Forslag til tiltak for reduksjon av sykefravær med vekt på legens rolle

Transkript

1 Notat til Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm av 22. januar 2010 Kopi: Akademikerne Forslag til tiltak for reduksjon av sykefravær med vekt på legens rolle Ulike virkemidler i arbeidet med å få ned sykefraværet vil ha ulik effekt. Incitamenter knyttet til arbeidsnærvær og betingelser for de ytelser som erstatter lønn rettet mot arbeidslivets parter har gjerne stor effekt, som: - Incitamenter for å stå i arbeid - Incitamenter for å inkludere ansatte i ulike livsfaser og situasjoner og for tilrettelegging - Betingelser for utbetaling av sykepenger - Betingelser for utbetaling av refusjon til arbeidsgivere Virkemidlene kan kombineres med andre tiltak, for eksempel ulike tiltak for å styrke beslutningsgrunnlaget for legens sykmeldingsarbeid. Tiltak for bedre informasjonsutveksling mellom aktørene, tettere oppfølging av sykmeldte mv er også nødvendig for å understøtte sykefraværsarbeidet. 1. Styrke beslutningsgrunnlaget for legen Legen er tillagt et forvalteransvar i tillegg til behandleransvar i sitt arbeid med sykmeldinger. Legen skal i denne situasjonen vurdere pasienten medisinskfaglig i forhold til de vilkår loven stiller. Godt sykmeldingsarbeid krever tilrettelegging gjennom bl.a. utvikling av beslutningsstøtte koblet mot elektronisk pasientjournal (EPJ), bedre statistikk over sykmeldingspraksis, opplæring av leger og bedre tilrettelegging for sykemeldingsarbeidet. 1.1 Innføre beslutningsstøtte for sykmeldinger For å understøtte godt sykmeldingsarbeid bør det utvikles en beslutningsstøtte som gir veiledning til legen om lengden på sykmeldinger relatert til diagnoser og tilstander, jf. Sverige. I i tillegg bør den gi veiledning for andre ordninger og ytelser fra kommune og NAV i forbindelse med at en person ikke kan være i fullt arbeid, som ved syk ektefelle, syke barn mv. Det bør også fremgå hva som er oppfølgningstiltak i de ulike sammenhenger. Utviklingen av beslutningsstøtten må, som i Sverige, forankres i de medisinske fagmiljøene. Det er videre en forutsetning at legen fortsatt kan ivareta pasientens individuelle behov, såfremt avvik fra anbefalingene begrunnes. Beslutningsstøtten bør integreres i EPJ-systemet for god praktisk anvendelse i arbeidet med sykmeldinger. 1.2 Bedre statistikk over legens sykmeldingspraksis Det bør samles inn bedre statistikk over sykmeldingspraksis, med jevnlig sykmeldingsprofil som sendes til legene. Denne kan for eksempel inneholde: - Sykmeldingshyppighet, i forhold til gjennomsnitt nasjonalt og fylkesvis. - Sykmeldingslengde, i forhold til gjennomsnitt nasjonalt og fylkesvis. - Bruk av gradert/avventende sykmelding, i forhold til gjennomsnitt nasjonalt og fylkesvis. I denne sammenheng bør det vurderes å gjennoppta prosjektet Sentrale data fra allmennmedisin (SEDA) for innsamling av data, da det også åpner for muligheter for innhenting av annen informasjon om legens aktivitet. 26. januar 2010 Side 1 av 5

2 1.3 Opplæring av leger Legeforeningen har tidligere gjennomført omfattende opplæringspakker i godt sykmeldingsarbeid i samarbeid med NAV. Dette tiltaket bør revitaliseres. Legeforeningen vil fortsette å bidra i dette arbeidet. 2. Økt informasjonsutveksling mellom lege, arbeidsgiver og NAV Økt informasjonsutveksling mellom arbeidsgiver, lege og NAV er nødvendig for å styrke legens beslutningsgrunnlag for sykemeldingsarbeidet, herunder vurdering av funksjonsevnee. 2.1 Innføre krav om informasjon fra arbeidsgiver til lege- tilretteleggingsplan Legen har ofte lite informasjon fra arbeidsgiver om muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen, og må basere seg på informasjon fra pasientene. For eksempel er det ved vurdering av om gradert sykmelding er aktuelt, avgjørende at mulighetene for tilrettelegging på arbeidsplassen tydelig kommuniseres til legen. For å bedre grunnlaget for legens vurdering bør det innføres krav om at arbeidsgiver og arbeidstaker utformer en tilretteleggingsplan, og at denne formidles til legen. Tilretteleggingsplanen må inngå som del av dagens oppfølgingsplan i IA-avtalen. Det bør i denne sammenheng også vurderes om det for sykmelding utover arbeidsgiverperioden bør stilles et særskilt krav til arbeidsgivers aktivitet. På dette grunnlaget kan legen vurdere hensiktsmessig aktivitetsnivå for pasienten. Det må gjøres unntak i situasjoner hvor dette er klart uhensiktsmessig, for eksempel ved alvorlig sykdom og dersom tilrettelegging ikke kan foretas uten involvering av NAV. Dersom arbeidsgiver ikke utarbeider slik tilretteleggingsplan kan følgende konsekvenser vurderes: - At arbeidstaker ikke har rett på sykepenger - At betalingsansvaret for arbeidsgiver fortsetter ut over 16 dager og inntil forpliktelsen er oppfylt Etter Legeforeningens oppfatning vil førstnevte alternativ ramme arbeidstaker ensidig, og vi fraråder derfor dette. Sistnevnte alternativ vil derimot være et incitament for arbeidsgiver til å følge opp sine forpliktelser når det gjelder tilrettelegging Forebyggende tilretteleggingsarbeid God tilrettelegging på arbeidsplassen er et ledelsesansvar. Arbeidsgivere bør sammen med ansatte, tillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten kartlegge og lage oversikter over mulige oppgaver det kan være naturlig å foreslå ved behov for tilrettelegging. Disse må gjøres kjent for alle. 2.3 Legen bør få en kontaktperson i NAV Mange leger opplever det som utfordrende å få kontakt med NAV når det gjelder oppfølging av sykmeldte. En fast kontaktperson i NAV vil kunne bedre denne situasjonen. 2.4 Styrking av koordinatoransvaret for sykmeldinger Med fastlegeordningen ble koordinatoransvaret for sykmeldinger og forskrivning styrket. Et viktig mål var bl.a. å begrense muligheter for legeshopping når det gjaldt sykmeldinger. En mer ensartet sykmeldingspraksis forusetter ivaretakelse av fastlegens koordinerende rolle. 2.5 Forbedring av dagens sykmeldingsskjema Legeforeningen 26. januar 2010 Side 2 av 5

3 De verktøy legen benytter i forbindelse med sykemeldingsarbeid bør forbedres. Herunder bør det vurderes om det er behov for å revidere sykmeldingsskjema, herunder plan for friskmelding, slik at den blir mer pedagogisk for alle parter. 3. Tettere oppfølging av sykmeldte 3.1 Tidligere iverksettelse av tiltak Tidligere tiltak vil øke sannsynligheten for at arbeidstaker kommer raskere tilbake til arbeid. Dagens stopp-punkter i IA-avtalen bør derfor fremskyndes. Oppfølgingsplan bør foreligge senest etter 4 ukers sykmelding. Dialogmøte 1 (arbeidsgiver) bør avholdes innen 6-8 uker og dialogmøte 2 (NAV) innen 4 måneder. Det er også behov for å klargjøre formålet med dialogmøtene. 3.2 Legen bør gis mulighet til å initiere dialogmøter Fastlegen kjenner ofte pasientene sine godt og kan tidlig forutsi om et sykefravær vil bli langvarig. Legen bør få mulighet til å initiere dialogmøter ved behov. Legen må gi gode opplysninger om funksjonsevne som grunnlag for samarbeidet. 3.3 Økt bruk av avventende sykemelding I dag brukes avventende sykmelding i liten grad. Legeforeningen vil bidra til at dette tiltaket benyttes når dette er medisinsk forsvarlig, og når arbeidsgiver bidrar med tilrettelegging. 3.4 Økt bruk av yrkesrettet attføring i sykmeldingsperioden I følge statistikk fra NAV som er publisert i Sintefs rapport er det ikke mer enn ca. 1 % av andel avsluttede sykepengetilfeller som har påbegynt yrkesrettet attføring i sykepengeperioden. Det bør fremover legges til rette for økt bruk av yrkesrettet attføring allerede i sykmeldingsperioden, ved at dette tas opp som obligatorisk tema på dialogmøte 2. En forutsetning må være at ytelsen for den enkelte vil være det samme som for sykepenger det første året. 4. Bedre incitamenter til å bli en IA virksomhet Det bør innføres bedre incitamenter for å bli en IA-virksomhet. For eksempel kan det vurderes å bruke midler som frigjøres ved at arbeidsgiver må betale noe av sykepengene, og belønne dem som jobber systematisk med sykefraværsarbeidet. I Sverige finnes det en såkalt sykemilliard som fordeles mellom landstingene avhengig av hvor godt disse lykkes i å redusere sykefraværet. Midlene har blant annet ført til etablering av sjukskrivningskomitéer ved alle landsting, bestående av grupper med leger som jobber med best praksis i sykmeldingsarbeidet. Erfaringene fra dette arbeidet vurderes som verdifullt, og tilsvarende ordning bør vurderes etablert i Norge. 5. Nasjonalt samarbeidsorgan mellom NAV, Legeforeningen og arbeidslivets parter I Sverige ble det i 2001 etablert et nettverk bestående av Sveriges Läkarförbund, Försäkringskassan, Socialstyrelsen og Forbundet for Kommuner og Landsting som møtes 3-4 ganger i terminen. Samarbeidet vurderes viktig for etablering av godt samarbeid og felles målsetninger mellom relevante aktører. Tilsvarende nasjonalt organ hvor også arbeidslivets parter inkluderes bør også vurderes etablert i Norge. 6. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er nødvendig med investeringer i IKT i forbindelse med sykemeldingsarbeidet. Det må utvikles EPJ programvare der blant annet beslutningsstøtten inngår slik at den enkelt kan tas i bruk. Legeforeningen 26. januar 2010 Side 3 av 5

4 Det bør tilrettelegges for at fastlegen kan bruke mer tid og oppmerksomhet til sykmeldingsarbeid gjennom å åpne for at fastlegen kan gjennomføre møter i forbindelse med oppfølgning av pasienten, slik det kan gjøres med annen behandlingsaktivitet. Sykmeldingsarbeidet vil på denne måten likestilles med annen behandlingsaktivitet. Legeforeningen vil i nærmeste fremtid ta kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet med forslag om nødvendige endringer i lovverket. Kontaktpersoner: Torunn Janbu, president, mob , e-post: torunn.janbu@legeforeningen.no Geir Riise, generalsekretær, mob , e-post: geir.riise@legeforeningen.no Anne Kjersti Befring, direktør, mob , e-post: anne.kjersti.befring@legeforeningen.no Legeforeningen 26. januar 2010 Side 4 av 5

5 Vedlegg: Erfaringer fra Sverige Sykefraværet i Sverige har gått kraftig ned de siste 10 år, og svenske tiltak har fått stor oppmerksomhet i pågående sykefraværsdebatt i Norge. Kort om utviklingen i sykefravær og arbeidsledighet i Sverige I 2003 var det gjennomsnittlige ohälsotalet (sykefravær + uføretrygd) på 43 dager per år per person. Frem til 2009 har svenskene klart å redusere dette tallet til 33 dager per person per år. Dersom man ser på sykefraværet isolert sett ble dette halvert i perioden Dette er innenfor de mål den svenske regjeringen satte da man startet arbeidet for å få ned sykefraværet. Erfaringene i Sverige, og andre land, har tradisjonelt ofte vært at det er en viss sammenheng mellom arbeidsledighet og arbeidsfravær. I perioder hvor arbeidsledigheten har vært høy har sykefraværet gått ned, og omvendt. De nye erfaringene fra Sverige viser at man i en periode (midten av 2000-tallet) opplevde at både arbeidsledigheten og sykefraværet sank parallelt. Per i dag er arbeidsledigheten i Sverige igjen høy (den er i dag på over 8 prosent), og det forventes at den vil stige også fremover. Elementer i den svenske sykelønnsordningen Nye regler for sykelønn ble innført fra 1. juli 2008 og hovedelementene i dagens svenske sykelønnsmodell er dermed: 7 egenmeldingsdager per sykeperiode En karensdag for arbeidstakere og redusert sykelønn (80 % av SGI ev. supplerende ytelser etter kollektivavtale, til sammen maks. 90 %). Arbeidsgiver har ansvaret for sykelønn fra dag 2 14, deretter overtar Försäkringskassan. Sykelønnsutbetaling er i utgangspunktet tidsbegrenset til 364 dager, og kan forlengelse til maks. 550 dager med innvilget skriftlig søknad. Ved meget alvorlig sykdom kan det søkes om sykelønnsutbetaling uten tidsgrense (ny lovendring). Innføring av Rehabiliteringskedja, det vil si tett kobling mellom rett til sykepenger og vurdering av arbeidsevne i sykemeldingsperioden: o Dag 1 90: Den sykemeldte har rett til sykelønn når han/hun ikke klarer sin vanlige jobb eller andre arbeidsoppgaver hos sin arbeidsgiver. o Dag : Den sykemeldte har fortsatt rett til sykelønn når han/hun overhodet ikke kan gjøre noe arbeid hos sin arbeidsgiver. Parallelt utreder Forsäkringskassan om arbeidsgiver kan tilby annet arbeid (En brannmann som er sykemeldt for kneskade kan for eksempel bli overført til sentralbordet). Den sykmeldte har rett til permisjon fra sin stilling for å prøve annet arbeid som vedkommende kan klare tross sin sykdom med hjelp og støtte fra arbeidsgiver og Arbetsförmidlingen. o Dag : Fra nå av ytes sykelønn kun dersom Forsäkringskassan vurderer det slik at den sykemeldte ikke klarer noen jobb på det ordinære arbeidsmarkedet. Dette gjelder ikke dersom det er stor mulighet for at den sykemeldte vil kunne returnere til jobb hos gjeldende arbeidsgiver. Den sykemeldte skal fortsatt tilbys hjelp og støtte fra arbeidsgiver og Arbetsförmidlingen. o Etter dag 365: Fra nå av bedømmes den sykemeldtes arbeidsevne i forhold til arbeidsmulighetene på det ordinære arbeidsmarkedet. Dersom Forsäkringskassan vurderer at den sykemeldte har arbeidsevne må vedkommende si opp jobben og blir overført til Arbetsförmidlingen. Det tas ikke hensyn til alder, bosted, utdanning eller tidligere yrkesbakgrunn. 1 Dvs. sjukpenninggrundande innkomst Legeforeningen 26. januar 2010 Side 5 av 5