi altså vurdere flere faktorer som sammen med diagnosen bidrar til sykefraværet. Dette kan være trivsel på jobben, lederes opptreden og organiseringen av det daglige arbeidet. Funksjonsvurdering, pr. i dag er det for mange vage definisjoner Kan vi enes om en enkel definisjon for eksempel ut i fra et trygdeperspektiv potensiale til bedring Vi har tradisjonelt sett hatt et tett og godt samarbeid med fastlegen, og dette bør foredles også i samarbeid med trygdeetat/nav samt arbeidsgiver. Ønske om at vi blir behandlet som sidestilt til legene og ikke som en underordnet gruppe Kopi til lege er greit, men ikke nødvendigvis andre formelle forpliktelser Kunnskap om pasientens arbeidsmiljø bør være en forutsetning for å lykkes, og vurdering av arbeidsmiljøet må inngå som en naturlig del av funksjonsvurderingen. Vi må derfor avklare om manuellterapeuten skal ut på arbeidsplassen. Dette krever for mange ytterligere skolering i forhold til arbeidsplassvurderinger og ergonomiske tiltak. Alternativet kan være å bruke fysioterapeuter med utdanning i ergonomi der arbeidsoppgaver er knyttet til fagområdet helse, miljø og sikkerhet (HMS). Disse er som regel tilknyttet Bedriftshelsetjensten, men det forekommer også slike fysioterapeuter som driver selvstendig virksomhet og kan ta oppdrag fra trygdeetaten. Når vi gjør vår vurdering av pasienten bør denne munne ut i en rapport som sendes til det lokale trygdekontor. Rapporten skal være med en form og et innhold som gjør den leselig og forståelig for saksbehandleren. Sykemeldingsblanketten som også kan gå som kopi til arbeidsgiver, skal være styringsverktøy for den samlede informasjon som gis. Vi tenker oss at kontaktpersonen i Trygdeetatens arbeidslivssenter får tilgang til rapporten og dermed har bedre grunnlag for å iverksette adekvate tiltak rettet mot arbeidstakerens arbeidsplass.
5. Tverrfaglighet Henvisningsprosjektet viste at samarbeidsrelasjonene mellom kiropraktorer, manuellterapeuter, allmennleger og legespesialister endret seg lite i forsøksperioden. Fysioterapeuter og leger har tradisjonelt hatt et samarbeid gjennom ordningen der pasienten blir henvist fra legen. Gjennom vår nye rolle som manuellterapeuter kan vi utvikle dette samarbeidet og pasientrapport skal ved sykemelding sendes til fastlegen. Med dette har vi opprettet et fast system som kan være til nytte i Inkluderende Arbeidsliv. Når det gjelder kiropraktorene har vi ingen tradisjon for samarbeid. Det er også ulikheter når det gjelder ergonomiske tiltak og rehabilitering, samt ulik tradisjon for kommunikasjon med lege/trygdekontor. Med et opplæringsprogram kan vi danne en felles arena der det kan skapes konstruktive løsninger til beste for pasientene. Det bør likevel vurderes om visse deler av programmet bør gjennomføres separat for manuellterapeuter og kiropraktorer. 6. Arbeidsmetoder før og etter 8 uker Det kan stilles spørsmål om Del I og Del II i sykemeldingsblanketten er gode nok til å formidle den kunnskap som vi som nye samarbeidspartnere kan gi til trygdekontor, arbeidstaker/arbeidsgiver, BHT. Dette stilles blant annet med bakgrunn i de vurderingene som tidligere er gjort i notatet omkring begrepet funksjonsvurdering. Arbeidsmetodene skal blant gi svar på noen grunnleggende spørsmål vedrørende arbeidstakeren Er pasienten tilstrekkelig medisinsk utredet Har rehabiliteringen vært relevant og over lang nok tid Har den totale innsatsen vært relevant og over lang nok tid Hvordan vil vår informasjon bli håndtert? Forhåpentlig som en del av flere. Dette vil gi saksbehandler og evt. rådgivende lege mulighet til å se problemet fra flere sider. Med gode arbeidsmetoder kan vi våge å sette prognose og tidsfrister for tiltak, bedring og tilbakevending til arbeid 7. Kontinuerlig prosess/oppdatering Det er ønske om en felles arena (trygdekontor/nav) der leger, manuellterapeuter og kiropraktorer får den samme informasjon. Mest sannsynlig kan dette være i den form som trygdekontorene har i dag med allmennlegene. Vi ønsker oss en arena med utveksling av erfaringer, danning av personlige relasjoner og dermed et bedre nettverk som vil føre til bedre flerfaglighet og samarbeid rundt pasientene.
Forslag til innhold i en kontinuerlig prosess/oppdatering: Trygdens rolle, fra stønadsgiver til pådriver i en prosess i det Inkluderende Arbeidsliv Hva skal vi som behandlere kunne forvente av trygdeetaten/nav i forhold til å samle informasjon, være pådriver, tidsaspekter, skape felles arena for konstruktive løsninger Trygdens behov, hvilken informasjon er nødvendig for å fatte vedtak, drive prosesser etc. Hvilke vedtak gjøres når og med hvilken bakgrunnsinformasjon Repetisjon av regler og muligheter innen trygden, hjelpemiddelsentralen etc. Kunnskap om en bedrifts struktur, lederlinjer, krav fra arbeidsmiljøvernloven, krav om HMS-arbeid, krav om oppfølging av sykemeldte Arbeidsmiljø (f. eks. kasuistikker) Psykososiale forhold, mobbing, egeninnflytelse, arbeid med tidsfrister Ergonomi ensidighet, løft, bæring, kontorarbeidsplassen etc. 8. Piloter Dersom det med dette menes utvikling og gjennomføring av et prøveprogram, mener vi dette er unødvendig. Manuellterapeutene er en relativt ensartet gruppe fagutøvere som det skal være mulig å føre gjennom et fagutviklingsprogram uten forutgående prøvetiltak. Vi har nylig gjennomgått trygdemedisinsk kurs som også er obligatorisk for at vi skal kunne kunne sykemelde, rekvirere bildediagnostikk og henvise til legespesialister og fysioterapi. En stor gruppe av manuellterapeutene har som kjent også flere års efaring som primærkontakter i Henvisningsprosjektet. 9. Samarbeid/kontakt med legeforeningen Det forventes at fagutviklingsprogrammet skaper en bedre arena for videre samarbeid med allmennlegene. Vi håper at det gjennom trygdekontorene/nav skapes muligheter for kontinuerlig felles oppdatering og innkalling til møter/kurs der vi får diskutert emner med sikte på mulige forbedringer i det Inkluderende Arbeidsliv. Med en slik arena kan det også skapes formelle samarbeidslinjer mellom den politiske ledelse i legeforeningen og fagruppen for manuellterapi/nff.
10. Obligatorisk opplæring Vi har som tidligere uttrykt et sterkt ønske om at opplæringen blir gjort obligatorisk i et fagutviklingsprogram for manuellterapeuter i det Inkluderende Arbeidsliv. Vi håper at et slikt program blir utviklet og gjennomført allerede høsten/vinteren 2006/2007. Fred Hatlebrekke Leder faggruppen for manuellterapi